Så med den leiebilen fra Q8 i Hirtshals, så endte jeg til slutt opp i Utrecht, like utenfor Amsterdam da.
Og jeg gjorde om planene, siden jeg hadde vel bare 20.000 eller noe i kontanter og Dnb-kontoen til sammen vel.
Så jeg droppa Canada og Australia, for da ville vel halvparten gått bort til flybilletten, så jeg dro til politiet i Utrecht.
Jeg dro først til flyplassen, men jeg synes det virka som om taxi’n ble forflulgt osv.
Men det kan ha vært jeg som så syner, fordi jeg hadde kjørt mer eller mindre i et, i to-tre dager, og ikke sovet natta før jeg dro fra Kvelde heller så mye.
Så jeg hadde litt underskudd av søvn, jeg sov bare en times tid i bilden, langs et stopp ved en autobahn i Tyskland, første natta.
Men det er ikke så lett å sove langs autobahn, for det kommer vogntog forbi om natta og, og det durer skikkelig hvis den rasteplassen er like ved veien, som den her var.
Jeg kunne jo ha prøvd å finne et mer øde sted, men det er så mange øde steder nedover i Europa som i Norge da.
Og jeg var lei av å bli kjent igjen hele tida.
Så jeg bare kjørte rundt, først i retning Calais (for å ta Eurochunnel over til England da), så Rouen, for å ta fly til Kanada, var det nok som var planen ja.
Men det jeg forandret de planene, fordi jeg fant ikke den fergeterminalen i Calais, innen toget gikk.
Jeg hadde ringt å bestilt billett, men jeg var litt stressa enda, etter å bli jaget fra gården, og fra å bli kjent igjen i Oslo og utlandet osv., fra før, så jeg skjønte det var noe som foregikk.
Så jeg ville ikke være lenge i Calais, siden jeg ikke fant den terminalen osv., så jeg forrandret planene og så på kartet at det var en flyplass i Rouen.
Så jeg tenkte jeg kunne ta et fly derfra, men jeg var så trøtt når jeg kom meg dit, og det var vanskelig å finne flyplassen.
Jeg så skiltet i et krysset, også kjørte jeg tilbake for å dobbeltsjekke skiltet til flyplassen.
Men det skiltet var så gammelt og nesten rusten, det så ikke ut som om det kunne være noen stor flyplass, siden det var så amatør-aktig skilt.
Jeg var trøtt, og tenkte at det her måtte bare noe småflyplass, siden det var så gamelt og lite skilt.
Så jeg fant nye planer.
Kjørte ut mot Cherburg, eller hva det heter.
Der var det et skikkelig haglevær, som kom inn fra havet, eller kanalen var det kanskje, så jeg stoppa på en rasteplass med noen andre biler.
Og hørte noen folk som stod utenfor, og det virka som om dem holdt oppkikk over meg.
To som prata sammen, at dem hadde blitt bedt å holde oppkikk over bilen min også videre.
En kar i tjueårene kanskje og ei dame.
Da bare kjørte jeg videre, når haglværet ga seg.
Kjørte i retning en by på A.
I Frankrike, jeg husker ikke helt navnet.
Også der var det noe rart med skiltingen.
Så svingte jeg som planlagt, fra veien til Paris, og mot Amsterdam og Nederland osv da.
Og da var jeg innom en rastaplass først, for å se på kartet for sikkerhets skyld da.
Men der var det masse trailere viste det seg, og de ble jo vekt opp av kjøringa mi innpå der da.
Og det var kanskje 20-30 trailere, noe sånt.
Så når jeg kjørte i retning Nederland osv., så var det to trailere, som kjørte parallellt på motorveien foran meg.
Og sperra veien, så jeg kunne ikke kjøre i 150 og sånn som det hendte at jeg gjorde innimellom.
Og da dukka det opp en hvit varebil osv.
Og jeg stopp i Belgia, ved Gent tror jeg det var.
Et sted på B. vel, like ved Gent vel.
Eller om det var Gent til like ved Brugge.
Noe sånt.
Så kjøpte jeg en mobil der da.
Og ringetid.
Dem skjønte vel engelske da.
Og der var den varebilen igjen, og en annen bil.
Dem svingte ut i veien, og kjørte av gårde, nesten synkront så det ut som.
Hvis jeg ikke drømte, mens jeg gikk da, for jeg var veldig trøtt, men det tror jeg ikke.
De trailerne som kjørte ved siden av hverandre i flere mil vel, og sperrra veien, var heller ikke noe jeg drømte.
Så det var noe som foregikk, det var helt sikkert.
Og da jeg kom til Brussel, så fant jeg ikke veien ut av sentrum.
Men jeg fikk noe forklaring, og kom meg ut til et sted til slutt, hvor det var landeveier og en feltsveier, og skog og noe sånn herregårder og litt den stilen der.
Og da fikk jeg plutselig noen biler etter meg.
Og plutselig fikk jeg en kar rett i rompa på bilen, som kjørte en svart audi eller noe vel, og som så ut som albaner eller noe.
Han så ut som en sånn mafia hitman eller noe.
Og kjørte opp rett bak bilen min.
På en ganske øde strekning.
Jeg gassa på, og kjørte ganske raskt og gira mye osv da, og fulgte med i speilet.
Så tok jeg igjen noen biler foran, det var vel 5-6 som kjørte i kolonne nesten, eller kø bak en som kjørte litt treigt da.
Så tok en veldig hasardiøs forbikjøring i en sving.
Jeg satsa på at det ikke kom noen biler mot, og det gjorde det heldigvis ikke.
Og da lå jeg jo midt i en klynge av biler, så da bare kjørte jeg etter dem foran.
Så ble han borte han der i den mørke audien eller hva det var, som så ut som en sånn albaner mafia hitman i 30-åra vel.
Etter det var jeg veldig trøtt.
Men det virka som om det var en klynge med biler, som kjørte rundt bilden min.
Og like før den episoden med den mafia hit man, eller leiemorder eller hva jeg skal forklare at han så ut som.
Så var det en episode da jeg stoppa ved en rasteplass ved en bensinstasjon.
Der var det noen sånne sittegrupper, utendørs, som vanlige folk kunne sitte ved og spise lunch osv.
Rastaplass med masse plasser da.
Og det som var spesielt, var at ingen av dem så ut som om dem kikka på meg og viste hvem jeg var, og kjente meg igjen fra beskrivelse eller hva man skal si.
Dem reagerte ikke i det hele tatt.
Og det var litt uvant for meg, etter hva som hadde skjedd de siste månedene da, så synes jeg var ganske bra egentlig, det var litt mer sånn som ting burde være synes jeg.
Så gikk jeg inn i en skog like ved siden av der, jeg tok med kartet, jeg ville ha litt fred, og være for meg selv, jeg var veldig trøtt, jeg skjønte ikke så mye av kartet inne i bilen.
Så jeg tenkte jeg kunne gå ut og få litt luft, og skjønne litt av kartet.
Og i skogen der, det var ikke så tjukk skog, men der tenkte jeg at jeg kunne være i fred, og slappe av og konsentrere meg om kartet da.
Men det funka ikke så bra, det var en dårlig ide fant jeg ut.
Jeg var trøtt og stressa av alt som skjedde.
Så jeg gikk tilbake til bilen nesten med en gang.
Og da så jeg en svart, jeg tror det må ha vært Rolls Royce, med mørke vinduer.
Den ligna på en bil jeg så Secret Service, eller hva de heter, må ha hatt i Oslo, under besøket til president Clinton i Oslo rundt 99 vel.
For da så jeg en sånn bil, når jeg kjørte til jobben, den fulgte etter meg, den likte vel ikke at bilen min var svart metallic da, og at jeg kjørte ganske fort, for jeg pleide å være forsinka til jobben.
Men den kjørte etter meg gjennom W. Thr. gt, og jeg kom akkurat over lyskrysset ved Kiellands plass der, før det skifta til rødt.
Men den Secret Service bilen, eller hva dem heter igjen, den bilen glei bare stille og rolig, så jeg i bakspeilet, den glei bare stille og rolig ut i krysset på rødt, og brydde seg ikke noe om hvilken farge det var på lystet da.
Og det var en stor amerikansk bil, svart lakkert, mørke vinduer vel.
Og den her bilen ved bensinstasjonen like utenfor Brussel, det var en bil som ligna på den.
En dyr, svarlakkert bil, mørke vinduer.
Det så ut som om det var Rolls Royce.
Og som, når jeg gikk tilbake til bilen, glei ut mot en enveiskjøring, for å komme raskt vekk fra bensinstasjonen der.
Dette her var like ved der de folka satt og spiste ved de bordmøblene med benker da.
Kanskje 300-400 meter fra selve bensinstasjonen.
De her folka de bare var opptatt av maten sin, og de reagerte ikke på den etteretningsaktige bilen, og heller ikke på meg.
Men jeg synes den svarte Rolls Royce aktige bilen, med mørke vinduer, som kjørte mot enveiskjøring, for gli, kan man vel si at den gjorde, fort ut av bensinstasjon-området, når jeg kom ganske raskt ut fra skogområdet der da.
Jeg synes den bilen ble kjørt litt snodig, så jeg beit meg litt merke i den.
Så det kan absolutt virke som om det nok har vært et eller annet som har foregått ja.
Og at også etteretning av noe slag har vært involvert i dette som har foregått.
Så jeg prøvde å forklare om noen av disse tingene til politiet i Utrecht da, det må ha vært rundt 28. juli 2005, skulle jeg tro.
Og jeg fortalte at jeg hadde blitt jaget fra gården til onkelen min, og at jeg var bekymret for familie og venner osv. da.
Og jeg ringte også familie og venner, med den norske mobilen var det vel, fra politistasjonen i Utrecht da.
Jeg synes jeg hørte noen stå utenfor å prate, og en bil som jeg synes det virka som fulgte etter taxi’n stoppa like ved der taxi’n stoppa.
Jeg dro med taxi-sjåføren inn på politistasjonen, for å forklare osv., men hadde vist ikke sett de her bilene, så politi lot han gå ut.
Og mens jeg satt i trappa innpå der, så synes jeg at jeg hørte noen prate utafor den andre døra på politistasjon.
Men da var jeg jo veldig trøtt.
Så jeg ringte noe familie og venner og advarte dem, jeg trodde at siden jeg hadde dratt til politiet, så var kanskje de i fare.
Så tror jeg dem hos politiet i Utrecht ringte politiet i Vestfold, jeg prata med vel med noen i politiet i Vestfold, på telefonen til politiet i Utrecht.
Og oppga navn på venner og familie som jeg var bekymra for da.
Men når det var ferdig, så kikka jeg ut den andre døra på politistasjonen der, men jeg kunne ikke se noen der, så jeg skjønte ikke hvem jeg kunne ha hørt som prata.
Så jeg ble enig med selv å tenke at det måtte ha klikka for meg.
Så da ble jeg egentlig ganske fornøyd, for da slapp jeg å bekymre meg for det her mafia og etteretningsopplegget osv.
Så da dro jeg tilbake til hotellet, tok bilen og kjørte inn til Amsterdam, og kjøpte meg noe mat osv.
Så kjørte jeg tilbake mot Utrecht da.
Men da var jeg så trøtt, at jeg kjørte på ringveien, der hvor Amsterdam Arena var, så mange ganger, at jeg så Amsterdam Arena noe sånt som tre ganger, uten å finne avkjøringe til Utrecht.
Så jeg kjørte inn mot Schipol der, og parkerte på en parkeringsplass for ansatte der, for det var den eneste jeg fant.
Jeg måtte kjøre bak en annen bil, for å komme inn porten inn til parkeringsplassen der, før porten gikk ned.
Fordi dette var da tidlig på morgenen, og mange folk skulle på jobb, og jeg kom meg ikke ut fra der jeg stod, så mange biler kjørte nesten inn i bilen der jeg stod, så jeg måtte bare kjøre inn der bak en annen bil.
Og det var ikke så lett, for porten gikk ganske raskt ned.
Men den Toyota Avensisen var ganske raskt, og reagerte ganske raskt på både bremse og gass-pedalene, så det gikk faktisk helt greit.
Så jeg hadde flaks med leiebilen tror jeg.
Selv om det vel også finnes bedre biler ja.
Men jeg skylder Q8 i Hirtshals en tjeneste tror jeg ja, også leie osv, men det skal jeg heller ta når jeg får mer kontroll på ting osv.
Men samme det.
Jeg havna i hvertfall etterhvert tilbake til hotellet, fikk meg noe søvn.
Jeg tok taxi fra flyplassen til hotellet, for jeg skjønte jeg trengte noe søvn.
Jeg havna i hvertfall i dagen etter, faktisk to ganger tilbake på Schipol.
Jeg var ganske trøtt rundt den dagen her, men jeg hopper til at jeg fikk meg billett til Birmingham med Easy Jet vel, men da kom det noen sånne albanske mafia folk til flyplassen ut, en gjeng av dem så det ut som.
Og før det, mens jeg venta på flyet, og hadde spist på Burger King, så satt den en sånn dame man ser i donald blader, og i amerikanske filmer.
Det er nemlig en sivil-politi som har kledd seg ut til dame.
En sånn mann satt det ved siden av meg, som en del av et tilsynelatende par da.
Like ved der jeg satt på Schipol.
Så det var vel noe operasjon på gang.
Et par timer før jeg så de her albanerne da.
Men det som skjedde var at jeg hørte at dem prata sammen.
Det var noen folk rundt det her tilsynelatende paret og.
Noe etteretning eller sivilpoliti eller noe.
Og da klagde dem på engelsk, at jeg hadde setti meg ned et sted hvor det var så mange folk.
Så de kunne bli skutt da.
Mafian var antagelig på vei for å prøve å drepe meg igjen da.
Men når jeg satt meg ned i det området, så var det bare meg der.
De folka kom fler og fler og slo seg ned, ettersom klokka gikk ut over dagen da, var det vel, hvis jeg husker riktig.
Så da kikka jeg meg litt brått rundt skulderen.
Og da avbrøyt dem operasjonen.
Og hu rare dama, som var sivilpoliti-mann, og han tilsynelatende typen til den rare dama, de bare forsvant.
Da fikk jeg litt sjokk, og lurte på hva som foregikk.
Jeg skjønte jo det at det var noe etteretning eller sivil politi, kanskje noe interpol ting eller noe europeisk samarbeid, eller britisk etteretning eller noe da, som viste hva som foregikk, og at jeg var forfulgt av mafia osv.
Så jeg reagerte litt når de stakk.
For det virka jo ikke akkurat som de hadde til hensikt å hjelpe meg da.
Så jeg ble litt sjokka, amper osv.
Tidligere, noen timer før, hadde jeg sett at det plutselig dukka opp to unge soldater som bærte automatvåpen innpå Schipol der da.
Det var da jeg tenkte at det var noen operasjon som foregikk.
Og når jeg så sånn sivilpolitimann som så ut som dame.
Og jeg hadde jo hørt på ferga over fra Hirtshals, at noen norske etteretning eller sivil politi, sa at mafian hadde folk ved alle bensinstasjonene langs autobahn.
Og jeg hadde hatt en sånn mafia-aktig hit mann etter meg i bilen like ved Brussel der.
Og jeg hadde sett den svarte Rolls Roycen, som kjørte mot enveiskjøring, og så ut som en sånn bil etteretning har, like før han leiemorder karen, like etter at jeg kjørte ut av Brussel der.
Så det var jo klart for meg at det var noe som foregikk.
Og det viste jeg jo fra før, fra hva jeg hadde overhørt folk prate om på Bjørndal og i Oslo ellers desember 03, og våren/sommeren 04.
Og jeg hadde også overhørt noen folk i Utrecht kommentere når jeg gikk forbi noen bord ved en fortausresturant der.
Og når jeg var i London og i flere europeiske land, de første månedene 05, så fikk jeg jo også med meg at det var noe som skjedde.
Blant annet en mafia hitmann i resepsjonen i et hotell i Paris, det må vel ha vært i mars 05 da.
Da kontaktet jeg politiet i Paris forøvrig, og byttet hotell.
Og ringte søstra mi i Norge, og ba hun kontakte politiet i Norge, siden det var enklere for henne siden hun var jo i Norge osv.
Og flere ting som har foregått.
Så jeg skjønte jo at det var noe som foregikk.
Så da ringte jeg politiet i Oslo, fra Schipol, etter at de etteretnings/sivil politi folka bare stakk.
Da var jeg litt i sjokk, for jeg skjønte jo at hvis de ville hjelpe, så hadde de jo hjulpet, og ikke trippa rundt omkring, nervøst rundt der jeg satt, for å få liv i beina osv.
Det var jo som en slags bodygard ting, som skulle kaste seg over meg, og skyte tilbake da, når hitman kom osv.
Sånn virka det for meg.
Så det var tydelig at det var noe som foregikk.
Så kom det et par timer seinere en sånn gjeng med albanere vel, til flyplassen.
Og også når jeg tok toget fra Paris til Berlin, like før påske 05, da var det også en sånn gjeng, utenfor sovekupeen, det var en kupe jeg hadde sammen med det var vel tre unge amerikanske jenter, kanskje på interrail eller noe, og en annen amerikaner, tror jeg det var, på min alder vel, hvis jeg husker riktig.
Og der, i mellom Paris og Berlin, der var det en gjeng, som lagde en god del bråk utenfor kupeen.
Og som prata på tysk, og komenterte meg, virka det som.
Og at jeg alltid brukte svarte sokker, på tysk da. Synes jeg dem sa i hvertfall.
Også prata dem, antagelig om dem skulle slå til der, men så sa dem Östbanhof, som er en jernbanestation i Berlin.
Og han ene av dem banka på vinduet eller, eller lagde noe bråk og sa. ‘i see you’, ‘hi, i see you’ osv.
Så det kan kanskje ha vært samme gjengen.
For når dem kom inn på Schpol der, så gikk jeg rundt der, jeg stod for meg selv og prøvde å bestemme hva jeg skulle gjøre.
Og da kom en gjeng med i hvertfall fem-seks albanere eller hva det var, forbi meg, inn på flyplassen der da.
Og da var det en som liksom skulle skremme meg, og løp litt mot meg og sa sånn ‘bø’ eller noe lignende da, og han skulle skremme meg da.
Jeg lurer på om det kan ha vært samme fyren som sa ‘I see you’ osv. utenfor toget som plutselig stoppa ekstra eller av en grunn, mellom Paris og Berlin.
En sånn som ikke alltid er helt med, og som er litt tullete, og ikke så voksen da.
Det husker jeg i hvertfall at jeg tenkte, at det kunne være samme gjengen, og samme ‘skøyern’.
Men samme det.
Før jeg gikk på toget fra Paris til Berlin, like før påske 05, så satt det en sånn kar, albaner tror jeg, i slutten av 20-årene ca. vel, og gliste stygt mot meg, når jeg gikk forbi’n, og mot en togvogn litt lengre bort i toget til Berlin da.
Så det kunne være at dem observerte at jeg var med toget fra Paris.
At det var et ekstra stopp, som hadde en medsammensvoren på en togstasjon i Tyskland, eller om det var et vanlig stopp.
Og at de sjekka der da, at de viste nummeret på senge-plassen min, at jeg fortsatt var med toget.
Det var vel fra Garde nord jeg tok toget fra Paris vel.
Og hun franske jenta som solgte biletten hun var litt småekkel synes jeg.
Fordi jeg var jo i Paris i en måneds tid i allefall.
Og dem hadde vel noe mafia greier der og, og klarte å spore meg opp, og det var jo en sånn hitman i resepsjonen i det ene hotellet jeg bodde på.
Og noen nord-afrikanere på en intenett-kafe i rue de chabrol, tror jeg det var, virka også om oppførte seg litt snodig.
Og hun jenta i billettluka hun var litt ekkel.
Jeg prøvde jo å være litt diskre, på grunn av det her mafia greiene.
Så jeg sa ganske lavt, så vidt det gikk ann å høre, på engelsk må det vel ha vært, at jeg ville ha en billett til Berlin osv.
Og hun bare gliste stygt, og sa ‘Ber-lin’ skikkelig høyt med fransk aksent, for å være ekkel synes jeg det virka som.
Så de der franske jentene er ikke alltid hyggelige virker det som nei.
Enda jeg var ikke uhølig eller noe, så det kan vel ha vært noe som foregikk.
Eller kanskje jeg bare virka nervøs.
Så sjekka de vel at jeg var med toget om natta, mellom Paris og Tyskland, og sa ‘I see you’, ‘hey, i see you’ og ‘Östbahnhof’ osv da.
utenfor toget.
Så jeg gikk av toget på Spandauer, stasjonen før Östbahnhof vel, og tok et nytt tog til Frankfurt.
Også tok jeg fly til Oslo, og flytoget til Asker.
Så tok jeg tok til Drammen.
Nytt tog til Larvik.
Og ringte søstra mi i mellomtida, og hørte om hun kunne høre med onkelen min om det var greit jeg dro dit, siden det var ganske øde osv.
Jeg ringte først kameraten min Magne, fra Asker togstasjon vel, men han var på påskeferie, så han fikk jeg ikke svar fra vel.
Men samme det.
Når han politikaren kledd ut som dame, og kollegaen hans stakk fra Schipol da.
Så fikk jeg litt sjokk fordi dem bare stakk.
Det virka ikke som om dem brydde seg så mye om hva som skjedde med meg osv., iom. at da hadde dem vel gitt meg hjelp og forklart meg hva som foregikk osv.
Og jeg var jo bekymra for familie og venner i Norge også, angående hva som skjedde med dem.
Så ringte jeg politiet i Oslo da, fra en telefonkiosk fra Schipol, fordi jeg var litt sjokka og ville finne ut hva som foregikk, og si fra at jeg var bekymra for familie og venner da.
Men hun dama som jeg snakka med der, det var kanskje sentralbordet eller noe da.
Hun ble sur og bare la på.
Jeg var litt sjokka, fordi de sivil politifolka bare stakk.
Så jeg hørtes nok kanskje litt sinna ut i stemmen osv.
Jeg var vel ikke akkurat rolig da nei.
Men jeg synes ikke hu behøvde å legge på da.
Jeg mener å huske at jeg også prøvde å ringe en gang til, men at dem ikke svarte.
Det mener jeg å huske ganske sikkert.
Men at hu la på første gangen, det husker jeg helt sikkert.
Så jeg blei litt sjokka innpå Schipol der.
Og det var noen folk som kødda med meg, og sa at nå har dem skutt alle i familien hans osv.
At dem sa det, liksom til hverandre, sånn at jeg hørte det da.
For å gjøre meg mer sjokka, og bryte meg ned da.
Så dukka det plutselig opp en politi på Schipol, like ved der jeg stod.
Ikke så langt utenfor politikontoret på Schipol der.
Og han kontaktet meg, og ville vite hva som var galt.
Så sa jeg at det var en lang historie, på engelsk da.
Så sa politikaren, at han hadde tid til å høre han.
Jeg skulle bare bli med han.
Men det var et eller annet, som gjorde at jeg ikke ville det.
Det virka vel litt rart kanskje.
Hvor ofte skjer det at en politi kommer bort til deg og sier at han har tid til å høre på en lang historie osv.
Jeg vet ikke hvorfor.
Jeg var jo trøtt, og stressa osv, og det er jo ikke alltid man kan forklare alt.
Jeg hadde jo prata med politiet der dagen før, i noe forbindelse med å finne den her leiebilen igjen innpå Schipol parkeringsplassen der.
Det er stor flyplass, så det viste seg at dem hadde to parkeringsplasser for ansatte da.
Men men.
Jeg gikk ettehvert bare opp en etasje, og inn på avreise-området til utlandet var, der man måtte vise at man hadde bilett og pass osv for å komme inn.
Også satt jeg bare å så på TV.
Jeg trodde dem jo hadde drept hele familien osv, så jeg tenkte at da kom det vel på nyhetene.
Så missa jo flyet til Birmingham da.
Men det kom ikke noe på TV, og jeg kontaktet noen som jobba der, og havna etterhvert nede hos politiet igjen.
De ringte familien min i Norge osv.
Jeg fikk prata med søstra mi, dama til onkelen min, og kameraten min Magne, som ville dra ned dit, for å ta meg med tilbake til Norge.
Jeg synes ikke akkurat at jeg trengte hjelp for å dra noen steder, så jeg avslo det.
Så jeg kjøpte noen nye klær osv.
Det var ikke så mye de hadde innpå flyplassen.
Fordi politet der, komenterte at klærna mine var litt møkkete osv.
Jeg hadde jo jobba på gården og gravd grøfter osv.
Så når man bare er på bondegården, så bytter man jo ikke klær hver dag, på samme måte, som hvis man jobber på Rimi, og skal ta t-banen og bussen, gjennom halve byen før man kommer på jobb.
Også kjøpte jeg en Adidas bag husker jeg.
Dette her var før Liverpool begynte å bli sponset av Adidas.
Dette her var sommeren 2005.
Så tenkte jeg at jeg fikk vel gjøre meg et nytt forsøk på å komme meg på et fly da, nå som jeg viste at familie og venner var live osv.
Så jeg havna til slutt ved Easy Jet skranken igjen da, og da hadde de ledige billetter til Liverpool da.
Og jeg har jo holdt med Everton siden jeg var syv år eller noe, Everton slo Coventry 6-0 på tippekampen når jeg bodde i Mellomhagen.
Og muttern sa også at det var et bra lag osv., når jeg nevnte hele tida at Everton scorte.
Og muttern hadde ei venninne som het Gran til etternavn vel, og som bodde ut ved Stavern der vel.
Og som hadde ei datter som heter Cathrine eller noe, på min alder vel.
Og dem var i slekt med han Gran fra Grans Bryggeri i Sandefjord der vel.
Og når jeg og muttern og søstra mi var ute hos dem.
Så var det to gutter der, venner av Cathrine da kanskje.
Som dreiv å spurte meg om jeg holdt med Nottingham eller Liverpool eller Manchester, eller hva det var.
Jeg bare sa et lag.
Jeg så mest på skøyter og ski og sånn jeg.
Jeg var ikke så inne i fotball akkurat da.
Det var vel før jeg begynte i 1. klasse.
Jeg synes det var morsomt når Norge vant i ski og skøyter og andre sporter.
Og fotball-landskamper og sånn da.
Og fotball hadde jeg jo sett litt på.
Det VM når det var Argentina-Nederland i finalen osv., det var vel i 76 da?
Det var 78 det, så det var vel året etter.
Men etter at dissa vennene til Cathrine Gran da, eller Katrine het hu kanskje.
Etter at dem hadde begynt å prate om engelsk fotball, så begynte jeg jo å følge med litt på hva de forskjellige laga het osv. da.
Jeg hadde jo sett engelsk fotball og tippekampen før.
For på lørdagene, så pleide jeg å se på all sporten på TV.
Og da måtte jeg være på rommet til muttern og stefattern, for TV-en stod der.
Og det var en gjeng med tre nabogutter, som to av dem var eldre enn meg, og dem var ganske tøffe, og jeg hadde ikke noe særlig venner der egentlig i Mellomhagen.
Så jeg så mye på TV på lørdager, når det var fri fra 1. klasse eller barnehage f.eks.
Men jeg var litt slem mot de nabogutta sjæl.
Det var en vinter, så hadde vi fått sparkstøtting av bestemor Ågot på Sand vel.
Så klarte jeg å kjøre den sparken inn i kjellevindu på huset på Mellomhagen der da, så i hvertfall det ytterste glasset i dobbeltvindu, var det vel, knuste.
Så spurte muttern om jeg viste hvordan det hadde skjedd da.
Og det er jo sånn at noen ganger, så føler man ikke for å få kjeft osv.
Og han stefaren min, Arne Thormod, at hvis muttern sa jeg hadde vært slem.
Som hu sa jeg hadde vært da jeg var fire år eller noe vel, og vi bodde på hytta i Brunlandnes, og vi en skjelden gang var inne i Larvik.
Så tilta jo jeg, for jeg synes det var så kjedelig inne i skogen i Brunlandles.
Jeg var jo vant til å bo på Østre Halsen, å gå i butikken når jeg var sånn tre-fire år og kjøpe karameller osv.
Så når vi kom til Torfinns, en butikk som ble Rimi eller noe vel, i Larvik der da, så tilta jo jeg, og løp inn og ut av butikken og skreik og hyla, og synes det var morsomt at noe skjedde da.
Og da sladra muttern til stefattern, at jeg var ulydig da.
Og da ble det skikkelig juling på rompa og det var ikke noe morsomt husker jeg.
Og jeg være inne på rommet, i senga, hele dagen osv.
Og han trua med sånn bjørkeris osv. seinere vel.
Så det var ikke så morsomt synes jeg.
Så det var vel kanskje pga. noe sånt da.
Og fordi da fikk jeg kanskje litt hevn på de nabogutta og.
Så jeg sa det var Aleksander som hadde kasta stein.
Det var den minste av dem tre gutta, så jeg var nok ganske feig og.
Og ikke bare slem.
Og jeg hørte seinere at han fikk juling av faren sin, for dem skreik og kjefta sånn at det gikk ann å høre dem over til huset vårt.
Men samme det.
Det var derfor jeg så mye på TV ja, pga. de naboguttene osv ja.
Men jeg mener muttern sendte meg opp dit, og sa at det var fotballkamp en lørdag.
Så var hu ute på gangen, utafor soverommet der TV-en var, av en eller annen anledning.
Hu pleide alltid å være nede i stua.
Så når Everton scorte, så fløy jeg ut på gangen å fortalte at nå scorte dem blå, Everton osv.
Så da sa hu, at Everton er flinke/bra, dem kan du holde med.
Og på grunn at det dem venna til Katrine Gran, eller var det lillebroren og en kamerat, hadde sagt da, så
leita jo jeg etter et engelsk lag å holde med.
Så da blei det til at jeg holdt med Everton da.
Og fløy ut på gangen der, hvor muttern vel var, og fortalte hver gang Everton scorte da.
Og søstra mi var også innpå der, og så litt på kampen, enda hu pleide ikke å være så interessert i sport.
Men samme det.
Sånn blei det at jeg begynte å holde med Everton da.
Jeg hadde egentlig bestemt meg for å holde med deg sjæl, så jeg brydde meg egentlig ikke så mye om hva muttern sa.
Jeg hadde jo det i bakhue som de venna til hu Katrine hadde sagt, om jeg holdt med Nottingham eller Manchester eller hva det var.
Jeg likte ikke dem så godt, eller kjente dem så godt, så jeg ville vel helst holde med et eget lag da, som ingen av dem holdt med.
Men samme det.
Sånn blei det til at jeg begynte å holde med Everton da.
Så når dem hadde ledige biletter til Liverpool, så blei det jo til at jeg dro hit da, fordi jeg tenkte jo at det hadde vært kult å sett Goodison Park osv, før jeg døde osv.
Fordi det virka jo ikke alltid som om det skulle bli så veldig lenge til.
Så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å dra dit mens enda hadde sjangsen osv.
Jeg hadde egentlig planlagt, som grunnen til at jeg dro til Calais osv, og som jeg også fortalte familie og venner vel, at jeg skulle dra tilbake til Sunderland, og prøve å få fortsatt med studiene der osv. da.