Nå har jeg liggi og tenkt litt her, så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive hvordan jeg tror det må være.
Altså jeg ble jo jaget fra gården til samboer-dama til onkelen min i Kvelde juli 2005, av et stor team som kom i flere biler til hytta til Thor som er naboen dems, virka det for meg. (Thor er han som dyrker all marijuanaen i hytta si).
Jeg er jo vant til å jobbe som butikksjef osv. i diverse Rimi-butikker i Oslo.
Og der var det ofte problem med ran, og tyverier av hele esker med varer som norvegia (gikk vel pizza-resturanter osv, gillette barberblader: små, dyre pakker, som vel er lette å omsette, biff-kjøtt f.eks. som jo er veldig dyrt i Norge).
Og også innbrudd, de brøyt seg inn på Rimi Bjørndal og stjal røyk for over 100.000 vel i hvertfall.
(Jeg mistenker forresten, kom jeg på nå, at Toro eventuelt kan ha vært involvert, fordi den nøkkelen til røyksafen, ble oppbevart i en skuff, og ikke inni safen (snakk med Kristian som var butikksjef, og lagde rutinene).
Jeg mener å huske nå, at Toro, må det vel ha vært, gjemte den nøkkelen under noen papirer i skuffen, (sånn at jeg ikke skulle finne på å låse den inn i safen, som ikke var rutinen, så jeg hadde nok ikke gjort det, men jeg hadde kanskje lagt den oppi tippekassa, eller noe sånt, så hadde den vel havna i safen, selv om rutinen var at den skulle ligge i skuffen, jeg mener dem også sa det var greir rutine, siden døra til kontoret var det kodelås på, og det var jo alarm i butikken).
Men i kaoset som er på Rimi Bjørndal på lørdager, når man er leder, så må man taste inn ca. fire kassaoppgjør, på datan, som ofte har differ, pga. at det er lav snitthandel og ofte kø og en del støy osv på lørdager i den butikken.
Og man skal også telle tippekassa.
(Sånn var i hvertfall rutinene, det er mulig det er forrandret selvfølgelig).
Og medarbeiderne som er ferdige med å telle kassa, de begyner noen ganger å mase om at de vil hjem, enda det er en regel som sier at alle skal passere ut samtidig, for å minske risikoen for ran osv.
Men det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om.
Det var egentlig at pga. av alle problemene med ran, innbrudd, tyverier mm., i butikkene, så blir man jo ofte observant.
Man får en vane at man har øyve og ører skjerpet, sånn at man prøver å få med hva som foregår i butikken.
Fordi hvis for mye varer og/eller penger blir stjålet, og hvis det er for mye svinn, så går butikken underskudd, og det er ikke så veldig bra hvis man har som mål og kanskje få bra resultater, og bli forfremmet etterhvert osv.
Etter ransbølgen med tre-fire ran av Rimi butikkene på Lambertseter i 1999 vel, hvorav to vel var på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, og et på Rimi Munkelia hvor Thomas var butikksjef, så fikk vi jo et oppfølgende kurs/opplæring i hvordan man skulle oppføre seg for å begrense ran osv.
Vi skulle se på alle folka som var i butikken, og observere dem, sånn at de viste at vi hadde sett dem da, og gjerne spørre om de trengte hjelp osv.
Jeg så en kar som stod og observerte kasse-området.
Jeg spurte om han så etter noe, så tok han opp en eske Maryland-cookies, som stod på eksponeringsplass, dvs. tilbudstorg, den hadde fått en ekstra plass i to uker på gulvet, på enden av hylla da.
Så tok’n opp Maryland cookies pakka, og sa at’n skulle bare ha ‘den her’ osv.
Det var jo helt usannsynlig at gikk i butikken for å kjøpe Maryland Cookies, siden han tok den fra tilbudstorget og ikke hylleplassen.
Og observerte kassa-området.
Fordi de varene som står på tilbudsplassen, de kjøper folk ekstra, som impulskjøp.
Så at han stod i flere minutter, og spana på kassaområdet, og så sa til meg at han bare var i butikken for å kjøpe Maryland Cookies, som stod å tilbudstorget ved siden av der han stod å spana.
Det var nok røverhistorie.
Så jeg fulgte etter han for å se hvor han gikk, og da gikk han bort til en bil som stod parkert, med en kamerat som kjørte da, og den bilen stod ikke parkert utenfor butikken, det var en stille dag, så det var mange ledige plasser der.
Men bilden stod et par hundre meter bort, langt utenfor sikt fra butikken, og ‘gjemt’ på sted hvor det egentlig ikke var parkeringsplass.
Og en kamerat satt der klar til å kjøre.
Og dette var en måned eller to etter at vi nettopp hadde hatt en periode med to ran i vår butikk, og et på Munkelia, like ved, og mulig på flere butikker i området og.
Så hadde fått mer eller mindre nok da, fordi det tar på mentalt, fordi man prøve å roe ned de ansatte osv., jeg husker Thomas fra Munkelia ringte og sa at medarbeiderne ble urolige av det første ranet som var der da, (han var fortvila).
Så jeg begynte å sitte mye i kassa selv, og dette var også inne i en periode hvor vi bygde om butikken med nye frysedisker, vi flytta vel fruktavdelingen noen måneder før, og vi hadde også nettopp begynt med tipping, like før, var vel, disse rana.
Og jeg hadde bare vært butikksjef noen måneder, et halv år kanskje, og det var også problemer med assistentene, og medarbeiderne.
Jeg synes det var litt problematisk med noen av dem, men jeg hadde jo ikke fått så særlig kursing i ledelse og butikkdrift, og butikkøkonomi, og lært om svinn og brutto fortjeneste og lønnsprosent osv.
Dette var jeg heller blank på, bortsett fra at jeg hadde hatt noe ledelse og org. teori fra videregående, og Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.
De fem foregående årene i Rimi, hadde mest gått til praktisk butikkarbeid, etter systemet til de forskjellige butikksjefene, med lite eller ingen vekt på butikkøkonomi/ledelse/lønn etc., fra hverken gamle butikksjefer eller distriksjef eller Rimi sentralt.
Så når jeg tenker tilbake på det nå, så burde jeg vel ha lært litt mer om butikkøkonomi, (altså hvor viktig det er å ha lite svinn, og hvordan man regner på brutto forjeneste og sånne ting, sånn at man skjønner termenologien, før man begynner som butikksjef, og skal bruke sånne uttrykk).
Og også praktisk butikkledelse, det hadde vært veldig bra å fått med, før man begynte som butikksjef.
Det kurset fikk jeg først etter to-tre år som butikksjef, og det var etter masse problemer hadde vært.
Det er klart man kommer vel vanligvis et godt stykke med å bruke hue osv.
Men noen ganger er det så mye konflikter og forskjellige ting som foregår i de butikkene, så det hadde vært greit å ha lært litt om praktisk butikkledelse på forhånd.
Altså at man lærer en del ledelsesteori, på et kurs en dag eller to, og lærer noen smarte måter å bruke dette i praksis.
Og også jus i forbindelse med butikkdrift og konflikter osv., var også veldig nyttig endagerskurs.
Men det hadde kanskje vært smart å hatt sånne kurs før man begynte som butikksjef, og ikke etter to-tre år. (Men som en del av grunnleggende butikksjefkurs kanskje, som man kanskje kunne fått før, eller like etter man begynte som butikksjef).
Selv om jo folk selvfølgelig er forskjellige, og ikke trenger de samme kursene.
Men i de Rimi butikkene, i hvertfall i Oslo Øst osv., er det mye rart som foregår, så det er nok greit å ha litt ballast med sånne kurs osv.
Så de kursene som Bekkevold hadde rundt 2001 vel, de var ganske nyttige ja, men kunne vært før og, selv om man skal ikke klage når man får gå på kurs osv.
For det var bra kurs, det må jeg innrømme.
Men over til noe annet.
Jo, pga. ran, innbrudd, ransforsøk, tyveri osv, så blir man jo observant.
Man lærer seg å ha øyne og ører åpne, og det blir vel en slags yrkesskade, at man har mer eller mindre som en vane, øyne og ører åpne på fritiden og.
Så jeg husker da jeg bodde på gården til samboeren til onkelen min sommeren 2005.
Så overhørte jeg at dem prata sammen, mens jeg lånte pc-en og surfa eller skrev mail eller hva jeg gjorde.
Da sa hu dama, ja men hva hvis han gjør sånn og sånn da. (Med bekymret tone).
Og da sa onkelen min, ‘nei det er ingen måte han kan komme unna, det er ikke mulig’, noe sånt.
Og dem skulle til Danmark på motorsykkel-ferie, så jeg skulle passe på gården og hestene og dyra osv i en uke eller to.
Jeg satt foran pc-en igjen, dette var vel noen dager etter den forrige gang jeg lånte pc-en, når jeg hadde hørt det andre dem sa, om at det ikke var noen måte jeg kunne komme unna.
Og da hørte jeg onkelen min sa til dama, ‘dem får i hvertfall ikke ta’n mens han sitter foran pc-en ihvertfall’.
Så sendte hu dama meg til å se etter hestene.
Jeg fant ikke hestene, så jeg gikk rundt en annen vei og tilbake.
Jeg hadde ikke sovi den natta, for jeg skjønte at det var noe som foregikk.
Så jeg var litt sånn halvtrøtt, og gikk rundt og tilbake og prata med dem.
Men ingen nevnte hestene.
Så viste dem meg hvor katte og hundematen var osv.
Men ikke noe om hestematen, eller noe om stellet av hestene, eller sauene vel.
Så kjørte dem avgårde på motorsykkelen.
Jeg prøvde å finne katta, det var en kattunge, men den var borte.
Jeg lurer på om dem kan ha tatt’n med seg.
Jeg ga masse mat til katta og bikkja.
Og dem sa at Thor kom hjem den dagen, eller nettopp hadde kommet hjem fra ferie, og at jeg skulle passe opp, og ta kål på dem vel, hvis det kom noen banditter.
Også kjørte dem.
Så kom det masse biler til hytta til Thor mener jeg at det virka som i hvertfall.
Så stoppa bilen til Thor ved postkassa hans som vanlig, så var det en kar som prata med Thor, gikk ut av bilen og sa noe, virka det som, smalt igjen døra, og sa noe til Thor ja, og jeg hørte noen som gikk i grusen ned mot gården da.
Jeg hadde jo det jeg hadde overhørt dem si i bakhue, så jeg syntes det hadde hørtes ut som om onkelen min mente at dem ikke fikk ta’n altså skyte meg bakfra mens jeg satt foran pc-en.
At det var det han hadde ment, da jeg satt foran pc-en og overhørte han prata med dama si, en times tid tidligere.
Så jeg stakk ned til enga over bekken der, og jeg hadde jo de andre bilene som hadde kjørt forbi, og jeg mente det hørtes ut som om dem stoppa ved hytta til Thor, og at jeg hadde hørt noe bråk der.
Så jeg stakk over enga, og over bekken der, og til et lite åpent sted med en del trær rundt, det var en inni en skog, på andre siden av bekken, rundt enga.
Jeg pleide å jobbe i skogen der å kviste, og rydde skogen og grave grøfter på enga osv.
Så jeg var ganske kjent der.
Så hørte jeg noen som prata, at han er der og der.
Og sa sa dem, jeg går ikke inn der (i krattet, skogen rundt der jeg stod da).
Det var noen meter tjukk skog/kratt osv, mellom der dem må ha vært.
Dem var bare noen meter unna, jeg hørte dem prata, kanskje 5-6 meter unna da, men det var tjukk kratt da, det var i juli, så jeg kunne ikke se dem.
Og dem hørte meg.
Men han sa han var redd, fordi jeg kunne ha kniv, så han ville ikke gå inn der jeg var.
Og grunnen til at dem hørte meg, var at jeg sendte tekstmeldinger, om at noen skulle få politi til å kjøre til gården.
Og et kvarter eller noe etterpå, at dem kunne i hvertfall få en taxi sendt dit da, i det minste.
Og disse folka, som var på andre siden av krattet, dem prata seg i mellom om tekstmeldingene jeg sendte virka det som.
At dem må ha fått dem enten av kameraten min, eller av hu psykologdama, som onkelen min hadde insistert på at jeg måtte gå til for å få bo der, for det virka ikke som om dem trodde noe på at jeg var forfulgt av mafia.
Jeg sa det sånn fleipete, siden det var jo litt av noen nyheter å komme å overbringe at jeg var forfulgt av mafia og at jeg trodde at familie osv. også kunne være i fare, så jeg sa det sånn at jeg viste ikke om det var meg som hadde blitt sinnsyk, eller om jeg var forfulgt av mafia osv.
For det var litt for utrolig synes jeg, at jeg som rimi-ansatt og student på HiO Ingeniørhøyskolen skulle bli forfulgt av mafia osv.
Så jeg prøvde å fleipe litt med det og sånn da, for at det ikke skulle bli for steke nyheter, osv, sånn at det skulle gå ann å takle det på en måte, selv om det var veldig vanskelig osv. å ta opp.
Så jeg vet ikke hva de trodde, de ville ikke bli med å ta det med politiet, så jeg sa at jeg skulle ta det med politet, men jeg hørte onkelen min prate med dama, og si, han kommer til å fortelle det til politi og han.
Så jeg mista litt motet, og ble litt deppa, fordi jeg sa at vi burde prøve å flytte til Canada eller noe, fordi jeg hadde vært rundt hele Europa mer eller minde, og ikke kommet unna det.
Og søstra mi sa at hu måtte bo i Oslo hu, men hu forklarte ikke hvorfor.
Jeg venta at onkelen min skulle hjelpe meg litt med å forklare, men han sa ikke et ord.
Så jeg mista litt momentumet.
Så det ble ikke prata noe mer om dette, og søstra mi er jo sånn at hvis det er noe hu ikke vil prate om, så begynner hu å grine osv., og er inneslutta, så det er ikke så lett alltid å kommunisere osv.
Og broren min sa at han kjente en av lederne i A-gjengen osv, så han var det ikke noe fare for.
Jeg trodde at det var albansk mafia osv, så jeg sa til broren min at det var ikke sikkert han a-gjengen karen ville beskytte’n osv.
Men mente’n vist, så jeg kom ikke noe vei der heller.
Og jeg var ganske flau, fordi trynet mitt hadde blitt helt ødelagt et og et halvt års tid tidligere i Oslo, så jeg så ikke så veldig normal ut i tryne enda da.
Men det er en annen historie, men det var nok antaglig del av noe mafia-aktig plott, møtevirksomhet eller hva man skal si, det som skjedde da og.
Tilbake til gården.
Så hørte jeg bikkjer.
Det var en hund på gården, men den bjeffa vel ikke så mye.
Men det kan ha vært enten de bandittene eller det lokale politiet som kom med en eller to hunder da.
Jeg hørte noen banna borte ved gården.
Jeg tenkte først at at hundene hadde fulgt spora mine der jeg gikk, da jeg gikk for å se etter hestene.
Og da hadde jeg jo gått ned på enga, opp på fjellet, på en sti der, og rundt eiendommene til naboene på andre sida osv.
Og at bikkjene hadde fulgt sporene mine der, og kommet tilbake der de startet fra.
For dem banna på gården når dem hørte bikkjene.
Og dem som stod bak krattet like ved der jeg var, dem fikk info sikkert tekstmelding da e.l. om at jeg hadde sendt først tekstmelding om at dem skulle sende politibil dit, og så taxi.
Først så klagde han karen, og hørtes skuffa ut, når’n kommenterte/fikk utbrudd om at jeg ville ha politi dit.
(For det var vel tre eller antagelig to folk der, like ved der jeg var).
Så ettepå, så sa’n, etter at jeg hadde sendt melding om å sende taxi.
At for det, så skulle’n bare skyte meg i balla og ikke drepe meg.
Og en kar kom dit, og sa at dem til og med hadde funnet brev fra Stein Erik Hagen blandt tingene mine, (som lå i hytta der, det var det brevet fra da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, og vant Rimi Gullårer i 2001 var det vel).
Det mener jeg at var det dem prata om.
Så det må ha vært masse folk involvert, og også folk som gikk med informasjon om hva som foregikk til de forskjellige andre folka da.
Så det må ha vært som en nøye planlagt militæroperasjon mer eller mindre.
Så hørte jeg bikkjene, og da tenkte jeg, at hvis dem har hunder, så er det ikke så smart å holde seg stille, så da bare lot jeg en pose jeg hadde med klær og vann og snacks osv.
(Det var 25. juli, bursdagen min, i vestfold, så jeg tenkte jeg kunne være ute om natta, under en gran eller noe, og heller prøve å finne ut hva som foregikk på hytta til Thor osv.).
Men jeg hadde ikke forventa noen militæraktig-aksjon.
Og i ukene før dette, så hadde onkelen min nesten ikke gitt meg noe jobb.
Og jeg hadde fått en TV, som da stod på låven, men jeg som jeg ikke vet hvor kom fra, så jeg satt mye å så på Nrk og tour de France, var det vel de viste mye da.
Med hushovd var det vel, som kjempa om det grønne klatretrøya osv., var det vel.
Men jeg fikk ikke så mye jobbing av en eller annen grunn.
Og han kjøpte mye potetgull og godteri, og øl og brus, for jeg har alltid spist mye sånn, fra jeg bodde aleine i leiligheten på Bergeråsen fra jeg var ni osv.
Så det kan virke som om det var ledd i en plan for at jeg skulle bli i ganske dårlig form og ikke være så flink til å løpe osv. da.
Men frem til februar samme året, så hadde jeg jo studert på University of Sunderland.
Og der kosta det bare fem eller ti pund eller noe, å bli medlem av sportssenteret.
Så jeg gikk jo å trente annehver dag omtrent, i hvertfall flere ganger i uka.
Jeg hadde jo problemer med tryne mitt osv., og med HiO for å få godkjent studiet, sånn at jeg skulle få studielån, og kunne betale regningene mine, på lån i Norge osv.
Noe som drøyde til ca. midten av januar måned, før alt ble i orden, og jeg fikk utbetalt studielånet.
Og det med at jeg hadde hørt i Oslo, folk på Bjørndal, og i sentrum av byen, når jeg gikk hjem fra jobb, at jeg var etterfulgt da, og dem i sentrum lo og kommenterte siden dem ikke hadde fått tak i meg enda.
Og var forfulgt av mafian da, som dem sa det på Bjørndal, når jeg overhørte at dem prata med andre folk om.
Jeg var jo vant til å ha øyne og ører åpne, på jobb og ellers, som sagt.
Og særlig når tryne mitt også hadde blitt ødelagt, det var som om huden i trynet hadde etsa bort omtrent, pga. noe feilbehandling på St.Hanshaugen hudpleiesenter, eller hva de heter.
Jeg hadde noe sånn merke øverst på nesa, som jeg ikke synes var så kult, og da tenkte jeg at jeg hadde jo noen uker ferie, og det var et år jeg tok det litt rolig, før jeg skulle begynne å tenke på ny karriære igjen etter Rimi osv.
Så da tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å få fikset det, sånn at jeg ikke behøvde å være flau for at jeg hadde sånn stygt merke over nesa, når jeg egentlig heller skulle prøve å konsentrere meg om å få kanskje en lederstilling i et datafirma eller noe sånt, en jobb som kanskje krevde at man hadde fokuset på jobben, og ikke på personlige problemer osv.
Så da tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å høre om det var mulig å gjøre noe med det.
Jeg gikk først på sånn Vita aktig butikk på Frogner, men de sa at jeg måtte gå på sånn hudpleie-klinikk.
Det var veldig flaut, men jeg prøvde å ta meg samme, og tenke at hvis det er noe problemer, sånn som det merke da, for jeg hørte folk kommenterte om det hele tiden osv.
Eller i hvertfall rimelig ofte, så da er det jo ikke noe kult å gå rundt med sånt merke over nesa, hvis det er mulig å gjøre noe med det, sånn at man slipper å tenke på sånne ting, og heller kan konsentrere seg om jobb og andre ting.
Så jeg gikk til sånn hudpleiesenter på St.Hanshaugen.
Først hadde jeg ringt til en i sentrum, i samme kjeden, men jeg hørte på stemmen til dem som jobba der, at det virka som ei jente hørte på samtalen og sa at hu kjente meg fra navnet mitt osv.
Så da ble det litt vel flaut synes jeg, så da ringte jeg tilbake seinere og avbestilte osv.
Jeg tror det kan ha vært ei som heter Cathrine eller noe, som jobba på Rimi Karlsrud eller noe, men det kan jeg ikke vite sikkert.
Det er bare noe jeg tror, fordi jeg vet hu jobba i den bransjen, på et annet sted på St.Hanshaugen.
Dette var morsomt.
Videre.
Så det ble litt flaut når jeg gikk dit og skulle forklare, så hu blonde dama der, fikk det til at jeg skulle ha noe time av noe slag, og da når jeg kom dit seinere, så fikk jeg beskjed om å legge meg på sånn benk, og så smørte hu dama masse kremer eller hva det var, i trynet mitt.
Så skeia hele trynet mitt ut etter det.
Men hu spurte ikke noe om det jeg egentlig var der for, og som jeg hadde prøvd å forklare dem når jeg gikk dit.
Så den episoden var ikke så morsom egentlig, og ikke så morsom å skrive om heller.
Men hele trynet mitt skeia ut, og det så ut som om huden var etsa bort og stramma inn eller noe.
Så jeg så mye yngre ut, og så ikke ut som vanlig igjen før nå i fjor eller forfjor vel ca, begynte jeg å se litt mer normal ut igjen.
Det gikk sånn gradvis at det ble mer og mer normalt i løpet av et par års tid vel.
Det var ei dame litt opp i åra, med mørkt krøllete hår, som ligna kanskje på hun som var leder for STS kurset i Brighton i 85, men samma det.
Jeg bare kom på det, men jeg tror hu STS lederen må ha vært eldre antagelig da, men dem ligna litt da, bare sånn at jeg skriver det her, så har jeg notert det, i tilfelle jeg glemmer det seinere.
Men samme det.
Og hu dama med mørkt krøllete hår, hu gikk plutselig å henta noe greier, og ble borte et par minutter, når jeg lå på benken der, og hu smørte masse greier i trynet mitt.
Så jeg lurte på om det kunne ha vært noe syre greier eller lignende.
Men når jeg etterpå ringte dit for å få hjelp, siden trynet var helt rart, så fikk jeg ikke hjelp.
Hu blonde dama, sa at hu mørkhåra var sykmeldt, og hu sa jeg kunne komme dit for hjelp.
Jeg gikk tilbake og da var hu blonde dama der, men hu sa ikke hva som hadde skjedd med tryne mitt, og tilbydde ikke noe hjelp eller råd eller noe, hu prøvde bare å ro seg rundt det virka det som.
Og jeg så ikke hu mørkhåra dama igjen,
Og hu blonde dama, sa at det hu mørkhåra dama hadde henta, da hu ble borte noen minutter, var produkter for herrer det.
Så det var vel det da.
Jeg gikk til fastlegen min to-tre ganger, men de skjønte ikke at det var noe galt.
Untatt ei assisten/resepsjons-dame sa at jeg møtte gi huden tid for å fikse seg.
Og han kollegaen til fastlegen min, ga med resept for en krukke med krem som dem måtte mikse på apoteket på St.Hanshaugen i det nye senteret i W. Thr. gt der, ved siden av det nye vinmonopolet der.
Men de apotek-folka virka så rare, så jeg tror det kan ha vært noe galt med den kremen, som dem blanda i en slags mix-master eller hva man skal kalle det, der.
Men samme det.
Da jeg hørte bikkjene, så løp jeg til Farris-vannet, der fant jeg en robåt, som jeg bare begynte å ro i, fordi jeg hadde ikke så lyst til å bli skutt da.
Jeg var i ganske bra form enda, siden jeg hadde trent mye vekter, svømming, ro-maskin til og med, på sports-senteret ved den avdelingen av universitetet i Sunderland, som lå i gåavstand fra der jeg bodde på The Forge da.
Så det gikk greit med roinga, jeg rodde i et par timer kanskje.
Så det ble vel noen kilometer, Farris-vannet er jo stort vann.
Jeg regna med det gikk ann å drikke vannet, siden det er jo kjent drikkevann, og til og med flaskevann, etter at det blir rensa gjennom gjorde til den kilden i Larvik vel.
Og det gikk greit å drikke vannet, i tilfelle noen skal ro på Farris-vannet, så går det helt greit å drikke.
Men samme det.
Jeg så noen hytter hvor det var flere bilder, og vimpler og flagg osv. på hyttene.
Banka på ei hytte, hvor det etterhvert dukka opp et hyggelig ungt par fra Larvik.
Hu jenta ringte til taxi for meg, og forklarte veien osv. for Taxi’n osv.
Så tok jeg taxi til Larvik, tog til Kr.Sand., ferge dagen etter til Hirtshals.
Leide en Toyota Avensis på Q8 på Hirtshals, som hadde fri kilometer.
Kjørte rundt et par-tre dager i Tyskland, Frankrike og Nederland osv, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre.
Det ble noen forrandringer i planene.
Jeg hadde egentlig tenkt å dra til Canada eller Australia.
Men jeg hadde ikke alle pengene enda, jeg venta på noen penger fra kommunen osv, attføringspenger eller hva det var.
Fordi jeg hadde gått til lege og så psykolog da, i Helgeroa og Larvik, siden onkelen min insisterte på det her da.
Han trodde vel ikke på det her med mafia osv.
Hvem vet.
Eller han sa han ikke trodde på det i hvertfall, og ga det som grunn, hvis jeg skulle være på gården osv.
Jeg hadde jo ikke så mange steder å dra, og jeg prøvde å ligge litt lavt, fordi jeg hadde fått nok av å bli kjent igjen i Oslo og overalt i Europa osv. (jeg prøvde jo å dra til Frankrike og Nederland, Tyskland osv, men det må ha vært noe internasjonalt nettverk av noe slag, enten mafia eller politi som har misforstått, fordi jeg ble kjent igjen overalt, og måtte bare dra videre).
Men hva som egentlig har foregått, det er vanskelig å si.
Jeg har overhørt noen engelske folk, si at det er noe som heter ‘the game’, hvor man vel blir jaget rundt av mafia og politi da.
Til man blir drept da antagelig.
Så det er mulig at dem har noe morsommheter som pågar, om det er mer eller mindre i regi av politiet eller mest av mafian, det er vanskelig for meg å si helt sikkert.
Men det virker mer og mer som om dem samarbeider for meg.
Vanskelig å si for meg.
Og den gården dems i Kvelde, ligger jo ganske øde til, og særlig den enga hvor jeg jobba mye i skogen og gravde grøfter ved, er jo unna folk osv., så det synes jeg jeg var greit, etter å blitt jagt rundt hele verden nesten, jeg var jo med fly til USA og, men der ville dem ikke slippe meg inn av en eller annen årsak som jeg syns var litt rar.
Dem sa dem var redd for at jeg skulle søke jobb eller utnytte velferdssystemet dems eller hva det var.
Dette var i Detroit.
Så jeg tror ikke dem kjenner så mye til Norge, og at det nok er bedre velferdssystem der, hvis man først er ute etter å utnytte velferdssystem, så tror jeg nok ikke man hadde dratt til USA fra Norge, etter det jeg kjenner til de systemene.
Men jeg har jo jobbet hele livet på Rimi og andre steder, etter og noen år ved siden av skole, så det å utnytte velferdssystemer var vel kanskje ikke det jeg hadde i tankene.
Men jeg var redd at amerikanerne var litt små-paranoide etter 11. september osv., så jeg nevnte ingenting om mafia osv, jeg bare sa det var greit å ta fly tilbake til Europa.
Jeg tenkte at med min flaks, så havna jeg sikkert på Guantanomo eller noe sånt, det virka ikke som om Amrikanerne i Detroit osv., var så kjent med norske forhold.
Så jeg var egentlig fornøyd med å havne tilbake i Paris først og så bytte fly, og så til Oslo.
Hvis jeg ikke hadde kommet på det flyet, så måtte jeg vært i fengsel til dagen etter, sa amerikanerne på flyplassen i Detroit der.
Så jeg synes egentlig det var greit å havne tilbake i Europa osv.
Jeg har ennå klart å holde meg unna fengsler osv., så jeg tenkte det var sikkert like greit å fortsette med deg, siden det virka som om det var en del rykter osv, som var ute og gikk i Oslo og Europa osv.
Så hvis jeg hadde vært i fengsel en natt, av en sånn anledning, så er det ikke lett å vite hvor mange høns, noen hadde klart å spunnet ut av det.
For det virket som om det var et eller annet som foregikk ja.
Så på grunn av det stresset der, gjennom Europa osv, så var det jo greit å slappa av litt, og gjøre litt fornuftig arbeid på gården osv.
Det var jo sommeren, så å gå rydde nedsagd kratt, som onkelen min hadde sagd ned med motorsag, og kviste trær og sage ved, og kløve ve, og rydde neghogde trær, og grave grøfter og sånn, det var helt fin jobb det.
Noen ville vel kanskje synes at det ble mange hauger med kvist og mye rydding av skog der, men det var egentlig ikke noe det arbeidet der, sammenlignet med alle lørdags-vaktene på Rimi Bjørndal osv., med de butikksjefene som var, når jeg jobba der som låseansvarlig, og studerte på Ingeniørhøyskolen full tid.
Så det var grei jobb egentlig det synes jeg.
En dag når jeg gravde grøft nede på enga der.
Så kom søstra mi med matix-kåpa si, og dama til onkelen min ned mot enga der.
For dem skulle skyte litt med den gullbelagte colten til Grethe, som onkelen min hadde sagt til meg før at dem skulle, når søstra mi kom dit fra Oslo.
Dem stoppa plutselig opp, i bakken før man kom ned til enga hvor jeg jobba da.
Jeg synes dem var uhøflige, dem sa ikke hei eller noe.
Dem så anstrengte ut og spente ut i trynet.
Og søstra mi med matrix-aktig frakk osv.
Og hu Grethe var ikke noe blid heller.
Jeg synes dem så agresive ut jeg, og ikke noe hyggelige, der dem stod, innefor synsavstand, og vinka ikke eller sa hei eller noe, bare stod å hadde samtale.
Så jeg tok med spaden, for jeg synes dem var så uhøflige og lite hyggelige.
Så hilste jeg på dem da.
Jeg spurte vel på litt avstand om det var Matrix 4.
Siden søstra mi gikk i sånn lang, svart skinnfrakk osv.
Og jeg synes ikke dem var noe hyggelige, så ville klage litt på dem da.
Jeg likte ikke at søstra mi gikk med matrix-frakk, stod og var spent og anstrengt i tryne, og stod og ikke sa hei eller hilste,
men bare prata nervøst virka det som for meg, med Grethe.
Og dem hadde jo gullpistol også, selv om dem bare stod å prata, og ikke sa hei eller øvelsesskøyt eller noe.
Og så sa dem noe tilbake da, etter at jeg gikk mot dem og sa hei.
Så veksla vi vel noen setninger på litt avstand da.
Jeg stod nede på enga, og dem litt oppi bakken da.
Jeg synes dem virka truende rett og slett jeg, med at dem ikke hilste, og bare stod på avstand, og måtte jo ha sett meg, siden jeg var på enga rett nedenfor, men dem sa ikke hei.
Så jeg ble litt sur jeg, siden jeg likte ikke at dem virka truende og uvennlige på den måten.
Så det var derfor jeg sa det med Matrix 4.
Så veksla vi noen ord da.
Så bare dro dem tilbake til gården.
Men dem skøyt ikke noe, ikke så vidt jeg kan huske i hvertfall.
Og sånn skyting det smeller jo litt, så det burde jeg vel ha klart å fått med meg, siden jeg var jo på enga like ved, rett nedenfor der dem stod.