Måned: september 2007

Tema: Melange
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
Moderator Ny bruker? Registrer deg her
Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
cons [2497] 17.09.07 16:11 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Dere som er matlagings-eksperter.

Jeg pleide å jobbe på rimi og stable smør og ost og kjølevarer.

Men jeg skjønte aldri plottet med Mills Melange og Mills Soft Soya margarin.

Det er jo samme produsenten.

Og to produkter i samme segment eller?

Her er melangen. Bestemora brukte alltid den sa a, men hu kjøpte masse
setersmør og da. Melange er nok bedre å steke i da antagelig.

Her er melangen ja:

Mills – norsk matglede siden 1885

Dere ekspertene, hva er det som er forskjellen mellom melangen og soft soyan når det gjelder steking osv. da?

Dem solgte jo omtrent like mye husker jeg.

Er det hipp som happ eller?

På forhånd takk for svar.
cons [2498] 17.09.07 16:22 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Melange, et hode foran alle andre, når var det dem pleide å ha den reklamen da?

http://www.mills.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=196
Bessen [1270] 17.09.07 21:42 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Melange inneholder store mengder mettede fettsyrer fra animalsk fett.
Soft Soya skal fremstå som en mindre usunn variant med stort innhold av vegetabilsk fett, det er bare det at mye av det vegetabilske fettet kommer fra kokosolje som også er mettet.
Det hele er et markedsføringstriks for å få folk til å kjøpe vegetabilsk.
Begge margarinene er omtrent like usunne, men er gode å steke i.

Mer her: http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel463.asp
cons [2518] 17.09.07 22:38 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Det er bra det er noen som vet det.

Men det er rart de driver å konkurerer mot seg selv i samme segmentet da (steke-margarin).

De har jo både Melange og Soft Soya i 500 gr. pakninger med (aluminiums)-folie.

Det husker jeg godt fra da jeg jobba i Rimi, det var nesten alltid min jobb å stable kjølevarene husker jeg.
Bessen [1271] 17.09.07 22:53 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Melangen vel må beholdes helt til den gamle generasjon er borte.
Det er noen som sverger til at det ikke noe annet enn Melange som er brukbart, også til baking.
cons [2522] 17.09.07 23:08 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Så det er på en måte Melange til den eldre generasjonen, og Soft Soya til de yngre da.

Den yngre generasjonen er kanskje litt skeptisk til animalsk fett da.

Fordi det blir vel samme nytten til steking og baking, enten det er mettet vegetabilsk fett, eller mettet animalsk fett.

Det vanlige (sett fra en merkevaremessig synsvinkel), være og inkludere de nye beger-variantene av margarin, som 400 g. og 600 g. beger med soft-soya.

Det vanlige ville vært når de kom, og kalt de også Melange kanskje, også heller byttet ingrediensene i varene da.

Vekk fra animalsk til vegatabilsk fett.

(På samme måte som jeg ser de gjør i storbritania, når det gjelder potetchips/crisps osv.).

For på den måten å beholde det sterke merkenavnet Melange.

Og slippe å pøse ut reklame-penger, for å bygge opp Soft Soya i tilegg. (som merkevare).

Skulle vært artig å vært flue på veggen, og hørt hvordan dem så for seg dette fra merkevare-perspektiv, når dem startet med soft-soya, enda de hadde neste samme varen (bruksmessig), Melange, fra før.

Men det er vel slike ting markedsførings- og bedriftsøkonomi-historikerne strides om.

For å si det på en litt fleipete måte.
cons [2523] 17.09.07 23:38 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Hva var det dem sa på styremøte da tro(?).

‘Ja, nå får vi lage en knakende god plan her, og ta rotta på den fordømrede Melangen’?

Noe sånt?

Tema: Melange
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
Moderator Ny bruker? Registrer deg her
Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
cons [2497] 17.09.07 16:11 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Dere som er matlagings-eksperter.

Jeg pleide å jobbe på rimi og stable smør og ost og kjølevarer.

Men jeg skjønte aldri plottet med Mills Melange og Mills Soft Soya margarin.

Det er jo samme produsenten.

Og to produkter i samme segment eller?

Her er melangen. Bestemora brukte alltid den sa a, men hu kjøpte masse
setersmør og da. Melange er nok bedre å steke i da antagelig.

Her er melangen ja:

Mills – norsk matglede siden 1885

Dere ekspertene, hva er det som er forskjellen mellom melangen og soft soyan når det gjelder steking osv. da?

Dem solgte jo omtrent like mye husker jeg.

Er det hipp som happ eller?

På forhånd takk for svar.
cons [2498] 17.09.07 16:22 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Melange, et hode foran alle andre, når var det dem pleide å ha den reklamen da?

http://www.mills.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=196
Bessen [1270] 17.09.07 21:42 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Melange inneholder store mengder mettede fettsyrer fra animalsk fett.
Soft Soya skal fremstå som en mindre usunn variant med stort innhold av vegetabilsk fett, det er bare det at mye av det vegetabilske fettet kommer fra kokosolje som også er mettet.
Det hele er et markedsføringstriks for å få folk til å kjøpe vegetabilsk.
Begge margarinene er omtrent like usunne, men er gode å steke i.

Mer her: http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel463.asp
cons [2518] 17.09.07 22:38 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Det er bra det er noen som vet det.

Men det er rart de driver å konkurerer mot seg selv i samme segmentet da (steke-margarin).

De har jo både Melange og Soft Soya i 500 gr. pakninger med (aluminiums)-folie.

Det husker jeg godt fra da jeg jobba i Rimi, det var nesten alltid min jobb å stable kjølevarene husker jeg.
Bessen [1271] 17.09.07 22:53 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Melangen vel må beholdes helt til den gamle generasjon er borte.
Det er noen som sverger til at det ikke noe annet enn Melange som er brukbart, også til baking.
cons [2522] 17.09.07 23:08 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Så det er på en måte Melange til den eldre generasjonen, og Soft Soya til de yngre da.

Den yngre generasjonen er kanskje litt skeptisk til animalsk fett da.

Fordi det blir vel samme nytten til steking og baking, enten det er mettet vegetabilsk fett, eller mettet animalsk fett.

Det vanlige (sett fra en merkevaremessig synsvinkel), være og inkludere de nye beger-variantene av margarin, som 400 g. og 600 g. beger med soft-soya.

Det vanlige ville vært når de kom, og kalt de også Melange kanskje, også heller byttet ingrediensene i varene da.

Vekk fra animalsk til vegatabilsk fett.

(På samme måte som jeg ser de gjør i storbritania, når det gjelder potetchips/crisps osv.).

For på den måten å beholde det sterke merkenavnet Melange.

Og slippe å pøse ut reklame-penger, for å bygge opp Soft Soya i tilegg. (som merkevare).

Skulle vært artig å vært flue på veggen, og hørt hvordan dem så for seg dette fra merkevare-perspektiv, når dem startet med soft-soya, enda de hadde neste samme varen (bruksmessig), Melange, fra før.

Men det er vel slike ting markedsførings- og bedriftsøkonomi-historikerne strides om.

For å si det på en litt fleipete måte.

Tema: Melange margarin, alltid et hode foran alle andre
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
Moderator Ny bruker? Registrer deg her
Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
cons [2512] 17.09.07 19:32 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Jeg tar denne på backstage også, for det henger vel kanskje ikke så mange på Økonomi-forumet.

http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=134&Group=%D8konomi&ThreadID=1276327&Thread=Melange+margarin%2C+et+hode+foran+alle+andre#19467444

Noen som forstår seg på det her eller?

gdarius [5642] 17.09.07 20:21 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Et hode foran kan være en metafor på vinneren i et hesteveddeløp. Vinnerhesten er (selvfølgelig) den hesten som får hodet over målstreken først.
Melange er således vinneren blant margarin.
Synes forsåvidt det er et bedre slagodt enn “den spiller bare en birolle”…
cons [2519] 17.09.07 22:39 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Er det pga. de animalske fettsyrene de drar inn hjorten og hesten eller.

kjenner du noe til det?
cons [2520] 17.09.07 22:49 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Husker forresten da jeg jobba på Rimi.

Før Rimi tok over all varestablinga selv.

Da fikk Rimi retur fra levrandørene.

Så vi hadde noe som het Rimi returbok var det vel.

Med navna på alle levrandørene.

Og alle levrandørene hadde sitt eget leverandørnummer.

Det var vel enn mellom 100 og 200 leverandører kanskje(?)

Disse here Mills, dem het egentlig noe annet.

Husker ikke så nøyaktig hva dem heter, de begynner å bli noen år siden.

Kan det ha vært forende margarinfabrikker da?

Det skal jeg ta litt forbehold for.

Men vi aldri noe retur fra dem så vidt jeg kan huske.

Og jeg mener det var noen varestablere som stabla Mills potetmos og de andre Mills Tørrvarerene da.

Sånn som Mills Sennep på glass osv. tror jeg dem hadde (?)

Kan det ha vært Stabburet som stabla dem da (?)

Men margarin stabla dem ikke.

Det var alltid butikkene.

(Nå må jeg ta litt forbehold, for dette var på 90-tallet, og rutiner og systemer forrandret seg innimellom).

Tema: Grunnloven
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
Moderator Ny bruker? Registrer deg her
Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
cons [2410] 15.09.07 16:26 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Jeg leste tilfeldigvis gjennom grunnloven for noen uker tilbake.

Det har blitt laget endringer til grunnloven ved flere anledninger gjennom årene.

De nye endringene, er skrevet i samme språkstil, som den orginale grunnloven.

Selv om grunnloven er fra 1814 eller hva det var, og de nyeste oppdateringene er bare noen år gamle hvis jeg skjønte det riktig.

Likevel er alt skrevet i samme stil.

Er det jeg som er helt på jordet, eller skulle oppdateringene vært skrevet med den stilen som er vanlig skrift for tiden som oppdateringen gjøres? (Altså riktig i forhold til språkreglene som lages av norsk språkråd, eller hvem det er som lager de igjen).

Kunne de ikke ha skrevet oppdateringene med et oppdatert språk da, så hadde det kanskje vært mulig å tyde hva den orginale grunnloven sa?

Og kanskje de kunne til og med ha skrevet en dato for oppdaringene, sånn så folk skjønte hva som var tillegg og orginalt.

Mulig det er jeg som så en ‘rar’ versjon av grunnloven, jeg er ikke akkurat så vant til å bla gjennom den.

Så det er mulig jeg tar helt feil her.

Men det ville vært morsomt å hørt hva andre mener.
cons [2446] 16.09.07 04:06 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Jeg mener, hva er poenget med å feire 17. mai da?

Hvis man feirer at vi fikk en bra grunnlov mener jeg.

Også driver dem å ødelegger den i mellomtida.

Da blir vel litt av poenget med feiringa borta da, blir den ikke det da?
Larsha_ [2] 16.09.07 16:33 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Det har aldri vært meningen at Grunnloven skal stå uforandret. Se Grl. § 112
RatPack [7122] 17.09.07 07:39 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
cons skrev:
Også driver dem å ødelegger den i mellomtida.

Hva mener du med “ødelegger”?

HansM
Mag327 [115] 17.09.07 09:57 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Poenget med å beholde språket fra 1814, cons, er å tillegge Grunnloven en tidløs og tilnærmet uforanderlig kvalitet. En symbolsk kraft.

Ved å oppdatere språket vil disse hensynene bli utvannet, og Grl. vil kunne fremstå for allmennheten som en hvilket som helst annen lov, som man kan endre på etter tidens svingninger.

Et stikkord, dersom du ønsker å lese mer om dette, er “grunnlovskonservatisme”.
cons [2495] 17.09.07 15:31 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Jeg synes det hørtes ut som tull og tøys.

(Altså ikke til deg personlig, men til det prinsippet).

Det må da være mye viktigere å få oversikten over når de forskjellige endringene er gjort.

Altså hvilke endringer som er gjort til hvilken tid.

Noe som synes å være umulig å få oversikten over hvis man leser grunnloven.

F.eks. jeg har hørt på Amerikanske tv-program, at de snakker om amendments (?), det blir vel tillegg da? Til konstitusjonen/grunnloven.

De tilleggene har vel antagelig dato osv.

De har i værtfall et tall/nummer ettersom jeg har skjønt.

Men å blande orginalskriften og tilleggene i en salig smørje da.

Uten noen måte å finne ut hva som er nytt og hva som er gammelt.

Bare for at det skal se pent ut og gi en ‘åndelig/symbolsk kraft’.

Grunnloven må vel være såpass viktig at vi skal sette hensynes til hva som faktisk står i den, foran den åndelige/symbolske kraften den gir.

Hvis ikke så er jo grunnloven bare et symbol, uten noen egentlig verdi da.

Jeg klarer ikke å summere det på noen annen måte jeg.

Til og med wikipedia er jo bedre dokumentert enn grunnloven, når det gjelder endringer, ettersom jeg har forstått.
Mag327 [116] 17.09.07 19:39 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
cons skrev:
“Jeg synes det hørtes ut som tull og tøys. (Altså ikke til deg personlig, men til det prinsippet).

Det må da være mye viktigere å få oversikten over når de forskjellige endringene er gjort. Altså hvilke endringer som er gjort til hvilken tid. Noe som synes å være umulig å få oversikten over hvis man leser grunnloven.”

– Hvis du leser Grl. en gang til, vil du finne ut at dato for endringer står på slutten av hver eneste bestemmelse, dersom bestemmelsen er endret siden 1814. I hvert fall dersom du bruker Norges Lover.

“F.eks. jeg har hørt på Amerikanske tv-program, at de snakker om amendments (?), det blir vel tillegg da? Til konstitusjonen/grunnloven. De tilleggene har vel antagelig dato osv. De har i værtfall et tall/nummer ettersom jeg har skjønt.”

– Og det har altså de norske bestemmelsene også.

For øvrig gjøres det enda færre endringer/amendments i den amerikanske grunnloven enn den norske, noe som bunner i amerikanerens (etter min mening) overdrevne respekt for grunnloven. I Norge kan man bortfortolke selv klare passus i Grl. dersom vi mener at tiden har gått fra reglene, mens i USA skal det svært, svært mye til for å gjøre dette. Er delvis av denne grunn at de fortsatt har “right to bear arms” der borte.

“Men å blande orginalskriften og tilleggene i en salig smørje da. Uten noen måte å finne ut hva som er nytt og hva som er gammelt. Bare for at det skal se pent ut og gi en ‘åndelig/symbolsk kraft’.”

– Som sagt poengteres det etter bestemmelsene i Norges Lover når endringene er foretatt.

Et annet problem med å endre på språket i Grunnloven, er at en del begreper, osv., har endret sitt meningsinnhold fra 1814 til i dag. Det vil være særdeles vanskelig for “mannen i gata” å forholde seg til i utgangspunktet like begreper som skal tolkes ulikt i det konkrete tilfellet. Ta f.eks. begrepet “Politi” i Grl. § 17, som hadde et totalt forskjellig innhold i 1814 enn i dag. Hvis man får en annen bestemmelse som etter moderne språkbruk bruker ordet “politi”, hvordan skal den gjengse mann forholde seg til det? Da er det vel bedre å forholde seg til ett begrep, selv om dette begrepet er litt vanskelig å tolke.

Den eneste andre muligheten vil da være å oppdatere HELE Grl., og det har vært forslag om dette. Problemet er imidlertid at man da kontinuerlig må oppdatere teksten, for hvorfor skal man tillegge bestemmelser et meningsinnhold fra 2007 heller enn f.eks. 2017 eller 1997? Ved å gjøre dette vil man også kunne, sakte men sikkert, endre selve bestemmelsens innhold, og ende opp med et resultat som lovgiver, og by proxy folket, ikke ønsket.

“Grunnloven må vel være såpass viktig at vi skal sette hensynes til hva som faktisk står i den, foran den åndelige/symbolske kraften den gir. Hvis ikke så er jo grunnloven bare et symbol, uten noen egentlig verdi da.”

– Det er jo en grunn til at man har jurister, akkurat som man må ha leger, håndverkere, osv. Det er tross alt noe en utdanner seg for. Meningsinnholdet i bestemmelsene er temmelig klart for den gjengse jurist, og enhver som leser litt tilleggslitteratur.

Verdien som materielt rettsgrunnlag er dermed ikke i tvil, men det er delvis sant som du sier at Grl. i enkelte tilfeller har mer symbolverdi enn “reell” verdi, se f.eks. § 110 c om menneskerettigheter. Slik må det også være, all den tid vi kan bruke vanlige, formelle lover og forskrifter til å regulere den menneskelige atferden. Grl. skal ha symbolverdi, det er ikke noe galt i det. Akkurat som kongemakten har det, er Grunnloven en garanti for den norske stat, et symbol å se opp til, et ideal å følge.

“Jeg klarer ikke å summere det på noen annen måte jeg.”

– Jeg forstod deg helt klart:)

“Til og med wikipedia er jo bedre dokumentert enn grunnloven, når det gjelder endringer, ettersom jeg har forstått.”

– Hehe, ja, det kan du si. Tenk imidlertid hvordan det ville vært dersom vi alle kunne endre Grunnloven når vi selv ønsket;-) Det er en grunn til at den er vanskelig å forandre på.
enigma_undercover [1533] 17.09.07 19:53 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Norske lover (på Lovdata) skulle vært som Wikipedia:

Hvem som helst kan gå inn og redigere lover….. DET hadde vært noe det!

Selvfølgelig et totalt kaos, et eliteanarki. Men mer demokratisk enn dagens ordning 🙂

[Endret 17.09.07 19:54 av enigma_undercover]
cons [2514] 17.09.07 20:05 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Nei, ikke redigering vel..

Men jeg tenkte på ‘logging’ nærmest.

På Wikipedia, så kan må jo gå tilbake og kikke på hvem som forrandret hva til hvilken tid.

Det er ikke så enkelt i Grunnloven.

Der er det mer blandings av gammelt og nytt, og alt er skrevet i 1814-spåkstil.

Så hvis man skal finne hva som er skrevet i hvilket år, så sliter man nok litt tror jeg.

Hvertfall klarte ikke jeg å finne ut av det.

cons [2513] 17.09.07 19:47 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Fattern pleide forresten alltid å kjøpe Mills Potetmos.

Den blå og også den grønne pakka.

Grønne var med gressløk vel.

Hva skulle jeg si da.

Kanskje hue passer bedre på potetmos-pakka?

Er det et hjortedyr eller? Jeg synes det nesten ser ut som sånn lure-tegning som kan være to bilder på en gang.

Men det er vel ikke noe grunn til at de skulle ha ‘lurings’ på potetmos og margarin pakka?

Hva skulle jeg si da.

Det kan tyde på at dem har vært flinke med å få felt som markedsføring og slikt fremover de siste åra.

Kanskje huet til hjorten betyr hjortetakk-salt?

Men det sikkert noen som kan dette og markedsføring bedre enn meg.

For eksempel, hvor kom Mills navnet fra da, og stjerna over i-en.

Artig med sånne tilbakeblikk på reklamebyrå-historien, så det er interessante tema.

Tema: Melange margarin, et hode foran alle andre
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
Moderator Ny bruker? Registrer deg her
Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
cons [2509] 17.09.07 19:05 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Dette er vel angående markedsføring.

Men jeg tar dette her, siden økonomi og markedsføring er ganske beslektede tema vel.

Det jeg lurte på var.

Hvordan reklamebyrå var det dem hadde før i tida da.

Jeg husker jeg gikk på markedsførings-linje på videregående, og da lærte vi å bruke ‘brainstorming’ osv. da, for å finne bra markedsførings-metoder/slagord.

Men denne, har de brukt mye tid på denne da?

Hadde de ikke hørt om ‘brainstorming’ på den tida eller?

Hvordan kan margarin være et hode foran da?

Det passer vel ikke?

Hadde skjønt det hvis det var avis men.

(?)

http://farm2.static.flickr.com/1343/1397943134_47aea318ee.jpg
cons [2510] 17.09.07 19:13 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Er det at dem: alltid (har bilde av) et hode foran (på pakka)?

Mills – norsk matglede siden 1885

Det høres jo teit ut det og..

Hvorfor skulle margarin-firma ha bilde av hode på pakka da.

Nei, dissa reklame-byråene før i tida alts.

Jeg tror ikke dem hadde gått så lenge på markedsførings-linja (?)
cons [2511] 17.09.07 19:14 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Nei, det siste ble bare tull.

Dem hadde vel en dårlig dag på jobben, på reklamebyrå.

Tema: Melange margarin, et hode foran alle andre
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
Moderator Ny bruker? Registrer deg her
Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
cons [2509] 17.09.07 19:05 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Dette er vel angående markedsføring.

Men jeg tar dette her, siden økonomi og markedsføring er ganske beslektede tema vel.

Det jeg lurte på var.

Hvordan reklamebyrå var det dem hadde før i tida da.

Jeg husker jeg gikk på markedsførings-linje på videregående, og da lærte vi å bruke ‘brainstorming’ osv. da, for å finne bra markedsførings-metoder/slagord.

Men denne, har de brukt mye tid på denne da?

Hadde de ikke hørt om ‘brainstorming’ på den tida eller?

Hvordan kan margarin være et hode foran da?

Det passer vel ikke?

Hadde skjønt det hvis det var avis men.

(?)

http://farm2.static.flickr.com/1343/1397943134_47aea318ee.jpg

cons [2508] 17.09.07 18:29 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Joda, som jeg har vært inne på et par ganger tidligere, så er det jo ofte sånn med hukommelsen, at man husker en ting, og så kommer man på en ny ting angående samme tema, for å si det sånn.

Så, men jeg prøver i allefall å holde meg til saken da.

Det står vel i reglene at man skal diskutere sak og ikke person.

Men kanskje det skulle vært et eget ‘cons’ forum, siden det virker som om flere ønsker å diskutere meg som person.

Men, men.

Samma det.

Får prøve å fortelle denne forståelig da:

Bestemora mi fortalte meg en histore fra krigen en gang.

Hu jobba som hushjelp, var det hos Jebsen tru?

Hu sa at under krigen, så hadde noe post-personale eller noe lignende, tatt kontakt med hu.

Og spurte om hu hadde brukt kvota si og bestilt brennevins-kvota med posten fra Drammen.

Det hadde ikke bestemora mi gjort sa a.

(Hu pleide aldri å drikke).

Så dem skjønte sa a, at det måtte ha vært Jebsen sjøl som hadde bestilt.

At’n hadde brukt opp kvota si og skulle bruke kvote kvota ti Ågot også.

Så da blei a sinne gitt.

Så da tok a med brennevins-flaska ned på hytta, var det vel, til ‘n Ola eller en annen kar, bekjent eller slektning.

Så drakk dem opp flaska sa a.

Men hu skamma seg litt, for hu drakk vanligvis aldri.

cons [2500] 17.09.07 16:46 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Så en gang, så var det en kamerat på besøk, var det Ulf tru?

Så ba jeg bestemuttern fortelle historia med brennevinsflaska da, for jeg syns historia var litt morsom.

Men da villa ikke fortelle i det hele tatt.

Men Ulf må ha syns at bestemora mi var morsom.

Fordi, etter dette, når han var på besøk der jeg bodde.

Så pleiden å si: ‘Å så godt, Ågot’, også gliste’n.

Dette gjorde’n flere ganger, på flere tidspunkt.

Så han må vel ha synes at bestemora mi var morsom selv om hu ikke fortalte historia.
cons [2501] 17.09.07 17:24 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Men jeg tenkte litt mer på det stesøstern sa om han i ledende stilling på barneskolen som hadde tatt kikkings i jentegarderoben dems.

Om det kan ha vært røverhistorie.

Hu sa også at ei jente med lyst hår som bodde på Toppen, hadde løpt foran ‘n og vist fram atributene sine sa a.

Så jeg vet ikke hvilke av tinga jeg ble mest sjokka over jeg.

Men jeg lurer på om det kan ha vært røverhistorie.

Fordi, detta sa a utafor huset dems i Havnehagen.

Og fattern lå og solte seg på verandaen, han lå hvertfall der.

Og stesøstra mi sa det vel til begge to, både meg og fattern.

Og fattern reagerte ikke i det hele tatt.
cons [2502] 17.09.07 17:28 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Stesøstra mi hadde ei vennine som het Nina.

Jeg tror dette må ha vært før vi dro til Jugoslavia til og med.

Så leika vi tre i huset dems i Havnehagen da.

Så hadde dem låst seg inn på do’n.

Og jeg drev og skulle sikkert banke dem eller noe sånt noe som vanlig. Ikke banke dem da, vi bare tulla/krangla/leika.

Så åpna dem døra da.

Så sa stesøstra mi at en slektning til Nina hadde tilbudt henne penger for å gjøre en handling som vel ikke skal skrives her.

Men uansett, så stakk jeg og fortalte fattern det da.

Og stemora mi hørte det også.

Fattern sa ikke noe.

Stemuttern sa ‘nei’.

Så jeg fikk aldri vite om dem hadde gjort noe i forbindelse med dette.
cons [2503] 17.09.07 17:29 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Så, mange år etter, da fortalte hu samme jenta at hu hadde blitt voldtatt osv.

Men hu sa ikke noe om hvem det var.
cons [2504] 17.09.07 17:31 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Men, når jeg og søstern og nevøn min kjørte til bryllupet til ste-broren min og venninna til ste-søstra mi, oppi Geilo.

Da fortalte søstra mi meg på turen at Nina hadde tatt selvmord.

Hu flytta vel til Oslo/Romsås når a var sånn 14-15 kanskje.

Så kom a tilbake, da var a ganske vill.

Men hu bodde vist på Bergeråsen når a tok sjælmord.
cons [2505] 17.09.07 17:32 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Altså hu kom tilbake på ferie til Bergeråsen.

Da var a nok bare 14 eller noe.

Så hu må ha flytta til Oslo før.
cons [2506] 17.09.07 17:35 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Altså vill som i hyper da, eller hva man skal kalle det.

Hu hadde ei vennine som var like ‘hyper’ eller hva man skal kalle det.
cons [2507] 17.09.07 17:38 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Det er mulig det var etter Jugoslavia turen, men jeg trokke det kan vært lenge etter i såfall.

Fordi jeg slutta å gå ned dit så mye.

Det var like før eller etter Jugoslavia turen da.