Muttern pleide å ha mange bobler og mini-morriser osv., på 70-tallet.
Da vi bodde i Mellomhagen, det må vel ha vært i 1976, eller noe, om våren, regner jeg med.
Eller på sommeren, i mai, eller noe, kan jeg tenke meg, så hadde vel stefaren min, Arne Thormod, bytta dekk på bilen da.
Og da drev muttern og trilla eller bærte de inn i boden da, som var like ved fjellet der hvor skogkattene pleide å være.
Det var ikke så mye å gjøre alltid på 70-tallet.
Så spurte jeg muttern om jeg kunne få låne et av dekka da, til å leke med osv.
Og det var greit, sa muttern.
Så rulla jeg det dekket ut i Mellomhagen da.
Og hvis man kjører fra Larvik, ut til Østre Halsen, så kjører man over en bro, som går over Lågen, er det vel.
Så tar man første vei til venstre, ut mot blokkene på Skreppestad osv., eller hva det heter, og som vel går videre til Tjølling og Sandefjord, eller noe sånt.
Og da er Mellomhagen, en vei som går opp til høyre, opp en bakke, noen hundre meter etter at man har tatt til venstre, etter brua, fra Larvik.
Jeg skal se om jeg finner det på Google:
Mellomhagen, er der hvor A-en er.
Vi bodde vel i Mellomhagen 15, hvis jeg husker riktig, som er like ved A-en der, kanskje litt nærmere riksveien der, riksvei 303, som også heter Tjøllingveien, står det.
(Kvælærn bodde forresten litt nærmere Kaupangveien der, på samme side av veien som vårs, på høyre side av veien, på Google Maps-kartet der).
Så leika jeg med dekket i Mellomhagen da.
Ned fra Mellomhagen, mot Tjøllingveien, så er det en ganske bratt bakke.
Og jeg tenkte jo, at hvis det skulle være noe gøy, å leike med det her dekket da, så måtte jeg jo få det til å rulle litt.
Jeg hadde såvidt begynte å leike med dekket, og var ikke helt vant til hvor mye man måtte dytte det og sånn.
Så det som skjedde, var at, det var ikke så mye som skulle til, jeg behøvde nesten ikke å rulle dekket, men så fortsatte det å rulle bortover, og så nedover den her ganske bratte bakken da.
Så prøvde jeg jo å få kontroll på dekket da, men det rulla ganske stødig, det var velbalansert, må man si.
Og til slutt så rulla dekket så raskt, at jeg ikke klarte å holde følge.
Så da stod jeg ganske øverst i bakken ned mot Tjøllingveien da, og så på at dekket rulla, veldig stødig og rett fram, fortere og fortere, ned mot Tjøllingveien da.
Den her Tjøllingveien, var jo en riksvei, som man kan se, på Google Maps der, så den var ganske bra trafikert, og det her var vel på ettermiddagen, når folk kjørte hjem fra jobb, for å spise middag, vil jeg vel tro.
Så da jeg stod øverst i bakken der, og så på at dekket rulla, så så jeg mange biler, som kom hele tida, på Tjøllingveien nedenfor da.
Så jeg lurte fælt på hvordan dette kom til å gå.
Det som skjedde, var at dekket, rulla over Tjøllingveien, når det ikke kom noen biler fra venstre, og like etter at en bil hadde passert fra høyre, så det traff altså ingen bilen.
Nedenfor Tjøllingveien, så var det en skråning, som var ganske bratt den og, og ganske vanskelig å gå ned.
Så det som skjedde, var at dekket rulla over veien, og fortauet, og hoppa gjennom lufta, og landa ganske langt ned i skråningen der da.
Og da var jeg bare seks år, eller noe, så det dekket var litt tungt, egentlig.
Så jeg bare gikk ned til fortauet der, og kikka ned i skråninga, og da kunne jeg se hvor dekket hadde landa da.
Så kikka jeg litt på dekket, og synes det her var litt rart da.
Så gikk jeg opp til muttern, og forklarte hu, at dette lå nede i skråninga, nedenfor Tjøllingveien da.
Så sa hu, at jeg fikk vente til Arne Thormod kom hjem, så fikk han hente det her dekket.
Så kom han hjem da, så dro jeg med han ned Mellomhagen da, og til Tjøllingveien der da, og viste han hvor dekket lå nede i skråninga da.
Jeg forklarte det her, at dekket hadde rulla fortere og fortere da, sånn at det ikke gikk ann å stoppe det.
At det var egentlig ganske umulig å stoppe.
Så gikk han ned i skråninga, og henta dekket da, så gikk vi hjem, så la han vel dekket tilbake i boden da.
Så var det vel middag etterhvert, men da tror jeg at jeg fant på noe annet å gjøre før middagen, enn å henge hjemme, eller inne, akkurat.
Det er det nok fare for.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå skreiv jeg på kartet hvor kvælærn bodde, og hvor dekket rulla osv:
