New Order – True Faith. (In Norwegian).










Julegave fra søstra mi Pia (som jeg ikke har så mye å gjøre med lengre), julen 1988, omtrent på den tiden, som hun, og mer eller mindre, venninna hennes Cecilie, flytta opp i leiligheten jeg hadde bodd aleine i, fra 1981. (Jeg bodde aleine i Hellinga, fra 1980).

Enda, det var vel ikke sånn, at New Order var favoritt-bandet mitt eller noe.

Selv om tremenningen min fra Lørenskog, Øystein Andersen, var stor fan av videoen til denne sangen, for den hadde vunnet en pris.

Søstra mi sa, at hun trodde det var LP.

Men det var Maxi.

Jeg jobba på CC Storkjøp, og bodde jo gratis, må jeg innrømme, så jeg tjente ganske bra.

Altså, det var fattern sin leilighet, så jeg slapp å betale husleie. Så jeg kunne bruke pengene jeg tjente på CC, som jeg ville.

Så, jeg satt på med en kamerat, Espen, inn til Oslo, høsten før, og kjøpte ny video-spiller.

Og så satt jeg på med broren til Kjetil, Arild, eller noe, inn til Oslo et par måneder senere, og kjøpte nytt stereo-anlegg, ved Rådhusplassen der.

Så jeg spilte den her Maxien på det anlegget da.

Som ei jente som het Monica Nebell, og som gikk på samme skole som meg, Gjerde, plutselig dukka opp, og sa, at dem hadde samme type stereo-anlegg.

Men så spurte jeg søstra mi, hvorfor hu hadde dukka opp i leiligheten, men da svarte hu ikke.

Og jeg fikk ikke så god råd, utover i 1989.

For da var det russetid for alle penga, husker jeg.

Og det var ikke sånn, at jeg fikk fortsatte å få penger til mat osv., av fattern, etter at søstra mi flytta dit.

Så da var det nok meg, som måtte kjøpe Trønder-sodd, på CC, til middag osv.

Eller kveldsmat da.

For jeg jobba seint ca. annenhver dag.

Bussen min til Drammen, gikk rundt kl 7, eller noe.

Og når jeg jobba, så var jeg vel hjemme rundt kl. 22, eller noe.

Søstra mi jobba ikke.

Hu bare bodde der.

Men det var ikke sånn at hu gadd å lage mat, sånn at jeg fikk middag, når jeg kom hjem med bussen fra Drammen, i 22-23 tida.

Enda det var jeg som kjøpte det meste av maten vel.

Ikke det at søstra mi spiste så mye da.

Hu må vel ha fått noen penger av fattern(?)

Og hu var mye hos Cecilie og, så hu fikk vel noe mat der.

Og kanskje av Haldis.

Haldis hadde jo en fryser stående oppe hos vårs.

Med masse rar mat, som ikke jeg skjønte hvordan jeg skulle lage i hvertfall.

Og som hadde gått ut på dato, noen år før.

Så det var vel litt rart.

For hu hadde en fryser, på kjøkkenet sitt.

Og to frysere vel, i garasjen.

Og så hadde hu en eller to frysere oppe hos meg.

En på det gamle rommet mitt, og en i boden.

Hvis ikke vi flytta den frysern inn i boden da, det er mulig.

Men samme det.

Men det var vel litt for komplisert mat til at jeg skjønte hvordan man skulle lage mye av det.

Grytekjøtt og sånt, mener jeg å huske.

Ofte uten merking.

Da var det vel enklere med trønder-sodd og Grandiosa fra CC da ja, mener jeg å huske.

Så det gikk vel mye av det, pluss potetgull osv.

Det pleide å være ganske kaldt der om vinteren.

Men det hendte vifteovnene ble ødelagt.

Da stakk jeg ned i garasjen til Haldis.

For dem trodde vifteovnene var ødelagt, hvis en sånn sikring, som satt mellom glødetrådene, hadde blitt slått av, fordi ovnen hadde blitt for varm da.

Men den var bare å klikke på plass, med en kulepenn, eller noe, da.

Men det året jeg jobba på CC, da begynte jeg å bli litt mer voksen da.

Så da kjøpte jeg faktisk heller en ovn, husker jeg, i en butikk i Drammen, for pengene jeg tjente på CC.

Istedet for å gå å prøve å finne en som sikringen hadde slått ut på, nede hos Haldis.

Så jeg prøvde vel å oppføre meg litt bedre da.

Men jeg husker jeg var litt ego, for jeg satt vel med den ovnen foran beina mine da.

Det var ikke sånn at jeg lot søstra mi ha den ovnen.

Men jeg hadde jo bodd der aleine siden 1981 da, så det var vel gammel vane jeg hadde, å ha den ovnen sjæl.

Men det var jo elektriske ovner i huset der og.

Og på 80-tallet, så var jo strøm nesten gratis.

Så det var vel sånn at termostater og sånnt, det var det vel nesten ingen som brydde seg så mye om, hva de stod på.

I hvertfall ikke i huset der jeg bodde.

For strøm var jo så billig uansett.

Da er det forskjell her i England, merker jeg, hvor strømmen gjerne kan komme opp i 30 kroner dagen osv.

Og enda mer, hvis man har på varmen i alle rom osv.

Så da lærer man vel å skru av lyspærene osv.

Selv om det nok sikkert er smartere å bo i en oppvarmet leilighet, i forhold til å spare på strømmen hele tiden.

For man blir vel litt mer aktiv osv., hvis det er varmt i huset.

Og får gjort mer jobb osv.

Så da er vel det kanskje like smart, selv om det koster noen pence mer i døgnet.

Det er mulig.

Vi får se.