Måned: mars 2008

Vi dro til campingplassen der nesten hver dag.

Og dem hadde coca-cola i butikken der.

Og de hadde kuleis i iskioskene.

Jeg tror en kule kosta 5 dinarer.

Og to kuler kosta 10 dinarer.

Hvis jeg ikke husker en feil.

Eneste problemet, var at isen ikke smakte som isen dem hadde i Norge.

På Albert Bøe i Larvik f.eks., der solgte dem kuleis, og den smakte godt.

Dem hadde en egen isavdeling der, som vel ikke solgte så mye men, ovenfor matbutikken der, mener jeg å huske.

Og der kosta det vel 3 kr., eller 3.50 for en kuleis med en kule hvis jeg husker riktig.

Men den isen i Jugoslavia der da, det smakte ikke som fløte-is., det smakte egentlig ikke så godt.

Vi bare kalte det for vann-is.

Enda det så likt ut som det som var fløte-is i Norge da.

Men samme det.

Og potetgullet dem solgte i butikkene i Jugoslavia, det smakte nesten ikke noe.

Vi var inne i noen butikker i selve byen der og, og der var det sånn, at de hadde et eller to slag potetgull, og sånn var det med det meste da.

Det minner litt om, sånn som Rimi-butikkene var, når de het Spar500, eller hva det var.

På begynnelsen av 80-tallet vel, jeg husker de hadde en sånn butikk i Ås.

Bortsett fra at det var mer ryddig i de butikkene i Jugoslavia da.

Varene var stablet i hyller, og de ble ikke solgt ut fra pappen da.

Men det potetgullet var helt greit, sa Håkon, men du måtte bare helle noe salt og pepper på, da gikk det ann.

Så fant vi plutselig Runar og resten av dem på den neste campingplassen da.

Vi nesten snubla tilfeldig over dem, så og si.

På en skikkelig stor campingplass, med supermarkdet, to iskiosker tror jeg, og det må vel ha vært flere hundre, hvis ikke tusen telt.

Men vi snubla nesten over dem da.

De bodde like ved supermarkedet.

Og da ble jeg litt irritert, for jeg synes vel egentlig at det var nesten enda artigere å leite etter dem.

Men sånn er det.

Og før vi dro på den andre campingplassen.

Så var det et sted Christell og jeg måtte vente på en plen, utenfor en resturant eller noe vel.

Mens fattern skulle spørre om veien, eller hva han skulle.

Jeg var litt rastløs, så jeg gikk bort på plenen der da.

Jeg så en fugl der, som gikk bortover på plenen, men det var liksom ikke noe artig.

Jeg tror en kar der som så på vårs og, uten at jeg skal si det helt sikkert, men jeg synes jeg husker at det det var noen som fulgte med eller noe, mener jeg såvidt å huske, at det var liksom ikke sånn at det var helt folketomt der.

Så fant Christell den fuglen da.

Og den kunne ikke fly, den var vel så ung at den ikke hadde lært å fly enda da antagelig.

Men det var ikke noe fugleunge tror jeg.

Så det kan hende at det var en fugl som var syk da.

Enten det, eller så var det en fugl som var så gammel, at det var like før den lærte å fly da.

Vi synes egentlig synd på fattern, fordi han mannen hadde kjefta på han, og kallt han idiot da.

Men men.

Men i Jugoslavia da.

På den ene nudistcampingen.

Så gikk vi på campingen der da, og leita.

Så på veien foran oss, så gikk den en dame og en jente i nettoen da.

Veldig pen dame i begynnelsen av 20-årene kanskje, og en veldig pen jente på min alder da.

Som gikk like foran oss, bortover eller oppover en vei osv. da.

Så det var jeg jo ikke vant til fra Norge, at det gikk pene jenter i nettoen like foran en på campingplassen osv.

Så da kikka man vel litt på dem da.

Og det synes jeg fattern gjorde og.

Men men, samme det.

Vi dro til en ny campingplass da.

En vanlig campingplass denne gangen.

Og jeg synes jo det hørtes artig ut å dra på nudistcamping og, for det hadde vi ikke i Norge.

Untatt en gang når fattern og Pia og jeg, var ute på båtferie med fattern, nedover i Vestfold, forbi Holmestrand osv., når vi var sånn 4-5 år.

Da kjørte fattern innom en sånn nudiststrand, eller noe sånt, men da var en rødstrømpe dame som var vakt, så der fikk vi ikke lov å være.

Enda fattern forklarte at det var bare fordi søstra mi og jeg skulle få bade.

Det er mulig det var en annen slags strand.

Men det var vakt der som kasta oss ut da.

Og det var samme ferien, som fattern lot Pia og meg, være igjen i båten, mens han dro på fylla i Holmestrand.

Og en kar kom og spurte om vi var aleine der.

Vi var ikke helt trygge der, for det var første dagen av båtferien, og vi hadde ikke bodd i båt før.

Det var en trebåt fattern hadde bygd sjæl på verkstedet.

Så da stakk han fyren og leita etter fattern.

Og da han spurt fattern om det var han som hadde to unger i en båt på brygga.

Også hadde han kallt fattern idiot, sa fattern.

Så kom han til båten, i fylla, og spurte om vi også syns han var idiot.

Vi måtte jo svare høflig nei da.

Så dro han på fylla igjen.

Men da var vi litt trygge, for da skjønte vi at det var bare å si fra til noen, så gikk dem på puben og henta fattern, så da var det greit.

Så skulle vi prøve å finne Runar og Håkon og dem da, og Stenberg-familien.

Det var ikke mobiler på den tida, så det var ikke så enkelt.

Og vi visste ikke hvilken campingplass dem var på.

Men fattern hadde et kart da, med ca. 20-30 campingplasser på, eller noe.

Så dro vi og leita da.

Haldis ble ikke med.

Så det var fattern og Christell og meg da.

Vi dro på en del camping-plasser da.

Men vi fant dem ikke.

Så fant fattern ut, at vi måtte prøve å leite på nudistcampingene og, for sikkerhets skyld.

Så havna vi hos en kroatisk familie da, regner jeg med dem må ha vært, litt ute på landet, noen minutter å kjøre utenfor byen da.

Fattern og Haldis, kjøpte sånn sommerfuglhov til meg, og det var sånne landeveier og enger og skog og rød jord, med firfisler osv.

Og vi bodde i noen rom i 1. etagen i et stor hus, som vel var en sånn generasjonsbolig nesten.

Det var hage rundt hele huset.

Og de hadde en sønn på min alder.

Han hadde også vannpistol.

Han hadde en som var lagd i noe svart gummiaktig plast.

Og det var en amerikansk colt, en revolver, en sånn med roterende magasin, med seks skudd i.

Og jeg hadde en glock eller noe, tror jeg det kan ha vært.

Også ville han sønnen dems, som var på min alder, bytte vannpistol da.

Men det var jeg ikke helt med på, så det ble ikke noe av gitt.

Da vi kom til Jugoslavia da.

Vi dro til Istra-halvøya, jeg tror byen het Porec, og det er i Kroatia nå.

Vi dro til turistinformasjonen der da.

Runar og Håkon og dem, og Stenberg-familien, dem hadde dratt på camping-plass.

Men vi hadde ikke med noe telt og sånn.

Vi skulle leie leilighet der.

Så på turistinformasjonen, så ga fattern et sånt tegn med hånda da, mener jeg å huske.

Og sa noe sånn som, ‘we are’ og viste tegn, noe med armen da, hvis jeg husker riktig.

Og i den butikken i Østerrike, hvor dem hadde TV, hvor dem viste reklamefilmer osv., der skulle vi si ‘danke schön’, sa fattern.

Vi kjørte gjennom Østerrike osv. da.

Og vi kjørte ikke på motorveier hele tida vel.

Vi kjørte noen veier, hvor vi så masse sånne gamle middelalderslott, oppe i åsene osv, i de dalene osv. vi kjørte gjennom.

Sånne var det jo ikke mange av i Norge, men på de veiene vi kjørte gjennom Tyskland og Østerrike osv., så var det mange av dem.

Og det var sånn at man sperra opp øya osv., for det var vi ikke vant med.

Og i Østerrike, så hadde dem tuneller, som gikk gjennom fjellet da.

Og da hadde dem sprengt ut vinduer, eller hva man skal kalle det, i noen av tunellene da, så man kunne se ut i dalen ved siden av osv. da.

Og noen ganger, hvis det var lange tuneller osv., så kunne det være sånn, at det var solskinn i den ene dalen, også kjørte man gjennom tunellen, også regna det, når man kom ut på andre sida.

Men men.

I Østerrike da, så stoppa vi, i en sånn butikk, som også var en slags kafeteria.

Og der hadde dem også TV-en på.

Og da var det reklamepause på TV, så viste de reklamer med noe alpinløper, eller noe da.

Og det var det ikke i Norge på den tiden.

Og heller ikke i Sverige, for vi fikk jo inn svensk TV og.

Så det var første gangen jeg kunne huske å ha sett TV-reklamer, så da bare glante jeg husker jeg.

Jeg hadde jo hørt om TV-reklamer da.

Det hadde jeg jo, i en eller annen sammenheng.

Men det var ganske merkelig husker jeg, å se på de, for sånn var det ikke på NRK.