Jeg ble jo jaget vekk fra gården til onkelen min, i Larvik, av noen som skulle drepe meg, i juli 2005.
Så da trodde jeg det her noe var noe mafia-greier.
Og var bekymret for familie og venner.
(Det kan ha vært noe ‘dirty cop’-greier, tenker jeg nå).
Men da jeg jobbet på Arvato i Liverpool, så var jo fokuset mitt, på å ha den jobben, for å ha holde meg i live, mens jeg prøvde å få hjelp av politiet i Norge og England, med problemene med familie og venner i Norge, jeg fikk rare telefonsamtaler etc.
Men jeg vet ikke egentlig hva som har foregått i Norge, i disse årene, må jeg innrømme, men jeg skjønner at noe må ha vært galt, enten at de har vært under kontroll av mafia, at det er mafia selv, eller har samarbeidet med politiet.
Noe sånt.
På Arvato, så skjønte jeg etterhvert, at noe var galt.
Men jeg kjente egentlig ingen der, for jeg ville blande flere inn i de mafia-problemene, eller hva de var, i Norge.
Så jeg hadde ingen jeg kunne stole på der.
Av familie og venner, så tok de så mange rare telefoner, og jeg trodde de kunne være under mafia-kontroll eller noe, så jeg prøvde å få hjelp av politiet.
Men sånn som situasjonen var, så hadde jeg ingen jeg kunne stole på av venner og familie.
Og politiet, i Norge og England, de ville ikke hjelpe meg med problemene i Norge, og heller ikke i England, der jeg bodde, i Mandeville St., så jeg stolte ikke på politiet heller.
Og lederne på jobben, de dreiv bare å trakasserte og mobbet og løy og truet osv., og med mye annet tull, så det var ingen av de jeg stolte på.
Og jeg kjente ingen i byen her, for jeg ble spionert på hele tida, uansett hvor jeg gikk, og jeg kjente ingen fra før jeg flyttet hit, og pga. det mafia-greiene i Norge, som jeg ikke egentlig skjønte hva gikk ut på, så var jeg litt skeptisk til å bli for kjent med folk egentlig, for det var så mye annet som foregikk og, og jeg visste ikke hvem jeg kunne stole på, når det var sånne her problemer som foregikk, for jeg kjenner ikke så mye til sånne ting.
Så da, det ble mer og mer problemer, på jobben, så var det ingen jeg stolte på, som jeg kunne kontakte om råd/hjelp.
Så jeg bare tok det opp i møter, det jeg hadde fakta om, og sendte det til noen aviser osv., og ga det til ambassaden i London, og politiet i England, og seiner Norge, og nå har jeg postet om dette på blogg osv.
Men hva som egentlig foregår, det vet ikke jeg, annet enn at myndighetene tuller med rettighetene mine.
Men jeg har ingen jeg kan stole på.
Og ingen forteller meg noen ting.
Så det er derfor jeg ikke gjør mer, i forbindelse med det her, for jeg vet egnetlig ikke hva som foregår.
Så hva man skal gjøre, for å få rettighetene sine, og få vite hva som foregår, som man har rett til å få vite, siden både Norge og England, skal være åpne, demokratiske samfunn, hvis jeg har skjønt det rett.
At man har rett til å vite hva som foregår i samfunnet.
Noe som man tydeligvis ikke får lov til.
Så jeg prøver å ta opp det skjønner/vet hvordan er.
Men jeg er ikke vant til sånne her ting, å bli tulla med av myndighetene.
Og alle myndighetene er som en mafia, hvis en tuller med deg, så tuller de andre med deg og.
Og dette gjelder også f.eks. Amnesty, og Sivilombudsmannen.
Så sålenge alle driver å tuller, så kommer ikke jeg noe nærmere hva som er sannheten/hva som har foregått.
Så det her er egentlig helt sinnsykt, synes jeg.
At alle skal drive å kødde med meg på den måten.
Og alle driter i rettighetene mine.
Alle har individuelle, universale rettigheter.
Det burde ikke være noe å diskutere.
Men jeg skjønner det, at alle er mer som ‘smart-asses’, og driter i sånne ting.
I hvertfall virker det sånn.
Så hva man skal gjøre med disse ‘smart-ass’ tendensene i samfunnet, det er vanskelig å si.
Men så lenge alle oppfører seg som rasshøl, så er det vel ikke så mye man kan få gjort egentlig.
Man kanskje drepe et rasshøl eller to, men da er det fremdeles mange tusen tilbake.
Så jeg får prøve å finne ut hva jeg skal gjøre.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
