Untitled Post

RE: Parteringsdrapet i Larvik. 13.11.07 17:39
(Svar til: cons)

cons
Pålogget

58 innlegg
5 anbefalinger
Ja, det var selvfølgelig et par ting jeg glemte å få med i det forrige innlegget.

(Jeg skal prøve å begrense meg nå, det er kanskje ikke lov å skrive flere innlegg etter hverandre).

Men da muttern skulle føde halvbroren min Axel.

Så bodde vi i Jegersborggt. 16 i Larvik.

Kanskje 300-400 meter fra Larvik Sykehus.

Noe sånt.

Det var rett opp bakken der, og til høyre.

Og jeg og søstra mi, fikk ikke lov å si til noen at mutterns skulle ha unge.

Nå kan ikke jeg huske at muttern så så gravid ut, det skal jeg ikke si helt sikkert, for det kan jeg ikke huske.

Men jeg husker ei venninne av muttern, seinere, så på noen foto-er fra en ferie vi var i Danmark, det var vel sommeren før broren min ble født da.

Og da spurte venninna, var du gravid da osv, til muttern.

Og da sa muttern noe sånt som, at ser du ikke det osv.

Men jeg skal ikke si om dette for sikkert.

Men det som var rart, var at plutselig dukka stefaren min Arne Thormod opp igjen, enda han bodde vel i Oslo da, hvis jeg husker riktig.

Så dukka han opp, og kjøre muttern til sentralsykehuset i Vestfold, som ligger i Tønsberg.

Altså fire mil fra Larvik, eller hva det er.

Og jeg glemte meg, og sa til ei lærerinne på skolen i 2. klasse, at muttern skulle ha baby. (Jeg tror det var svømmelærerinna).

Og det fortalte jeg til muttern, at jeg hadde glemt meg.

Og da sa muttern at jeg skulle si at dette var feil, muttern skulle ikke ha baby alikevel.

Og uka etter var det vel, så dro dem på sykehuset, for da skulle muttern ha baby likevel.

Og muttern sendte meg på svømmetreninga, med samme lærerinna vel, uten svømmehette.

Men hu sendte meg på Albert Bøe (faren til Anette Bøe, har stor varemagasin i Larvik), kl 8.30, ca. (og dem åpner 9).

Og skolen begynte kanskje 9.10 eller noe da.

Så vakta slapp meg inn, men dem hadde ikke badehette.

Og en gang, noen år seinere, så enten ringte mutter, eller lata som om hu ringte, til Albert Bøe, og spurte hvorfor jeg var så flink i matte, når hu ikke var noe flink i matte.

Jeg ble flau, og tenkte det hadde klikka for hu igjen.

Fattern sa muttern var sinnsyk.

Men samme det.

Det var noe mer og, men det glemte jeg i mellomtida, mens jeg skreiv her, men jeg skal se om jeg klarer å huske det.