johncons

Måned: november 2007

  • Untitled Post

    Nå har jeg liggi og tenkt litt her, så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive hvordan jeg tror det må være.

    Altså jeg ble jo jaget fra gården til samboer-dama til onkelen min i Kvelde juli 2005, av et stor team som kom i flere biler til hytta til Thor som er naboen dems, virka det for meg. (Thor er han som dyrker all marijuanaen i hytta si).

    Jeg er jo vant til å jobbe som butikksjef osv. i diverse Rimi-butikker i Oslo.

    Og der var det ofte problem med ran, og tyverier av hele esker med varer som norvegia (gikk vel pizza-resturanter osv, gillette barberblader: små, dyre pakker, som vel er lette å omsette, biff-kjøtt f.eks. som jo er veldig dyrt i Norge).

    Og også innbrudd, de brøyt seg inn på Rimi Bjørndal og stjal røyk for over 100.000 vel i hvertfall.

    (Jeg mistenker forresten, kom jeg på nå, at Toro eventuelt kan ha vært involvert, fordi den nøkkelen til røyksafen, ble oppbevart i en skuff, og ikke inni safen (snakk med Kristian som var butikksjef, og lagde rutinene).

    Jeg mener å huske nå, at Toro, må det vel ha vært, gjemte den nøkkelen under noen papirer i skuffen, (sånn at jeg ikke skulle finne på å låse den inn i safen, som ikke var rutinen, så jeg hadde nok ikke gjort det, men jeg hadde kanskje lagt den oppi tippekassa, eller noe sånt, så hadde den vel havna i safen, selv om rutinen var at den skulle ligge i skuffen, jeg mener dem også sa det var greir rutine, siden døra til kontoret var det kodelås på, og det var jo alarm i butikken).

    Men i kaoset som er på Rimi Bjørndal på lørdager, når man er leder, så må man taste inn ca. fire kassaoppgjør, på datan, som ofte har differ, pga. at det er lav snitthandel og ofte kø og en del støy osv på lørdager i den butikken.

    Og man skal også telle tippekassa.

    (Sånn var i hvertfall rutinene, det er mulig det er forrandret selvfølgelig).

    Og medarbeiderne som er ferdige med å telle kassa, de begyner noen ganger å mase om at de vil hjem, enda det er en regel som sier at alle skal passere ut samtidig, for å minske risikoen for ran osv.

    Men det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om.

    Det var egentlig at pga. av alle problemene med ran, innbrudd, tyverier mm., i butikkene, så blir man jo ofte observant.

    Man får en vane at man har øyve og ører skjerpet, sånn at man prøver å få med hva som foregår i butikken.

    Fordi hvis for mye varer og/eller penger blir stjålet, og hvis det er for mye svinn, så går butikken underskudd, og det er ikke så veldig bra hvis man har som mål og kanskje få bra resultater, og bli forfremmet etterhvert osv.

    Etter ransbølgen med tre-fire ran av Rimi butikkene på Lambertseter i 1999 vel, hvorav to vel var på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, og et på Rimi Munkelia hvor Thomas var butikksjef, så fikk vi jo et oppfølgende kurs/opplæring i hvordan man skulle oppføre seg for å begrense ran osv.

    Vi skulle se på alle folka som var i butikken, og observere dem, sånn at de viste at vi hadde sett dem da, og gjerne spørre om de trengte hjelp osv.

    Jeg så en kar som stod og observerte kasse-området.

    Jeg spurte om han så etter noe, så tok han opp en eske Maryland-cookies, som stod på eksponeringsplass, dvs. tilbudstorg, den hadde fått en ekstra plass i to uker på gulvet, på enden av hylla da.

    Så tok’n opp Maryland cookies pakka, og sa at’n skulle bare ha ‘den her’ osv.

    Det var jo helt usannsynlig at gikk i butikken for å kjøpe Maryland Cookies, siden han tok den fra tilbudstorget og ikke hylleplassen.

    Og observerte kassa-området.

    Fordi de varene som står på tilbudsplassen, de kjøper folk ekstra, som impulskjøp.

    Så at han stod i flere minutter, og spana på kassaområdet, og så sa til meg at han bare var i butikken for å kjøpe Maryland Cookies, som stod å tilbudstorget ved siden av der han stod å spana.

    Det var nok røverhistorie.

    Så jeg fulgte etter han for å se hvor han gikk, og da gikk han bort til en bil som stod parkert, med en kamerat som kjørte da, og den bilen stod ikke parkert utenfor butikken, det var en stille dag, så det var mange ledige plasser der.

    Men bilden stod et par hundre meter bort, langt utenfor sikt fra butikken, og ‘gjemt’ på sted hvor det egentlig ikke var parkeringsplass.

    Og en kamerat satt der klar til å kjøre.

    Og dette var en måned eller to etter at vi nettopp hadde hatt en periode med to ran i vår butikk, og et på Munkelia, like ved, og mulig på flere butikker i området og.

    Så hadde fått mer eller mindre nok da, fordi det tar på mentalt, fordi man prøve å roe ned de ansatte osv., jeg husker Thomas fra Munkelia ringte og sa at medarbeiderne ble urolige av det første ranet som var der da, (han var fortvila).

    Så jeg begynte å sitte mye i kassa selv, og dette var også inne i en periode hvor vi bygde om butikken med nye frysedisker, vi flytta vel fruktavdelingen noen måneder før, og vi hadde også nettopp begynt med tipping, like før, var vel, disse rana.

    Og jeg hadde bare vært butikksjef noen måneder, et halv år kanskje, og det var også problemer med assistentene, og medarbeiderne.

    Jeg synes det var litt problematisk med noen av dem, men jeg hadde jo ikke fått så særlig kursing i ledelse og butikkdrift, og butikkøkonomi, og lært om svinn og brutto fortjeneste og lønnsprosent osv.

    Dette var jeg heller blank på, bortsett fra at jeg hadde hatt noe ledelse og org. teori fra videregående, og Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

    De fem foregående årene i Rimi, hadde mest gått til praktisk butikkarbeid, etter systemet til de forskjellige butikksjefene, med lite eller ingen vekt på butikkøkonomi/ledelse/lønn etc., fra hverken gamle butikksjefer eller distriksjef eller Rimi sentralt.

    Så når jeg tenker tilbake på det nå, så burde jeg vel ha lært litt mer om butikkøkonomi, (altså hvor viktig det er å ha lite svinn, og hvordan man regner på brutto forjeneste og sånne ting, sånn at man skjønner termenologien, før man begynner som butikksjef, og skal bruke sånne uttrykk).

    Og også praktisk butikkledelse, det hadde vært veldig bra å fått med, før man begynte som butikksjef.

    Det kurset fikk jeg først etter to-tre år som butikksjef, og det var etter masse problemer hadde vært.

    Det er klart man kommer vel vanligvis et godt stykke med å bruke hue osv.

    Men noen ganger er det så mye konflikter og forskjellige ting som foregår i de butikkene, så det hadde vært greit å ha lært litt om praktisk butikkledelse på forhånd.

    Altså at man lærer en del ledelsesteori, på et kurs en dag eller to, og lærer noen smarte måter å bruke dette i praksis.

    Og også jus i forbindelse med butikkdrift og konflikter osv., var også veldig nyttig endagerskurs.

    Men det hadde kanskje vært smart å hatt sånne kurs før man begynte som butikksjef, og ikke etter to-tre år. (Men som en del av grunnleggende butikksjefkurs kanskje, som man kanskje kunne fått før, eller like etter man begynte som butikksjef).

    Selv om jo folk selvfølgelig er forskjellige, og ikke trenger de samme kursene.

    Men i de Rimi butikkene, i hvertfall i Oslo Øst osv., er det mye rart som foregår, så det er nok greit å ha litt ballast med sånne kurs osv.

    Så de kursene som Bekkevold hadde rundt 2001 vel, de var ganske nyttige ja, men kunne vært før og, selv om man skal ikke klage når man får gå på kurs osv.

    For det var bra kurs, det må jeg innrømme.

    Men over til noe annet.

    Jo, pga. ran, innbrudd, ransforsøk, tyveri osv, så blir man jo observant.

    Man lærer seg å ha øyne og ører åpne, og det blir vel en slags yrkesskade, at man har mer eller mindre som en vane, øyne og ører åpne på fritiden og.

    Så jeg husker da jeg bodde på gården til samboeren til onkelen min sommeren 2005.

    Så overhørte jeg at dem prata sammen, mens jeg lånte pc-en og surfa eller skrev mail eller hva jeg gjorde.

    Da sa hu dama, ja men hva hvis han gjør sånn og sånn da. (Med bekymret tone).

    Og da sa onkelen min, ‘nei det er ingen måte han kan komme unna, det er ikke mulig’, noe sånt.

    Og dem skulle til Danmark på motorsykkel-ferie, så jeg skulle passe på gården og hestene og dyra osv i en uke eller to.

    Jeg satt foran pc-en igjen, dette var vel noen dager etter den forrige gang jeg lånte pc-en, når jeg hadde hørt det andre dem sa, om at det ikke var noen måte jeg kunne komme unna.

    Og da hørte jeg onkelen min sa til dama, ‘dem får i hvertfall ikke ta’n mens han sitter foran pc-en ihvertfall’.

    Så sendte hu dama meg til å se etter hestene.

    Jeg fant ikke hestene, så jeg gikk rundt en annen vei og tilbake.

    Jeg hadde ikke sovi den natta, for jeg skjønte at det var noe som foregikk.

    Så jeg var litt sånn halvtrøtt, og gikk rundt og tilbake og prata med dem.

    Men ingen nevnte hestene.

    Så viste dem meg hvor katte og hundematen var osv.

    Men ikke noe om hestematen, eller noe om stellet av hestene, eller sauene vel.

    Så kjørte dem avgårde på motorsykkelen.

    Jeg prøvde å finne katta, det var en kattunge, men den var borte.

    Jeg lurer på om dem kan ha tatt’n med seg.

    Jeg ga masse mat til katta og bikkja.

    Og dem sa at Thor kom hjem den dagen, eller nettopp hadde kommet hjem fra ferie, og at jeg skulle passe opp, og ta kål på dem vel, hvis det kom noen banditter.

    Også kjørte dem.

    Så kom det masse biler til hytta til Thor mener jeg at det virka som i hvertfall.

    Så stoppa bilen til Thor ved postkassa hans som vanlig, så var det en kar som prata med Thor, gikk ut av bilen og sa noe, virka det som, smalt igjen døra, og sa noe til Thor ja, og jeg hørte noen som gikk i grusen ned mot gården da.

    Jeg hadde jo det jeg hadde overhørt dem si i bakhue, så jeg syntes det hadde hørtes ut som om onkelen min mente at dem ikke fikk ta’n altså skyte meg bakfra mens jeg satt foran pc-en.

    At det var det han hadde ment, da jeg satt foran pc-en og overhørte han prata med dama si, en times tid tidligere.

    Så jeg stakk ned til enga over bekken der, og jeg hadde jo de andre bilene som hadde kjørt forbi, og jeg mente det hørtes ut som om dem stoppa ved hytta til Thor, og at jeg hadde hørt noe bråk der.

    Så jeg stakk over enga, og over bekken der, og til et lite åpent sted med en del trær rundt, det var en inni en skog, på andre siden av bekken, rundt enga.

    Jeg pleide å jobbe i skogen der å kviste, og rydde skogen og grave grøfter på enga osv.

    Så jeg var ganske kjent der.

    Så hørte jeg noen som prata, at han er der og der.

    Og sa sa dem, jeg går ikke inn der (i krattet, skogen rundt der jeg stod da).

    Det var noen meter tjukk skog/kratt osv, mellom der dem må ha vært.

    Dem var bare noen meter unna, jeg hørte dem prata, kanskje 5-6 meter unna da, men det var tjukk kratt da, det var i juli, så jeg kunne ikke se dem.

    Og dem hørte meg.

    Men han sa han var redd, fordi jeg kunne ha kniv, så han ville ikke gå inn der jeg var.

    Og grunnen til at dem hørte meg, var at jeg sendte tekstmeldinger, om at noen skulle få politi til å kjøre til gården.

    Og et kvarter eller noe etterpå, at dem kunne i hvertfall få en taxi sendt dit da, i det minste.

    Og disse folka, som var på andre siden av krattet, dem prata seg i mellom om tekstmeldingene jeg sendte virka det som.

    At dem må ha fått dem enten av kameraten min, eller av hu psykologdama, som onkelen min hadde insistert på at jeg måtte gå til for å få bo der, for det virka ikke som om dem trodde noe på at jeg var forfulgt av mafia.

    Jeg sa det sånn fleipete, siden det var jo litt av noen nyheter å komme å overbringe at jeg var forfulgt av mafia og at jeg trodde at familie osv. også kunne være i fare, så jeg sa det sånn at jeg viste ikke om det var meg som hadde blitt sinnsyk, eller om jeg var forfulgt av mafia osv.

    For det var litt for utrolig synes jeg, at jeg som rimi-ansatt og student på HiO Ingeniørhøyskolen skulle bli forfulgt av mafia osv.

    Så jeg prøvde å fleipe litt med det og sånn da, for at det ikke skulle bli for steke nyheter, osv, sånn at det skulle gå ann å takle det på en måte, selv om det var veldig vanskelig osv. å ta opp.

    Så jeg vet ikke hva de trodde, de ville ikke bli med å ta det med politiet, så jeg sa at jeg skulle ta det med politet, men jeg hørte onkelen min prate med dama, og si, han kommer til å fortelle det til politi og han.

    Så jeg mista litt motet, og ble litt deppa, fordi jeg sa at vi burde prøve å flytte til Canada eller noe, fordi jeg hadde vært rundt hele Europa mer eller minde, og ikke kommet unna det.

    Og søstra mi sa at hu måtte bo i Oslo hu, men hu forklarte ikke hvorfor.

    Jeg venta at onkelen min skulle hjelpe meg litt med å forklare, men han sa ikke et ord.

    Så jeg mista litt momentumet.

    Så det ble ikke prata noe mer om dette, og søstra mi er jo sånn at hvis det er noe hu ikke vil prate om, så begynner hu å grine osv., og er inneslutta, så det er ikke så lett alltid å kommunisere osv.

    Og broren min sa at han kjente en av lederne i A-gjengen osv, så han var det ikke noe fare for.

    Jeg trodde at det var albansk mafia osv, så jeg sa til broren min at det var ikke sikkert han a-gjengen karen ville beskytte’n osv.

    Men mente’n vist, så jeg kom ikke noe vei der heller.

    Og jeg var ganske flau, fordi trynet mitt hadde blitt helt ødelagt et og et halvt års tid tidligere i Oslo, så jeg så ikke så veldig normal ut i tryne enda da.

    Men det er en annen historie, men det var nok antaglig del av noe mafia-aktig plott, møtevirksomhet eller hva man skal si, det som skjedde da og.

    Tilbake til gården.

    Så hørte jeg bikkjer.

    Det var en hund på gården, men den bjeffa vel ikke så mye.

    Men det kan ha vært enten de bandittene eller det lokale politiet som kom med en eller to hunder da.

    Jeg hørte noen banna borte ved gården.

    Jeg tenkte først at at hundene hadde fulgt spora mine der jeg gikk, da jeg gikk for å se etter hestene.

    Og da hadde jeg jo gått ned på enga, opp på fjellet, på en sti der, og rundt eiendommene til naboene på andre sida osv.

    Og at bikkjene hadde fulgt sporene mine der, og kommet tilbake der de startet fra.

    For dem banna på gården når dem hørte bikkjene.

    Og dem som stod bak krattet like ved der jeg var, dem fikk info sikkert tekstmelding da e.l. om at jeg hadde sendt først tekstmelding om at dem skulle sende politibil dit, og så taxi.

    Først så klagde han karen, og hørtes skuffa ut, når’n kommenterte/fikk utbrudd om at jeg ville ha politi dit.

    (For det var vel tre eller antagelig to folk der, like ved der jeg var).

    Så ettepå, så sa’n, etter at jeg hadde sendt melding om å sende taxi.

    At for det, så skulle’n bare skyte meg i balla og ikke drepe meg.

    Og en kar kom dit, og sa at dem til og med hadde funnet brev fra Stein Erik Hagen blandt tingene mine, (som lå i hytta der, det var det brevet fra da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, og vant Rimi Gullårer i 2001 var det vel).

    Det mener jeg at var det dem prata om.

    Så det må ha vært masse folk involvert, og også folk som gikk med informasjon om hva som foregikk til de forskjellige andre folka da.

    Så det må ha vært som en nøye planlagt militæroperasjon mer eller mindre.

    Så hørte jeg bikkjene, og da tenkte jeg, at hvis dem har hunder, så er det ikke så smart å holde seg stille, så da bare lot jeg en pose jeg hadde med klær og vann og snacks osv.

    (Det var 25. juli, bursdagen min, i vestfold, så jeg tenkte jeg kunne være ute om natta, under en gran eller noe, og heller prøve å finne ut hva som foregikk på hytta til Thor osv.).

    Men jeg hadde ikke forventa noen militæraktig-aksjon.

    Og i ukene før dette, så hadde onkelen min nesten ikke gitt meg noe jobb.

    Og jeg hadde fått en TV, som da stod på låven, men jeg som jeg ikke vet hvor kom fra, så jeg satt mye å så på Nrk og tour de France, var det vel de viste mye da.

    Med hushovd var det vel, som kjempa om det grønne klatretrøya osv., var det vel.

    Men jeg fikk ikke så mye jobbing av en eller annen grunn.

    Og han kjøpte mye potetgull og godteri, og øl og brus, for jeg har alltid spist mye sånn, fra jeg bodde aleine i leiligheten på Bergeråsen fra jeg var ni osv.

    Så det kan virke som om det var ledd i en plan for at jeg skulle bli i ganske dårlig form og ikke være så flink til å løpe osv. da.

    Men frem til februar samme året, så hadde jeg jo studert på University of Sunderland.

    Og der kosta det bare fem eller ti pund eller noe, å bli medlem av sportssenteret.

    Så jeg gikk jo å trente annehver dag omtrent, i hvertfall flere ganger i uka.

    Jeg hadde jo problemer med tryne mitt osv., og med HiO for å få godkjent studiet, sånn at jeg skulle få studielån, og kunne betale regningene mine, på lån i Norge osv.

    Noe som drøyde til ca. midten av januar måned, før alt ble i orden, og jeg fikk utbetalt studielånet.

    Og det med at jeg hadde hørt i Oslo, folk på Bjørndal, og i sentrum av byen, når jeg gikk hjem fra jobb, at jeg var etterfulgt da, og dem i sentrum lo og kommenterte siden dem ikke hadde fått tak i meg enda.

    Og var forfulgt av mafian da, som dem sa det på Bjørndal, når jeg overhørte at dem prata med andre folk om.

    Jeg var jo vant til å ha øyne og ører åpne, på jobb og ellers, som sagt.

    Og særlig når tryne mitt også hadde blitt ødelagt, det var som om huden i trynet hadde etsa bort omtrent, pga. noe feilbehandling på St.Hanshaugen hudpleiesenter, eller hva de heter.

    Jeg hadde noe sånn merke øverst på nesa, som jeg ikke synes var så kult, og da tenkte jeg at jeg hadde jo noen uker ferie, og det var et år jeg tok det litt rolig, før jeg skulle begynne å tenke på ny karriære igjen etter Rimi osv.

    Så da tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å få fikset det, sånn at jeg ikke behøvde å være flau for at jeg hadde sånn stygt merke over nesa, når jeg egentlig heller skulle prøve å konsentrere meg om å få kanskje en lederstilling i et datafirma eller noe sånt, en jobb som kanskje krevde at man hadde fokuset på jobben, og ikke på personlige problemer osv.

    Så da tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å høre om det var mulig å gjøre noe med det.

    Jeg gikk først på sånn Vita aktig butikk på Frogner, men de sa at jeg måtte gå på sånn hudpleie-klinikk.

    Det var veldig flaut, men jeg prøvde å ta meg samme, og tenke at hvis det er noe problemer, sånn som det merke da, for jeg hørte folk kommenterte om det hele tiden osv.

    Eller i hvertfall rimelig ofte, så da er det jo ikke noe kult å gå rundt med sånt merke over nesa, hvis det er mulig å gjøre noe med det, sånn at man slipper å tenke på sånne ting, og heller kan konsentrere seg om jobb og andre ting.

    Så jeg gikk til sånn hudpleiesenter på St.Hanshaugen.

    Først hadde jeg ringt til en i sentrum, i samme kjeden, men jeg hørte på stemmen til dem som jobba der, at det virka som ei jente hørte på samtalen og sa at hu kjente meg fra navnet mitt osv.

    Så da ble det litt vel flaut synes jeg, så da ringte jeg tilbake seinere og avbestilte osv.

    Jeg tror det kan ha vært ei som heter Cathrine eller noe, som jobba på Rimi Karlsrud eller noe, men det kan jeg ikke vite sikkert.

    Det er bare noe jeg tror, fordi jeg vet hu jobba i den bransjen, på et annet sted på St.Hanshaugen.

    Dette var morsomt.

    Videre.

    Så det ble litt flaut når jeg gikk dit og skulle forklare, så hu blonde dama der, fikk det til at jeg skulle ha noe time av noe slag, og da når jeg kom dit seinere, så fikk jeg beskjed om å legge meg på sånn benk, og så smørte hu dama masse kremer eller hva det var, i trynet mitt.

    Så skeia hele trynet mitt ut etter det.

    Men hu spurte ikke noe om det jeg egentlig var der for, og som jeg hadde prøvd å forklare dem når jeg gikk dit.

    Så den episoden var ikke så morsom egentlig, og ikke så morsom å skrive om heller.

    Men hele trynet mitt skeia ut, og det så ut som om huden var etsa bort og stramma inn eller noe.

    Så jeg så mye yngre ut, og så ikke ut som vanlig igjen før nå i fjor eller forfjor vel ca, begynte jeg å se litt mer normal ut igjen.

    Det gikk sånn gradvis at det ble mer og mer normalt i løpet av et par års tid vel.

    Det var ei dame litt opp i åra, med mørkt krøllete hår, som ligna kanskje på hun som var leder for STS kurset i Brighton i 85, men samma det.

    Jeg bare kom på det, men jeg tror hu STS lederen må ha vært eldre antagelig da, men dem ligna litt da, bare sånn at jeg skriver det her, så har jeg notert det, i tilfelle jeg glemmer det seinere.

    Men samme det.

    Og hu dama med mørkt krøllete hår, hu gikk plutselig å henta noe greier, og ble borte et par minutter, når jeg lå på benken der, og hu smørte masse greier i trynet mitt.

    Så jeg lurte på om det kunne ha vært noe syre greier eller lignende.

    Men når jeg etterpå ringte dit for å få hjelp, siden trynet var helt rart, så fikk jeg ikke hjelp.

    Hu blonde dama, sa at hu mørkhåra var sykmeldt, og hu sa jeg kunne komme dit for hjelp.

    Jeg gikk tilbake og da var hu blonde dama der, men hu sa ikke hva som hadde skjedd med tryne mitt, og tilbydde ikke noe hjelp eller råd eller noe, hu prøvde bare å ro seg rundt det virka det som.

    Og jeg så ikke hu mørkhåra dama igjen,

    Og hu blonde dama, sa at det hu mørkhåra dama hadde henta, da hu ble borte noen minutter, var produkter for herrer det.

    Så det var vel det da.

    Jeg gikk til fastlegen min to-tre ganger, men de skjønte ikke at det var noe galt.

    Untatt ei assisten/resepsjons-dame sa at jeg møtte gi huden tid for å fikse seg.

    Og han kollegaen til fastlegen min, ga med resept for en krukke med krem som dem måtte mikse på apoteket på St.Hanshaugen i det nye senteret i W. Thr. gt der, ved siden av det nye vinmonopolet der.

    Men de apotek-folka virka så rare, så jeg tror det kan ha vært noe galt med den kremen, som dem blanda i en slags mix-master eller hva man skal kalle det, der.

    Men samme det.

    Da jeg hørte bikkjene, så løp jeg til Farris-vannet, der fant jeg en robåt, som jeg bare begynte å ro i, fordi jeg hadde ikke så lyst til å bli skutt da.

    Jeg var i ganske bra form enda, siden jeg hadde trent mye vekter, svømming, ro-maskin til og med, på sports-senteret ved den avdelingen av universitetet i Sunderland, som lå i gåavstand fra der jeg bodde på The Forge da.

    Så det gikk greit med roinga, jeg rodde i et par timer kanskje.

    Så det ble vel noen kilometer, Farris-vannet er jo stort vann.

    Jeg regna med det gikk ann å drikke vannet, siden det er jo kjent drikkevann, og til og med flaskevann, etter at det blir rensa gjennom gjorde til den kilden i Larvik vel.

    Og det gikk greit å drikke vannet, i tilfelle noen skal ro på Farris-vannet, så går det helt greit å drikke.

    Men samme det.

    Jeg så noen hytter hvor det var flere bilder, og vimpler og flagg osv. på hyttene.

    Banka på ei hytte, hvor det etterhvert dukka opp et hyggelig ungt par fra Larvik.

    Hu jenta ringte til taxi for meg, og forklarte veien osv. for Taxi’n osv.

    Så tok jeg taxi til Larvik, tog til Kr.Sand., ferge dagen etter til Hirtshals.

    Leide en Toyota Avensis på Q8 på Hirtshals, som hadde fri kilometer.

    Kjørte rundt et par-tre dager i Tyskland, Frankrike og Nederland osv, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre.

    Det ble noen forrandringer i planene.

    Jeg hadde egentlig tenkt å dra til Canada eller Australia.

    Men jeg hadde ikke alle pengene enda, jeg venta på noen penger fra kommunen osv, attføringspenger eller hva det var.

    Fordi jeg hadde gått til lege og så psykolog da, i Helgeroa og Larvik, siden onkelen min insisterte på det her da.

    Han trodde vel ikke på det her med mafia osv.

    Hvem vet.

    Eller han sa han ikke trodde på det i hvertfall, og ga det som grunn, hvis jeg skulle være på gården osv.

    Jeg hadde jo ikke så mange steder å dra, og jeg prøvde å ligge litt lavt, fordi jeg hadde fått nok av å bli kjent igjen i Oslo og overalt i Europa osv. (jeg prøvde jo å dra til Frankrike og Nederland, Tyskland osv, men det må ha vært noe internasjonalt nettverk av noe slag, enten mafia eller politi som har misforstått, fordi jeg ble kjent igjen overalt, og måtte bare dra videre).

    Men hva som egentlig har foregått, det er vanskelig å si.

    Jeg har overhørt noen engelske folk, si at det er noe som heter ‘the game’, hvor man vel blir jaget rundt av mafia og politi da.

    Til man blir drept da antagelig.

    Så det er mulig at dem har noe morsommheter som pågar, om det er mer eller mindre i regi av politiet eller mest av mafian, det er vanskelig for meg å si helt sikkert.

    Men det virker mer og mer som om dem samarbeider for meg.

    Vanskelig å si for meg.

    Og den gården dems i Kvelde, ligger jo ganske øde til, og særlig den enga hvor jeg jobba mye i skogen og gravde grøfter ved, er jo unna folk osv., så det synes jeg jeg var greit, etter å blitt jagt rundt hele verden nesten, jeg var jo med fly til USA og, men der ville dem ikke slippe meg inn av en eller annen årsak som jeg syns var litt rar.

    Dem sa dem var redd for at jeg skulle søke jobb eller utnytte velferdssystemet dems eller hva det var.

    Dette var i Detroit.

    Så jeg tror ikke dem kjenner så mye til Norge, og at det nok er bedre velferdssystem der, hvis man først er ute etter å utnytte velferdssystem, så tror jeg nok ikke man hadde dratt til USA fra Norge, etter det jeg kjenner til de systemene.

    Men jeg har jo jobbet hele livet på Rimi og andre steder, etter og noen år ved siden av skole, så det å utnytte velferdssystemer var vel kanskje ikke det jeg hadde i tankene.

    Men jeg var redd at amerikanerne var litt små-paranoide etter 11. september osv., så jeg nevnte ingenting om mafia osv, jeg bare sa det var greit å ta fly tilbake til Europa.

    Jeg tenkte at med min flaks, så havna jeg sikkert på Guantanomo eller noe sånt, det virka ikke som om Amrikanerne i Detroit osv., var så kjent med norske forhold.

    Så jeg var egentlig fornøyd med å havne tilbake i Paris først og så bytte fly, og så til Oslo.

    Hvis jeg ikke hadde kommet på det flyet, så måtte jeg vært i fengsel til dagen etter, sa amerikanerne på flyplassen i Detroit der.

    Så jeg synes egentlig det var greit å havne tilbake i Europa osv.

    Jeg har ennå klart å holde meg unna fengsler osv., så jeg tenkte det var sikkert like greit å fortsette med deg, siden det virka som om det var en del rykter osv, som var ute og gikk i Oslo og Europa osv.

    Så hvis jeg hadde vært i fengsel en natt, av en sånn anledning, så er det ikke lett å vite hvor mange høns, noen hadde klart å spunnet ut av det.

    For det virket som om det var et eller annet som foregikk ja.

    Så på grunn av det stresset der, gjennom Europa osv, så var det jo greit å slappa av litt, og gjøre litt fornuftig arbeid på gården osv.

    Det var jo sommeren, så å gå rydde nedsagd kratt, som onkelen min hadde sagd ned med motorsag, og kviste trær og sage ved, og kløve ve, og rydde neghogde trær, og grave grøfter og sånn, det var helt fin jobb det.

    Noen ville vel kanskje synes at det ble mange hauger med kvist og mye rydding av skog der, men det var egentlig ikke noe det arbeidet der, sammenlignet med alle lørdags-vaktene på Rimi Bjørndal osv., med de butikksjefene som var, når jeg jobba der som låseansvarlig, og studerte på Ingeniørhøyskolen full tid.

    Så det var grei jobb egentlig det synes jeg.

    En dag når jeg gravde grøft nede på enga der.

    Så kom søstra mi med matix-kåpa si, og dama til onkelen min ned mot enga der.

    For dem skulle skyte litt med den gullbelagte colten til Grethe, som onkelen min hadde sagt til meg før at dem skulle, når søstra mi kom dit fra Oslo.

    Dem stoppa plutselig opp, i bakken før man kom ned til enga hvor jeg jobba da.

    Jeg synes dem var uhøflige, dem sa ikke hei eller noe.

    Dem så anstrengte ut og spente ut i trynet.

    Og søstra mi med matrix-aktig frakk osv.

    Og hu Grethe var ikke noe blid heller.

    Jeg synes dem så agresive ut jeg, og ikke noe hyggelige, der dem stod, innefor synsavstand, og vinka ikke eller sa hei eller noe, bare stod å hadde samtale.

    Så jeg tok med spaden, for jeg synes dem var så uhøflige og lite hyggelige.

    Så hilste jeg på dem da.

    Jeg spurte vel på litt avstand om det var Matrix 4.

    Siden søstra mi gikk i sånn lang, svart skinnfrakk osv.

    Og jeg synes ikke dem var noe hyggelige, så ville klage litt på dem da.

    Jeg likte ikke at søstra mi gikk med matrix-frakk, stod og var spent og anstrengt i tryne, og stod og ikke sa hei eller hilste,
    men bare prata nervøst virka det som for meg, med Grethe.

    Og dem hadde jo gullpistol også, selv om dem bare stod å prata, og ikke sa hei eller øvelsesskøyt eller noe.

    Og så sa dem noe tilbake da, etter at jeg gikk mot dem og sa hei.

    Så veksla vi vel noen setninger på litt avstand da.

    Jeg stod nede på enga, og dem litt oppi bakken da.

    Jeg synes dem virka truende rett og slett jeg, med at dem ikke hilste, og bare stod på avstand, og måtte jo ha sett meg, siden jeg var på enga rett nedenfor, men dem sa ikke hei.

    Så jeg ble litt sur jeg, siden jeg likte ikke at dem virka truende og uvennlige på den måten.

    Så det var derfor jeg sa det med Matrix 4.

    Så veksla vi noen ord da.

    Så bare dro dem tilbake til gården.

    Men dem skøyt ikke noe, ikke så vidt jeg kan huske i hvertfall.

    Og sånn skyting det smeller jo litt, så det burde jeg vel ha klart å fått med meg, siden jeg var jo på enga like ved, rett nedenfor der dem stod.

  • Untitled Post

    RE: Lier tar visst æren for at Røkke fikk en sønn som skulle døpes gi..ikke værst Lier!!
    Skrevet av Erik Ribsskog 17.11.2007 kl. 19:49

    Og hvor mange får førstesida til VG hvis de skal ha barnedåp?

    Er vel kanskje det som er noe av poenget hvis jeg skulle gjette.

    At det virker som om det er noen som gir Røkke førstesida i VG, fordi han trenger positiv oppmerksomhet/pr, siden det dukker opp negative nyheter om han i andre media.

    Og da virker det nesten som om Røkke har makt på den måten, at han kan få noen til å skrive fine ting om han på førstesida til VG, mer eller mindre på bestilling.

    Sånn er det at det virker for meg.

    Forøvrig, selv om dette er i noen direkte sammenheng.

    Så kan jeg jo ta med om den gangen i begynnelsen av 2000 var det vel, når broren min, som jobber i resturant og utelivsbransjen, av en eller anledning, skulle ha meg med på Baronen, en gang vi var på byen, sikkert på studenten eller noe.

    Så skulle’n ha meg med å spise i resturanten der.

    Jeg kjøpte biff med peppersaus, og bruttern kjøpte to biff tartar vel.

    Så mener jeg at det var Røkke og Celina som satt ved et av nabobordene.

    Bruttern gjorde narr av han Chilenske kameraten hans, jeg mener han var derfra, som satt ute i barområdet på Baronen, og som han ikke hadde sagt fra til at vi stakk og spiste.

    Men samme det.

    Men dette var vel rundt kl 2 natt til søndag, vil jeg tippe.

    Og klientellet forøvrig, var mye jugo/albansk mafia folk og thai-horer så det ut som.

    Altså, de satt langs bordene ved veggen inn mot barområdet, og bordskikken mangla det vel litt på.

    Han ene jugomafia-karen fikk hu ene thai-hora til å stappe en tom colaflaske var det vel, opp i kjeften, også gliste dem som noen fjortenåringer omtrent.

    Så det var vel mye den stilen det gikk i, av de resterende klientellet.

    Men det var vel noen som oppførte seg mer normalt og, som satt ut mot vinduene osv., uten at jeg observerte dem så mye.

    Jeg så litt på hu Celina må jeg innrømme.

    Jeg tror ikke Røkke likte det, hvis det var han da.

    Men men.

    Men hvis man er milliardær, går man da på resturanten på Baronen, kl. 2 natt til søndag, når stedet er mye fylt av jugo-mafia og thai-horer osv. (unnskyld hvis det er feil utrykk, at det ikke er politiske korrekte ord, men det var sånn det virka for meg i hvertfall).

    Hva gjør en milliardær i sånn omgivelser egentlig?

    Kan ikke det tyde på at noe ikke er som det burde?

    Med forbehold om at jeg ikke blingsa da, jeg brukte vel ikke så mye tid på å kikke på bildene av Røkke i VG osv., så jeg kan jo ha tatt feil og.

    Men han karen ligna på Røkke, og hu dama ligna på Celina.

    Så jeg må nok si at det nok må ha vært dem.

    Jeg tenkte ikke så mye over det når jeg satt der, for jeg hadde vel fått i meg min del halvlitere.

    Men seinere så har jeg flere ganger tenkt at det må ha vært dem.

    Så jeg må nok si at det nok var dem.

  • Untitled Post

    Sommeren 85, så dro jeg på språkreise med STS til Brighton.

    Tidligere på året, så hadde det kommet noen fra STS på besøk til oss i klassen på Svelvik Ungdomsskole, og da fikk jeg med en katalog hjem osv.

    Så spurte jeg om jeg kunne dra da, og det var greit sa fattern.

    Jeg gikk vel i 8. klasse, så det her blei vel sommeren jeg fylte 15 da.

    Jeg havna i et hus hos en familie med britisk far som leste Guardian og indisk mor, i Lancaster Rd., mener jeg det var, i Brighton.

    Hun kurslederen, mener jeg bytta om, så jeg havna hos en annen familie, enn jeg egentlig skulle, når vi var ved fotballbanen der var det vel, når vi kom med bussen til Brighton osv. fra flyplassen.

    Det var også en svenske på min alder der, som vel het Fredrik Axelsson eller noe, fra Gøteborg tror jeg.

    Han hadde vært der allerede en uke eller noe vel.

    Så første kvelden, før jeg hadde fått veksla noen reisesjekker, så dro han og en gjeng svensker med meg ned til sentrum da.

    Og dem hadde masse ølbokser, så jeg ble litt fyllikk da antaglig.

    Og i en av spillehallene, var det vel, så ble pluselig de svenske folka borte.

    Så jeg prøvde å gå veien tilbake fra hukommelsen, det var vel kanskje 15-20 minutter å gå.

    Men det gikk ikke så greit, og jeg hadde ikke noen penger å ringe for, fordi jeg hadde ikke fått veksla noen reisesjekker.

    Og lappen med adressen, den husker jeg fattern hadde lagt hos bestemuttern av en eller annen grunn.

    Så jeg prata med en drosjesjafør til slutt, og fikk låne noen mynter til å ringe for, 20 ti-pence mynter vel.

    Først ringte jeg til Haldis, for fattern bodde der.

    Så dro han bort til bestemuttern.

    Så ringte jeg seinere og fikk adressen da.

    Så da gikk det vel ti 10-pence mynter hver gang.

    Også kjørte han taxisjaføren meg til den adressen da.

    Han var vel fra pakistan eller india eller noe sånt vel.

    Jeg tror jeg hadde noen penger inne der, for jeg skulle gå å hente penger, men han ville ikke ha.

    Men jeg ga han en ølboks jeg hadde i hvertfall, det tok’n i mot.

    Så det er sikkert smart å skrive ned sånne adresser.

    Et par dager etter, så insisterte han svenske karen at han viste hvor skolen min var, og dro meg med der hvor alle svenskene hadde skole, jeg skjønte at han ikke hadde helt skjønt det, så jeg bare dro og så litt i byen i stedet vel.

    Han svensken, sa også at det var fem-seks store firmaer, eller karteller, eller konserner kanskje i Sverige, og at faren hans var sjef for et av dem.

    Men samme det.

    Fattern hadde også slengt på en weekend-tur til Paris i samme slengen.

    Jeg mente egentlig at vi hadde bestilt før, og da hadde jeg ikke tatt med en sånn tur, for jeg synes egentlig det var litt mye, og at et holdt med tur til England.

    Men så viste det seg at vi ikke hadde bestilt alikevel, og da ringte fattern og bestilte, og da bestilten tur til Paris og sa’n.

    Og da skulle han svenske karen vise meg hvor bussen var.

    Enda jeg pleide ikke å henge så mye med han da, etter en uke eller noe, men han skulle absolutt vise hvor bussen var osv. da.

    Så sa’n at det var den bussen hvor alle svenskene var.

    Så jeg gikk på den, og jeg kjente jo et par av dem, for det var kameratene til han Fredrik, og dem dro meg jo med på byen et par ganger, de første dagene.

    Men det var jo feil buss da, så jeg måtte gå på den andre bussen da.

    Jeg lurer på om fattern ikke likte at jeg så på svensk tv osv. jeg.

    Eller hva det kan ha vært.

    Vi hadde jo en norsk og to svenske tv-kanaler, og jeg bodde jo aleine, så jeg hadde jo på tv hele tida stort sett.

    Men fattern likte jo ikke Volvo osv. husker jeg, så han likte vel kanskje ikke at jeg hadde på svensk tv da.

    Det er vanskelig å si.

    Det som skjedde, var at vertsfamilien trodde han svensken hadde dårlig invirkning på meg, siden vi gikk på byen hele tida, og vi fikk faktisk kjøpt drinker og øl osv. på byen der, enda det var vel sommeren jeg fylte 15, og så vel ikke så særlig eldre ut heller.

    Så det var litt snodig.

    Men det som var enda snodigere, var at han svensken hadde kjøpt to sånne miniatyrflasker med sprit, eller likør da.

    Det var en hvit flaske med noe rom eller kokkos-greier eller noe da, og en flaske med sjokolade-likør.

    Og vi ble omplasert, jeg tror det var fordi vi var for mye på byen.

    Så det rare var at de flaskene dukka opp i kofferten min, når jeg pakka ut, hos den nye vertsfamilien.

    Der var den annen norsk som bodde, som het Lassen til etternavn, fra Østfold et eller annet sted.

    Og jeg husker det var Bislet-games på TV, så sovna dem foran TV-en, datra i huset og faren eller hva det var.

    Jeg prata ikke så særlig med dem, jeg mest bare bodde der.

    Men samme det.

    Men jeg skjønte ikke hvordan de flaskene kunne ha dukka opp i kofferten min.

    Fordi jeg hadde jo huet fortsatt skrudd på skuldra, når jeg dreiv å pakka, så det skjønte jeg ikke helt at jeg skulle ha greid, å uten å merke det, rota meg bort i han svensken sine ting, og klart å hive de flaskene i kofferten.

    Det synes jeg virka snodig.

    Men så ringte plutselig han svenske karen, og lurte på om jeg hadde flaskene da.

    Og det hadde jeg jo.

    Så skulle’n møte meg der og der, og få tilbake flaskene.

    Jeg sa det var greit.

    Men jeg blåste i det, fordi jeg synes det var for mye styr om bare to sånne flasker, så jeg bare blåste i hele greia.

    Så jeg hadde dem med tilbake til Norge igjen husker jeg.

    Og året etter, når jeg dro med EF, var det vel, til Weymouth.

    Sammen med noen folk i parallellklassen fra Svelvik.

    Så dukka han svenske karen opp når vi var på Madam Tussod i London, og ville vite om jeg tok de flaskene.

    Jeg svarte ikke noe.

    Jeg viste ikke helt hva jeg skulle svare da.

    Men jeg skjønner egentlig ikke hvordan de flaskene havna oppi kofferten i det hele tatt, så det var vel litt snodig, må man vel kunne si.

    Og jeg hadde glemt igjen noe klær noe sokker eller noe som jeg mangla, så jeg gikk tilbake til Lancaster Road en dag.

    Og da var det en annen dame plutselig, som bodde der, og som åpna døra.

    Hun tror jeg hadde sånn prikk i panna, og mer indiske-aktige klær, enn hu andre hadde gått med.

    Men det er mulig det var søstra hennes, eller noe slektning, som var på besøk fra India, eller noe, jeg husker at det var noe sånn jeg trodde det kunne henge sammen.

  • Untitled Post

    RE: er det noen som bryr seg om hva VG skriver?
    Skrevet av Erik Ribsskog 17.11.2007 kl. 01:58

    Vel, man husker jo dagen da det var EU-avstemning.

    I 94 var det vel.

    Så var det vel stort bilde på forsida av VG, med bilde av Kaci Kullmann Five, skikkelig nærbilde, av at hu så sliten ut.

    Rareste journalistikken jeg har sett.

    At Five så sliten ut på slutten av valgkampen, også zooma de inn på tryne hennes, og fant et bilde som var særlig uheldig, og klinte det ut over hele førstesida.

    Hva slags journalistikk er det da?

    Hvor mange prosent tapte ja siden på å se det sjokk-artede, stygge bilde, av Five, på førstesida av VG?

    Selv om det var jo helt usakelig, at hu var sliten på slutten av valgkampen, er vel ikke unaturlig.

    Hun hadde stått på, og prøvd å gjøre en så god jobb som mulig.

    Så kliner VG det slitne tryne hennes over hele forsida, på en måte så folk nesten får bakoversveis.

    Og jeg mener Dagbladet hadde samme bildet og(?)

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men jeg husker jeg reagerte skikkelig på forsidene den dagen, og jeg pleide å se de forsidene hver dag.

    Så jeg tror det må ha vært noe snodigheter ute og gått i forbindelse med det.

    At noen kontrolleller VG, og har en agenda i EU-avstemningen.

    Jeg kan ikke skjønne at det kunne ha vært noe annen grunn, enn at VG, på en helt usakelig måte, prøvde å manipulere EU-avstemningen.

    Og jeg mener å huske at det var samme bilde i Dagbladet.

    Så hvem som driver og trekker i tråder, det kan man lure litt på noen ganger.

    Jeg kan i hvertfall ikke komme på noen journalistisk grunn til å kline et uheldig bilde, hvor ja til EU lederen ser ekstra sliten ut, og ta nærbilde av det, og zoome inn, og kline det over hele forsida på valgdagen.

    Det synes jeg virker rart.

    Som at avisen ville påvirke valgresultatet ved å bruke følelser/sjokk/manipulerings-måter.

    Sånn virka det i hvertfall for meg.

    Uten at jeg skriver dette fordi jeg er særlig engasjert i EU-saken nå, men jeg synes avissidene var snodige.

    Så det er jo klart at VG har makt, når de plutselig kan kline til med sånne førstesider, og spille på folks følelser, og mer eller mindre avgjøre EU kampen, kan man vel nesten si.

  • Untitled Post

    Er Røkke en del av et Illimunati/mafia-nettverk?
    Skrevet av Erik Ribsskog 16.11.2007 kl. 22:32

    Jeg mener det er grunn til å spørre om Røkke er med i et illuminati/mafia-aktig nettverk, som finnes i Norge, og som består av folk innen politikk (Gro, Giske, Stoltenberg f.eks., synes jeg det kan virke som), innen næringsliv(Røkke og Hagen, synes jeg det kan virke som), presse (her representert med VG), kongehus (Ari, Märtha og Mette-Marit er vel hete kandidater), embedsverket, politiet (som ikke tar rasisme mot norske alvorlig), osv. osv.

    Og det virker som om dette nettverket har mer eller mindre full kontroll i Norge, og jeg synes det virker som om det er bygget opp rundt et Stasi/KGB aktig nettverk, som nok må ha blitt bygget opp i Norge i årene før krigen.

    Og under krigen, så synes jeg det var snodig at tyskerne skulle ha bortimot en halv million soldater låst i Norge, hvor det vel ikke var så særlig motstand.

    Var disse soldatene en del av en agenda?

    Og de russiske soldatene som stod i Finnmark, vel noe sånt som et år etter krigen, hva bedrev de der?

    Og de norske som var igjen der etter at russerne trakk seg tilbake, hvordan kan de ha overlevd?

    Tyskerne brant jo alt som fantes av hus osv. i Finnmark, var de som dukket opp når russerne trakk seg tilbake egentlig nordmenn?

    Eller var det russere som hadde lært seg norsk og skulle infiltrere landet?

    Og de store barnekullene etter krigen, var det russiske infiltrører, som på kommunistisk vis hadde fått ordre om å produsere barn?

    Stalin ble jo tilbydt Norge, har jeg lest, av Dwight David Eisenhower, etter krigen.

    Men Stalin svarte vist nei til Norge.

    Når sa Stalin nei til land?

    Fikk egentlig Stalin Norge, bare ikke på papiret?

    Har dette russiske KGB/Stasi aktige nettverket pløyd seg gjennom hele bygder mm., og lagd filer osv. om lokalbefolkningen, og sakte men sikkert snappet en og en familie, foran nesa på resten av bygda, sagt at de har flytta bort, og hatt de i hemlige konsentrasjonsleire, og brukt de som sex-slaver osv?

    Jeg mener å ha sett en sånn leier, som har vært, og vel enda er i min familie på farssiden.

    Og også en større leier jeg mistenker må ha vært i Hof i Vestfold.

    Og jeg mener også at det kan virke som om man har kvittet seg med disse folkene, ved å putte dem i maten osv.

    (Jmf. Pizza Grandiosa, Stabburet Leverpostei, Gøy saft (www.goy.no) mm).

    Og melange margarin.

    Mat som har norrøne navn eller logoer.

    Sånn som bukken på melange-pakka, som man vel kan mistenke er bukken fra bukkerittet i per gynt, og hvor temaet vel var ‘peer du lyver’.

    Og samme med Per margarin fra NKL-butikkene, kan man vel mistenke.

    Og samme med diverse invandrer-mafia osv, som har kommet inn i landet de siste årene.

    Det virker som om sosialistene/komunistene har sluppet dem inn, regelverket de har laget, for at de skal slå kål på resten av de opprinnelige norske i landet, som kommunistene ennå ikke har klart å få tatt knekken på.

    Untatt damene da, som de vel finner andre bruksområder for.

    Sånn virker det i allefall for meg.

    Jeg får vel skrive under med riktig navn osv. da, så får folk heller komme med argumenter mot, så skal jeg prøve å forklare mer hvis det området det trengs å forklares mer om.

    Erik Ribsskog

  • Untitled Post

    Det stemmer, hun ene teamleaderen, sa i et møte en gang, i begynnelsen av november i fjor vel.

    At hun andre norske team-leaderen, som var gravid også forresten, og som også vel må sies å ha oppført seg mer eller mindre som en slavedriver, de siste månedene, selv om var helt vanlig i starten, det virka i hvertfall sånn.

    Eller i hvertfall tilnærmet vanlig da.

    Altså, første gangen jeg prata med hun, så hadde jeg ikke sett hu før omtrent, så plutselig slår hu seg ned på plassen ved siden av og skal prate osv.

    Så da, i den situasjonen jeg var, så kan man jo lure om hun var noe trojansk-aktig ting for noen, pga. av alt det mafia tullet osv.

    Samme synes jeg det var med hu finske Katri f.eks., hu plutselig skulle begynne å prate om alt mulig, enda jeg ikke hatt sett hu før omtrent.

    Jeg synes ikke det er vanlig at folk, eller damer/jenter da, skal begynne å prate så mye med en gang.

    Først så må man vel komme på hils så og si.

    Og likesom spørre noen få spørsmål en gang eller to.

    Og så kanskje å begynne å prate mer om jobb og alt mulig, når man er litt mer sånn presantert, eller blitt litt kjent i hvertfall.

    Men her var det bare masse prating om alt mulig, med en gang, på begge to, uten at jeg synes at jeg viste noe om hvem dem var på forhånd.

    Jeg viste ikke navna dems omtrent, og hadde nok ikke kjent dem igjen hvis jeg hadde møtt dem på på bussen til jobben eller i butikken, for å ta et eksempel eller to da.

    Så det synes jeg var litt snodig.

    Og når jeg da hadde overhørt flere ganger i Oslo, at det var forfulgt av noen mafia greier, og at folk prata høyt om, ‘å har dem ikke fått tak i’n enda da, hihi’, og ‘han der kan vel ikke være så vanskelig å ta, han går jo samme vei hjem fra jobb hver dag’.

    Så da begynner man jo å lure litt på folk, eller damer da, hvis dem skal bli så fort kjent.

    For politet har jo ikke sagt noe råd osv. om hva som foregår, så jeg er egentlig litt blank på det.

    Men det skjedde jo den episoden på gården til samboerdama til onkelen min i Kvelde, hvor jeg hørte dem prata om at dem skulle skyte meg osv.

    Men så kom det noen sporhunder osv.

    Og da husker jeg at jeg hørte banning borte fra gården der, så nå her like etter jeg våkna i dag, så tenkte jeg at det kunne kanskje ha vært politi som kom med sporhunder.

    Men først tenkte jeg at det var hundene som hadde gått feil vei og kommet tilbake igjen, og at det var derfor dem banna.

    Men det er ikke så lett for meg å vite nøyaktig, men jeg sendte jo tekstmeldinger om at dem skulle ringe politi.

    Så det kan jo kanskje ha vært sånn og.

    Men hva var det jeg skreiv om.

    Jo, jeg skreiv om hu ene team-leaderen som var gravid.

    Det kunne vært at hun var i kontroll av det kriminelle nettverket og.

    Fordi hun andre teamleaderen, hun sa at hun Vivian da, hun pleide å grine noen ganger, sa hu Line.

    Fordi jeg klagde jo til Line på at Vivian herja så mye med meg, eller trakasserte og kjefta osv.

    Men hun kunne jo ha vært tatt under kontroll av det nettverket, hun og.

    Men jeg viste egentlig ikke hva min posisjon var i forhold til de eventuelt forskjellige mafia/mob organisasjonene og politiet, og de sivile politfolka som dreiv og spana osv., de sa jo at jeg ikke skulle prate med noen der, og heller ikke andre steder så mye.

    Og jeg hadde jo telefoner omtrent non-stop det meste av tiden, og i lunch-pausene, så dro jeg jo rett hjem for å spise hjemme, pga. den nye dyrere husleien i nye leiligheten.

    Og det var jo ikke så høy lønn, det var jo såvidt over minstelønn vel.

    Så det var ikke så enkelt alltid for meg å få oversikt over hva som foregikk, når jeg ikke prata med noen osv. der, annet enn at hvis dem begynte å prate og lurte på noe da, da svarte jeg selvfølgelig.

    Men når jeg tenker på det nå, og glemmer all den trakassering greiene, så tenker jeg jo at det kanskje var noe galt som foregikk med hun ene team-leaderen også.

    Uten at jeg kan nesten vite, i hvor høy grad folk frivillig eventuelt er med på sånne ting, eller om de blir tvunget.

  • Untitled Post

    Det stemmer, hun ene teamleaderen, sa i et møte en gang, i begynnelsen av november i fjor vel.

    At hun andre norske team-leaderen, som var gravid også forresten, og som også vel må sies å ha oppført seg mer eller mindre som en slavedriver, de siste månedene, selv om var helt vanlig i starten, det virka i hvertfall sånn.

    Eller i hvertfall tilnærmet vanlig da.

    Altså, første gangen jeg prata med hun, så hadde jeg ikke sett hu før omtrent, så plutselig slår hu seg ned på plassen ved siden av og skal prate osv.

    Så da, i den situasjonen jeg var, så kan man jo lure om hun var noe trojansk-aktig ting for noen, pga. av alt det mafia tullet osv.

    Samme synes jeg det var med hu finske Katri f.eks., hu plutselig skulle begynne å prate om alt mulig, enda jeg ikke hatt sett hu før omtrent.

    Jeg synes ikke det er vanlig at folk, eller damer/jenter da, skal begynne å prate så mye med en gang.

    Først så må man vel komme på hils så og si.

    Og likesom spørre noen få spørsmål en gang eller to.

    Og så kanskje å begynne å prate mer om jobb og alt mulig, når man er litt mer sånn presantert, eller blitt litt kjent i hvertfall.

    Men her var det bare masse prating om alt mulig, med en gang, på begge to, uten at jeg synes at jeg viste noe om hvem dem var på forhånd.

    Jeg viste ikke navna dems omtrent, og hadde nok ikke kjent dem igjen hvis jeg hadde møtt dem på på bussen til jobben eller i butikken, for å ta et eksempel eller to da.

    Så det synes jeg var litt snodig.

    Og når jeg da hadde overhørt flere ganger i Oslo, at det var forfulgt av noen mafia greier, og at folk prata høyt om, ‘å har dem ikke fått tak i’n enda da, hihi’, og ‘han der kan vel ikke være så vanskelig å ta, han går jo samme vei hjem fra jobb hver dag’.

    Så da begynner man jo å lure litt på folk, eller damer da, hvis dem skal bli så fort kjent.

    For politet har jo ikke sagt noe råd osv. om hva som foregår, så jeg er egentlig litt blank på det.

    Men det skjedde jo den episoden på gården til samboerdama til onkelen min i Kvelde, hvor jeg hørte dem prata om at dem skulle skyte meg osv.

    Men så kom det noen sporhunder osv.

    Og da husker jeg at jeg hørte banning borte fra gården der, så nå her like etter jeg våkna i dag, så tenkte jeg at det kunne kanskje ha vært politi som kom med sporhunder.

    Men først tenkte jeg at det var hundene som hadde gått feil vei og kommet tilbake igjen, og at det var derfor dem banna.

    Men det er ikke så lett for meg å vite nøyaktig, men jeg sendte jo tekstmeldinger om at dem skulle ringe politi.

    Så det kan jo kanskje ha vært sånn og.

    Men hva var det jeg skreiv om.

    Jo, jeg skreiv om hu ene team-leaderen som var gravid.

    Det kunne vært at hun var i kontroll av det kriminelle nettverket og.

    Fordi hun andre teamleaderen, hun sa at hun Vivian da, hun pleide å grine noen ganger, sa hu Line.

    Fordi jeg klagde jo til Line på at Vivian herja så mye med meg, eller trakasserte og kjefta osv.

    Men hun kunne jo ha vært tatt under kontroll av det nettverket, hun og.

    Men jeg viste egentlig ikke hva min posisjon var i forhold til de eventuelt forskjellige mafia/mob organisasjonene og politiet, og de sivile politfolka som dreiv og spana osv., de sa jo at jeg ikke skulle prate med noen der, og heller ikke andre steder så mye.

    Og jeg hadde jo telefoner omtrent non-stop det meste av tiden, og i lunch-pausene, så dro jeg jo rett hjem for å spise hjemme, pga. den nye dyrere husleien i nye leiligheten.

    Og det var jo ikke så høy lønn, det var jo såvidt over minstelønn vel.

    Så det var ikke så enkelt alltid for meg å få oversikt over hva som foregikk, når jeg ikke prata med noen osv. der, annet enn at hvis dem begynte å prate og lurte på noe da, da svarte jeg selvfølgelig.

    Men når jeg tenker på det nå, og glemmer all den trakassering greiene, så tenker jeg jo at det kanskje var noe galt som foregikk med hun ene team-leaderen også.

    Uten at jeg kan nesten vite, i hvor høy grad folk frivillig eventuelt er med på sånne ting, eller om de blir tvunget.

  • Untitled Post

    Og det begynte jo ei ny norsk ei der de siste månedene, som het Ane, og det var også ei som annen norsk der fra universitetet, som het Maiken.

    Men dem virka ganske, som dem hadde kontrollen osv. da, det er derfor jeg ikke har fokusert på dem.

    Og på grunn av det som hadde skjedd i Oslo, så ble jeg litt skeptisk til særlig hu andre av dem, siden at kanskje hun kjente noen, i forbindelse med problemene i Oslo, siden hu var fra like ved der jeg jobba.

    Men jeg så jo han Ian Wormwood bl.a. virka som om han var ganske interessert i hun Ane ja, og begynte å svirre rundt hu, bare hu skulle gå å hente seg noe vann osv.

    Men det ble mer eller mindre dobbelt så mye arbeid de siste månedene, og jeg måtte jobbe overtid i tillegg, pga. av den dyrere leia for den nye leiligheten osv.

    Så de siste ukene, så ble det litt vel mye.

    Fordi jeg dreiv med å ha møter med lederne i firma osv., om hva som foregikk.

    Så det ble arbeid med det og.

    Jeg hadde jo masse ferie i desember, så det hadde nok gått greit på et vis.

    Men akkurat de siste månendene der, så blei det litt vel mye, med alle forrandringene og strengere krava, og kortere pauser mellom samtalene, og samtaler på dansk hele dagen mer eller mindre, og overtid i tillegg. Og trakassering fra team-leadere osv i tillegg til dette.

    Så det ble ikke så mye fokus på annet enn jobb de siste månedene.

    Til han ene britiske team-leaderen, fulgte etter meg/spionerte på meg, må man vel si at det var, etter jobben en dag i november, og da begynte jeg å kontakte politiet, og å ta opp dette problemet i firma.

    Og jeg hadde også begynte å ta opp trakasseringsproblemene og andre prob. i firma med line-manager, og det forsatte jeg med etter at problemet med han britiske team-leaderen som fulgte etter meg hjem fra jobb skjedde.

    Da rådet politiet meg til å kontakte Managing Director om dette.

    Det gjorde jeg, og da synes jeg at det var nok ting som foregikk.

    Det var rare ting med to enda nyere norske på kampanjen og.

    Og som sagt så var jeg bekymret for noen av de finske jentene og hun svenske som pluteslig ble borte fra jobb i månedsvis osv.

    Så da sendte jeg noe e-poster rundt til flere aviser i Norge og Storbritannia, moderselskapet Bertelsmann, og hovedavdelingen til Arvato, begge i Tyskland.

    I tillegg til at jeg dro til politistasjonen tre ganger og forklarte til dem osv.

    Og jeg hadde møte med Managing Director.

    Og han sa at jeg måtte holde meg hjemme, mens de hadde investigation.

    Siden det ikke var ‘safe for me’, å være på jobben.

    De skulle ringe.

    Men det gjorde de ikke.

    De la et brev under døra til bygningen jeg bodde i, på kvelden, må det ha vært, 13/12.

    Om et møte tidlig dagen etter.

    Kl. 10 vel.

    Og posten kommer kl. 12 ca.

    Så det var bare flaks jeg så brevet før møte.

    Så det var veldig uprofesjonelt.

    Men det værste var at en i HR, som var innblandet i løgnen, cover-up for han team-leaderen som hadde fulgt etter meg hjem, på møte om ette da.

    Det var hun fra HR, team-leaderen som spionerte/fulgte etter meg, må man vel si, og en senior team-leader og meg.

    Jeg skrev e-post til Managing Director, siden politiet hadde rådet meg til å kontakte han, og det er stort firma, så jeg var ikke sikker hvor han holdt til osv., så jeg tenkte det var greit å sende e-post.

    Så skrev jeg at hun dama fra HR, i det møte om trakasseringen fra han TL-eren (det var flere trakaserings-episoder fra han, fra også før han fulgte etter meg hjem fra jobben).

    I det møte, skrev jeg, hadde bl.a. hun vært med på å lyve, og sende tegn over bordet i møte, som jeg la merke til, med Senior teamleader osv.

    Så jeg skrev til Managing Director, at også hun fra HR var innblandet i trakasseringen.

    Likevel satte Managing Director, den samme dama fra HR, til å lede/fortsette å lede undersøkingen.

    Så det var hun dama som hadde skrevet under brevet, som de hadde lagt under døra til bygget jeg bor i, sent på ettemiddagen, eller på kvelden 13/12.

    Enda jeg hadde klaget på at team-leaderen spionerte/fulgte etter meg hjem fra jobben, så synes det store kjente firmaet Arvato, som eies av det store internajsonale konsernet Bertelsmann.

    Dem synes det var en god ide, å legge brevet under døra mi, eller til bygget da.

    Og ikke sende det vanlig med posten.

    Jeg dro for å trene på kvelden, og det var derfor jeg så brevet, før møte skulle være kl 10 neste da.

    Og hun dama fra HR, som var involvert i trakasseringen, hun hadde skrevet under brevet, og ledet fortsatt undersøkelsen da.

    Så da mistet jeg all tilit til firma, siden jeg ikke stolte på Managing Directors heller, eller hans dømmekraft.

    Så da skrev jeg ferdig alle referatene osv., fra de siste møtene på jobben.

    Jeg hadde også dratt til London, til den norske ambassaden, før dette, og gitt dem alle orginal-dokumenene, og forklart dem at det virket som om det var et kriminelt mafia/mob nettverk involvert i firma, og at jeg var begkymret for de skandinaviske jentene som jobbet der.

    Dette var i begynnelsen av desember.

    Jeg ventet på at Arvato skulle ringe, og også på at politiet skulle kontakte meg tilbake.

    For politiet skulle ta kontakt med den aktuelle team-leaderen, sa de til meg den tredje gangen jeg var der på fire dager ca. i forbindelse med at team-leaderen hadde fulgt etter meg hjem, og at senior teamleaderen og dama fra HR hadde samarbeidet om å hjelpe han team-leaderen med å dekke over/lyve seg unna dette, og andre episoder, i et møte som jeg ba min line-manager om.

    Eller jeg ba henne ta det til toppen av drifts-avdelingen, altså Manager of Operations, eller Head of Operations, eller hva det het.

    Men det ble bare eskalert til senior teamleader og HR nivå.

    Jeg ville ikke begynne å ha konflikt med line-manager i tillegg, sånn at ikke hun skulle nekte å tro meg, så jeg sa det var greit å ha møte på den måten.

    Men politiet tok ikke kontakt, som var meningen såvidt jeg forstod, siden jeg anmeldte det, og de skulle kontakte den aktuelle team-leaderen.

    Og Managing Director i Arvato, sa at det ikke var ‘safe for me’, å være på jobb.

    Han kunne ikke ta ansvaret for sikkerheten min, sa han, så han sa jeg skulle være hjemme, med lønn til de ringte.

    Noe de ikke gjorde.

    De bare la et brev på en måte, som at de la det under døra mi om kvelden før møte.

    Jeg vet ikke hva man skal kalle det.

    Og brevet var fra dama som var innvolvert.

    Så jeg så på det som en forsettelse av trakasseringen.

    Jeg ventet jo at noen skulle kontakte meg, f.eks. politiet skulle man vel vente skulle gjøre det, siden jeg hadde gått til de, og de skulle gjøre undersøkelser, kontakte TL-er osv.

    Men jeg hørte ikke noe fra politet, eller avisene, eller Arvato, eller Arvato Tyskland, eller Bertelsmann.

    Jeg hørte ikke noe fra noen.

    Og politiet, en av de tre dagene jeg var der i forbindelse med TL-eren som fulgte etter meg.

    De bare ignorerte meg, og ville ikke logge det som hadde skjedd, og bare mer eller mindre kastet meg ut, synes jeg det virka som, iom. at det ignorerte meg, og ikke svarte på det jeg spurte om osv.

    Og lignende ting hadde også skjedd tidligere, når jeg hadde kontaktet politiet i byen om det som hadde skjedd i Norge og Liverpool osv.

    Så da tenkte jeg, at det var best å skrive ferdig referatene fra møtene osv.

    For da kunne jeg bare vise til de referatene, angående hvem som var involvert, og hva som var blitt sagt til hvem, og hva som hadde skjedd osv.

    Da kunne ikke bare politiet avvise meg uten videre tenkte jeg.

    Og jeg var jo veldig overarbeidet pga. slavearbeidet, må man vel nesten si, de siste månedene, og skulle egentlig ha ferie og fridager omtrent halve desember.

    Og det var masse referater, som jeg skrev på norsk først, og så oversatte til engelsk.

    Så det tok vel en del uker for meg å få ordnet det, for jeg var nesten mer død enn levende på slutten, når jeg jobba på Arvato der.

    Jeg klarte ikke å prate i rask hastighet en stund.

    Pga alle timene nesten non-stop i telefonen på det værste.

    Og jeg hadde noe problemer med lungene også, virka det som for meg.

    Altså det var et eller annet galt med lungene, tror jeg det var, for jeg kjente noen sånn slags smerte i lungene tror jeg det må ha vært.

    Jeg tror det var pga. for mye prating i telefonen.

    Og jeg var også veldig sliten/utkjørt, fordi ferien min hadde også blitt tulla med de siste månendene.

    Så selv om jeg ba om å få ferie de og de dagene, fordi jeg trengte fri pga. arbeispresset var økt såpass mye, og pga. overtiden jeg trengte å jobbe pga. den nye husleia.

    Men istedet for å få feriedager, så satt de bare rest-dagene mine, på de dagene jeg hadde bedt om ferie.

    Sånn at jeg fikk ikke noen ekstra antall fridager alikevel, i oktober og/eller november.

    Men de hadde satt opp skift-planene sånn at jeg nesten ikke hadde noe fri i begynnelsen av månenden.

    Enda det var da jeg trengte å jobbe overtid, for å få de timene utbetalt på neste lønning.

    Fordi hvis man jobbet overtid på slutten av måneden, så fikk man utbetalt timene (man måtte spes. avtale å få utbetaling og ikke interflex-timer til gode).

    Da fikk man timene utbetalt neste måned igjen.

    Altså litt sent, hvis man trengte penger til mat og strøm osv., som var det jeg trengte, på den neste lønninga da.

    Så det kunne nesten virke som om at team-leadern(e) avtale med de satte opp skift-planene, hvordan de skulle se ut, og spekulerte i det, for at jeg skulle bli mest mulig sliten pga. at jeg trengte å jobbe overtid, men ikke hadde noen fridager mer eller mindre, i begynnelsen av måneden.

    Og de som skrev skift-planene, de snøyt meg også to ganger fra august til oktober vel, for en rest-day., på skift-planen.

    Og det er det samme som at man må jobbe en dag gratis mer eller mindre, og det har de ikke lov til.

    Så det kan nesten virke som om firma, som det virket som om var under kontroll av et kriminelt mafia/mob-nettverk, spekulerte i å lage strengere regler, gi meg nesten bare danske samtaler, tulle med skift-planene, trakassering på mer eller mindre galei slave sjef aktig måte, mm, for at jeg skulle mer eller mindre jobbe i hjel, eller hva de kan ha spekulert i.

    Sånn virker det i allefall for meg.

  • Untitled Post

    Og det at jeg ikke var bekymra for de norske og danske jentene som jobba der.

    Det var at det var bare ei dansk jente som jobba der, og hu var dansk-somalisk, og hadde hele familien sin i Walton, husker jeg, fordi hu tok samme bussen.

    Og det var litt rart at hu het Nina kanskje, når hu var somalisk, kom jeg på forresten, men det er vel mye som er rart.

    Og de norske jentene som jobba der, det var for det meste to team-leadere.

    Og hu ene løy hele tida og virka kanskje enkelte ganger som hu hadde litt mangelvare på personlig inteligens osv, så viste egentlig ikke helt hva jeg skulle tro om hu.

    Og hu andre, hu var intelligent på alle måter, ville jeg tro, men hu begynte å oppføre seg som mer som en slavedriver på en galei- slavebåt, de siste månedene.

    Og det ble lessa over mer og mer arbeid på de norsk medarbeiderne (dvs. meg, siden jeg var den eneste heltids norske vanlige medarbeideren).

    Det var bare en som snakka dansk, som jobba fast, så jeg fikk en mengde danske samtaler, som om jeg skulle ha vært dansk.

    Og norske medarbeidere fikk samtaler på norsk, svensk og dansk (og islandske samtaler på engelsk).

    Mens danske fikk kun på dansk (og noen islandske på engelsk), og svenske fikk norske og svenske samtaler (og noen islandske da).

    Men de fleste norske og svenske samtalene, gikk til Arvato aktiveringen i Tyskland.

    Så vi i Liverpool fikk bare ‘overflow’.

    Og dette var for det meste, særlig i perioder, danske samtaler.

    Som havnet hos meg, når ikke Nina jobbet da.

    Men vi hadde jo åpent fra 7 til 21 engelsk tid, så hun jobbet jo bare 8 timer hver dag, så når hun gikk hjem, så fikk jo jeg de danske samtalene.

    Pluss at jeg fikk alle de teknisk vanskelige samtalene, siden jeg var en av dem som hadde jobba der lengst, selv om jeg bare jobba der 15 mnd. tilsammen. (Og også siden jeg hadde studert data osv).

    Og jeg fikk også skandinaviske samtaler, som de engelsk-talende, som tidligere hadde tatt hebraiske samtaler, ikke kunne gjennomføre på engelsk, pga. språkproblemer.

    Og noen ganger fikk jeg også vanskelige kunder, siden jeg hadde jobbet med kundebehandlig i mange år, og var vant til vanskelige kunder fra det.

    Men egentlig, så brydde egentlig ikke folk seg så mye om kundene og reglene virka det egentlig som.

    Sånn som Margrethe, ei norsk som jobba der i starten sa, vi bare aktiverer alt sammen.

    Det var vel ikke alle som brydde seg så mye om reglene osv. nei, og kundene klagde vel ikke da.

    Men det ble mer og mer krav til tid på samtalene, og fler og fler danske samtaler til meg, og strengere og strengere regler
    og mer og mer trakasserende team-leadere.

    Så i begynnelsen var det ganske fritt og greit egentlig, de siste månedene, så ble det mer som slavearbeid egentlig, spesielt fra ca. juni i fjor til november da.

    Men jeg hadde jo ikke noe sted å dra, eller noen annen jobb på lur.

    Jeg prøvde å komme i kontakt med Kripos i Norge å få hjelp av de, i forbindelse med problemene med kriminelle nettverk der osv.

    Og jeg var jo bekymret for familie og venner.

    Så jeg fokuserte mest på det, og å takle trakasseringen i huset jeg bodde i, i Walton, og ellers i byen.

    Så jeg lot mest jobben skure og gå, kan man vel si, for jeg så på problemene i Norge som viktigere.

    Men jeg trengte mer penger, for jeg hadde tenkt å komme meg over til Norge, og eventuelt prate med de på Kripos da, om det her,
    så derfor søkte jeg på team-leader jobb, når den ble utlyst.

    Så da begynte jeg å prøve å lære mer om kampanjen osv. og firma, og dette var samtidig med at det ble strengere regler og trakassering fra team-leadere osv.

    Så etter at jeg flyttet til egen leilighet i sentrum i Juli i fjor, og fram til jeg sluttet i november, så ble det jo mer fokus på jobben, siden jeg hadde søkt på team-leader osv.

    Det var også fordi den leiligheten var over dobbelt så dyr å bo i som det rommet jeg leide i det ‘shared-house’-et i Walton.

    Så da hadde jeg nesten ikke noe mer igjen av lønna etter husleie osv.

    Men det var så mye som skjedde av trakassering og rare episoder, eller hva man skal kalle det, i byen og i huset i Walton, så jeg synes ikke det var så forsvarlig å bo der så mye lengre.

    Så jeg prøvde å finne leilighetsannonser som så ordentlige ut i avisa da.

    Og tenkte at det var sikkert smartere å slå til på det, og heller prøve å jobbe mer overtid osv., for å betale husleia osv.

    Så jeg tenkte mer på de norske team-leaderne som henholdsvis litt slave-drivere og litt sånn merkelig karakter eller hva man skal kalle det.

    Selv om hu var jente hun ene team-lederen, så oppførte hu seg litt rart som med mennesker osv.

    Altså det virket ikke som om det å jobbe med mennesker var den sterkeste siden hennes da, hun ene norske team-leaderen, så det virka som om hun kunne ha passet mye bedre i andre jobber muligens.

    Så det virka litt rart hele greia synes jeg.

    Og hu andre norske var hyggelig i starten, men hun drev med trakassering opp til flere ganger om dagen, etter at hun hadde jobba der noen måneder.

    Uten at jeg så noe grunn til det egentlig, jeg bare prøvde å gjøre jobben på en ordentlig måte.

    Og som jeg har skrevet om tidligere, så var jo noen sivil-politi eller lignende, som vel må ha hatt noen form for under-cover operasjon der da.

    I forbindelse med den trafficingen av skandinaviske jenter til mellom skandinavia/norden, England/Liverpool og Spania da.

    Som det nok kan virke som har foregått.

    Det var antagelig derfor det var sivilpoliti der da.

    Og jeg hadde jo også fortalt politiet i byen om at jeg hadde overhørt, i Oslo, at jeg var forfulgt av mafia osv., og også fortalt om det som skjedde på gården til onkelen min, og også problemer i andre land, når jeg prøvde å finne et sted å slå seg ned osv., her i begynnelsen av 2005.

    Så det med sivil politi kan ha vært i forbindelse med det og.

    Og de sa til meg, på en måte, at de lata som om de prata med hverandre, når jeg gikk forbi, på vei til pause f.eks., så sa dem sånn,, at jeg burde ikke gjøre det og det osv.

    Og jeg ville jo ha hjelp av politi osv., fordi jeg var bekymret for familie og venner i Norge, og ville at politiet skulle finne ut hva som foregikk der.

    Så jeg ville jo gjøre som de sa, i håp om at de skulle hjelpe da.

    Og de sa at jeg skulle ikke prate med damene på jobben osv.

    Og lignende ting skjedde også på vei mellom jobb og huset jeg bodde i osv., så det må ha vært noe sivili politi som har drivi, og spanet osv.

    Og rare episoder, foregår jo enda, omtrent bare jeg går ut av døra, så det er tydelig at det er noen sivil politi som driver og spaner osv, og bruker damer osv, som ser sivile ut, til å spane osv.

    En gang så jeg en gjeng med vanlige folk, rundt begynnelsen av 20-årene vel, som gikk inn i en svær politi-van like ved Holiday In, og bussstasjonen i sentrum der.

    Så dette må ha foregått en stund, men hva poenget er, det synes jeg ikke så lette å gjette.

    Og jeg vet dette høres merkelig ut, og det er jeg enig i, jeg synes også det høres merkelig ut.

    Så det er ikke meningen å glemme de norske og danske jentene.

    Jeg snakket bare om situasjonen når jeg slutta der.

    Og det har jo jobba mange andre danske, svenske og norske jenter der, som slutta før meg, og som jeg også lurer på hva som foregikk med, og har skjedd med.

    Så det er ikke sånn at jeg glemt det som har skjedd før, og ikke er bekymret osv. for dem, men de møtene er jo på et annet språk osv., og ofte med flere fra politiet, og politiet er jo mer vant til å ha sånne møter enn meg, så det er ikke alltid jeg får møtene sånn jeg helst tenkte det, og får presantert tingene nøyaktig sånn jeg mener, siden det er på engelsk og det vel lett ofte blir sånn at det er politiet som regiserer har kontroll på agendaen på møtene, siden de oftest er flest, det er på deres språk, og de er mest vant til å ha sånne møter.

    Så det er ikke sånn at jeg bare er bekymret for de svenske og finske jentene som jobbet der på slutten, hvis det hadde blitt noe ordentlig investigation av dette, så skulle jeg forklart mer om de andre jentene som slutta der før jeg kontaktet politiet osv., det er ikke sånn at jeg har glemt dem, det er mest bare for å forklare at jeg sier det sånn, også regner jeg med, eller håper, at det skal bli noe investigation osv., og at alt som har foregått kommer fram da.

    Så det er ikke så lett å forklare det riktig alltid, sånn at folk skal forstå nøyaktig hvordan man mener det.

    Men sånn er det.

  • Untitled Post

    Og på møte på Walton Lane Police Station forrige uke, så når vi prata om at jeg var bekymret for at noen av de finske og svenske jentene ble ‘used’ og ‘exploited’ på kampanjen, og at det var en svensk jente der, som ikke hadde vært på jobb på to måneder osv, som jeg synes var rart.

    Og at jeg ikke viste hva som hadde skjedd med dem osv.

    Da rødma hun Rachel, assistenten til Sgt. Smyth.

    Så da ble hu rød i hele trynet.

    Hm.