Da jeg jobbet på den skandinaviske Microsoft-aktiveringen i Liverpool, som var drevet av Arvato Ltd., fra august 05 til desember 06, så fikk vi i begynnelsen overført samtaler fra Israel, når det var såkalt ‘overflow’, på den israelske linja i Tyskland, hvor hovedavdelingen, for Microsoft-aktiveringene i Europa lå.
Bortsett fra den britiske, som vel lå i India.
Og den irske, var muligens i Irland, uten at jeg skal si det helt sikkert.
Den skandinaviske Microsoft-produktakiveringen i Liverpool, holdt til i the Cunard Building.
Det er forøvrig samme bygning som man kan se på bildet i denne posten:
https://johncons-blogg.net/2008/03/verden-i-krig-betyr-dette-war-memorial.html
Rundt desember, var det vel, i 2005, så ble det også opprettet en skandinavisk produktaktivering i Tyskland.
Og da mistet vi noen hjelpeprogrammer i Liverpool, slik at vi ikke fikk opp installasjons id-en til kunden opp på skjermen, som kunden hadde tastet inn i telefonen.
Dette var fordi telefonsamtalene da gikk via Tyskland, og noe informasjon gikk tapt, når samtalen var innom aktiveringsavdelingen der.
Så jobben ble straks dobbelt så tidkrevende etc.
Vi mistet også det programmet, som leste opp aktiveringskoden for kunden, av noen anledning.
På tross av dette, så forlangte sjefene på aktiveringen vår, i juni/juli 06, at vi skulle aktivere like raskt som de andre aktiveringene.
Og vi fikk samtidig kortet ned pausen vi hadde lov å ta mellom samtalene, for å logge, fra 30 sekunder til 5 sekunder.
Og det kunne ha litt å si, når man satt i 8-9 timer hver dag, mer eller mindre, non-stop på telefonen.
Nå, leste jeg på Arvato Liverpool sin Facebook-side, var det vel, at nå er den skandinaviske aktiveringen som var i Liverpool, flyttet helt til Tyskland.
Men tilbake til de israelske samtalene.
Jeg synes de israelske menna, hørtes ofte sinna ut, når jeg aktiverte for dem.
Enda jeg har jo studert i England, og vært mange ganger på språkreise i England, så jeg prater vel ikke så værst engelsk.
Så det var vel ikke fordi jeg prata dårlig engelsk at de var sinte?
Jeg åpnet samtalene på engelsk med, ‘Welcome to Microsoft, this is Erik speaking’.
Så nå, etter at jeg slutta, og etter at jeg så det monumentet på bilde i linken over osv., så har jeg lurt litt på om det var navnet mitt de reagerte på.
Om de ikke likte at jeg hadde et norrønt navn?
Jeg uttalte det jo på norsk da.
Jeg synes det var mest riktig, for vi tok jo masse skandiviske samtaler for det meste, så det var ikke sånn at jeg bare tok engelske samtaler, på langt nær, det var bare når vi overført telefoner fra Israel og Island.
Men, rundt juletider 05, var det vel muligens, så ble det slutt på de israelske samtalene.
Og det var to hebraisk-talende som jobbet på avdelingen.
Mor og datter Morris vel.
Men jeg lurer på om moren begynte der etter at de israeliske samtalene hadde sluttet å bli overført til oss.
Så de jobbet med å svare til skandinaviske samtalene på engelsk.
Og det er visst ikke lov, ifølge Microsoft sine regler, som sier at den som ringer, skal bli svart på sitt morsmål, hvis jeg husker riktig.
Så det var kanskje litt rart, at de fikk lov til å ta samtalene på engelsk, hvis dette var brudd på reglene.
Og det var vel enda rarere, hvis hun Vivian Morris, fikk lov å begynne der, etter at de hebraiske samtalene, hadde sluttet å komme.
Så det var kanskje litt snodig.
Siden det var så mye rart som foregikk der, så tenkte jeg, at jeg også kunne forklare om det.
Fordi det var veldig mye rart som foregikk på Arvato.
Så hvem vet hva som egentlig foregikk.
Ikke jeg i hvertfall.
Selv om jeg nok kan begynne å lure litt.
Men om det kan være sånn at israelere/jøder da, har noe imot nordiske, siden de ble så skikkelig sinna på meg, når de ringte, og hørte navnet mitt, var det vel kanskje.
Enda jeg bare gjorde jobben min og aktiverte.
Så jeg skjønner egentlig ikke hva det var de kunne ha blitt sinna for, hvis det ikke var navnet mitt.
Hm.
Kanskje de bare er generellt sinna nede i der?
Vanskelig å si.
Men noe er det nok.
Så blir det spennende å se om det er mulig å finne ut av hva det skyltes, at de ble sinna, noen gang.
For det husker jeg godt, at de ble sinna.
Men om det var navnet mitt, eller ikke, det skal jeg ikke påstå.