Nå ringte jeg tanta mi, Ellen, som pleide å bo i Sveits, men det siste året cirka, har bodd i Norge, sammen med sin nye ektemann, Diderik.
Først bodde de over et halvt år vel, på gården til onkelen min, på Løvås, i Kvelde, i Larvik.
Og så flytta de til eget hus, når de fikk ordna det, i Stavernveien, eller noe, i Stavern eller Larvik.
Det som er, at jeg bodde også på den gården til onkelen min, fra påske til slutten av juli, i 2005.
Og da var gården eiet av dama til onkelen min, på den tiden, Grethe Ingebrigtsen, eller hvordan det staves.
Nå har de flytta til Østfold.
Faren drev vel å produserte filmer i Moss, eller noe, og søstra bodde i Skedsmo, eller noe vel.
Faren hadde visst også vært noe innen etterettning, det husker jeg ikke helt, hvordan det var.
Men samme det.
På bursdagen min, i 2005, så hadde Grethe og Martin, dratt på motorsykkelferie, til Danmark.
Og jeg skulle passe på gården.
Så kom det folk, som jeg hørte skulle skyte meg.
Som jeg hørte fant papirene mine, for jeg hørte dem sa, at det til og med var brev fra Stein Erik Hagen der.
Så de fant papirene mine, som var i hytta da.
En liten hytte som jeg bodde i, mens jeg jobba der, som vel ikke var en vanlig hytte, men en som dem hadde satt opp selv, uten så bra isolering osv., men det var jo ikke vinteren det her da.
Men om vinteren, så kunne man nok ikke ha bodd der.
Det var ikke vann der f.eks., og strøm måtte man ta fra låven.
Men jeg kunne nesten ikke klage, jeg ba dem jo om hjelp, for jeg prøvde å komme unna mafia-greier i Oslo osv.
Men samme det.
På bursdagen min, så ble jeg jagd til Farris-vannet der, for det kom noen hunder dit og, hørte jeg.
Og da bare slapp jeg det jeg hadde med av mat osv., og løp til Farris.
For jeg skjønte på onkelen min, og dama, at noe kom til å skje.
Så jeg hadde tenkt å sove under en gran, og observere hytta til naboen Thor, som dyrka mariuana, sa Martin, og som leide en annen, mye større hytte, av dem.
Og som kom hjem fra ferie den dagen, og det var noe av det siste de nevnte før de kjørte på motorsykkelen til Danmark, og at jeg måtte se opp for banditter.
Og jeg hadde hørt onkelen min prate, noen dager før, at det var ingen sjangs for at jeg skulle slippe unna, for de hadde folk der og der.
Men jeg sendte noen tekstmeldinger da, til kameraten min, Magne Winnem, og til psykologen, som onkelen min, fikk meg til å gå til, for han trodde ikke noe på, det jeg sa, om mafia-greier, i Oslo.
Jeg sa det var greit, for jeg prøvde å roe ned onkelen min, og få han til å høre på det jeg prøvde å si.
Så jeg fant en robåt, og rodde til en hytte, og fikk hjelp til å forklare en drosje hvor den skulle kjøre, og så dro jeg til Larvik, Kristiansand, og Hirtshals, leide en bil, kjørte litt rundt, for jeg merka jeg ble gjennkjent faktisk, nede i Europa, så det må ha vært en stor mafia, det her.
Det var noen albanere, på Schipol, blant annet, så det var vel en albansk/muslimsk mafia da, kanskje.
Men de som jagde meg fra gården, var norske.
Så hva som foregikk, det er vanskelig å si.
Men nå ringte jeg tanta mi nå da.
Så spurte hu, ‘har du aldri ferie’.
Så forklarte jeg, at det var derfor jeg ringte, jeg trengte å få meg en bedre betalt jobb, at jeg hadde noen papirer, i en koffert, på gården til onkelen min, og at jeg trengte de, hvis jeg skulle søke jobb osv.
Så spurte hun hvordan jobb.
Så sa jeg datajobb, og at jeg hadde papirer, fra dataskolene, i den kofferten, i den lille hytta, på gården til onkelen min da.
Så spurte hun hvilken farge det var på kofferten, og den var grå.
Så sa hun, at hun hadde ikke sett noe grå koffert, det halve året, eller hvor lenge det var hun var der.
Så sa jeg, at noe var galt, fordi, de sendte meg masse brev, bestemor Ingeborg, (og Martin også, et brev), mens jeg bodde i Walton, for et par år siden.
Men de nevnte ikke kofferten min, enda de visste at jeg dro uten klærna og papirene mine.
De må ha visst at jeg trengte dem.
Så sa Ellen, at Ingeborg, kunne vel ikke ha visst dette.
Og det må jeg si meg enig i, at bestemor Ingeborg, visste nok antagelig ikke om dette.
Men jeg fikk et brev fra Martin og, som lå sammen med et av brevene sendt fra bestemor Ingeborg.
Og han nevner ikke noe om kofferten min, med alle klærna mine, og alle viktige papirer, fra jobb og høyskoler/unversitet osv.
Jeg hadde også noen papirer, fra ‘the final year project’, fra 3. året, på bachelor computing, som jeg gikk i Sunderland, siden jeg hadde tenkt å fullføre det prosjektet, da jeg flyttet til London, i begynnelsen av 2005, men det ble ikke noe av, av forskjellige anledninger.
Jeg forklarte Ellen, at jeg skjønte at det ikke var så kult for henne, at jeg skulle prate dritt om broren hennes, Martin, siden han ikke sa noe om tinga mine.
At noe måtte være galt.
Men vi ble enige om, at jeg skulle fortsette å kontakte høyskoler og jobb osv., og høre om de hadde noen av papirene mine.
Så fikk vi se hva som skjedde osv.
Så det får vi se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Skal jeg se om jeg finner det brevet fra Martin, jeg tror jeg skal ha det på pc-en her.
Her var det, han har skrevet bak på et av brevene fra bestemor, jeg tror det må være fra mai i 2006.
Ikke et ord om tingene mine, klærne jeg hadde fra Sunderland og papirene mine fra jobb og skole osv:
http://www.facebook.com/photo.php?pid=4072&id=1059338080#pid=33632