Jeg husker fra da jeg var på Terninmoen, i Elverum, i infanteriet, i 1992/93.
Da husker jeg det var en medsoldat der, i en annen tropp vel, som fortalte, at en gang, så var det noen værnepliktige, som hadde skutt, med noe granat, eller øvd med kanon, eller hva de hadde gjort.
Så hadde de sprengt låven, eller deler av låven, til en lokal bonde på Elverum der da.
Men han bonden, var vennlig innstilt, til forsvaret, så de ble enige om å dysse det ned da.
Dette er bare et eksempel da.
Men da kan man vel regne med, at det er andre ting i samfunnet, som også blir dysset ned.
Det ville jeg vel ikke regnet for usannsynlig.
Så sånn er vel det.
En gang, så var det noen soldater der, som kjørte avgårde, med en jeep, med en 12.7 på.
En 12.7, er et kjempestort maskingevær, for å si det sånn.
Og diameteren, på kulene, er 12.7 milimeter da.
De skulle jakte elg, på skytterbaneveien.
Det var vel en helg vi hadde vakt eller noe vel.
Så de var kanskje fulle.
Så da er de vel unnskyldt.
Men det var vel mer sånne rampestreker, eller hva man skal kalle det.
Så det var mer bare noe jeg kom på.
12.7, de veier veldig mye, jeg tror det kan ha vært kanskje 30-40 kg.
Noe sånt?
Også har de noe som heter tre-fot.
Men den er da ikke av tre.
Den er av metall.
Men den kalles tre-fot, fordi den har tre ben.
Så sånn er det.
Og den veier også noe sånn som 20 kg.
I troppen vår, så hadde vi en 12.7 da.
Og Løvenskiold, var 12.7 ener. (Han skøyt).
Og Staff, var 12.7 toer. (Han mata med ammunisjon, og bærte trefoten vel).
Noe sånt.
Men den 12.7-en ble vel for det meste kjørt, på Volvo felt, eller BV, beltevogn.
Hvis jeg husker riktig.
Jeg hadde en presentasjon av en sånn en gang.
For noen elever ved noe skole, eller noe, av en eller annen anledning.
Enda jeg ikke hadde skutt med den 12.7-en engang.
Men det var vel noen som sa at jeg måtte gjøre det da.
Jeg var noe sjuk, eller noe, så at det var derfor jeg måtte være i leieren.
Noe sånt.
Og da, på sikte, til 12.7-en.
Så er det merke for fly.
Så man kan bruke 12.7-en, til å skyte på fly med.
Et merke for propellfly, tror jeg det var.
Jeg husker ikke om det var et merke for jetfly og.
Men det var i hvertfall et merke for propellfly da.
Men å treffe et fly med 12.7, det er vel vanskelig.
Men det er vel sånn man så på bilder fra 2. verdenskrig og sånn.
Da ser man jo, at de skyter på fly, med våpen som skyter vanlig ammunisjon, alstå lignende våpen av maskingevær da, bare med større dimensjoner da.
12.7-ene, som vi brukte i militæret, de var, som man nok skjønner, litt gammeldagse, siden de hadde propellfly, på siktet, osv.
Det samme med maskingeværene vi brukte.
MG3, vel.
De var fra før krigen, eller noe som var lagt igjen av tyskerne under krigen.
Noe sånt.
Og de nyeste var laget i Tyrka, og da hang rødfis-ammunisjonen, seg opp, hele tiden, i de nye fra Tyrkia da.
Det var noe herk, skjønte man, å bruke rødfis, på MG3 maskingeværa.
Ammunisjon, bånda, hang seg opp hele tida.
Hvis de ikke bare lata som da, for å slippe å pusse så mye.
Det er mulig.
Men jeg vet ikke om dem er bedre med skarp ammunisjon, det skal jeg ikke si.
Nå er jo dette 14-15 år siden nå da, så det er mulig de er bytta ut nå, de her våpnene, MG3 og 12.7.
Det som var en slags renessanse, for 12.7-en, i det norske forsvaret, det var at Raufoss Ammunisjonsfabrikk, utviklet en ny type ammunisjon, ‘multi-purpose’-ammunisjon, som innehold sporlys, og som jeg tror også hadde en slags sprengladning, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og da går det kanskje ann å skyte propellfly.
Spørsmålet er vel kanskje hvor mange propellfly, som dukker opp, i en eventuell krig i Norge.
Men den kan kanskje klare, om ikke tanks, så kanskje beltevogner, med lett pansring, det er mulig.
Og den må være fin å ha, hvis man er i forsvar, eller angrep, for å dekke fremrykk av tropppen f.eks.
Jeg tror ikke det er mange fiender, som hadde turt å stikke hue opp, hvis 12.7 hadde drivd å skutt noen skurer, over en eng eller jorde, eller noe slikt da.
Selv om det scenariet kanskje også er litt usannsynlig.
Men å ha en 12.7, i et hus, i en krigssituasjon, i by da, som vi også øvde litt på.
Det tror jeg må ha vært veldig rått.
Da tror jeg nok at fienden hadde vært litt skeptisk.
Den hadde nok tatt seg av det meste av både biler og personer osv., så det tror jeg nok hadde vært enda et bruksområde for 12.7-en.
Så den er egentlig ganske morsom.
Den gikk også ann å sette oppå en bil, som dem gjorde på Terningmoen.
Og da var det noen fra en annen tropp, hvor folka ikke var fra Oslo, så mange, så dem var kanskje litt mer sånn, at dem ga faen, i befal osv., det er mulig.
Men dem dro på elgjakt med en sånn, hørte jeg i hvertfall noen sa, en fredag kveld eller torsdag kveld, kan det kanskje ha vært og.
Så den har mange bruksområder, det er sikkert.
Skal jeg se om jeg finner noen bilder av den.
Skal vi se.
Jeg lurer på om det kan ha vært den her.
Jeg synes jeg kjenner igjen den runde greia med hull i osv., på enden av pipa der.
Het det vel.
Den pipa, tror jeg var sånn, at den blei såpass varm, etterhvert, så de hadde en pipe til, som de kunne bytte den ut med.
Det er mulig, nå er det noen år siden jeg var i militæret, så jeg må ta forbehold om at jeg husker feil.
Men jeg tror elgen hadde liggi litt tynt ann, det er nok ikke umulig.
Vi får se.
Mer om ammunisjonen:
Raufoss Mk 211
From Wikipedia, the free encyclopedia
(Redirected from Raufoss Mk211)
Jump to: navigation, search
The Raufoss Mk.211 roundThe Raufoss Mk.211 is a .50 caliber BMG (12.7x99mm NATO) multipurpose anti-materiel projectile originally developed by the Norwegian company NAMMO Raufoss AS under the model name NM140 MP. It is commonly referred to as simply multipurpose or Raufoss. The “Mk.211” name comes from the nomenclature “Mk.211 Mod 0” used by the U.S. military for this round.
Contents [hide]
1 Multipurpose
2 Identification
3 Controversy
4 See also
5 References
6 External links
[edit] Multipurpose
The multipurpose name is based on the projectile having an armor-piercing (tungsten core), an explosive and an incendiary component, thus making it capable of penetrating lightly armored targets and causing damage to personnel inside the target after penetration. It is a suitable round for engaging helicopters, aircraft and lightly armored vehicles, as well as unarmored vehicles, and it has the capability of igniting jet fuel. The Mk.211 has about the same destructive power as a standard 20 mm round against such targets.
The Mk.211 has become very popular as .50 cal sniper ammunition, for use in the Barrett M82 rifle, as well as other .50 BMG rifles. It is also often used in heavy machine guns, for example the M2 Browning. Due to its popularity several U.S. arms manufacturers produce the round under license from NAMMO Raufoss AS.
The Multipurpose concept developed by Raufoss is unique in the way that instead of using a mechanical fuze it uses a pyrotechnical detonation train to ensure proper detonation of the explosive and incendiary components.
http://en.wikipedia.org/wiki/Raufoss_Mk211
PS.
En annen historie, var om en sersjant, som skulle ha opplæring om miner da.
Anti tanks-miner.
Men det var en sånn vandrehistorie nærmest vel.
Det var vel fra en annen militærleir, tror jeg.
Det var sånn, at minene, de tålte et trykk på kanskje 200 kg., før de sprengte.
Så hadde han sersjanten, med seg en mine da.
Så skulle han vise, at de tålte 200 kg.
Og han veide kanskje 80 kg.
Så hoppa han oppå mina da.
Men da skjer jo det, at da blir det mer trykk, enn hvis man står stille, så da gikk mina av alikevel, og det var fler som ble skada eller drept også.
Men om dette er en sann historie, eller noe som er funnet på, det skal jeg ikke si, men det var en historie som ble fortalt da, og som jeg kom på nå.
Så sånn er det.