Da jeg bestemte meg for å dra fra Sunderland i 2005, og prøve å få meg en jobb i London, siden studiene gikk rett vest, grunnet, at Lånekassa tulla med studilånet mitt, og at HiO tullet med godkjenningen av fagene mine i Sunderland, enda disse var godkjent som del av en engelsk Bachelor Computing grad.
Så dro jeg til London, så skjønte jeg ikke hva som foregikk, siden folk overalt, så så rart på meg, og jeg hørte folk ringe, når jeg gikk på Harrods f.eks., at nå er han på Harrods osv.
Og hvis jeg dro på det store 24 timers Sainsburys supermarkedet, i Kensington, midt på natta f.eks., siden folk oppførte seg så rart der, så hørte jeg vanlige London-boere, pent kledde overklasse, eller business, folk i drakt/dress osv., prata om, at der er han og han og sånn.
Så det var helt sykt.
Så dro jeg til Europa, eller fastlands-Europa, og der skjedde mye av det samme.
Jeg tror politiet må ha brukt meg som noe Target-guy, og spredd rykter om meg, gjennom noe uro-nettverk, for å få ned noe mafia, eller noe da.
Noe sånt.
Så jeg var i Frankfurt, og da var jeg så sliten av det her, så jeg hadde bestilt meg billett til Mallorca, var det vel, for å slippe unna det her, som jeg ikke skjønte så mye av.
Så var det søren meg en, ved innsjekkinga, til flyet til Mallorca, som kjente meg igjen også.
Så da hadde jeg fått nok.
Jeg hadde jo endelig fått studielånet, noen uker før, ganske mye penger, for de sendte meg pengene til universitetet og, men de tenkte jeg, at jeg kunne jo betale senere, når jeg fikk meg jobb og kontroll osv.
Så, bestemte jeg meg, for å dra til USA da.
Kanksje tingene var litt mer normale der, for jeg ble nesten sinnsyk av hva som foregikk i Europa, for jeg skjønte ikke noe.
Så kjøpte jeg en billigbillett, med Lufthansa, til Detroit da, fra en sånn butikk, på flyplassen i Franfurt, som solgte ganske billige rest-plasser da.
Da fikk jeg en billett dit, for 600-700 Euro, tror jeg det var, og det var ikke så galt, siden flyet gikk samme dag.
På vei over Atlanteren da, så dukket flykapteinen, eller hvem det var, opp, og skulle gi alle sånne lapper, som man må levere ved imigrasjonskontrollen, i USA.
Men da han hørte at jeg var norsk, så fikk ikke jeg noe lapp, for han hadde vel ikke norske lapper da.
Disse lappene, er på omtrent alle språk.
Så kom jeg til imigrasjonskontrollen da.
Så hadde jo ikke jeg noe lapp, siden kapteinen ikke ga meg noe lapp.
Så leita jeg etter norske eller engelske lapper der da.
Så hadde dem ikke det.
Så begynte han ene imigrasjons-medarbeideren, og skrike ‘Sprechen sie Deutch’, gjennom halve hallen der.
Og jeg snakker nesten ikke tysk, bare de enkleste tingene, som jeg har lært, da jeg har besøkt tanta mi, i den tysktalende delen av Sveits, (Aesch, ved Basel).
Og fra England, hvor jeg har bodd hos en engelsk familie, som tok imot språkskole-studenter, og hvor det også bodde språkstudenter fra Tyskland.
Og fra da jeg studerte i Sunderland, hvor universitetet, hadde egne leiligheter, for studenter fra utlandet, så jeg delte leilighet, med mange tyske studenter blant annet.
Så jeg svarte ‘Nich sehr gut’.
Siden jeg kan bare de enkleste orda.
Og jeg skjønte ikke de spanske lappene osv.
Jeg skjønte ikke hvorfor de ikke hadde engelske lapper.
Jeg tror kanskje jeg begynte å skrive på en engelsk lapp, eller noe, også sa en medarbeider der, at jeg måtte skrive på en fransk lapp.
Så noe var det vel.
Så ble jeg kallt inn til avhør, hos en immigrasjons-kontroll-medarbeider, som sjekka alt i bagasjen min, og gikk gjennom alt i lommeboka mi, og som tok fingeravtrykk, og som foretok et avhør av meg, hvor jeg måtte sverge, ‘To tell the thruth, and nothing but the thruth, so help me God’, eller noe sånt.
Og det holdt meg der, i mange timer, før de nektet meg innreise, og skrev noe greier i passet mitt, og truet med at jeg måtte være i fengsel, til neste dag.
Jeg måtte kjøpte en retur-billett, til Europa, og de sendte meg med et fly, Air France, kanskje, til Paris, og så måtte jeg dra med et annet fly til Oslo, med SAS.
Så hadde de holdt igjen kofferten min.
Så jeg måtte bo på hotellet på Gardermoen, en natt, fordi kofferten dukka ikke opp før neste dag.
Det var fordi at amerikanerne hadde gått igjennom kofferten igjen, siden de fant en lighter i kofferten min, så var dette noe sikkerhetsrisiko da.
Selv om dette var på vei tilbake igjen, til Europa.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner et bilde jeg har av passet:
PS.
Jeg hørte amerikanerne, på immigrasjons-kontrollen i Detroit, snakke om, at Lufthansa, ville ikke hjelpe meg, med å selge retur-billett, til Europa osv.
Så derfor ble det til, at jeg kjøpte billett med Air France, til Paris, og så videre med SAS, til Oslo.
Fordi, jeg ville heller ikke dra tilbake til London, som de også foreslo, pga. de nevnte problemene ovenfor, det var ganske stressende å være i London, uten at jeg egentlig skjønte hva som foregikk.