PS.
Min yngre halvbror Axel, jobber også veldig hardt, i Oslo, (sånn som det virket som, for meg, ihvertfall).
Hans livsmotto er, (sånn som jeg husker det): ‘Helt om dagen, helt om natta’.
Men det kan jo ikke være sunt, å slite seg ut, så mye.
Dette blir vel som noe filosofisk, men man kan vel lure ihvertfall, om det er noen slags form for systematisk utnyttelse, av folk, i Norge.
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=728250
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til bloggen:
PS 2.
Nå lå jeg egentlig og sov.
(Jeg hadde sovet dypt, i to-tre timer, vel.
Jeg ble plutselig trøtt, da jeg satt og blogget, fredag kveld).
Men jeg ble vekket av politiet og ei dame, (som jeg ikke har pratet med, men jeg har jo bodd i Oslo, i mange år, og der er det vanlig å ikke kjenne naboene sine, mener jeg å ha lest, i Aftenposten, eller noe sånt), som pratet høyt sammen, i gården, utafor soveromsvinduet mitt.
Dama hadde ikke nøkkel, (til nummer 5, var det vel).
(Og hun hadde heller ikke noen slektninger, hørte jeg, at hu forklarte, til politiet, (mens hu var på gråten).
Noe sånt.
Og hun hadde ingen steder å dra.
Noe sånt.
Og hun følte seg redd, sa hun, (på engelsk, da)).
Og kjæresten hennes hadde visst blitt arrestert for vold, (var det vel, at politiet sa).
Så det har vært umulig å sove her, i flere timer.
På grunn av støy fra politifolk, naboer og låsesmeder, da.
(For politiet ringte vel tilslutt etter en låsesmed, vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=420973241293418&set=o.266282843489204&type=3&theater
PS.
Her kan man se det, at Erik Thorhallsson, (som pleide å jobbe mye for min far, på 80-tallet), nå er en kjent næringslivsleder, inne i Oslo:
http://agi.no/2012/04/26/neopost-satser-pa-norsk-ledelse/
PS 2.
Erik Thorhallsson er fortsatt en atlet, (som han også var, da jeg intervjuet han, for Skoleavisa, (om Donald Duck-lekene), på begynnelsen av 80-tallet):
http://skkraft.blogspot.co.uk/2012/07/sk-kraft-i-norseman-xtreme-triathlon-4.html
Den første tida, i Sunderland.
(Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.
Og i London, sommeren 2003).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.
Det het ‘Diva’, (husker jeg).
Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.
Det veit jeg ikke.
Men det var et vanlig diskotek, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.
(Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).
Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).
Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.
Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.
(Jeg ble kasta ut en bakdør der.
Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.
(Jeg tror ihvertfall at det var de.
For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).
Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).
Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.
Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.
Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.
Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).
(For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.
Men det ville de ikke.
For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.
(Noe sånt).
Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?
Hm.
Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.
Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.
(Noe sånt).
Så vi ble ikke enige, da.
Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.
(Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.
Og prata ganske høyt sammen, vel.
En lørdagskveld.
Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.
(Noe sånt).
Dette kan ha vært fordi at jeg var full.
Men jeg syntes at det var rart.
For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.
(Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (i Sunderland).
At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).
(Av en eller annen grunn).
Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.
For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).
(For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.
Noe sånt).
Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.
(Noe han muligens mente, at var galt, da.
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.
Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første jeg husker, av Federica, i 2005.
Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første jeg husker av Rosario, i 2005.
Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).
Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).
Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.
Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.
Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.
(Noe sånt).
Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.
Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.
Jeg hadde vært på the Sports Centre.
Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.
Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.
Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.
En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.
Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).
Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.
(Noe sånt).
Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.
Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.
Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.
(Noe sånt).
Og det var det samme, med Metro-en.
Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.
Det kosta cirka like mye, for et år.
Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.
(Noe sånt).
Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).
(Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.
Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).
For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).
Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.
Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.
Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.
Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).
Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.
For jeg har lest det et eller annet sted.
At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.
Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.
Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.
Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).
Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.
For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden sist jeg hadde drevet med svømming.
(Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).
Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).
(Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).
Så svømmingen gikk ganske greit.
Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.
(Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.
Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).
Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.
(Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).
For jeg mener å huske at det var sånn.
At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).
Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.
(Noe sånt).
Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Men da svarte Dörte, (var det vel), det.
(På engelsk, må det vel ha vært).
At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.
(Noe sånt).
Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
