Nå kom jeg på, våren 1984, tror jeg det kan ha vært, da forballlaget på Berger, smågutt-laget, eller hva vi het da.
Vi dro på fotballtur, til Gøteborg.
Fordi treneren vår, Skjeldsbekk, faren til Ole, på laget, og i klassen, han kjente en kar som var trener for et lag, like utenfor Gøteborg.
Og da hadde jeg fått et russisk fotokamera, av morfaren min, Johannes Ribsskog, da jeg var på besøk hos han og mormoren min, Ingeborg, sammen med søsteren min, sommeren før.
Søsteren min fikk også et kamera, de lå på loftet, i huset, i Nevlunghavn.
Huset som lå på skrått ovenfor bedehuset.
Jeg skal se om jeg finner bilder.
Her er fra den ferien, da jeg fikk kamera.
Mormora mi sendte meg en del bilder, da jeg bodde i Mandeville St., i Walton, av en eller annen anledning.
Det kamera hadde veldig mange knapper, eller sånne små håndtak, til å skyve noen linser osv.
Så i bilen, på vei til Gøteborg, så forklarte jeg, at de russiske kameraene, de hadde 30 knapper, mens de amerikanske kameraene, de hadde bare en knapp.
Så det var ganske artig med det her kamera.
På Liseberg, så gikk jeg rundt og snakka ganske høyt russisk, eller noe som skulle ligne på russisk, mens jeg tok bilder med kamera, og litt eldre koner, så ganske rart på oss osv.
Og i en karusell, en sånn sentrifugalkraft-karusell, et slags hjul, som bevegde seg sånn, at man snurret fra bakkenivå, og opp i lufta.
Det lå mange russiske kamera, på loftet til besteforeldrene mine, i Nevlunghavn.
Så det kamera jeg hadde, det fikk jeg en sånn kamera-taske til.
Men det passet ikke helt.
Den skruen under den tasken, gikk ikke ann å skru inn i kamera.
Så kamera fallt ut av den vesken.
Da jeg var på det høyeste i karusellen.
Så da lurte jeg på om jeg ville få kamera i hue, når karusellen var på det laveste.
Men kamera traff visst ingen i hue.
Men det ble helt knust.
Så en Liseberg-medarbeider, ga meg kamera, da vi gikk ut av karusellen, men filmen var borte.
Besteforeldrene mine, kledde seg pent, og oppførte seg på det beste, og dro med meg og søstra mi, til Stavern, og kjøpte film, i en fotobutikk, ikke så langt fra havna der.
Han fant film til begge kameraene, men det var sjeldne kamera for han å se, russiske kamera, i Nato-landet Norge, i 80-årene.
Mormora mi, sa på telefon, for noen uker siden, at kamera kom fra en fyrvokter, som bodde i huset i Nevlunghavn før dem.
Og som var gal, sa hun, for han hadde stjålet blomster, og gravd de ned i haven.
Så da får man vel tro på det da, at det var en gal fyrvokter som stjal og gravde ned blomster, og hadde fem-seks russiske kamera på loftet.
Det sa i hvertfall bestemora mi, Ingeborg Ribsskog.
Så da knuste det kamera.
Men jeg ga egentlig faen, for det var bare noe kommunistdritt, eller noe, uansett, så det var ikke så nøye.
Det var bare mest for morro skyld, at jeg tok med det kamera.
Så sånn var det.
PS.
Man kan se på bildet, at jeg var ikke så flink til å få klær, av stemora mi Haldis osv.
De klærna var nok noen år gamle.
Mens jeg husker søstra mi, Pia, fortalte meg, at stesøstra vår, dattra til Haldis, Christell, hun hadde så mye klær og ola-bukser osv., at hun hadde et helt arsenal av olabukser, i skapene sine, virka det som, på søstra mi.
Så det var nok ikke bare jeg som ble forskjellsbehandlet, fra ungene til Haldis, det var nok også søstra mi.
Og det sa også stemora til halvbroren min Axel, Mette Holter.
Hun var med den gamle stefaren min, fra Larvik, Arne Thormod Thomassen, faren til Axel, på besøk, hos fattern og Haldis og dem, en gang på 80-tallet.
Og på begynnelsen av 90-tallet, så leide jeg et rom, av Arne Thormod og Mette, og Axel og dem.
På Furuset i Oslo, mens jeg jobba et år, på OBS Triaden, for å spare opp noen penger til studier osv.
Og da sa Mette, at søstra mi, Pia, ble behandlet som askepott, eller noe, nede hos Haldis.
Så hun trodde søstra mi, hadde det værre enn meg.
Jeg likte ikke å bo aleine oppe i Leirfaret der, så jeg protesterte litt.
Og en annen gang, så sa hu Mette, at dem hadde visst sagt, Arne og Haldis, at der kommer han jævel-ungen igjen, eller noe, da jeg gikk ned dit, mens Arne Thormod og Mette var der.
Men Mette sa ikke om det var fattern eller Haldis som sa det.
Så det kan man jo eventuellt lure på.