johncons

Måned: mars 2008

  • Tyskland. (In Norwegian).

    Nå leste jeg om hu jenta som klatra opp i treet igjen, for hu var så forelska i onkelen min:

    https://johncons-blogg.net/2008/03/jente-som-klatra-opp-i-treet-in.html

    Og da tenkte jeg på når vi kjørte gjennom Tyskland der osv., på autobahn, etter at vi kom over med ferja til Tyskland da.

    Vi stoppa og spiste på et sted, da var det vel åpningssermoni, eller noe, fra Moskva-OL, på TV.

    Om kvelden, så stoppa vi på et sånt overnattingssted, som egentlig var et slott eller noe, i stein vel, fra middelalderen.

    Og sa fattern at jeg lå der hvor dem pleide å kaste beinrestene osv, etter at dem hadde spist osv. i middelalderen.

    Så det er bra at dem hadde steder til å ha sånne ting og da.

    Det hadde vel blitt dårlig plass, hvis dem ikke hadde hatt det.

  • Man ser jo at noe er galt i Oslo. (In Norwegian).

    Man ser jo at noe er galt i Oslo.
    Skrevet av cons 07.03.2008 kl. 15:08

    Man kan jo se det selv, at noe er galt i Oslo.

    Det er jo heroin misbrukere som står midt i Karlo Johan, og tar dop, og er i herionrus da.

    Det er tiggere, i hele byen, som tigger mynter og røyk osv.

    Og som kan bli sure hvis man gir mynter.

    Og da står det i Aftenposten, at alle innbyggere burde ha noen mynter i lommen, slik at man gi til tiggere, hvis noen aggresive tiggere dukker opp.

    Så hvis man blir slått e.l. av en tigger som er sur fordi han ikke får penger, så er det altså ikke tiggerens skyld, men personen som ikke ville gi til tiggeren.

    Jeg husker selv når jeg bodde i Oslo.

    Det var vel på begynnelsen av 90-tallet.

    Så hadde jeg vært på Burger King i Karl Johan, og kjøpt en burger da.

    Så gikk jeg ut derfra.

    Og jeg røyka vanlig røyk på den tiden.

    Og da tente jeg på en røyk, når jeg gikk ut av døra på Burger King der da.

    Så spurte en kraftig fyr i 30-åra, som gikk forbi, med dame, om han kunne bomme en røyk.

    Og i Oslo, jeg bodde jo på Abildsø, men studerte på Frysja ved Kjelsås.

    Fattern hadde sagt at da var det smart å bo i Østensjø-området.

    Så måtte jo bytte buss, ved Jernbanetorget, to ganger hver dag.

    Så da ble det jo sånn, at jeg gikk en del rundt i området ved Jernbanetorget, og spiste burgere osv.

    Hu dama hos de jeg leide hos på Abildsø da, i dumpa der, hu tålte ikke matlukt.

    Så jeg fikk ikke lov å steike grandiosa der, som jeg hadde pleid å gjøre på Bergeråsen.

    For dem bodde i 2. etg, og dem leide ut 2 leiligheter i 1. etg.

    I Enebakkveien.

    Så da blei det til at jeg spiste middag på Burger King eller Maliks og sånn da.

    Det var ikke så mange kebab-steder i Oslo på den tida.

    Og jeg var glad i musikk osv., alternativ rock osv.

    Og dette var jo før pc og internett osv., tok av helt.

    Så det var ikke noe som het mp3.

    Så jeg gikk mye i plateforretninger da.

    Innova, platekompaniet, eller hva dem het på den tida.

    Så jeg vanka en del nede i sentrum da, for jeg havna jo der uansett, to ganger om dagen, når jeg skulle bytte buss.

    Og da var det alltid sånn, at noen tag om penger, røyk osv. hele tida.

    Det var hver gang man var nede i sentrum, uansett hvordan ærend man hadde.

    Når man står å venter på trikken osv.

    Så det blir en vane til at man sier nei da.

    Rett og slett fordi man ikke har råd til å subsidiere en haug av tiggere i Oslo.

    Hvis man lever på studielån osv., da trenger man vel pengene sine selv.

    Så det ble en vane, å bare si nei til alle tiggerne i byen.

    Og da sa jeg nei til han kraftige karen utafor Burger King da.

    Og han klikka helt, og sa at det var flaks for meg, at han hadde dama der, ellers skulle han ha banka meg opp.

    En skikkelig kraftig og aggresiv kar.

    Og jeg tror ikke det er mange andre byer enn Oslo, hvor tigging skjer så åpenlyst, og hvor det er så mange narkomane, som er rusa i gatene.

    Jeg har jo vært å sett hvordan det er i England, og Frankrike og Tyskland osv.

    Og det er ikke så ille der, som i Oslo.

    Jeg tror Oslo må være en av de værste byene i den vestlige verden.

    For vanlige folk, mener jeg.

    Når det gjelder å bli trakassert på gata av kriminelle og narkomane og tiggere osv.

    Det har jeg ikke opplevd andre steder.

    Så hva politiet driver med i Oslo, det tror jeg man kan sette alvorlige spørsmålstegn ved.

    Og i det siste, har jeg lest, så er visst Karl Johan fyllt opp av horer fra Nigeria og.

    Og jeg vet jo at det er fullt av ungdomsgjenger, for det meste innvandrere, rundt Oslo City og Byporten og Storgata osv. der.

    Og jeg har vel aldri sett politi inne på Oslo City?

    Men der er det vel aldri noen narkomane, eller tiggere?

    Hvem er det som styrer der da?

    Er det de pakistanerne osv., som står og holder vakt utafor eller?

    Jeg har i hvertfall sett dem, at dem står der og observerer dem som går forbi osv.

    Også etter stengetid.

    Og jeg hørte dem prata om meg, dem som stod der.

    Enda jeg ikke kjenner dem.

    Så jeg vet ikke hvor mye kontroll politiet har, eller hvor mye kontroll de har gitt bort.

    Da jeg fikk noe problemer med albansk eller muslimsk mafia, da jeg jobba på Rimi Bjørndal i 2003.

    Da var det sånn, at uansett hvor i byen jeg gikk, så hørte jeg folk prate om det bak ryggen min da.

    At, har dem ikke fått tak i han enda osv.

    ‘Jeg kan ikke skjønne at han skal være så vanskelig å få tatt, han går jo samme veien hjem fra jobben hver dag’.

    Og det overhørte jeg, når jeg gikk forbi en resturant, på Majorstua.

    Så det virker som om det er en mafia (minst en), som har folk i hele byen, på resturanter, på butikker som Rimi, og sikkert også på kiosker som Narvesen osv.

    Og folk som du går forbi på gata, som tipser videre osv. da.

    Så det må nok være en albansk/muslimsk mafia, eller noe, som kontrollerer hele Oslo.

    Hvis politiet ikke har fått dem ned nå da, bare at de ikke sier noe i avisa.

    Og det står jo en svensk konge, og kikker ut over Karl Johan, som er oppkallt etter han, og kikker ut over Stortinget osv.

    Og hvorfor skal alle de svenske servitørene jobbe på Aker Brygge, hvor forretningsfolkene vanker?

    Jeg jobber som company researcher, og da vet jeg at det er mange flere norske firma som er eiet av svenske firma, enn omvendt.

    Er det noen svenske nettverk i Oslo og?

    Og kommunist-nettverk i stat og myndigheter?

    Og Amerikanerne osv. har vel også sine nettverk, såvidt jeg har forstått.

    Så om Oslo er en norsk by, det vet jeg ikke helt.

    Det er vel ikke så mange nordmenn som bor i Oslo.

    Det virker som, i sentrum og vest osv. i hvertfall, at det er veldig press på, at du må de og de kule design-klærne, og spise den og den kule/sunne maten osv.

    Så det er vel mest damer, og mange homofile osv., som bor i Oslo vest og sentrum vel.

    Det er vel mange som ikke orker det at alle skal se ut som modeller til enhver tid.

    Jeg leste en engelsk artikkel, hvor det stod, at til og med tiggerne var kledd som fotomodeller i Oslo.

    Er dette med disse moteklærne og designklærne hele tiden.

    Er det noe plot?

    Sånn at alle skal bruke opp alle pengene sine, på nye, kule klær osv.

    Som dem egentlig ikke trenger.

    Er det for at det skal bli ulevelig for vanlige folk å bo i byene, sånn at det bare er litt sånne overlegne damer og homoer igjen.

    Sånn at utenlandske nettverk, lett skal få kontroll over hovedstedene osv?

    Og hvorfor ble alle dame-klærne som solgtes i Norge, plutselig så små?

    Jeg hørte søstra mi si, at hun hadde litt mage eller noe.

    Og da kunne hun ikke finne noe plagg, i omtrent noen av de vanlige klesforretningene, som dekket magen, sånn at ikke det vistes hud, mellom buksa og genseren/trøya da.

    I alle butikkene.

    Er dette noe plott, for at alle damene i Oslo, skal gå i så sexy klær, at det umulig for menna der, å tenke på noe annet enn damer, sånn at utenlandske nettverk, skal få full kontroll over byen?

    Nå skriver jeg bare hva jeg har i hue her.

    Men jeg merker jo nå, som jeg bor i England, at damene kler seg ikke så sexy her som i Oslo.

    I hvertfall ikke til daglig.

    Da kler dem seg i kontorklær osv. da, avhengig om de skal på jobb og sånn da.

    Og på jobb, så er det dress-code.

    Dem får ikke lov å ha utringninger og sånn på jobben, ifølge office-wear dress-code da.

    Som jeg regner med er ganske generelle i de forskjellige firmaene i England.

    Men når dem går på byen, da kler dem seg sexy.

    Men ikke til hverdags.

    Så jeg lurer på om det er noe plot med det i Oslo.

    At alle damene gikk med for små og for trange klær, husker jeg.

    Dem har sånn hvite bukser og sånn.

    Som er helt åletrange.

    Og da kunne dem nesten like gjerne gått nakne.

    Og sånne klær, går ikke damene med til vanlig her.

    Så jeg lurer på om det er noe rart som foregår i Oslo i forbindelse med dameklær osv.

    At dem prøver å få menna til å miste kontrollen, sånn at noen kan få ha byen for seg selv?

    Det var bare noe jeg tenkte på.

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/07/529022.html#comments

  • Når de skandinaviske damene på Microsoft kampanjen på Arvato hadde ferie. (In Norwegian).

    Jeg tror det må ha vært noe rart med de nordiske damene på Arvato Microsoft kampanjen i Liverpool sin ferie.

    Når hun Emelie hadde ferie, i juli 2006, tror jeg det må ha vært, jeg så på de shift-planene her om dagen.

    Så var hun helt rar, og som om hun var veldig glad for å komme tilbake på jobb.

    Som om hun hadde vært i helvete eller fengsel eller noe kanskje.

    Det virka rart i hvertfall.

    Og da var det som om hun kjente O’Shaughnessy veldig bra.

    Han måtte kjøpe milkshake til henne på McDonalds.

    Det var vel litt rart vel.

    Og hun gikk sammen med han hjem fra jobben husker jeg.

    Men jeg trodde han var homo da, siden han alltid bydde på sjokolade fra the Swedish Church.

    Han jobba vel der også, en periode, samtidig med at han jobbet på Arvato.

    Og han dreiv også å klådde, på skuldra osv., til en annen kar som het Erik som var fra Trøndelag eller noe sånn kanskje.

    Og han kom alltid bort med shiftplanen om kvelden, selv om han ikke var team-leader.

    Ofte når jeg spilte Tetris, hvis det var stille, for jeg prata nesten aldri med noen der, pga. det mafia-greiene fra Norge osv.

    Og han kom med shift-planen, omtrent samme hvor mange ganger jeg forklarte at jeg hadde jeg jobba der så lenge nå, at jeg visste at jeg skulle skrive på shift-planen da.

    Og han bydde på godteri og kaker og sånn vel, hele tida.

    Så jeg var sikker på at han var homo som sagt.

    Selv om, jeg tror det kan ha vært Katarina, spurte han, om det ikke var riktig at han hadde vært gift tidligere osv.

    Da trodde jeg det var sånn at han hadde vært gift, og så funnet ut han han var homo osv.

    Sånn trodde jeg det var da.

    Men nok om det.

    Så var det en finsk dame der, som het Maja eller Maija, og hun skulle til Australia, julen 05.

    Og da hun kom tilbake, så spurte jeg om det hadde vært bra i Australia.

    Men da sa hun at det hadde ikke vært.

    På en måte, sånn at jeg skjønte, at det hadde det absolutt ikke vært.

    Australia, ligger jo down, under da.

    Så om det kan ha vært noe ordspill på underverdenen eller noe der.

    Også en annen finsk jente.

    Katri.

    Jeg hørte hun prata med Line var det vel, om hvor hun skulle i ferien, om hun skulle tilbake til Finland.

    Så sa hun Katri, at hun ville ikke presantere typen sin, til foreldrene sine, for hun trodde ikke foreldrene ville like han.

    Så hun skulle ta med den britiske typen sin til Stockholm da.

    Og da lurer jeg på om det kan ha vært noe galt, fordi hvorfor drar en finsk dame til Stockholm, når hun skal hjem på ferie, og studerer i England.

    Det hørtes litt rart ut da.

    Jeg har vel skrevet om det her før og, men det kan kanksje tyde på at det er noe mønster med ferier og sykdom osv. da, med de skandinaviske damene som jobba der.

    En som het Anna Nordmark, hun stod oppført på shift-planene hele tiden, men hun jobba aldri.

    Så jeg spurte team-leader Vivian, hva dette kom av.

    Hun var langtidssykmeldt, sa Vivian.

    Jeg så på shift-planene nå, og da ser jeg hun står oppført på ferie flere måneder, og på vanlige shift noen måneder:

    http://johncons.angelfire.com/blog/

    Men hun jobba bare en eneste dag.

    På det drøye året jeg jobba der, enda hun stod vel på shift-planene hele tiden.

    Og det var den dagen hvor hun stod og prata høyt med Steinsland. (Ved tidlig-shiftets slutt, klokken 16).

    Sånn at jeg måtte flytte meg.

    Til der hvor Manola hadde hatt opplæring med hun nye finske (Jeg tror det må ha vært Katriina, som nesten alltid var ganske hes vel).

    Så fjerna jeg hodetelefonene til hun Katriina da.

    Fordi det var jo to head-sett, på den plassen.

    Og det ene head-settet, som ble brukt til opplæring, lå bare iveien for telefonen osv.

    Og man trengte jo plass til å logge short-calls osv. på et ark da.

    Så da tok jeg vekk det ekstra head-settet, som lå der.

    Og da kom Baines, team-leader Bon Prix. veldig nærme opp i meg, bakfra, fra siden.

    Og spurte, where are you taking those mate.

    Jeg synes han var ‘out of line’, fordi han var jo ikke team-leader på Microsoft PA.

    Dette var en kar jeg ikke visste hvem var.

    Med hvit Nike hettegenser.

    Hvis han skulle klage på meg, så skulle han jo tatt det med team-leaderen, Viviann.

    Jeg har jobbet ti år som leder i Rimi blandt annet.

    Og jeg skjønner det, at selv om jeg jobber som leder på Rimi Nylænde f.eks.

    Så kan ikke jeg, stoppe på Rimi i Grenseveien f.eks., på vei hjem fra jobb.

    I sivil.

    Og gå opp til en medarbeider der, og spørre hvorfor den medarbeideren, går den esken med kaffe ut på lageret.

    Og han her luringen med hette-genseren, Baines.

    Han presanterte seg ikke.

    Han bare gikk rett opp i meg, på en aggresiv måte, og ville at jeg skulle si hvor jeg brakte hodetelefonene.

    Jeg brakte jo ikke de noen sted.

    Jeg bare la de vekk.

    Så de ikke lå i veien.

    Og han oppførte seg som en gate-kriminell.

    Aggresivt, og gikk veldig nærme, så han var rett opp i trynet ditt.

    Som om han hadde tenkt til å angripe.

    Siden han gikk så nærme da.

    Så jeg var litt redd, for at han skulle bli provosert, hvis jeg sa noe han ikke likte.

    For det virket som om han ville provosere fram en konfrontasjon.

    Han oppførte seg provoserende da.

    Jeg lurte på hva han prøvde å provosere fram.

    Jeg tenkte, at hvis han er en britisk team-leader, på tross av hettegenseren sin, så er det vel ikke så smart av meg, en norsk, vanlig medarbeider, å si noe, som han kan bruke for å tilspisse situasjonen enda mer da.

    At han ville at situasjonen skulle opptrappes, til krangling eller fysisk konfrontasjon da.

    Sånn virket det for meg.

    Så jeg prøvde bare å roe det, og sa ‘pardon’.

    Så sa han det samme en gang til.

    Jeg sa bare ‘pardon’.

    Og det samme skjedde vel 3-4 ganger da.

    Til slutt så bare gikk bon-prix lederen, vekk fra Microsoft-kampanje-området.

    Til en tredje kampanjes område, som var like ved vår kampanje.

    Og pratet med en annen brite der da.

    Jeg rapporterte det til Steinsland.

    Jeg vet ikke om hun Anna Nordmark, stod der fremdeles da, eller om hun hadde gått hjem.

    Jeg kan ikke huske at hun stod der da.

    Men det virker for meg, at dette at hun Nordmark jobba, var for at da betydde det at noe var galt.

    Siden hun ‘aldri’ jobba.

    At dette var noe sånn mafia-koder da.

    Og at hun og Steinsland må ha vært under kontroll av noe mafia da, eller at de var mafia.

    Og at de pratet høyt, veldig lenge, når jeg satt rett ved siden av, og prøvde å prate på telefonen.

    For at jeg skulle flytte meg, til vinduet der da.

    Det var der jeg pleide å sitte egentlig.

    Det var derfra jeg tok disse bildene:

    http://www.facebook.com/photo.php?pid=20797&op=2&o=all&view=all&subj=2707605153&aid=-1&oid=2707605153&id=1059338080

    http://www.facebook.com/photo.php?pid=20797&op=2&o=all&view=all&subj=2707605153&aid=-1&oid=2707605153&id=1059338080#pid=20798&id=1059338080

    Og dette var også plassen som var lengst unna team-leaderne.

    Og jeg likte å sitte lengst vekk unna Steinsland, fordi hun dreiv å maste og hersja og var skikkelig ‘slavedriver’, hele tida, og ga meg order mens jeg var på telefonen osv.

    Helt jævlig.

    Så satt jeg alltid ved vinduet der, for det var en del meter unna henne, og da ble det ikke så mye kommandering, mens jeg på telefonen, eller logga samtaler osv.

    Hun liksom kasta seg over meg da.

    Det står mer om problemene med Steinsland, i dette møte-referatet, fra et møte med Team-leader Line Slettvold, hvor jeg tar opp disse problemene med Steinsland, mm:

    http://johncons.angelfire.com/blog/index.blog/1293688/enclosure-7/

    Men den dagen, som hun Nordmark jobba da.

    Da kom jeg på jobb kl. 12.

    Men da satt de finske jentene på ‘min plass’ da.

    Der hvor jeg pleide å sitte, fordi det var lengst unna Steinsland.

    Og det tror jeg egentlig hun Katri visste, at jeg pleide å sitte der.

    Så jeg synes det var litt rart at de satt der.

    Så måtte jeg sette meg ved siden av Steinsland da, for det var vel opptatt på de andre setene.

    Og kampanjen, ble flyttet rund, en kanskje 8-10 ganger, på kanskje 5-6 uker, sommeren 06, var det vel.

    Så det var helt merkelig.

    Når man kom på jobb, så måtte man huske om det var i 2. eller 5. etage, vi satt nå (1st eller 4th floor).

    Og hvor i etagen.

    For det var i the Cunard building.

    Og det er et veldig stort bygg, som står ved siden av the Liver building.

    Og de bygningene er nesten som skyskrapere.

    Bare at de er sånn 7-8 etager høye eller noe.

    Så det var litt rart.

  • Bergstø. (In Norwegian).

    Fattern ringte i går.

    Og da sa han blandt annet, at det stedet til onkla hans i Holmsbu, det heter Bergstø.

    Jeg spurte om det var han onkelen som kokte over kaffen, som døde, når jeg bodde i Mandeville St.

    Ja, fattern sa, at det var han som døde, Otto het han, sa fattern.

    Så spurten hvordan forhold jeg hadde til dem.

    Om det ble niese.

    Så sa jeg at dem var grandonkla mine vel.

    Så da ble vel jeg grandnevø da, fant jeg ut.

    Jeg visste ikke at fattern prata så rart.

    Men så sa han, at jeg måtte ikke skrive om Bergstø på bloggen.

    Så spurte jeg hvorfor ikke det.

    Så sa han, at han var redd for at staten skulle lese om det.

    Så sa jeg, at det driter jeg i, så lenge det her mafia greiene foregår.

    Og jeg ikke får noe hjelp av staten osv. med det.

    Så skriver jeg om hva jeg vil.

    Litt tidligere i samtalen, så hadde fattern forklart, at grunnen til at jeg ikke får noe hjelp av norske myndigheter, det er fordi vi har fått ny regjering der i landet.

    Så sier jeg at det var vel i 2004.

    Så sier fattern at det stemmer sånn cirka, det var sånn cirka tre år sida.

    Han sa at før det, så var det noe høyre regjering greier.

    Og det visste man jo.

    Da husker jeg at det var vel Dørum, som var justisminster.

    Og det var når jeg var i Sunderland.

    Da så jeg på nettavisene, at Dørum, prøvde å få Kripos til å skifte navn.

    Til etaten for bekjempelse av alvorlig og annen organisert kriminalitet.

    Men Kripos satt seg på bakbeina da.

    De ville ikke hete noe sånt.

    Så dreiv vel med tjenestenekt da.

    De ville ikke ta ned det gamle skiltet på bygningen dems på Brynseng, er det vel.

    Og tilslutt så måtte dem gi opp, og det blei bare til ‘Nye Kripos’.

    Så det kan man vel tolke sånn, at Kripos ikke har lyst til å være noen etat for bekjempelse av organisert kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet.

    Så jeg vet ikke hva man skal tro om de folka hos Kripos, når dem ikke hører på justisministeren og justisdepartementet.

    Men setter seg på bakbeina og er byråkrater, blir kanskje det riktige ordet.

    Eller quislinger, blir dem det da, hvis dem ikke gjør det justisministeren sier?

    Noe sånt.

    Er dem en gjeng med kommunister?

    Var det det fattern mente.

    Han var oppgitt over den nye regjeringa.

    Man får ikke noe hjelp mot noe mafia-greier med den nye regjeringa.

    Eller den sosialistiske regjeringa da.

    Så om man da skal tolke det, som at de er pro-mafia?

    Altså for mafia.

    Det må vel bli sånn da.

    For Dørum, han ble vel bytta ut med en sånn AP-broiler, eller noe.

    En litt ukjent en vel.

    Storberget eller noe.

    Som ikke har vært leder i AUF kanskje men.

    Hvor kom han fra da tro.

    Er han flink i engelsk?

    Samme det.

    Hva skulle jeg si.

    Jo Dørum og hele den borgelige regjeringa måtte gå av etter valget for tre års tid siden da.

    Og da fikk dem lov å hete Kripos igjen.

    Her ja:

    ‘Om KriposDen 1. januar 2005 blei Den nasjonale eininga retta mot organisert og annan alvorleg kriminalitet (Kripos) oppretta.’.

    http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49046&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles2_mode=about_od&articles2_articleGroupName=Om%20distriktet%20Hovedside&navigation3_mode=shortcuts1&navigation4_mode=shortcuts1&articles5_mode=aboutCategory_od&articles5_articleGroupName=Om%20distriktet%20Underkategori&persons1_mode=about&navigation1_parentItemId=1897&navigation1_selectedItemId=1980&navigation3_parentItemId=1980&orgUnitId=1926&uicell=12497.JPG

    Dem kaller det bare Kripos enda.

    Så jeg tror ikke dem tok ned det gamle skiltet engang.

    Når dem bytta navn.

    Først til det lange, rare navnet.

    Og så til Nye Kripos.

    Nå kaller dem seg vel bare Kripos.

    Men skiltet, på bygningen, har vel vært det samme hele tida, hvis jeg skulle gjette.

    Så dette er nok luringer, som setter seg opp mot justisdepartementet.

    Så hvis de smartingene i justisdepartementet, tror de kan få den underliggende etatet i Kripos, til å høre på dem.

    Da tror jeg nok de må tenke på nytt.

    I hvertfall så lenge det er noen som ikke er kommunister eller sosialister, som driver å styrer i justisdepartementet.

  • Jente som klatra opp i treet. (In Norwegian).

    Bestemor sa også det.

    At, det må vel ha vært på begynnelsen av 60-tallet kanskje.

    Da var det ei jente som var så forelska i Håkon, at hu klatra opp i et tre, og blei der hele natta.

    Og når vi dro til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Da dro Håkon og Runar og dem, og Stenberg-familien, noen dager før vårs da.

    Men vi kjørte i amerikaneren til fattern.

    Ford Lincoln Continental.

    Det var vel over fem meter lang bil.

    Med elektriske vinduer og aircondition osv. vel.

    Og plass til 7-8 personer vel, hvis jeg husker riktig.

    Og da kjørte vi innom hu dama.

    Da bodde hu i København.

    Så hu hadde antagelig fått så mye kjærlighetssorg da.

    Så hu måtte flytte bort for å glemme eller noe da.

    Noe sånt.

    Det var i en drabantby.

    Med betongblokker.

    Dem hadde en butikk der.

    Og da kjøpte jeg vel dansk donald, noe sånn sett til å lage is, som skulle vel fryses da, så det var kanskje ikke så smart.

    Og en grønn plast vannpistol.

    Det var ganske artig det, å kjøre nedover gjennom de forskjellige landa, Danmark, Tyskland, Østerrike, Italia, Jugoslavia osv.

    Hvert land hadde forskjellig valuta da.

    Det var kroner, mark, schilling, lire og dinarer.

    Og det var artig og se at de hadde forskjellige godteri og forskjellig donald osv. i de forskjellige bensinstasjonene og butikkene i de forskjellige landene da.

    Så det var artig.

    Vi tok noe ferje, over fra Danmark til Tyskland.

    Og da vi stod der og venta på ferja.

    Det var hundrevis av biler som venta, det var i slutten av juni eller begynnelsen av juli det her tror jeg.

    Moskva-OL hadde nettopp starta.

    Og jeg hadde fått Moskva-OL t-skjorte av fattern.

    Hvit t-skjorte med blått trykk vel.

    Kjøpt i Storgata i Svelvik.

    I en butikk like ovenfor Adax der tror jeg.

    I et hvitt trehus vel.

    På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet vel, så måtte alle unger ha på seg sånn syntetisk stillongs.

    Og det klødde jeg meg ihjel av.

    Så jeg klagde til fattern da.

    Og han dro meg med inn til en lege i Svelvik.

    Som fant ut at jeg hadde alergisk eller hadde følsom hud eller noe sånn da.

    Og da dro vi til den butikken hvor fattern kjøpte Moskva-OL t-skjorta, noen måneder seinere vel.

    Og da sa hun dama som jobba der, at da kunne dem anbefale lange ul-underbukser.

    Det klødde ikke, sa hu.

    Så da kjøpte fattern det da.

    Men dem klødde jeg meg ihjel av dem og.

    Men det som funker, er sånn mokka-undertøy, eller hva det heter.

    Sånn vi hadde i militæret.

    Av bomull da.

    Jeg er glad vi ikke hadde ul-undertøy osv. i militæret, i infanteriet osv., da tror jeg at jeg hadde daua, som vi sa.

    Ikke for å være pysete, men det bare klør noe jævlig.

    Men samme det.

    Det dukka opp en tysker der ved fergelejet.

    Så sa han bare ‘wasser’.

    Så sa han det igjen, ‘wasser’.

    Jeg hadde litt sjokk, for han hadde brannsår, over hele armen.

    Men jeg skjønte hva han mente da.

    Så måtte jeg sprute vann med vannpistolen på armen hans da.

    Da var midt på sommeren, og var skikkelig sommerdag, med sterk sol osv.

    Men det var litt rart.

    Men det var vel ikke så kult å ha brannsår på hele armen, og vente på ferja da.

    Det gjorde vel vondt det da antagelig, så da får man vel bare sprute vann på armen til folk da, selv om det er litt rart.

    Man må vel det da.

    Når vi kjørte i krabbetempo inn på ferjeterminal-området der da, så dukka det opp en engelsk litt eldre kar med flosshatt og stokk osv. husker jeg.

    Og da begynte fattern å hilse da, og skulle si ‘how do you do’ eller noe sånt da.

    Det var en gentleman sa fattern da, mener jeg å huske.

    Så det var egentlig ikke så artig på det ferjeleiet.

    Men det var en fin sommerdag da, det husker jeg godt.

    Det er ikke mange dager som har så bra vær.

    Det er helt sikkert.

  • Nyttårsaften midt på 80-tallet. (In Norwegian).

    Jeg får vel ta med om en nyttårsaften midt på 80-tallet, var det vel.

    Så var jeg borte på Sand der da, hos Ågot.

    Det var vel etter at Øivind var død tror jeg.

    Så kom Håkon inn da, fly forbanna.

    For da hadde han kjøpt biff da, inni en butikk i Svelvik.

    Den like ovenfor kirka der vel.

    Han hadde kjøpt biff før jul.

    Som han skulle ha spise til middag på første juledag eller noe da.

    Så hadde han spurt da, om biffen holdt seg, sånn at han kunne ha resten til middag på nyttårsaften da.

    Og det da hadde dem svart ja til da, i butikken før jul da.

    Men så nærma det seg nyttårsaften da.

    Og da hadde det blitt noe mugg på resten av biffen, som ikke ble spist til middagen på lille julaften da eller første juledag da, eller andre juledag, eller hva det var da.

    Og da hadde han skikkelig temperament husker jeg.

    Da kom han inn i huset på Sand der og var hissig og grinete og klagde og forklarte da, sånn så vi fikk med vårs hva dem hadde sagt der.

    At nå skulle han kjøre inn til Svelvik å klage.

    For dem hadde sagt at han kunne spise samme biffen første juledag og nyttårsaften da.

    Så da dro han vel inn der og kjefta da.

    Men jeg fikk ikke hørt om han fikk penga tilbake eller om han fikk ny biff eller noe.

    Men man kan ikke få med seg alt.

  • Rundt 1985 eller noe. (In Norwegian).

    Men rundt 1985, så bygde onkel Håkon en hytte, i hagan på eiendommen dems i Havnehagen på Bergeråsen.

    Han bodde på nedsida av veien der.

    Det gjorde dem også når dem bodde i Hellinga vel.

    Det var var en del bakker, det heter jo Bergeråsen.

    Men hytta der fortsatte han å skru da.

    Der hadde han oscilloskop, og alt mulig, og dreiv å skrudde på radioer osv. da.

    Han inviterte meg til å komme å kikke der en gang.

    Og det var ikke så god plass inni hytta der, men større plass enn i boden han hadde drivi og skrudd i før.

    Før han bygde hytta.

    En kamerat av meg, som het Kjetil, dreiv med elektronikk osv. da.

    Han skrudde vel fra hverandre alt av TV-er og alt mulig forskjellig elektronikk da.

    Og han synes vel det var artig, og bli med å se på elektronikk-skjulet til onkelen min da.

    Men han ble ikke så imponert.

    Han syns ikke onkelen min hadde noe særlig peiling.

    Selv om vi fikk se på oscilloskop og forskjellig sånn da.

    Men en gang.

    I jula, var det vel, så husker jeg onkelen min skrøyt flere ganger, at han hadde klart å fikse og skru opp hårfønern til nabokona der.

    Og fjerne noe hår inne der da, sånn at den virka igjen.

    Da var han fornøyd, og dreiv å forklarte osv. da.

    Så jeg tror ikke Kjetil hadde rett egentlig.

    Han var sikkert bare misunnelig på oscilloskopet, eller noe sånn, kan jeg tenke meg.

    Noe sånt.

  • Rundt 1980. (In Norwegian).

    Det var vel rundt 1980 vel.

    At jeg spurte bestemuttern, hvorfor det lå så mange gamle radioer nede i kjellern.

    Det var Håkon, som var så glad i å skru på gamle radioer.

    Sa bestemuttern da.

  • Slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

    Søstra mi sa, jeg tror det må ha vært på slutten av 80-tallet.

    At muttern hadde sagt, at grunnen til at kusina vår, Lene, er døv, er at Håkon spilte så høy musikk når hun var liten.

  • 1970. (In Norwegian).

    Det var vel muttern som sa, at Tone var bare 15, når hu gifta seg med Håkon.

    Det må vel ha vært rundt 1970.

    Men da var det vel transistorradioer.