johncons

Måned: juni 2008

  • Mer om bestefattern osv. (In Norwegian).

    Mer om bestefattern osv. (In Norwegian).

    Her er jeg og morfaren min, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, hvor han og bestemuttern bodde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg bodde jo hos muttern i Larvik, fordi foreldrene mine skilte seg, på begynnelsen av 70-tallet, så fattern bodde på Bergeråsen, i Svelvik, helt nord i Vestfold.

    Jeg hadde jo en stefar, som het Arne Thormod, men han synes jeg var streng, og han ga meg juling en gang, og truet en del ganger med at han skulle gå ut i skogen og hente bjørkeris osv.

    Men han morfaren min, han var alltid veldig morsom, husker jeg.

    Han gikk med six-pence, var det vel, og litt sånne snobbete klær vel, men pluteslig, så begynte han å jage meg rundt, når vi skulle gå tur, og leke sisten osv., og det var veldig morsomt.

    Og han skrev også en bok, som het mannen i skogen, som var veldig morsomme eventyr, som han fortalte til meg og søsteren min, når vi var små.

    Det var veldig morsomt.

    Og på 70-tallet, en dag før jeg skulle på skolen i Larvik, så satt muttern på radioen, og da holdt bestefar morgenkåseri, på NRK da.

    Og han kjøpte også en del kule bursdaggaver til meg, på 70-tallet.

    Han kjøpte fotball, så ellers hadde jeg nok ikke begynt å spille fotball.

    Han kul apache-sykkel, det var skikkelig rått husker jeg, den sykkelen var jeg skikkelig stolt av.

    Han ga meg tinnsoldat til bursdaggave en gang, og muttern ble så glad da, jeg synes vel den var artig, men kanskje litt kjedeligere enn fotball og sykkel.

    Men men.

    Og han lærte vårs også å spille sjakk, selv om det også var litt kjedelig, så kunne både jeg og søstra mi, spille sjakk, da vi var sånn 7-8 år.

    For vi spilte på biblioteket i Larvik, det som var ved siden av Munken kino, i helgene, når vi kjeda oss, noen ganger, så kunne man lese Lucky Luke og Astrix osv. på biblioteket der.

    Men men.

    Farfaren til bestefattern, bodde i Flatanger, og var fisker, sa bestemuttern.

    Så jeg lurer på om det var faren til bestefattern, som flytta ned til Skedsmo, og lengta tilbake hele livet visstnok.

    Til Flatanger osv.

    Og da traff moren til Johannes på lærerhøyskolen, og da måtte flytte til Rællingen eller Skedsmo, kanskje fordi mormoren til Johannes, var i indremisjonen, som bestemuttern nevnte.

    Noe sånt.

    Men brødrene til farfaren til bestefatten.

    Han som var fisker i Flatanger.

    To av brødrene hans, ble ganske kjente, ettersom jeg har skjønt så var det brødrene til farfaren hans.

    Han ene, ble kjent pioneer innenfor pedagogikk, og jobbet med normalplanen for folkeskolen osv., i mellomkrigstida vel, og het Bernhof Ribsskog, var det vel.

    Og han andre, het vel, Ole Konrad Ribsskog, og var stortingsrepresentant, for Arbeiderpartiet, fra Trondhjem eller Trøndelag da.

    Og også borgermester, var det vel, i Trondheim, i noen år i hvertfall vel.

    Og han andre var også i Arbeiderpartiet, han Bernhof Ribsskog, sa bestemuttern.

    Johannes, bestefaren min, han var også i Arbeiderpartiet.

    Han var rådmann i Lofoten, jeg lurer på om det kan ha vært i Pollen, eller noe, men det skal jeg ikke si helt sikkert.

    De bodde i Stokmarknes, mener jeg å huske.

    Og muttern sa at de bare hadde en gate der.

    Og, ‘hvis havet brenn, ka kokfesk vi får’.

    Sånn sa muttern noen ganger, selv om hun prata veldig pent bokmål, vanligvis.

    Og muttern, sa det var veldig fint der oppe, i Lofoten, og jeg tror alle i familien til Johannes trivdes der, så hvorfor de flytta sørover igjen, det vet jeg ikke.

    Kanskje bestemuttern ikke trivdes, eller at det var noe med jobb, eller noe, det er vanskelig å si.

    Bestefattern, hadde problemer med alle barna sine.

    Det har jeg hørt oppigjennom åra.

    Det er altså muttern, og onkelen min, og tanta mi.

    Og jeg husker at bestefattern, da jeg gikk i 2. eller 3. klasse, på Torstrand skole, i Larvik.

    Da kjørte bestefattern forbi meg, i Herregårdsveien, eller hva den bakken heter, der hvor de skriver i fjellet, i Larvik, for hver gang det er kongebesøk osv.

    Så stoppa jeg bestefattern, i Mazdaen, eller hva det var, en lys blå bil.

    Og da var bestefattern helt fjern husker jeg.

    Og var deprimert, fortvilet vel.

    Enda, at han da var pensjonert.

    Så noe må ha foregått tror jeg, hvis ikke han var veldig humørsyk, eller hva man skal si da.

    Noe var det vel.

    Jeg får ta en pause her.

    Nå skal jeg skrive om problemene bestefattern hadde med barna sine da.

    Tante Ellen, hun var jo hippie, inne i slottsparken osv., og gikk på forsøksgym der.

    Bestefattern, måtte gå å leite etter henne, inne i slottsparken osv. i Oslo da.

    Og en gang, så farfaren min, en gang, så traff Johannes en mann, og da sa han andre, at jeg leiter etter begge mine, sa han.

    (Jeg lurer litt på om det kan ha vært noe galt med farfaren min, kan han ha prata om seg selv, på noen måte da?).

    Veldig rart.

    Men men.

    Onkelen min, Martin, sa i 2005, før det kom noen og skulle drepe meg på gården der.

    At, en gang hadde Johannes, sagt til han, i Sætre i Hurum vel, hvis det ikke var Holmsbu, eller Klokkarstua.

    At hvis han, Martin, satt barn på noen av jentene han tulla med, så skulle bestefattern ta livet av seg.

    Det klagde Martin på, at bestefattern hadde sagt, husker jeg.

    Han sa noen ganger, Martin, at bestefattern var en drittsekk, eller noe.

    Men jeg husker bestefattern, mest fra jeg var sånn 7-8 år osv., og også fra når vi besøkte dem fra begynnelsen av 80-tallet, selv om da var han en del eldre, så da var han litt roligere da.

    Men fra den tida jeg bodde i Larvik, hos muttern, fra 73 til 79, så var vi ofte i Nevlunghavn, og jeg synes ikke bestefattern pleide å gjøre noe galt.

    Men men.

    Muttern, etter at jeg og Pia og Axel, flytta til våre fedre. Jeg og søstra mi, har samme far.

    Axels far, er han Arne Thormod, som jeg skrev om.

    Det som skjedde da, var at en stund senere, så ble muttern borte, og var i København, uten at noen visste nøyaktig hvor hun var.

    Men da satt bestefar inn annonse, under ‘etterlyst’, i Aftenposten.

    Og da muttern dukka opp igjen, en del måneder seinere, så viste jeg henne den avisa, og da fikk hu litt sjokk, men hu kom såvidt over det vel.

    Så noe må ha foregått.

    Det er rart at han skulle få problem med alle barna da.

    Muttern var jo tvangsinnlagt, eller ihvertfall innlagt, noen ganger, pga. at folk sa hun var sinnsyk osv.

    Men jeg lurer litt på, hvor mye som var at hun lot som, eller at folk tulla med henne, og at det ble for mye press kanskje.

    Eller det kan godt være at hun også var sinnsyk, det er vanskelig å si.

    Bestemor Ingeborg, og tante Ellen, smilte vel, må man vel si, og var nesten triumfatiske, i begravelsen, til muttern, i Moss, på 90-tallet, husker jeg.

    Så om noe har foregått, i forbindelse med noe der, det er nok ikke umulig.

    Selv om sånne ting vel ikke er så enkle å finne ut av.

    Jeg lurer på om søstra mi, kan ha vært i noe plot da.

    Fra noe mafia eller noe.

    Da vi skulle kjøre til begravelsen til muttern, i Moss krematorium.

    (Jeg jobba som butikksjef, så jeg hadde ikke tid til å ordne med begravelse osv., så det var vel bestemuttern som ordna med det).

    Da sa søstra mi, at onkel Martin, hadde forklart henne veien.

    Og, da vi kjørte, jeg og Axel og Pia, i min bil, i rettning Moss, og så skulle vi til krematoriumet da.

    Da forklarte bare Pia en tullevei.

    Hun visste ikke veien i det hele tatt.

    Og jeg måtte stoppe overalt, rundt Moss der, og spørre, og ingen kunne forklare ordentlig.

    Men det som redda meg, var at vi kom tilbake til Moss der.

    Og da parkerte jeg bilen, og gikk til Taxisentralen i Moss der.

    Hvor vel også mannen til kusina mi, Heidi, jobber vel, selv om jeg ikke huska det da.

    Så spurte jeg de da, om hvor Moss krematorium var.

    Veldig stressa da, for det var like før begravelsen starta.

    Så da, så skjønte jo de, siden jeg stod der i dress, og spurte etter hvor krematoriumet var, at jeg var seint ute til begravelse.

    Så da, kjørte en av de drosjene, foran meg, til krematoriumet, og skulle ikke ha betalt, eller noen ting.

    Så det synes jeg var veldig bra.

    Ingen andre klarte å forklarte, å forklare veien, men de på Taxiene der da, de kjørte til og med foran, så da rakk vi det akkurat.

    Og jeg er jo eldste sønnen til muttern, så det var vel noe sånn da, skjønte jeg, at jeg skulle gå inn først der, eller noe.

    I hvertfall virka det sånn, og da hjalp hun kusina mi meg, Rahel, som er skuespillerinne i Berlin osv., dattra til Ellen, hun hjelp meg og trøsta osv. da, så det var snillt gjort.

    Så hun var i hvertfall ikke så kald som søstra mi, uten at jeg kjenner hun kusina mi så bra egentlig heller.

    Fattern var der også, og klagde på at eksospotta var løs på bilen min.

    Og jeg var vel slem mot han, for han ville liksom komme på talefot med meg igjen da.

    På et sånt kunstsenter, utenfor Moss, hvor bestemor, hadde betalt for noe å spise osv., da, i forbindelse med begravelsen.

    Men jeg synes ikke det var riktig sted, for å bli på talefot, med fattern, i begravelsen til muttern.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Men da så jeg fattern var trist, når han dro derfra.

    Men, det er så mye som har foregått.

    Og det er noe slags mafiagreier i familien, med jeg tror det med Pia som skulle vise veien, var noe tull, for at jeg skulle drite meg ut.

    Og det med at tante Ellen og bestemor Ingeborg, virket som at de var glade, eller i triumf nesten, for at muttern døde da.

    Det er så mye i familien, som jeg ikke skjønner, så hvordan man kan få ting riktig da, det er ikke så enkelt, når ingen sier hva som foregår.

    Men sånn er det vel.

    Det får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er sånn Apache-sykkel, som jeg fikk av bestefattern, på slutten av 70-tallet.

    Det var vel da vi flytta til Jegersborggate, i Larik, i 1978, hvis jeg husker riktig.

    Nå så vel den her sykkelen litt matt ut i lakken osv.

    De så egentlig kulere ut de sykklene, sånn som jeg husker det i hvertfall.

    Nå hadde ikke jeg gir, på min sykkel, men jeg kjøpte speedometer, husker jeg, i G-sport, eller hva det heter, i Larvik, og satt på.

    Da jeg flytta til fattern, i 1979, så tok jeg med sykkelen, selv om muttern ikke ville det.

    Men jeg mente det var min sykkel da, og at jeg bestemte.

    Og da, skulle onkel Håkon, kjøre ved siden av, da jeg sykla, fra huset til bestemuttern, og til Bergeråsen, i Peugoten sin, for å sjekke om speedometeret på sykkelen, viste riktig da.

    Noe det ikke gjorde.

    Og jeg kjøpte også noen sånne reflekser, som man kunne feste på sykkelen.

    Så det var artig med sånn sykkel.

    Men jeg tror speedometeret, var til 18-ramme, og at jeg hadde 17-ramme, eller noe, på sykkelen, så da viste speedometer litt feil da.

    Noe sånt.

    De her sykklene, het egentlig DBS Apache-sykkel.

    DBS, stod for Den Beste Sykkel vel, og var en norsk-produsert sykkel da.

    Uvennen min på Berger, eller Sand da, Geir Arne Jørgensen. (Fatteren sa at Jørgensen ikke var noen man burde ha kontakt med, så han sa jeg måtte holde meg unna han Geir Arne, for han visste hvem faren hans var da, selv om jeg satt på med dem, på fotballtur til Gøteborg en gang, og dem oppførte seg ordentlig da, selv om dem bodde i ei et hus, som var mer som en hytte og sånn da, og vel ikke hadde så ny bil, men dem var kanskje kommunister eller noe da, det er mulig, noe var det vel, jeg vet ikke hvorfor fattern ikke likte dem, men han Geir Arne, tror jeg det må ha vært, sa fattern i hvertfall, brøyt seg inn på det ene lageret til fattern og dem, og dreit på gølvet der, i noe gammelt skjul/lager, like ved der Jensen Møbler, er nå).

    Men han Geir Arne, hadde sånn Tomahawk-sykkel da, i samme serien.

    Det ble tullet litt, med det her DBS-navnet.

    Noen sa at det betydde ‘Dritt bak setet’.

    Og noen sa, at det betydde, ‘Dritt bak styret’.

    Men det var bare sånn man lo av.

    Det var vel egentlig ikke noe vondt ment, de vitsene tror jeg, det var bare sånn man syntes var artig, og lo av osv., i hvertfall i Larvik da, som jeg kan huske.

    Tonen var kanskje litt mindre jovial, på Bergeråsen, selv om jeg også hadde uvenner i Larvik, husker jeg.

    Det var en som het, eller ble kallt, Tin-tin, og som søstra var i the Girls, seinere, på 80-tallet vel, et Larvik-band.

    Også var det også ei jente, som var et år eldre, som het Laila, eller noe, kanskje.

    Som alltid skulle banke meg opp, hun og Tin-tin da.

    De var begge et år eldre.

    Jeg husker like etter at muttern fødte halvbroren min, Axel.

    Det var vel i 1978.

    Da måtte jeg fly og gjøre innkjøp for muttern, i hele Larvik.

    Og en gang, da jeg gjorde det, så traff jeg Tin-tin og hu jenta, Laila, eller hva det var, på Domus-senteret, i Larvik.

    Det var det Domus-butikk, som senere ble noe Coop/Mega, noe sånt vel.

    Og kafe i 2. etasje.

    Og heis, og parkering oppå taket.

    Så da måtte jeg rømme i heisen, opp på taket der.

    Så gjemte jeg meg oppå der, for jeg bærte på noen poser og sånn for muttern da.

    Så så jeg hu Laila, i hvertfall, dreiv å speida etter meg, oppå taket der da.

    Hu tok vel heisen, etter at den kom ned igjen.

    Men hu så meg ikke.

    Så gikk vel jeg hjem da.

    Eller hvordan det var.

    Så jeg kom meg unna dem da.

    Og det var ganske bra, for begge var et år eldre, og jeg hadde masse greier jeg hadde kjøpt for muttern, og dem dreiv og jakta på meg, inne på domus-senteret der, med mobbing i blikket, så jeg bare rømte når jeg så dem.

    Så sånn var det.

    Det her var vel året før, at jeg flytta til fattern, på Bergeråsen, og fikk nye uvenner der, først og fremst Geir Arne og dem, som jeg vel også hadde vært uvenn med, fra jeg var på ferie på Sand og Bergeråsen, mens jeg fortsatt bodde i Larvik.

    Så da hadde man i hvertfall noen fiender som man kunne ha uvennskap med da, i det minste, så manglet man i hvertfall ikke det.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Og, når jeg var på ferie hos fattern, og besteforeldrene mine der, så synes jeg at farmora mi, Ågot, var så snill, i forhold til muttern og dem, som var strenge, og muttern var ofte litt hysterisk osv., må man vel kalle det.

    Og en gang, så låste jeg meg inne på do der, hos farmora mi, når muttern og Arne Thormod, kom for å hente meg.

    Da sa muttern, at jeg hadde fått sykkel, av morfaren min, så da låste jeg meg ut, etter en halv time, eller noe da.

    Eller om det var hund, vi hadde fått da.

    Det skjedde vel et par ganger, det her.

    Så, tingene var litt anspent, i forhold til muttern osv.

    For jeg synes stefaren min var streng, og fattern sa at muttern var gæern osv.

    Og en gang, like før jeg flytta til Bergeråsen, så fikk jeg masse gaver, fra Tante Ellen, i Sveits.

    Og da dytta muttern meg ned trappa, og var hysterisk, for hun skulle se gjennom, hva gavene var da.

    Så om muttern ikke var gæren, men ble tulla med, og/eller at tante Ellen (Savoldelli, født Ribsskog), var noe mafia, eller noe?

    Siden tante Ellen da sendte noe Nougat, som var uten merke, men noe sånn suspekt, gammeldags produsert ting da.

    Som jeg la igjen nesten halvparten av, til Pia, da jeg flytta til fattern.

    Noe sånt.

    Men det endte med, at jeg ofte sykkla rundt i Larvik, og panta tomflasker osv.

    Også samla vi klistremerker, vi gikk i alle butikkene i Larvik, og spurte om de hadde klistremerker.

    Da jeg var 6-7 år, så fikk fattern meg til å åpne konto i Svelvikbanken, med navnet Erik Mogan Olsen, mens han var på Terian, og tok seg en halvliter vel.

    Og jeg fikk en sparebøsse da, hvis jeg husker riktig.

    Og i Larvik, var det mange banker, for alle nabokommunene, og DnC osv., mm.

    Siden Larvik har mange jordbruk/skogbruk nabo-kommuner osv.

    Så jeg synes det var artig å gå rundt i alle bankene, og få sparebøsser.

    Vi bodde så og si midt i Larvik, i Jegersborggate, som var omtrent så midt i Larvik man kunne komme, uten at det var i handlegater, men det var tre-fire kvartaler fra der de fleste butikkene var, og to kvartaler fra politistasjonen, og like ved frelsesarmeen, og også nærme Herregården, og Torstrand skole, og også nærme sykehuset.

    Så det var ganske midt i Larvik, vil jeg si.

    Så det var bare å slenge seg på sykkelen, eller gå, i to minutter, så var man midt sentrum.

    Så det var litt artig.

    Så panta jeg og en kamerat, Frode, i parallell-klassen.

    Vi panta flasker og sånn da.

    Og da synes jeg det var artig, å gå i bankene, også veksle til ruller med 5-øringer.

    Det var veldig morsomt, for man slapp å betale avgift.

    Og en rull med 5-øringer, kosta vel kanskje 2.50, eller noe, uten at jeg skal si det helt sikkert.

    Så, etter en uke eller to, så hadde vi spart opp 20-30 kroner da, og da kjøpte vi masse godteri, og hadde fest osv. da.

    Og i matbutikken, i Domus-bygningen der.

    Der hadde de en sånn litt gammeldags flaskeautomat.

    Og den gikk det ann å lure litt.

    Hvis du lot tomflaska, gå forbi en sensor, og så ta den ut igjen.

    Og så la den rulle forbi en gang til, så kunne man få mer penger, faktisk, for tomflaskene.

    Og det prøvde jeg et par ganger, helt til en gang, hvor det kom en sinna kar ut fra flaskerommet, og da fikk jeg ikke beholde pantelappen, husker jeg, så det var litt nedtur.

    Men det som var rart med Domus der, i første etasje.

    Det var, at dem hadde et slags kontor der.

    Hvor man kunne oppbevare vesker, eller hva det kunne ha vært.

    Da vi bodde i Brunlandnes, rundt 1975, så pleide muttern å kjøre inn til Larvik.

    Da pleide vi å handle der.

    Og da, måtte man gå til det kontoret, for å kjøpe pastill-esker.

    Som vi pleie å få, de sjeldne gangene vi var i Larvik.

    Det var ikke noen butikker, i Brunlandnes, men vi var vant til, fra Østre Halsen, hvor vi bodde i 1973/74, å gå i butikken.

    I hvertfall jeg, for jeg var fire år, og det var mange butikker, og ikke så mange biler, så jeg pleide å få tak i en 50-øring, noen ganger, og gå i butikken og kjøpe karameller og sånne ting.

    Men, i Brunlandnes, der bodde vi ute i skogen, så der var det ingen butikker.

    Så når vi var i Larvik, så var det så morsomt.

    Så en gang, gikk jeg litt berserk, og lagde en del støy, på Torfinns, en butikk i Jegersborggate ca., ved svaneapoteket osv vel, en butikk som nå er Rimi vel.

    Og da fikk jeg juling av stefaren min, Arne Thormod, når vi kom hjem.

    Og muttern var vel litt nervøs, på disse turene til Larvik, så om det var noe mafia-greier, og at det var derfor vi bodde i skogen, og at det var derfor jeg fikk juling, for å skråle litt og løpe inn og ut av dørene til Torfinns der, for jeg synes det var morsomt med litt liv da, i stedet for å være i skogen.

    Så om det var noe muttern og Arne Thormod var redd da?

    Hm.

    Den kiosken, i Domus-bygget der, solgte stupe-dama og salmiakk-patiller, noen sånne finske pastiller, med noe ruter-ruter på, som spillfargen ruter.

    Noe sånt.

    De synes jeg var morsomme, for de smakte sterkt.

    Men muttern ville jeg skulle kjøpe stupedama da.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor de skulle selge pastiller i en egen kiosk, som ligna mest på et informasjons-kontor, etc, når de hadde en stor matbutikk der, noen meter unna.

    Så det kom jeg på nå, når jeg huska den jaginga til Tin-tin og Laila vel, at det var noe litt rart med den kiosken, synes jeg, eller kontoret, at de skulle selge pastiller i en sånn kontor-kiosk.

    Men det var vel forbrukersamvirke da.

    Og de hadde sikkert sine egne rutiner.

    Så sånn var vel det.

    Det får man regne med.

    Dette var vel også på 70-tallet, så alt var vel ikke som på 90-tallet osv., når jeg jobbet i butikk selv.

    Men det kan man vel heller ikke regne med alltid.

    Det er vel bare sånn det er.

    Det får man regne med.

    PS 3.

    Pastiller, fra domus ‘kontor-kiosken’, i Larvik:



    Stupedama er tilbake
    En førtiåring i rød badedrakt dukker opp igjen i butikkene.NINA LØDEMEL Første gangen stupedama dukket opp var hun iført stroppeløs badedrakt og badehette. Senere dukket hun opp i rød, heldekkende badedrakt på saltpastilleskene. Når bikinimoten kom på 1970-tallet fikk også stupedama et mer dristig uttrykk. Håret var lyst og flagrende og blikket var rettet oppover. Mange kioskeiere rev seg i håret og syntes bikinidamen var litt for mye av det gode. Kritikken prellet av og hun holdt stilen i 18 år før hun slo helt om og ble en muskuløs aerobicdame. I 1997 skulle det stupes ned i solnedgangen i en sporty bikini.

    Nå skal stupedama igjen stupe i medvind og ha rød badedrakt. Akkurat som i 1965
    – Det er morsomt å kunne relansere denne klassikeren med et 40 år gammelt design i vårt jubileumsår sier Flemming Andreassen som er produktsjef i Brynild Salg. Brynhild Fabrikker feirer 110 års jubileum i år.

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1073863.ece

    PS 4.

    Dette høres kanskje rart ut, og jeg synes det er rart å skrive og.

    Men at disse stupedama-pastillene, kan være for å ‘programmere’ norske/nordiske, til å reagere, på de blonde damene i bikini da, når man fikk sånne pastiller av mødrene sine, når man bodde i skogen.

    Og at ‘kommunistene’, på forbrukersamvirke ‘kontor-kiosken’, registrerte dette på noen måte.

    Jeg husker også at det var set-up når jeg datt på isen, og Pia spurte mamma, hva de skulle gjøre nå, som Erik var død.

    Jeg var vel i koma, og ble så sinna siden mamma var på samvirkelaget, ved Mellomhagen, og spurte Pia hvordan sjokolade hun skulle ha, tror jeg, mens jeg lå i koma, og såvidt hørte det.

    En gang, husker jeg vagt, var jeg på sykehuset, hvor de registrerte hva jeg var allergisk mot, uten at dette var noe i regi av skolen, eller noe.

    En gang, fikk en dame, muttern til å gi meg så råtten melk i Jegersborggt., at jeg ikke tåler melk enda omtrent.

    En gang, så skulle muttern ha med meg, og ikke Pia, til Hvalen resturant i Østre Halsen, da vi bodde i Larvik, for at jeg skulle spise den nye retten Pizza, i den nye pizzaresturanten deres, innendørs, der.

    Så jeg lurer på om dette har vært noen slags programmering, fra kommunistene da, som muttern var med på.

    Jeg husker da jeg bodde på Østre Halsen, så tok to venninner av søstra mi, to brunetter vel, som var et par år eldre enn meg, jeg var fire år.

    De tok meg med, og besøkte en jente på min alder, i en gate et par hundre meter fra der vi bodde.

    Og det var en jente med lyst hår, på min alder som sagt, som kanskje het Lise eller noe.

    Så, noen uker etterpå, så gikk jeg tilbake dit.

    Så ropte jeg på hun jenta da.

    Så dukka moren hennes opp i vinduet.

    Så gikk vi tur til skolegården, borte ved der hvor jeg bodde.

    Og da fant hun jenta en tyggis-klyse på fortauet.

    Så vaska hun den, i drikkefontena, på Østre Halsen skole da.

    Så fikk jeg halvparten jeg da.

    Jeg var egentlig mer vant til å kjøpe karameller og sånn i butikken jeg da, enn å plukke opp de her tyggisklysene.

    Men jeg synes nesten ikke jeg kunne være uhøflig.

    Og det var en som så på oss tror jeg, en mann, når vi gikk til skolegården osv., mener jeg å huske.

    Det må ha vært i 1974 det her tror jeg.

    Så det er nok en krig mot de nordiske, tror jeg, fra kommunister osv., hvis jeg skal si hva jeg tror.

    Men men.

    Så fulgte jeg hun et stykke på veien hjem da.

    Men hun var veldig blid og munter, så jeg var ikke sikker på om jeg trengte å følge henne hjem, for hun var jo like gammel som meg, og hun så ut som at hun visste hvor hun var.

    Så spurte jeg om hun fant veien hjem selv osv.

    Og det sa hun at det gjorde hun.

    Men etter det her, så ble bikkja vår overkjørt av bussen.

    Og jeg og Pia ble nesten overkjørt av bussen.

    Og vi flytta ut i skogen, i Brunlandnes.

    Men jeg vet ikke om det hadde noe sammenheng.

    Jeg gikk ikke tilbake til hu jenta, men jeg tenkte på det mange ganger.

    Jeg hadde nok gått tilbake, det var kanskje blant annet derfor, at jeg ble litt skuffa, da jeg så en lastebil rygge inn i oppkjørselen vår.

    En flyttebil.

    Da bare sa jeg, til noen lekekamerat, eller noe, at ‘å nei, vi skal flytte’.

    Det trodde jeg da, og det viste seg å stemme.

    Vi hadde allerede flytta et par ganger, før det her, som vel var i 1974.

    Og på Østre Halsen, der var det veldig fint å bo, i Storgata der.

    Så der, og i Jegersborggt. i Larvik, vil jeg si, at var de beste stedene vi bodde.

    Også i Vestmarka, i Larvik var det rolig, men der var det litt kjedelig.

    Og på Bergeråsen, kjente jeg jo alle, men der var det litt mindre jovial tone, enn på Østre Halsen og i Jegersborggate.

    Da vi bodde på Østre Halsen, i Storgata, så tror jeg ikke at jeg hadde en eneste uvenn, så sånn sett, så var det i hvertfall best å bo der.

    Så sånn var det.

    Disse her hadde de også i ‘kontor-kiosken’, på Domus, i Larvik, på 70-tallet, selv om det vel da var en annen pakning.

    Og poenget da, med å ‘programmere’ de nordiske, med stupe-dama pastiller, var at når de bodde i skogen, og en sjelden gang, fikk pastiller, så ble de veldig glade, og så reagerte de sånn, når de så sånne pene damer, som stupedama, med langt blondt hår, og så trodde de, at de blonde menna, var pervoer, også fant de seg en som ikke var blond.

    Som er ledd i krig mot de nordiske/blonde.

    Jeg vet det her høres sykt ut, men jeg synes det er så mye som peker i den retningen nå, så jeg synes nesten jeg må skrive det jeg tror.

    Så sånn er det.

  • Virker kanskje litt dumt å klage på Giske. (In Norwegian).

    Det virker kanskje litt dumt av meg, å skrive e-post til Kulturdepartementet, å klage på Giske, fordi han bare vil feste, og være kul Partyminister, og spy på damene osv.

    Men en forfedrene mine, en grandonkel av bestefaren min vel, og som vel het Ole Konrad Ribsskog, han var også representant på Stortinget, fra Trondhjem, som det vel het da.

    Og selv om han bare var på tinget i fire år, og han var også noe ordfører eller borgermester i Trondheim.

    Men jeg tror ikke han var sånn bajas, når han var i Oslo, at han bare gikk på byen og spydde og klådde på damene osv.

    Han ble som sagt også borgermester i Trondheim, og noe overlærer og sånn, og jeg tror ikke han hadde fått de jobbene, eller beholdt de, hvis han hadde vært helt sånn bajas, når han var noen år i hovedstaden.

    Så der tror jeg Giske kanskje har noe å lære av han forfaren til bestefattern, så det ville jeg ikke sett helt bort fra, så da håper jeg det er greit å sende sånne e-poster, så det får man håpe.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post til Trond Giske, eller en av assistentene/håndtlangerne. (In Norwegian).







    Google Mail – Til Trond Giske, eller en av assistentene/håndtlangerne.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Trond Giske, eller en av assistentene/håndtlangerne.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jun 26, 2008 at 2:03 PM





    To:

    postmottak@kkd.dep.no



    Hei,

    jeg har hørt, at Giske, dro på Aker Brygge, istedet for, å dra på Dissimilis.

    Og det er vel kjent, at Giske kalles for Partyminister, jeg lurer på om han ikke bruker det navnet selv og.

    Og jeg har jo lest, på nettet, at Giske har håndtlangere, som sjekker opp damer for han osv., så derfor

    tenkte jeg, at det var kanskje de svarte på e-post også.

    Men men.

    Men jeg lurte på dette med Dissimilis.

    Det er jo ikke riktig, at Giske bare skal være Mira Craigs, og de andre pene kvinnelige artistenes Partyminster,

    han skal jo også være de mongloides Partyminister, mener nå jeg da.

    Han skal jo være minster for alle i landet, og ikke bare de pene damene, mener jeg nå.

    Så hva om Giske ringte Dissimilis, og spurte om de ville være med han på Øya-festivalen, seinere i sommer.

    Høre hvordan musikk de liker, og hvilken konsert de har lyst til å se da.

    For da, da fikk jo Giske vist dette, at han er hele landets Partyminister, og ikke bare pene damenes, og han

    fikk også sagt ordentlig unnskyld, til Dissimilis, fordi han ikke gikk på Aker Brygge, istedet for å gå på konserten

    deres.

    Så jeg lurte på hva dere synes om det forslaget, for det er jo sånn, at når man følger med i nyhetene, så tenker

    man jo litt på hva som foregår.

    Nå har jeg overhørt at jeg er forfulgt av noe mafia i Norge, og noen prøvde å drepe meg, i 2005, på gården til

    onkelen min i Larvik.

    Men myndighetene, vil ikke fortelle meg, noe om hva som foregår.

    Så da skjønte jeg, at noe var galt i Norge.

    Så leste jeg på et debattforum, var det vel, at Giske hadde vært full/drita på Stortinget.

    Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve å gjøre noe research om Giske, for jeg skjønte jo at noe var galt i Norge,

    så jeg tenkte, at kanskje Giske var innblandet, i noen forbindelse, i dette som var galt, siden folk sa han var

    full på Stortinget osv.

    Så jeg gjorde litt research da, om Giske.

    Og da kom det fram, at han ble kallt Partyminister, og kjente Kongen, og kongefamilien, og var kamerat med

    alle i landet, virka det som, untatt Åge Aleksandersen, og de i AUF, som måtte i fengsel, for Stoltenberg og

    Giske, pga. av medlemsjukset i AUF.

    Han var også en autoritær leder, og en luring, som ville at et kunst-seminar, eller noe, skulle betale for maten

    på bursdagen hans.

    Og han ville at norske lisensbetalere, skulle betale dobbel lisensavgift, i januar og februar, og sånne ting da.

    Og brukte håndtlangere til å sjekke opp damer, men det skrev jeg vel.

    Jeg skal se om jeg finner linkene:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2007/12/tittel-p-tema-trond-giske-en-edderkopp.html

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2007/12/linj-tr-enkel-grenet-tr-cons.html

    Dere kan jo si fra, hvis det er noe som står der, som ikke stemmer, men det skal være ordentlige kilder osv.,

    det virker i hvertfall som om det er oppriktig skrevet, for meg, det som står i kildene.

    Så hadde det vært artig å høre, om det blir noe unnskyldning til Dissimilis, eller om folk har rett i det de skriver,

    at Giske er en luring, som bare liker å gå på byen og klå på damene, og bare skal være kul Partyminister.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Viktig å ikke glemme at Giske også er de mongloides Partyminister. (In Norwegian).

    0

    anbefalinger

    Bra!

    RE: Du er fet azz!

    Skrevet av cons 26.06.2008 kl. 14:26

    Jeg fikk en e-post fra Dagbladet, om at det var dukket opp et svar her nå, men det ser det ut som at har blitt sletta.

    Men jeg vil gjerne benytte anledningen til å presisere det jeg skrev ovenfor, om at det er viktig, å ikke glemme, at Giske også er de mongloides Partyminster.

    Så dette synes jeg Giske burde ta til seg, og benytte anledningen til å kontakte Dissimilis og høre om de vil være med på Øya-festivalen.

    Skal jeg se om jeg finner ut når det er.

    Kanskje jeg skal ringe Giske, eller en av håndtlangerne hans, og foreslå det.

    Vi får se.

    Såpass raus synes jeg i hvertfall Giske kunne være, når han har driti seg på den her måten, og heller drar på Aker Brygge enn å dra på Dissimilis, enda når noen nevner ordet festival, så dukker Giske opp og er Partyminister med en gang.

    Så det synes er feil, det er ikke riktig, at Arbeidspartiets hoved-edderkopp, bare skal være de pene kvinnelige artistenes Partyminister, han må også huske at han også er de mongloides Partyminister.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om årets Øya-festival, seinere i sommer:

    ‘Øyafestivalen 2008

    Øyafestivalen 2008Stor musikkfestival som har sitt festivalområde i Middelalderparken i Gamlebyen i Oslo. Årets festival finner sted fra tirsdag 5. til lørdag 9. august. Dette er en av de største misikkbegivenheter i Oslo. ‘.

    http://www.oslosurf.com/innhold/00000248.shtml

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

    http://www.kjendis.no/2008/06/25/539193.html#comments

  • Er det jungeltelegrafen som benyttes som kommunikasjonsmiddel? (In Norwegian).

    Er det sånn, siden pressen er musestille, om det mafia-greiene som foregår i Norge, så benyttes jungeltelegrafen av politiet eller andre?

    Så folk vet om hva som foregår, untatt meg da selvføligelig, som ikke er inkludert i politiets jungeltelegraf-løsning, og bare leser avisa på nettet.

    Så blir jeg holdt i en slags påtvunget strutse-tilstand, at jeg vet at det er noe foregår, men politiet vil at jeg skal ha hue nede i bakken, og tro at det ikke er noe som foregår.

    Eller at de bare gir faen.

    Så skal jeg liksom leve livet mitt som ‘vanlig’ da.

    Enda hvis jeg går døra, så er det masse folk som vet hva som foregår, siden politiet har en slags jungeltelegraf som er operativ.

    Er det dette som foregår?

    Det er ikke noe humant liv det, det kaller jeg tortur, og politiet har ikke noe respekt for folks rettigheter, hvis det er dette som foregår.

    Men det vet jo ikke jeg, for jeg leser jo bare avisene.

    Og de kan jeg ikke skjønne annet enn, at de må være sensurert.

    Så det er bra at man har en statlig jungeltelegraf da, i såfall, siden avisene sensureres.

    Så det er vel bra i såfall, hvis det er sånn det fungerer.

    Så det blir spennende å se om myndighetene vil si hva som foregår.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Staten driver å tuller med tante Ellen. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på noe bestemor sa på telefonen her om dagen.

    Og det var, at tante Ellen, som er født og oppvokst i Norge, og som har en far, som har vært rådmann, i lofoten osv., og advokat under landsvikrettsakene, like etter endt utdannelse osv., og kontorsjef i Sætre kommune, i Hurum osv.

    (Det er bestefaren min, Johannes Ribsskog, som døde i Spania på begynnelsen av 80-tallet).

    Så skal ikke datteren hans få arbeids og oppholdstilatelse i Norge.

    Enda hun bodde i Norge til hun var i 20-åra vel.

    Og gikk på noe forsøksgym og var hippie i slottsparken, på 60/70-tallet osv.

    Jeg tror hun kanskje traff noen usunne folk inne i Oslo, og at det kanskje var derfor at hun flytta til Sveits, det er mulig.

    Men i hvertfall, moren hennes, bestemor Ingeborg, bor jo i Nevlunghavn, like ved, og hun har en mann, eller samboer, fra Oslo, som heter Diderik, som hun har flytta sammen med, til Stavernveien osv.

    Selv om det visstnok var mye støy fra biler osv., så det er kanskje noe som tærer på dem da, siden dem ikke får sove om natta.

    For jeg husker det, fra da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, og det var problemer med lureri fra distriktsjefen osv., samtidig med at det var vel noe man kan kalle bakholdsangrep, eller angrep bak ryggen, fra diverse assistenter osv. der.

    Da husker jeg, at da hørte jeg støyen, fra bilene i Waldemar Thranes gate om natta.

    Og spesiellt et sånt kumlokk osv., som ikke var satt ordentlig på plass, så det bråka hver gang en bil kjørte over det.

    Men sånt kan være fordi, at de problemene på jobben, tærer på en, på en måte.

    Så da er man mer var for sånn støy fra biler utenfor osv.

    Så kanskje det kan være noe slikt, at problemene med oppholds- og arbeidstilatelse osv., gjør at man bli var for støy fra trafikk osv.

    Så var det noen som hadde knust et vindu hos dem og.

    Så det var vel ikke så kult.

    Men jeg skjønner ikke at folk som har norsk familie, og er født og oppvokst i Norge, og har slekt fra Flatanger, og er i slekt med Bernhof Ribsskog osv., også skal ikke tanta mi få lov å bo og jobbe i Norge, fordi hun har bodd i Sveits, på 80- og 90-tallet osv.

    Det synes jeg var litt rart.

    Men det er vel mye som er rart.

    Så sånn er det vel.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Giske må ta med noen fra Dissimilis på Øya-festivalen. (In Norwegian).

    Bra!

    RE: Du er fet azz!

    Skrevet av RLK 25.06.2008 kl. 18:29

    "Bokmål […] is in its most common variety looked upon as reflecting formal middle-class urban speech, especially that found in the eastern part of Southern Norway, with the capital Oslo as the obvious centre. One can therefore say that Bokmål has a spoken realization that one might call an unofficial standard spoken Norwegian. It is in fact often referred to as Standard Østnorsk (‘Standard East Norwegian’)."

    kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Bokmål

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

    4

    anbefalinger

    Bra!

    RE: Du er fet azz!

    Skrevet av Jim 25.06.2008 kl. 23:00

    Javel, sitatmester. Det som står er at en vanlig oppfatning er at "man snakker bokmål", men dette etter definisjonen er en vanlig misoppfatning. Så hva vil du med sitatet? Bevise at King Knipe Tong tar feil? For det gjør du ikke! Å klippe-lime er ingen argument.

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

    0

    anbefalinger

    Bra!

    RE: Du er fet azz!

    Skrevet av cons 26.06.2008 kl. 01:56

    Jeg har hørt at begge de norske skriftspråkene er konstruerte.

    Nynorsk er jo grei, den ble konstruert, av Vinje, eller hva han heter, han blandet ord fra vestlandske dialekter, med ord fra dalene på Østlandet, og skapte nynorsk.

    Danskene, hadde problem, med å forstå alle de forskjellige norske dialektene, da de styrte landet, for noen hundre år siden.

    Så det de gjorde, var at de konstruerte et språk, har jeg fått vite på et dansk debattforum.

    Jeg lurer på om det var ‘riksmål’, som var navnet på språket de konstruerte, og som siden, med noen justeringer, ble til bokmål.

    Så at bokmål er dialekten på Østlandet, det er vel en sannhet med modifikasjoner, ville jeg tro.

    Det er vel kanskje sånn, at borgerskapet i Oslo, har tatt til seg riksmålet/bokmålet, og gjort det til sin dialekt, ala slik f.eks. Kåre Willoch snakker.

    Men, jeg kan ikke si at alle i Oslo, eller på Østlandet, prater bokmål, sånn som det skrives.

    Det er vel kun et mindretall, i hvertfall etter sånn jeg har oppfattet det.

    Selv om jeg vet at en god del i Oslo Vest snakker sånn, så tror jeg ikke si at man kan si at de snakker sånn, på hele Østlandet, det synes jeg var litt drøyt.

    Forøvrig, så skulle jeg egentlig skrive om Giske her.

    Men jeg har skrevet en del om han før, så nå bare poster jeg linkene her.

    Det er noe research jeg gjorde om Giske, en kveld i fjor, om hans eskapader på alle festivalene i fjor mm.:

    https://johncons-blogg.net/2007/12/tittel-p-tema-trond-giske-en-edderkopp.html

    https://johncons-blogg.net/2007/12/linj-tr-enkel-grenet-tr-cons.html

    Forøvrig, så synes jeg det var et godt forslag, som en skrev i en blogg, som det var lenket til på artikell-siden her, at Giske skulle hatt en fra Dissimilis på skuldra.

    Da hadde Giske på en måte sagt unnskyld til Dissimilis, for det har jeg ikke fått med meg, at Partyministeren våres har gjort, at han har sagt unnskyld til Dissimilis.

    Så jeg skjønner, at han prøver å skjerpe oppførselen sin, og være mindre Partyminsiter i år, grunnet kritikken de siste ukene osv.

    Men jeg mistenker litt, at han bare føyer seg litt etter vinden, at han er en opurtunist, og strekker disse Partyminister-aktivitetene sine så langt som pressen og opposisjonen tillater.

    Så man kan vel spørre hvor de var i fjor.

    Men det er vel mye man kan spørre om.

    Så får vi se om Giske spørr Dissimilis om de skal være med Øya-festivalen, for eksempel, hvis den ikke har vært da.

    Det hadde vært et flott tiltak av Giske.

    Så det blir spennende å se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.kjendis.no/2008/06/25/539193.html#comments

  • Var det Vesten som tapte den kalde krigen? (In Norwegian).

    Walesa anklages for spionasje

    25.06.2008 kl. 22:21 Kilde: VG NETT

    WARSZAWA (VG Nett) Forfatterne av en nyutgitt bok mener å sitte på dokumentasjon for at revolusjonslederen var hemmelig agent på 70-tallet.

    VG Nett følger

    Lag din egen RSS

    Av Per Øyvind Fange og Zbigniew Kuczynski

    VAR VENNER: På forsiden av den siste utgaven av det polske nyhetsmagasinet Wprost er Lech Walesa avbildet i kommunistfargen rød. Dette var på den tiden da den sittende presidenten Lech Kaczynski (foran) fortsatt var hans rådgiver. Foto: Faksimile: Wprost

    De siste ukene har lekkasjer fra en bok utgitt av Polens statlige institutt for nasjonalminner (IPN) skapt voldsom debatt i Polen. Forfatterne bygger ifølge nyhetsmagasinet Wprost på dokumenter fra 70-tallet som angivelig skal bevise at fagforeningslederen Lech Walesa jobbet som hemmelig agent for kommunistenes sikkerhetstjeneste (SB).

    Klimakset kom da boken ble publisert mandag, samtidig som Polens største nyhetsmagasin viet stor plass til historien.

    Hele bokopplaget ble revet bort på dagen, og siden har polske aviser og TV-stasjoner fortsatt å debattere saken.

    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=501033

    I VG nett, i dag, så står det, at Walesa, trolig kan ha vært kommunist-spion, på tiden i forkant, at han startet fagbevegelsen Solidaritet, i Gdansk, var det vel, som vel var det første startskuddet, for opprøret mot kommuismen, som resulterte i reformer i Russland, som gikk under navnene Glasnost og Perestrojka, som betydde at Øst-Europa, startet med markedsøkonomi, og jernteppet, den strengt bevoktede grensen, mellom Øst- og Vest-Europa, fallt.

    Spørsmålet er nå, om kommunismens fall, var styrt av kommunistene(?)

    Var ting som Solidaritet, Glasnost og Perestrojka, ‘plot’, satt opp av noe New World Order, eller noe?

    Var det Vesten som ønsket å ha denne strengt bevoktede grensen mellom Øst og Vest, for å slippe all mafia-kriminaliteten, som vel hadde gode kår i Warsawa-pakt landene.

    Hva var det som gjorde, at Sovjet ikke slo ned fagorganisasjonen Solidaritet, med Walesa i spissen, på samme måte, som de gjorde med oppgrøret, mot kommunismen, i Tsjekkoslovakia, i Praha, var det vel, ca. 15 år tidligere, var det vel.

    Dette er vel et mysterium, vil man vel kunne si.

    Gorbatsjov, som startet med Glasnost osv., lever nå på tilsvarende 5000 kroner, i pensjon, i måneden, leste jeg her om dagen.

    Så noe må vel være galt et sted her?

    Så er spørsmålet hva som egentlig har foregått da.

    Jeg skulle ønske at jeg hadde bedre svar på det, men det er nok en del som kan ha foregått i kulissene, det vil jeg nok tro.

    Men nøyaktig hva som har foregått, det kan jeg desverre ikke svar på.

    Men at det er noe lureri og tullball, som har vært ute og gått, i forbindelse med dette, det ville jeg nok ikke sett helt bort fra.

    Så blir det spennende å se, om det dukker opp noen fler fakta i forbindelse med dette.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Prøvde å ringe Marianne fra Arvato. (In Norwegian).

    Nå prøvde jeg å ringe Marianne, team-leader fra Arvato.

    Men hun bare la på.

    Jeg tenkte jeg skulle spørre henne om noe som foregikk på Arvato.

    Men tydeligvis ikke.

    Jeg kan ikke huske, at vi kranglet om noe, eller lignende, på jobben, så det må vel antagelig vært noe som har skjedd etter jobben det her da.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men noe er det vel.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Tull fra myndighetene osv. (In Norwegian).

    Jeg skjønner det, at jeg blir tullet med av myndighetene og familien osv.

    Men jeg vet ikke hva som egentlig foregår.

    Og jeg liker ikke å bli tullet med, jeg har bodd alene siden jeg var ni, og er rimelig selvstendig, og vant til å ha kontroll osv., og mistrives sterkt hvis folk driver å tuller med meg, sånn jeg er rimelig sikker på at foregår nå.

    Så det er derfor jeg bruker mye tid på den saken mot Arvato/Microsoft osv., fordi, at jeg prøver å få noe kontroll her, for jeg liker ikke situasjonen, sånn den er nå, at jeg ikke vet hva som foregår, og at jeg blir tullet rundt med av myndighetene.

    Og det er ikke noe verdig liv, i min bok, så det synes jeg er uverdig.

    Så det er min mening.

    Selv om det kanskje ikke er så interessant.

    Så det får vi se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg synes også det er for ille, at man må nesten tigge og be, om å få rettighetene sine, som man har fra før.

    Jeg synes ikke det hører noen steder hjemme.

    Myndighetene er korrupte da, hvis de tuller med folks rettigheter.