johncons

Måned: mars 2008

  • Arvato VII. (In Norwegian).

    Nå skal jeg se om jeg finner det notatet, som jeg skrev fra det Steinsland sa, mer eller mindre, mens hun prata.

    I slutten av november 06, og som jeg ga, sammen med de andre dokumentene fra Arvato, til den norske ambassaden i London, begynnelsen av desember 06.

    Hun Steinsland, hun var alltid hissig på meg, og kjefta og hersja osv.

    Så det at hun pluteselig skulle si noen sånne ting, om hva de hadde lært på leder-opplæring osv.

    Utenom sammenhengen.

    Og med en vennlig/vanlig tone.

    Det synes jeg virka litt rart, må jeg innrømme.

    Men skrev det opp likevel da, og ga det til ambassaden osv.

    Jeg tenkte det var mest fornuftig det.

    Selv om jeg egentlig trodde, fra et tidligere møte med Steinsland.

    At de hadde lært om ‘reinforcement’ der, på ed lederopplæringskurs.

    Men Steinsland sa da, 23/11/06, var det vel, at de hadde lært om dette, om ‘reinforcement’, (som i praksis, sånn det ble brukt på Arvato MSPA, er mer eller mindre, det samme som ‘straff’. Og det har jeg fått bekreftet, av en som jobber med ledelse, virket det som, i England, på BBC sitt message board, at det er en ulovlig ledelsesmetode, i Storbritannia).

    Så jeg trodde det (om reinforcement), var noe de hadde lært på kurs.

    Men Steinsland sa det var noe de hadde lært av de gamle Team-leaderne (Jill og Marianne, må det ha vært da).

    Men jeg skrev det ned alikevel, og ga det til ambassaden osv., sammen med det andre da.

    Selv om det ikke stemte, med det jeg trodde da, husker jeg, om hvordan de hadde lært om reinforcement.

    Jeg så for meg, at dette var noe de hadde lært på kurs, på måten Steinsland forklarte om det i det møtet, tidligere høsten 06.

    Og det med at de hadde et kurs, for å lære registrere sick-leave.

    Det hørtes jo veldig merkelig ut.

    Nå tenker jeg jo mer rundt det da.

    Og først, så tenkte jeg jo, at hvis de i den Training Team avdelingen, ikke hadde noen kurs.

    Så var det kanskje noe mafia-greier.

    Men jeg mistenkte jo da også at Steinsland var noe mafia greier.

    Så nå mistenker jeg, at Steinsland, fikk som jobb, å for engang skyld ikke oppføre seg uvennlig/hissig mot meg.

    Men å nevne dette om de kursene og training team osv da.

    Siden de hadde fått med seg, at jeg skrev notater da.

    Og det var fordi jeg prøvde å få kontroll der.

    Siden team-leaderne behandlet folk dårlig.

    Sånn at man nesten måtte slave seg ihjel.

    Jeg trengte jo lønnen, til mat og husleie.

    Mens jeg prøvde å finne ut hva som foregikk i Norge.

    Med mafia osv., som jeg hadde overhørt.

    Og da måtte jeg jo ha en jobb, sånn at jeg kunne holde meg med mat og bolig.

    Mens jeg prøvde å få noe hjelp fra politiet i Norge, angående hva som foregikk.

    Så jeg fant ut, at jeg var nødt til å prøve å få kontroll på jobben.

    Fordi, oppførselen, til spesiellt Steinsland, var så dårlig, at det var nesten ikke levelig, å jobbe der.

    Og jeg var avhengig av jobben.

    I starten, så så jeg bare på det, som en jobb, som jeg ikke prioriterte, å bry meg om, hva som foregikk der.

    Jeg bare var fornøyd, med å få lønna mi, og priorterte, å prøve å finne ut hva som foregikk i Norge.

    Men Steinsland, tvang meg, til å begynne å engasjere meg, i hva som foregikk på Microsoft-kampanjen.

    Siden hun behandlet meg som en slags slavedriver.

    Og jeg kunne jo ikke finne ut av problemene i Norge.

    Hvis jeg ble behandlet så dårlig på jobben i England, at jeg jobbet meg i hjel omtrent.

    Som det virka for meg, at det ville ende.

    Hvis jeg ikke prøvde å ta kontroll der.

    Så da begynte jeg å bruke, en del av de metodene, som jeg hadde lært å bruke, når jeg jobbet som butikksjef på tre forskjellige Rimi-er i Oslo og Ski da.

    Alstå, at man får kontroll, ved å ta opp problemer på møter.

    Skriv referater/notater osv.

    Den stilen der da.

    Får da får man kontroll.

    For det skal finnes rutiner, inad i firmaene, for å takle slike problemer, som sjefer som oppfører seg, mer eller mindre, som slavedrivere.

    Så det var det jeg begynte med da.

    Jeg viste ikke om hun Steinsland oppførte seg sånn, fordi hun var mafia.

    Men jeg mistenkte at det kunne være sånn.

    Og jeg mistenkte også, at det mafia-greiene i Norge, var såpass seriøst, at jeg kunne vel ikke være helt trygg, på at ikke noe som var forbundet med det, kunne skje i England da.

    Så derfor, så pratet jeg nesten aldri med kollegaene mine på Arvato osv. i perioder.

    For jeg var redd for at noe kunne skje med dem, hvis jeg ble for kjent med dem osv.

    Jeg visste ikke hvordan det funka egentlig.

    Men det var sivil politi, eller noe der, som sa jeg ikke skulle prate med dem.

    Så da gjorde jeg ikke det.

    For jeg håpa, at hvis jeg gjorde som de sa, så ville de hjelpe meg med problemene i Norge.

    Men jeg tror det må ha vært noe på Arvato de tenkte på.

    At jeg var noe target-guy eller noe kanskje.

    Eller at de tenkte at jeg ville prøve å få kontroll, og at de brukte meg som spion.

    Noe sånt.

    Jeg ble i hvertfall nødt til, å prøve å få kontroll, hvis jeg skulle overleve det ‘terrorregimet’, som Steinsland & Co. begynte med der da.

    Så det var derfor jeg begynte å skrive notatet osv. da.

    Og jeg tok det opp i møter med ‘line-manageren’ min osv.

    Team-leader Slettvold.

    Og hadde tenkt å ta det videre med core-care osv., som det het.

    Men så ble det mer problemer med Baines osv.

    Jeg så en poltibil i byen, en times tid senere, som kjørte raskt opp på siden av meg, på en måte man tok notis av.

    Så tenkte jeg det kanskje var smart å kontakte politiet.

    Jeg kom på det, når episoden med politibilen skjedde.

    Så da ble det til at jeg tok det med politiet og pressen osv., istedet for core-care.

    Men jeg har ikke helt kommet så langt, når det gjelder å få tatt opp disse problemene, gjennom rettsystemet osv.

    Så jeg mistenker at det er noe politi, eller noe, i England, som vil dekke over feil de har gjort da, ved å legge hindringer i veien for den arbeidsrettsaken osv. da.

    For jeg vet jo ikke hva som skjedde med hun Emelie for eksempel da, og de andre norske og finske damene der.

    Så det er mulig at politiet ikke vil at dette skal bli kjent.

    Av en eller annen årsak.

    Det kan godt tenkes.

    Jeg må nesten bare prøve å forholde meg til ting jeg vet sikkert.

    Så det er det jeg prøver på da.

    Så får vi se om jeg klarer det.

  • Arvato VI. (In Norwegian).

    Så, det er mulig at jeg overhørte, noen sivile politifolk da, som ikke hadde helt oversikten, over hva som foregikk.

    Noe sånt.

  • Arvato V. (In Norwegian).

    Men litt senere.

    Og da var jeg såpass sliten, at jeg jobba nesten i en slags koma, eller hva man skal kalle det.

    Så hørte jeg en litt eldre brite, på en av de andre kampanjene/avdelingene da.

    Og da mener jeg hørte at han sa, noe sånt som:

    ‘They’re just a local mob, she’ll be fine’.

  • Arvato IV. (In Norwegian).

    Jeg trodde jo også, at sivilpoliti osv.

    Som jeg regnet med fulgte med.

    Siden jeg hørte de prata om national reserve på toget til Sunderland og Manchester osv., slutten av juli 05.

    Og så de politifolka, eller hva de var, på samme reisen, og som hadde maskingevær, i York. Altså samme dagen, og dagen etter, som det nevnt over.

    Så jeg trodde sivil politi osv., enten lokale og/eller spesial politi.

    At de fulgte med.

    Og jeg regnet ikke med at de ville la noe skje med henne da, siden begge foreldrene hennes var politi osv.

  • Arvato III. (In Norwegian).

    Jeg ble jo mer og mer overarbeidet der på Arvato.

    Fordi, Steinsland, som må ha vært noe mafia da.

    La mer og mer arbeidspress på meg.

    Og trakasserte mer og mer.

    Samtidig, som jeg måtte jobbe mye overtid, for å få råd til den høye leia jeg hadde, etter at jeg flytta fra Mandeville St.

    Jeg regna jo med, at jeg ville Team-leader stilling.

    Det sa bl.a. Slettvold.

    Men det ble det jo ikke noe av, så da måtte jeg jobbe overtid.

  • Arvato II. (In Norwegian).

    Jeg lurer på om disse, Training Team, var noe sivil-politi da.

    Jeg overhørte jo, etter at Emelie ble borte fra jobben.

    Noe sånt som.

    ‘They have taken out the girl, but he they haven’t taken out’ osv.

    Så jeg skjønte det sånn, at det var noe politi som hadde tatt henne ut, fordi det var noe mafia i firmaet, eller noe.

    Og det ble jo sagt, fra den retningen vel, som Steinland mente at var der Training Team satt da.

  • Arvato. (In Norwegian).

    Nå sa jo hun Vivian Steinsland, til meg.

    Nest siste dagen jeg jobba på Arvato vel.

    At det eneste kurset, som team-leaderne hadde fått der, det var hvordan de skulle registrere sykefravær.

    Også var det en avdeling, som het ‘Training Team’.

    Men gudene visste hva de gjorde, for de satt bare på plassene sine hele tiden.

  • Krig i Norge? XIV. (In Norwegian).

    Og da jeg hadde jobba på Rimi Langhus i et par uker eller noe sånt da.

    Så ringte vel Stian fra Rimi Stasjonsvegen i Ski da.

    Det var han som var assistenten min det siste året vel, på Nylænde.

    Og da hadde hun, vietnamesiske, var hun kanskje, fra Langhus.

    Linh, eller noe.

    Hun som jobba, da jeg var ute der, den lørdagen i mars, april eller noe, for å se på butikken.

    Hun som slutta da, samtidig med hun andre, i mellomtiden, før jeg begynte å jobbe der, to-tre uker etterpå, eller noe.

    Da hadde hun søkt seg til Stian, i Stasjonsvegen, heter det vel.

    Ved togstasjonen i Ski der.

    Og da prata Stian om meg.

    Akkurat som om han bebreida meg da.

    At hva var det her osv. Erik.

    Sånn som at han godta seg, eller noe da.

    At jeg hadde visst ikke så draget på damene osv.

    Siden de bare emigrerte fra butikken, så fort jeg skulle begynne der.

    Men jeg hadde jo aldri prata med noen av de to før.

    Hun Linh, prata jeg vel aldri med(?)

    Og presanterte meg jo ikke, når jeg var der, for å se på butikken, og jeg kjøpte en sjokolade eller noe da.

    Jeg lurer på om det var Hakon melkesjokolade.

    Den var ikke noe god, den smakte strøsukker, som ikke var oppløst bra nok.

    Men men.

    Men dem kunne vel ikke vite, at det var meg?

    Jeg sa ikke navnet mitt da.

    Men alikevel, når jeg begynte der kanskje 10-12 dager seinere.

    Så hadde de slutta.

    Da var de ikke på personalmøte engang, som var første dagen jeg jobba der da.

    Det er greit jeg så nok mer død enn levende ut, etter det helvete, må man vel kunne kalle det, jeg hadde hatt på Kalbakken, og også til en viss grad på Nylænde og Bjørndal.

    Men jeg hadde jo aldri vært ute i Langhus eller Vevelstad før.

    Så hvordan det her hengte sammen.

    Om dem kan ha visst, eller skjønt, hvem jeg var da.

    Og så har hu vietnamesiske, klagd eller noe til Stian da.

    Siden han tok det opp med meg, hvorfor hun slutta der osv.

    Jeg vet ikke nøyaktig om det var sånn.

    Men noe var vel kanskje galt da.

    Så hvordan de kan ha visst hvem jeg var, hvis de visste det, det ville vel vært litt rart vel.

    Kanskje det gikk noe stygge rykter om meg.

    Jeg kan ikke skjønne det.

    For jeg har alltid prøvd å gå etter boka.

    Og prioritere jobb, og ikke være useriøs på jobben.

    Selv om jeg kanskje har hatt en uformell tone å jobben, så har jeg vel i hvertfall prøvd å oppføre meg ordentlig osv.

    Jeg har ikke gjort noe galt, som jeg kan huske i hvertfall.

    Ikke som jeg kan skjønne har vært så særlig galt i hvertfall.

    Og ikke som noen har tatt opp med meg heller.

    Så det var kanskje litt rart vel.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

  • Krig i Norge? XIII. (In Norwegian).

    Og, når jeg begynte som butikksjef, på Rimi Langhus, våren 2001.

    Så dro jeg først en tur ut dit, for å kikke, en lørdag jeg hadde fri.

    Jeg kjørte Sierraen ut da.

    Så kjørte jeg forbi avkjøringa selvfølgelig, men jeg fant fram til slutt da.

    Jeg hadde vel spurt noen om veien da.

    Så gikk jeg inn å så da.

    Så så jeg den mest rotete rimien jeg noen gang hadde sett.

    Det synes jeg var helt greit.

    Det var et fint sted, det var noe skog og ganske landelig osv. da.

    Selv om det var ikke bondelandet.

    Men det så fint ut, for en som bodde i Oslo sentrum.

    Så så jeg det tilbudstorget, like etter at man går inn i butikken da.

    Så lå det noen paller på gulvet, med noen gamle rester av noen kampanjer oppå.

    Helt nede på gulvet, og veldig rotete.

    Så her var det noe lignende av Rimi Nylænde tenkte jeg.

    En gammel butikk, som trengtes å fikses opp litt.

    Bare at denne så enda mye værre ut da.

    Det må vel ha vært den værste rimien i Norge(?)

    Så kjøpte jeg noe sjokolade eller noe da.

    Så jobba det jo jenter i kassa.

    De var de eneste folka jeg kunne se i butikken.

    Resten satt vel på pauserommet, kan jeg tenke meg.

    Det var en lys, veldig pen jente.

    Og den var en koreansk eller kinesisk jente eller noe.

    Og begge dem slutta når jeg begynte der.

    Det var en fest, hos Sølvi, helga etter at jeg begynte.

    En sånn avskjedsfest, for butikksjef Thomas tror jeg det var.

    Jeg mener det var det han heter.

    Så jeg toget ut dit på lørdagen da.

    Jeg kjørte hjem, og var jeg veldig sliten etter jobben, slappa av noen timer, og tok toget ut da.

    Så det var nesten ikke noe mer mat igjen.

    Og jeg måtte sitte på et sånt rart sted, hvor det var ukomfortablet å sitte å spise.

    Ute på terassen der.

    Og jeg hadde med øl og vodka.

    Thomas, som han vel het, han tidligere butikksjefen.

    Han jobba som trainee, i Rimi, og hadde jobbet et års tid vel, som del av trainee-utdannelsen, som butikksjef på Rimi Langhus.

    Han hadde en pen lyshåret kone vel, og de bodde vel på Langhus.

    På festen der da, så satt han sammen med hun veldig pene, 18 år gamle jenta, eller hvor gammel hun var.

    Ved stuebordet til Sølvi og dem da.

    Det var vel etter at jeg hadde drukket opp de fleste øla, og gitt bort mye eller det meste av vodkaen.

    Men da prata hun lyse jenta om en sang eller noe da.

    Så var vel jeg litt fyllik da, så jeg sa hu skulle synge teksten eller noe da.

    Det var at hu hadde glemt teksten eller noe da.

    Og da måtte hun spørre, han ex-butikksjef Thomas, som var gift, eller kanskje bare forlovet da, om hun fikk lov å synge sånn så jeg hørte det.

    Så jeg lurer på om hun var noe sånn slave for han, eller noe.

    Dem skulle gå samme veien hjem, hørte jeg Sølvi prata om vel.

    Og da hørte jeg Sølvi prate høyt, om hvordan det skulle gå.

    Det vet ikke jeg hvordan gikk, men det får folk spørre han Thomas om eventuelt.

    Hu slutta i hvertfall, før jeg begynte der, hun lyse, pene jenta.

    Men jeg husker hun var innom Rimi Langhus, kanskje et år senere, eller noe.

    Og stod jeg i frukta, og prøvde å få noe orden på den avdelingen da.

    Når hu gikk forbi.

    Hu var sånn veldig pent stelt, og pene og sexy klær, og den stilen der.

    Sånn veldig pen/sexy fremtreden da.

    Men nye, moteriktige klær, moteriktig frisyre sikkert, profft sminket, og veldig pen fra før av, og den stilen der da.

    Men hun sa ikke hei engang da.

    Så noe må vel ha vært galt.

    Så gikk hun bort til Thomas Karlsson.

    Altså en annet Thomas, enn ex-butikksjefen.

    Og prata med han da.

    Så ropte han på meg etterhvert.

    Men da så jeg ikke engang på hun unge, pene jenta.

    Siden hun var uhøflig å ikke sa hei da.

    Hun var jo mye yngre enn meg.

    Men hun var vel sånn 19 år, i hvertfall, siden hun satt i kassa et år før.

    Så var jo myndig.

    Så da kan hun vel si hei, hvis hun har syngi på en fest et år før osv.

    Men, samme det.

    Karlsson dro vel til Canada eller noe, for å studere, kan det stemme?

    Da jeg jobba der, som låseanvsvarlig, sommeren 04.

    Så overhørte jeg Thomas Karlsson si.

    Jeg tror dem prata om at jeg så litt for mye på de lokale damene, eller noe.

    Jeg var ikke helt meg selv da heller, pga. det mafia greiene.

    Men jeg overhørte Thomas Karlsson si.

    Han studerte noe sånn kunnskaper om oppdrettsanlegg osv., forresten, på landbrukshøyskolen i Ås vel.

    Men jeg hørte han si da.

    At han visste ikke om noen som klarte å ta meg.

    Siden han sa jeg var smart da.

    Så han trodde ikke at det var noen som var svære nok til å klare å ta meg, siden jeg var smart.

    Og han trodde ikke det var noen som var smarte nok til å klare å ta meg, siden jeg var såpass sterk.

    Det mener jeg at jeg hørte Karlsson si, sommeren 04.

    Men spurte han ikke hva han mente.

    Fordi, i desember, året før, så hadde jeg hørt på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og jeg hadde noe problemer med trynet, som så veldig rart ut da, at det hadde blitt ødelagt osv., på en rar måte, som har gått over nå.

    Men det er en annen historie.

    Men det kom noen damer inn i butikken, og flørta veldig osv., selv om trynet mitt så rart ut.

    Så det kan jo være at de her mafia-greiene mista kontrollen da, siden de ikke klarte å ta meg gjennom David Hjort, Siri Rognli Olsen, på skolen osv., som jeg mistenker at de prøvde da.

    Noe sånt.

    Det er mulig.

  • Krig i Norge? XII. (In Norwegian).

    Graarud, Gunnar (1886—1960), operasanger, født i Holmestrand, tok ingeniøreksamen i Tyskland, ble en kjent Wagner-sanger ved tyske operascener. Fra 1929 bodde han i Wien der han sang heltetenor ved den tradisjonsrike operaen, og der han fra 1937 underviste som professor ved musikkakademiet. Under krigen var Graarud gruppeleder for NS’ Utenriksorganisasjon i Wien, og i mai 1944 overleverte han Statens kulturpris til den berømte norskfødte tegneren Olaf Gulbransson. Enden på det nasjonalsosialistiske regimet i Wien i 1945 ble også enden på Graaruds professorgjerning.

    Litt.: Melsom, L.: På nasjonal uriaspost, 1975.

    BS

    www.norgeslexi.com/krigslex/g/g3.html