Untitled Post

Så havna jeg i Liverpool da.

Jeg var i Liverpool et par dager, og så på Goodison Park osv, dagen etter jeg kom hit, en søndag i slutten av juli 05 da.

Og da var det omvisning der, så jeg kikka litt nysgjerrig på hva som foregikk innpå der.

Jeg tenkte jeg kunne kanskje kjøpe bilett eller noe.

Og da bare holdt hu omvisningsdama døra åpen for meg, så da gikk jeg bare inn jeg da.

Og det var to damer som jobba der, som forklarte om Goodison Park og Everton osv. da.

Vi fikk se på alle romene der, og premieskapene og.

Som var faktisk tre skap vel, i hvertfall to, og dem var veldig fulle av forskjellige premier og sånne gaver fra klubber Everton hadde spilt mot i Europa osv da.

Jeg mener jeg så noe fra Reykjavik der eller noe, fra et møte i cupvinnercupen eller noe da.

Og vi fikk sitte på tribunene og se de forkskjellige loungene der da.

Så kikka jeg såvidt i garderoben, når vi var nede der, og da hørte jeg noen spurte om hvilken drakt det var jeg så på.

Så noe var vel litt rart da, siden noen lurte på det.

Jeg kjente jo ingen der.

Hvorfor har noen noe interesse av hvilken spiller sin drakt jeg ser på osv?

Jeg da svarte en av de damene var det vel, Ferguson da.

Men det var snodig.

Jeg dro jo etterhvert i retning Sunderland, men der overhørte jeg noen på metroen, som snakka om at mafian osv, og mange i byen hørtes det ut på dem som, stod klare for å ta meg da.

Ved Millfield stasjon var det vel da, siden det var der jeg pleide å gå av.

Og det var også etteretning eller noe, i nærheten, og de kalte ut the national guard, eller the home defence eller noe sånt, mener jeg at jeg hørte dem sa.

Hvis det ikke har klikka for meg da.

Så da dro jeg tilbake til Newcastle, til Edinburg med toget derfra, tilbake til Newcastle igjen dagen etter.

Tok toget fra Newcastle til York.

I Newcastle, før jeg dro til Sunderland med metro-en, så hørte jeg to politifolk i Newcastle prata sammen, mens jeg gikk forbi, at ‘hes even told the police now’.

Komenterte om meg da, at nå hadde jeg fortalt politiet at jeg ble forfulgt av mafia osv, som jeg hadde overhørt, og at dem tydeligvis viste om dette at jeg ble jaga rundt da.

Jeg hadde jo studert i Sunderland, noen måneder før, og da var jeg en del på byen i Newcastle osv., da trodde jeg problemet bare var i Oslo/Norge, så de her, politiet i Newcastle, viste tydeligvis hvem jeg var.

Så jeg ble litt nervøs av at det virka som om noe mafia-greier skulle drepe meg hele tida.

Så jeg kjøpte togbilett til Manchester, hørte noe etteretningsfolk på toget, om at dem vist planla å slå til i Manchester da.

Dem ville vist at jeg skulle dra til Manchester da.

Og dem prata også at dem hadde kalt ut noen national gard, eller national reserve, eller hva det heter i Manchester.

Men når toget kom til York, så synes jeg det hørtes ut, som holder med Everton, som en mer vennligsinnet by, eller hva man skal kalle det, enn Manchester.

Så jeg gikk av like før toget kjørte fra stasjonen.

Og i York, så venta jeg på toget til Liverpool, for jeg dro tilbake dit, for der virka det litt roligere.

Og på togstasjonen, mens jeg venta på toget til Liverpool, så stod det to politi med maskingevær.

Sånne korte maskingevær, jeg er ikke sikker på hvilken fabrikant, men kortere enn AG3 for eksempel, og også enn de våpna som de to unge soldatene hadde på Schipol.

Men de våpna de britiske politiet hadde, så også kraftigere, mer firkanta ut enn f.eks. maskinpistolen MP5.

Så jeg tror det må kalles et kort maskingevær, det dem hadde av våpen, uten at kjenner noe mer til våpen enn det jeg tilfeldigvis har lært under førstegangstjenesten og fra HV, og fra onkelen min i Kvelde, som samler våpen, siden han drevet mye med jakt, og skyter grevlinger på gården osv.

Selv om han selvfølgelig kun har rifler og hagler og pistoler osv.

Men samme det.

Så havna jeg i Liverpool igjen da, og her er jeg enda.

Når jeg kom tilbake til Liverpool da, så booka jeg inn på Travellodge ved Haymarket, heter det vel.

Da fikk jeg rom 201, var det vel, uten masse speil.

Jeg hadde jo bodd der noen dager før og, og da fikk jeg et rom med masse speil.

Det var så mye speil der, at man skulle nesten tro at det var kameraer bak der.

Det tok lang tid å sjekke inn der og.

Jeg har alle kviteringene enda, i den Adidas bagen, som ligger i rommet over varmtvannsberederen her, så jeg kan sikkert finne ut hvilket rom det var.

Men samme det.

Den kvelden, var det vel, at jeg tok en taxi, og ba sjaføren kjøre til politistasjonen.

Jeg hørte en kar som stod utafor hotellet, prate om at jeg burde si fra til politet eller noe sånt, eller hva han sa.

Jeg synes jeg hørte det i hvertfall.

At det var noen sivil politi eller noe sånt som spana utenfor hotellet da.

Så jeg dro til St. Anns St. politistasjon, og fortalte der da, at jeg var jaget av mafia osv. da, og at jeg var bekymret for familien min osv. da.

Og han unge politkaren der, han gikk inn på bakrommet, og så ‘don’t he understand that noone wants to be involved’, til kollegaene sine osv, sånn at jeg hørte det.

Kom tilbake, komenterte vel litt stygt om klærna mine, som fortsatt var dem fra gården der.

Og sa at jeg måtte vente til noe skjedde, før jeg kom for å rapportere det.

Og ga meg en sånn brosjyre da, og det var det.

Jeg sa noe sånt, som at det er vel for sent å rapportere det hvis man er død osv.

Men det ble ikke sagt så mye mer da, så jeg dro tilbake til hotellet.

Jeg prøvde å dra en gang til til Newcastle, noen dager etter, men da var den en som kjente meg igjen på National Express stasjonen i Leeds.

Han sa noe sånt som, det er han, han leser alltid ‘the times’.

Noe jeg hadde begynt med i Sunderland, når jeg studerte der.

Der var det en tysker som het Ivo, som også bodde i samme leilighet på the Forge, og han klagde hvis jeg kjøpte the mirror eller noen andre aviser, som han ikke synes var seriøse nok da.

Han kalte dem noe med ‘blau’ eller noe vel.

Noe tysk uttrykk for tabloidaviser, ala Bildt zeitung eller hva de heter.

Altså ala The Sun, og kanskje søndag søndag og kanskje VG i Norge, hvis den første avisen finnes enda.

Så det ble bare til at jeg begynte å kjøpe The Times, siden da slapp jeg kommentarer om at det ikke var bra nok avis, og The Times er jo i tabloidformat nå, så det er mulig å lese den på metroen på vei til campus eller hvis jeg skulle inn til Newcastle osv.

Så da blei det bare en vane å kjøpe den avisa.

Og det hørte jeg en kar i 40 eller 50 åra, som satt ovenfor meg, et stykke unna, på buss-stasjonen i Leeds, kommentere om da.

Da blei jeg litt lei av å bli spionert på, eller hva man skal kalle det.

Så da droppa jeg å prøve å dra til Newcastle eller Sunderland, så da dro jeg bare tilbake til Liverpool.

Og havna etterhvert på et hostel der, som heter International In vel, off Hardman St.

Og der, og også i resten av byen, virka det også som om det var folk som fulgte med på meg, eller overvåka eller hva man skal si.

Jeg så noen som kikka inn på meg fra vinduet i loungen på hostellet der.

Og når jeg gikk rundt for å finne sted, i fred, for å ringe til Norge, ambassaden og sånne ting, for å finne ut hva jeg skulle gjøre.

Da virka det sånn, som at jeg aldri var ordentlig i fred liksom.

At det alltid var noen i nærheten.

Og at man ble fulgt meg på da, på en måte.

Så jeg prøvde å finne noe sted det gikk ann å være i fred, så jeg gikk litt rundt universitet osv. da.

Og en gang klarte jeg å finne en gang det virka som jeg var i fred.

Jeg likte ikke å ringe politiet og sånn, hvis det var mye folk i nærheten osv, og jeg synes det virka som om det var noen som fulgte med.

Så da ringte jeg Kripos igjen, jeg ringte dem den første søndagen i Liverpool og, fra tlf. kiosk ved Goodison der.

Så da ringte jeg og prata med en kar som introduserte seg som sjefen for organisert kriminalitet.

Jeg hadde kjøpt en ny engelsk mobil i Carphone Warehouse, siden jeg var jo registrert i Storbritannia, på adressen min på The Forge i Sunderland enda, siden jeg var jo egentlig helårsstudent der.

Så da fikk jeg kjøpt engelsk mobil i Liverpool, bare jeg husker adressen i Sunderland, og det kom jeg på etterhvert.

Så ringte jeg Kripos, og han sjefen for organisert kriminalitet, som han kalte seg, han sa at han skulle få noen til å ringe meg tilbake, men det gjorde dem ikke.

Så fikk jeg meg jobb etterhvert, for jeg begynte jo å gå tom for penger.

Så fikk jeg jobb på Arvato Microsoft Scandinavian Product Activation da.

Jeg kontaktet Reed vikarbyrå, som hadde plakat/lapp hengende hos hostellet, og de sendte meg etterhvert til Randstad job agency, heter det vel, hvor en dame derfra fulgte meg ned til Cunard Building til jobbintervju da.

Og en finsk jente der, skulle slutte, så hun lurte på om jeg ville ta over rommet hennes i Walton, like ved Goodison, siden jeg ikke hadde noe sted å bo.

Da var det Matthew St. festival, så hostellet var fullt, så jeg sa ja til det, fordi jeg hadde ikke noe sted å være i helgen da.

Men det virka som om de som bodde der, Melissa, han australieren og hun Janine og, var forbundet med org. kriminelle osv., og spionerte på meg, og rapporterte osv.

Og satt opp sånne tester av forskjellige slag osv.

Jeg ringte Kripos flere ganger, kontaktet politiet i Walton.

Kjøpte bærbar pc, sendte e-post til Kripos, siden de ikke ville hjelpe over telefon.

Det virka som om det var noe sivil politi på jobben, og når jeg gikk gjennom byen osv, som sa at jeg ikke skulle prate med jentene på jobben.

Og ikke prate, og si ‘thank you very much love’ til damene i kassa på Tesco osv.

Skulle ikke kalle dem ‘love’ osv., enda det pleier dem å si ganske ofte i England, så det er ganske vanlig å si.

Men samme det.

Jeg vet dette høres rart ut, men sånn virka det for meg at det var.

Det virka egentlig som om at jeg var, og fortsatt er, under kontinuerlig overvåking av sivilt politi osv.

Og disse likte ikke at jeg var hjemme i huset i Walton når jeg hadde fridager osv. da.

Jeg synes jo ikke dette, at alle skal komentere om en, og kjenne en igjen, og at man blir overvåket av politiet og mob/mafia osv da.

Jeg synes jeg ikke det er så morsomt egentlig.

Så det var vel mye derfor jeg var mye hjemme på fridagene da.

Men da skjønte jeg at de her sivil politet eller hva det var ble misfornøyde.

Og hvis jeg tilfeldigvis kikka på en jente som jeg gikk forbi på gata, det er jo ikke så lett å unngå alltid, da ble de også misfornøyde.

Så da prøvde jeg å unngå å se på noen da, å se ned osv.

Men det ble så dumt, så da ble det ofte til at jeg kikka opp alikevel, bare på grunn av situasjonen liksom.

Jeg ville jo ha hjelp av de her politiet osv, siden jeg var bekymra for familie og venner i Norge.

Så det ble litt sånn Clockwork Orange aktige greier ut av det her med overvåking fra politiet osv.

Det virka som om disse sivil politi folka, som vel kontinuerlig overvåker meg osv. virker det som, av en eller annen grunn, ville ha meg til å gå gjennom sentrum av byen ganske ofte osv.

For å bevise at jeg var redd eller hva søren det var da.

Det er vanskelig for meg å vite nøyaktig.

Og på hostellet, da jeg bodde der, f.eks., så satt jeg ofte i loungen, for å ha et sted å gjøre av meg.

Plutselig dukker det opp en sånn smekker 16-17 år gammel jente som skal stille på tv-en og ikke har på seg truse, var det nesten umulig å ikke se, fordi buksa var jo langt nede på rumpa, mens hu hadde rumpa i været og skulle skru på tv-en.

Sånne ting skjedde, jeg lurer litt på nå om det kunne ha vært noe opplegg fra sivil-politi osv.

Og når jeg gikk gjennom byen en gang, så så jeg masse sånne unge folk, for det meste damer, rundt begynelsen av 20-årene vel, som plutselig gikk mot en politivan som stod parkert, og gikk å satt seg inn i den, som om det var jobben dems.

Helt vanlige folk.

Så det er tydelig at det er mye rart som foregår.

Jeg prate jo ikke så mye med folka på jobben, pga. det med sivil politi osv, men det begynte en Svensk jente der, som heter Emelie, som sa først i hvertfall, at både faren og moren hennes var politi.

Så da tenkte jeg at det gikk ann å prate med hun litt i hvertfall.

Og dette her, med at jeg ikke skulle prate med noen der, hadde jo foregått i en del månender, så det er vel en grense for lenge sånne ting kan holde på.

Så det ble sånn at jeg veksla noen ord med henne en gang i blant da.

Men plutselig ble hu borte fra jobb i et par måneders tid.

Og jeg lurer nå på om det kan ha vært sånn at politiet, som overvåket meg, ville at jeg skulle gå mye rundt i byen, og at de eventuelt har satt rykter osv.

Sånn at de lokale moben, eller hva er, ble sur, fordi dem muligens har satt ut rykter at jeg er pervo eller noe sånt da.

Og at dem ikke liker at jeg går rundt i byen, og kanskje ser på noen av damene osv. da.

Det er jo ikke sånn at jeg prøvde å sjekke opp damene på jobben osv., ettersom det jo finnes det problemet med mafia, som det vel viker som forfølger meg osv, og at det hadde vært greit å løse opp i sånne problemer, før man prøver å sjekke opp damer på jobben osv.

Så jeg var mest fokusert på å få hjelp fra politiet i Norge og England, for å finne ut hva det var som foregikk, og få dem til å hjelpe familie og venner, og kanskje få noen råd, om hvordan man skal innrette seg osv.

Det er jo ikke sånne ting det står om i avisa eller på internet osv.

Og man kan jo ikke bare late som at det ikke er noe som foregår.

Og man vil jo gjerne har det ordnet på en ordentlig måte da, når det er sånne ting som foregår, for hvis det ikke blir ordnet ordenlig, så kan jo politiet si at de ikke viste om det osv, hvis noe skjer.

Så derfor tenkte jeg at det var best å prøve å få ordnet det på en ordentlig måte, med råd fra politiet osv. om hva man burde gjøre.

Men jeg mistenker egentlig litt nå, at politiet her i byen ikke er så veldig streighte, men at de har prøvd å spekulere i, og å utnytte situasjonen jeg er i.

At de sivile politifolka, som har overvåket meg, f.eks. har fått meg til å gå gjennom byen osv. ganske ofte, enda jeg ikke hadde noe spesielle ærend der.

Når jeg har vært på trening osv, altså for en del måneder siden da.

Og at de kanskje har satt rykter, eller at det har gått noen rykter, og at de har spekulert i å få lokal mob/mafia, eller hva man skal kalle det, sure på meg.

For dem må ha hatt overvåking på Arvato og, for jeg husker flere ganger dem har sagt til meg, på den måten at dem later som om dem prater med hverandre, og når jeg går til lunch, f.eks., så har dem sagt sånn at ‘I don’t think Erik should speak with her’ osv.

Hvis ikke det kan ha vært etteretning da.

Det er mulig.

Det virker som om dem også er involvert.

Men det virker for meg som om det er sånn, at politiet, har fått spekulert i å få lokale gjenger/mob, sure på meg.

Sånn at dem ville ta meg eller noe da.

Også har dem sagt at hun svenske jenta på kampanjen på Arvato der, var dama mi f.eks. da.

Og at lokal gjenger/mob, kan få lov til å ta hevn på henne.

For jeg hørte en sånn sivil politi e.l., si innpå der at ‘they’re just a local gang, she’ll be fine’.

Ganske høyt innpå der.

Muligens sånn at jeg skulle høre det.

Etter at hu svenske jenta hadde blitt sykmeldt da.

Så at de hadde sagt til en lokal gjeng/mob, at de kunne få hun svenske jenta, og at de spekulerte i at jeg ville slå alarm om det.

Og det gjorde jeg, så fort jeg hadde noen dokumentasjon osv. å rapportere om, et par ukers tid seinere vel.

Jeg hadde jo flere ganger, flere ti-talls ganger, må det ha vært, prøvd å få hjelp fra norsk og engelsk politi.

Men jeg hadde ikke fått noe råd eller noe, man må vel si at både norsk og britisk politi mer eller mindre bare ignorerte meg.

De ga meg ikke noe råd eller noe hjelp i hvertfall.

Så jeg tenkte jeg måtte prøve å få noen dokumentasjon, på hva som skjedde.

Så kanskje det hjalp da.

Så når jeg hadde fått noen referater osv, som jeg kunne maile.

Jeg ville jo ha noen dokumentasjon, siden onkelen min hadde fått meg til å gå til psykolog osv. i Larvik, så var jeg jo litt redd for at noen bare skulle si at jeg var sinnsyk eller noe, og bare blåse av det jeg sa da.

Men så fort jeg hadde noen dokumentasjon, så sendte jeg dette rundt til norske og britiske aviser osv, og hadde møte med Manager Director, angående det som jeg mente måtte være organisert kriminalietet i firma, og som nå virker som har sammenheng med trafficing av skandinaviske jenter til England, dvs. Liverpool, og Spania.

Og, det endte jo med at jeg ble permitert fra Arvato, med lønn et par-tre uker, fordi Managing Director, sa at han ikke kunne garantere for min sikkerhet der.

Og de skulle ringe meg fra Arvato, men de ringte ikke.

Og politiet skulle vel også kontakte meg tilbake, for jeg rapporterte til dem og, om hva jeg mente var nødt til å være organisert kriminelle aktivitet i firma da.

Eller mob eller mafia da, er vel kanskje mer riktige ord.

Men politiet kontaktet meg heller ikke tilbake.

Jeg dro til ambasaden, og ga de alle dokumentene jeg hadde, og sa at jeg var bekymret for de skandinaviske jentene i firma osv.

Men Arvato ringte ikke tilbake, og jeg gikk flere ganger til politiet men de ga meg ikke noe hjelp eller informasjon i det hele tatt.

Jeg kontaktet ambassaden igjen, og de ville ikke gi meg noen hjelp, men henviste meg til det britiske politiet, og den veldedige organisasjonen CAB, Citizens Advice Bureau.

Så jeg fikk meg ny jobb etterhvert, men jeg fikk aldri rede på hva som har foregått på Arvato.

Og jeg merker stadig at det er sivilt politi, som driver å setter opp situasjoner, og plasserer jenter rundt omkring, ala Clockwork Orange omtrent, og gudene vet hva de prøver å oppnå.

En dag for en del måneneder tilbake så hørte jeg at de sa ved et par anledninger, mellom hverandre, at ‘he’s gonne gikk a cop’ osv.

De er vist redd for at jeg skal ta hevn.

Så det betyr vel at de har gjort noe galt da.

Og jeg hørte også noen som sa, for en del måneder siden, som komenterte om at de trodde jeg ville prøve å ta hevn eller noe.

Hørtes det ut som for meg.

Og da svarte han andre, at da måtte jeg ‘drop an atombomb’.

Det kan virke for meg som om det hevn greiene som de sivile politfolka driver og prater om, er i forbindelse med hun svenske jenta på jobben.

Som de vel må ha gitt til en lokal mob, virker det som, som ville ha hevn mot meg, pga. noe rykter eller at politet fikk meg til å få rundt i sentrum osv. eller noe sånt.

Det er vel mer sånn i England at folk blir sure hvis noen går på gatene dems, enn det er i Norge, ikke vet jeg.

Så hvis jeg da trenger en atombombe for å henve det som har skjedd med hun jenta.

Så kan jo det høres ut som om hun har blitt voldtatt av hele byen eller noe da.

Og så har politiet spekulert i at jeg skal slå alarm om dette, når de har sagt ‘they’re just a local gang, she’ll be fine osv’, rimelig høyt og tydelig, må man si, inne på Arvato der.

Og spekulert i at da kunne politiet redde henne da.

Og så kunne de sikkert voldta og misbruke henne politiet og da.

Siden det virker som om politiet har dårlig samvittighet og er redde for at jeg skal ta hevn osv.

Og at de har spekulert på dette hele tiden, siden jeg kontaktet dem i 2005, eller siden jeg begynte på Arvato senere i 2005 f.eks.

Og at myndightene i Norge også kan virke som å være involvert i dette, siden jeg har kontaktet Kripos, Politidirektoratet, Spesialenheten og ambassaden i London, men ingen av de hjelper, og de svarer ikke engang på e-poster, det gjelder politidirektoratet og ambassaden.

Kripos nekter å gi meg råd, av årsaker som høres urimelige ut for meg.

Og Spesialenheten trenerer klagesaken min på medarbeidere som har løyet osv. hos Kripos.

De har hatt klagesaken i over et halvt år, men har ennå avgjort om de skal godta klagen.

Så det kan virke som om myndighetene er en del av en mafia/illuminati-nettverk, som behandler folk som kveg, og ikke har noen respekt for deres rettigheter, og behandler dem som sagt som kveg, og det virker som sex-slaver, og spiller spill med livene deres.

Sånn er det i allefall det virker for meg.

Men dem synes vel det er gøy eller goy da.