Det er kanskje noen, som lurer på hvorfor vi, som var fra Norge, var så ofte, i Sverige og Danmark, at man til og med nesten begynte å skjønne hva danskene sier.
Det er fordi, at vi bodde i Vestfold, altså, det landet som er vest for Oslofjorden, skal jeg se om jeg finner et kart.
Nå satt jeg et kryss, der hvor Vestfold er ca.
Fattern bodde jo på Berger, og det er ikke mange timene å kjøre til Sverige, og vi bodde nærme nok svenskegrensa, til å få inn to svenske TV-kanaler.
Og i Larvik, sør i Vestfold, der var det jo danskebåten, Petter Wessel, hvor det kun tok noen timer over til Danmark, i hvertfall på dagtid, når båten vel kjørte litt raskere.
Men jeg vil si, at Vestfold, egentlig er et av de mest sentrale stedene, i Skandinavia.
For det er kort vei, både til Sverige og Danmark.
De sier kanskje at Skagen, er midtpunktet i Skandinavia, men i Danmark, så har du jo ikke landegrense, til noen andre skandinaviske land.
Vi kunne jo bare kjøre over til Sverige.
Jeg vet det er bro over Øresund nå, men de er jo ganske langt fra Norge da, i Skåne.
F.eks. hvis man bor i Vestfold, i Larvik f.eks. nå, så er det bare ca. 3 timer med den nye båten til Danmark, og kanskje 3 timer med bil til Sverige.
Så sånn hadde det seg, at vi var mye i Sverige og Danmark.
Sånn at jeg begynte å skjønne hva dansker sa osv.
Jeg har jo også en dansk mormor, men hun har ikke bodd i Danmark, siden krigen, og da i København.
Så hun prater et dansk, som er mye lettere å forstå, enn moderne dansk, vil jeg si.
Enn f.eks. sånn de prater på Jylland, nå, det er nok vanskeligere for nordmenn å forstå, enn sånn de pratet i København, like etter krigen.
Og vi var også i Tyskland et par ganger, og i Østerrike, og jeg og søstra mi, besøkte tanta vår, i Sveits.
Og kusina vår, Rahel, prater jo tysk, og noe dansk-aktig norsk, for hun har venner i Danmark.
Men jeg og søstra mi, og broren min Axel Thomassen, vi er altså ikke danske, vi er norske.
Moren vår, Karen Ribsskog, er født og oppvokst i Norge, og viste meg skøyteløp, på 70-tallet, vi kjørte opp på en høyde over Larvik, og da kunne vi se ned på EM i skøyter, var det vel, på Fram-banen.
Så sånn er det.
Og hun prøvde også være morsom, å si at hun forstod hva de sa, når det var nyheter på samisk, på radio.
Det var bare en radio-kanal omtrent, på den tiden, på 70-tallet.
Da hendte det hun satt seg ned i en stol, og skulle skjønne hva de sa da.
Hun vokste jo opp i Lofoten, så det er mulig hun lærte eller hørte noe samisk der, hva vet jeg.
Men men.
Og jeg dro jo mange ganger, på språkreise, til England, på 80-tallet.
Og en gang var vi på weekend-tur til Paris og, med STS Språkreiser, i 1985.
Og jeg så mye på Sky Channel, og Super Channel, da vi fikk det på Bergeråsen, i 1987 ca.
Og jeg pleide å høre på Radio Luxemburg, for jeg bodde aleine, på Bergeråsen, og det var ikke så mye på NRK osv. om natta osv., tror jeg.
Det var før nærradioene, med Radio 1 osv., kom.
Men da har jeg altså plukket opp litt språk her og der da, og vært en del på ferie og språkreise osv., i Europa.
Men det er ikke sånn at jeg er ikke er norsk fordet.
Det er jo bare at jeg har vært på ferie, i Danmark og England, osv., så da er jeg ganske vant til å være i utlandet da, kan man vel si.
I tilfelle noen tror at noe er galt, siden at jeg ikke får noe hjelp, fra Norge, selv om jeg er i England.
Jeg er jo norsk statsborger, men jeg ble jaget fra gården til onkelen min, i Larvik, i 2005, og det var noen som skulle skyte meg.
Og jeg hørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av mafian.
Så, siden jeg ikke skjønte hvem det her var.
Så har jeg dratt til England, for jeg vet ikke hvem jeg kan stole på i Norge.
Men planen min, var å kontakte de innen politiet, i Norge, som var eksperter, på mafia, osv.
Kripos, var det, husker jeg Odd Einar Dørum sa, på nyhetene, da han var justisminister, i 2004.
Men det er mulig at Kripos ikke er enig med Dørum da, hva vet jeg.
Men jeg er i hvertfall norsk statsborger, så det burde være mulig å få rettighetene mine, uten å bli tullet med, i Norge, synes jeg.
Men dette virker det ikke som er mulig å få til.
Så hva som foregår, det vet ikke jeg, men jeg prøver å forklare litt på blogg i hvertfall da.
Våren eller sommeren 1984, var det vel, så dro jeg og Pia og Christell og fattern, med fatterns bil. en Mercedes E190 blå metallic, til Danmark, med ferga Larvik – Frederikshavn.
Da hadde jeg tatt opp en kassett, så med denne sangen, som vi hørte på, i bilen, ned til Larvik:
Så kom vi på båten, da hendte det en del rart.
Fattern ble full.
Han hadde på seg hvit dress, og stoppa en slåsskamp, blant annet.
Jeg lurer på om det her kan ha vært i 1986, i stedet, for jeg gikk rundt nesten hele natta, husker jeg, og så fattern satt i korridoren, ved lugarene og prata med noen damer og andre som festa på båten da, som var i 20-åra kanskje.
Fattern stoppa også en slosskamp, på denne overgangen.
To folk begynte å slåss, og fattern roa de ned.
Og de hørte på fattern.
Så kom vaktene, og de spurte fattern om hvem han var, om han jobba på båten, siden han fikk stoppa det.
Men da svarte ikke fattern, som var skikkelig playboy, i hvit dress osv.
Jeg gikk med en rød skjorte selv, som jeg hadde funnet oppi leiligheten, husker jeg, en jeg hadde med til Weymouth, husker jeg, sommeren 1986, så jeg tror det her var våren 1986, kanskje.
Det var kanskje ikke noe plagg jeg hadde gått med nå kanskje, men jeg skjønte meg ikke så mye på klær, jeg bare gikk med det jeg fant i skapet osv.
Jeg tror Haldis kjøpte noe klær til meg, noen ganger, og noen ganger, gikk jeg med fattern sine klær.
Ettersom hva jeg fant.
Så sånn var det.
Jeg begynte å kjøpe klær selv, i 1987, var det vel, da ball-gensere, og syrevaskede bukser, var moderne, og jeg gikk i markedsførings-klassen, så jeg synes jeg måtte være oppdatert med sosseklær osv. da.
Selv om hun Cecilie Hyde, hun forklarte meg, at jeg var ikke noe flink.
Jeg var det værst hun visste, og det var sånne, som prøvde å være sosser, men ikke klarte det.
For jeg hadde ikke mokasiner, men jeg hadde joggesko.
Hun sa det ikke så direkte da, men likevel.
Så sånn var det.
Så jeg tror jeg får skrive, at det her var 1986, for jeg husker jeg var i Brighton, i 1985, og da tror jeg ikke at jeg hadde noe rød skjorte, så jeg lurer på hvor den kom fra.
Men samme det.
Fattern, var dritings da båten kom til Fredrikshavn.
Så sa fattern at jeg måtte kjøre, den dyre Mercedesen, til nesten 300.000, i 1984.
Jeg skal se om jeg finner bilde av bilen:
Det var noe sånt, bare at fatterns bil, så mye bedre ut, siden bilen var jo ny da, mens det her bilde, er tatt, når bilen var gammel, og matt i lakken osv.
Fatterns bil, hadde elektriske vinduer, soltak vel, og air-condition, hvis jeg husker riktig.
Og det var vel den råeste bilen, på Bergeråsen, må man vel si.
Til fattern måtte selge bilen, rundt 1986 kanskje, til rektor Borgen, som stesøstra mi, Christell, sa gikk og glodde på jentene etter gymen, da hun gikk i 6. klasse.
Jeg husker fattern hadde bilen i 1984, for han kjørte meg til konfirmasjonen, med den bilen.
Og jeg tror han henta meg etter at jeg var i Brighton, på flyplassen, og da hadde han den bilen.
I 1985 vel.
Mens, da jeg kom hjem fra Weymouth, i 1986, med Braemar, båten som gikk fra Oslo, til Hastings, da ringte jeg Jan, mener jeg å huske, broren til Christell, men da gadd ingen å hente meg, så da måtte jeg ta toget.
Men men.
Så jeg tror det her var 1985, eller 1986.
Fattern satt bak rattet, mens de andre bilene foran kjørte av ferga, Petter Wessel.
Fattern hadde vært oppe hele natta, og festa.
Han sa at jeg måtte kjøre, for han var så full.
Men jeg var bare 15 år, eller noe.
Men jeg sa hvordan han skulle kjøre.
At han måtte kjøre, før vakta så at han var drita.
For vi synes det var flaut, hvis fattern ikke kjørte, for det var masse biler bak, på ferga, som da ikke ville kommet av flekken, og det ville blitt masse oppstyr.
Vi hadde jo vært i Frederikshavn mange ganger, med Petter Wessel, og også en båt fra Oslo vel, Stena Saga, eller noe, vi hadde vært der med muttern, og aleine en gang, jeg og Pia og Kjetil Holshagen vel.
Da jeg var i Fredrikshavn, med båten fra Oslo, det var en gang, da fattern, og en dame som het Margrethe, fra Bislett, i Oslo, lot meg være med, da jeg var sånn 10 år, eller noe.
Og også en gang, som fattern dro med jobben, Eirik Thoraldson, og ei på utplassering, fra Svelvik Ungdomsskole, vel, i 1983, eller noe.
Og med stefaren vår, Arne Thormod, en gang.
Så vi var ganske kjente, i Fredrikshavn.
Untatt kanskje Christell, som ikke hadde vært med noen av de dansketuren tidligere, hun dro gjerne med Haldis, eller faren sin, så vi var ikke på samme ferier alltid, i hvertfall ikke om sommerne.
Men men.
Så jeg fortalte fattern, at nå måtte han kjøre ordentlig, foran tollerne, osv.
Og så så jeg, at det var skilta, til en parkeringsplass, ved vannet der.
Så jeg bare sa, at fattern skulle kjøre til høyre, for jeg så skiltet.
Og så til høyre igjen, så stoppa han på parkeringsplassen.
Så gikk jeg og Pia og Christell, inn til Fredrikshavn, det er stort sett bare en gate.
Så kjøpte vi pizza osv, på et pizzaria, hvor noen utlendinger jobba.
Selvfølgelig skjønte ikke de hvordan pizza jeg skulle ha, så jeg fikk noe innbakte greier.
Dansker skjønner ikke alltid norsk.
Da hender det, at de sier ‘va beha’.
Som betyr ‘hva behager’, som betyr, hva skal du kjøpe, eller hva lurer du på.
Men det sa ikke han pizza-makeren, han sa vel hæ, men det ble noe misforståelse, så jeg fikk ikke vanlig pizza, så det var litt dårlig.
Så våkna fattern, etter et par timer, og da skulle han kjøre til Skagen.
Så gikk vi ut der, hvor vannet fra Kategat, møter vannet fra Skagerak, hvis jeg har skjønt det riktig.
Da var vi lengst nord, på fastlands-Europa, så det var litt artig.
Man måtte skynde seg, sånn at man ikke ble tatt av tidevannet der, i Skagen, det var sånne sanddyner, som man skulle gå på, for å komme lengst nord da, der de havene møtes, var det vel.
Så dro vi til et gatekjøkken, for jeg var vel sulten igjen, etter den her mislykka pizzaen.
Så kjøpte jeg burger og brus da sikkert.
Og da husker jeg det stod noe reklame, for ‘Danish Dynamite’, eller noe, for is-firma.
Så jeg lurer på, om det her var før VM i Mexico, i 1986, som jeg husker jeg fulgte med på, det var kanskje etter at vi var hjemme fra Weymouth det da, det er mulig.
Det var det nok.
Mens vi var i Weymouth, så var det bare en oppvisningskamp, England mot verdenslaget, eller noe, som vi så på.
Den var samme dag, som Prinsesse Fergie, gifta seg, så jeg og Kenneth, fra Svelvik, og faren i huset, måtte se kampen, på den minste tv-en.
Mens kona i huset, så på det her kongebryllupet, hele dagen da.
De hadde til og med plakater, overalt, hvor det stod navnene, til hun Fergie, og han prinsen da, Andrew, eller hva han heter.
Det var en sånn gammel kirkegård, som vi kjørte forbi med bussen, inn til Weymouth sentrum, og jeg tror det var der det hang plakat, eller like ved, sånn banner.
Den var i gotisk stil, kan man vel nesten si, denne kirkegården, skikkelig gammeldags.
Det var på landet, der vi bodde, nesten, så man kunne se gresskledde åser, med kuer osv., fra der vi bodde, som var et boligområde, med rekkehus og supermarked osv.
Noe sånt.
De ble vel skillt ganske raskt, Fergie og han prinsen, men samme det.
Så da jeg kjøpte burger da, så var vel Pia der og vel, men jeg tror ikke de skulle ha mat.
Men da tror jeg faktisk jeg fikk riktig mat, det var en cheeseburger, eller noe, da sikkert.
Og da sa hun danske jenta, som jobba der, til en lokal fyr da, ungdom, i 18-20 års alderen kanskje.
Da spurte hun, om han kunne gi henne en tomflaske, eller noe, som stod der kundene spiste osv. da.
Og da svarte han dansken, ‘hvis du sur min p*k’.
Så jeg vet ikke om den tonen var så fin, som de hadde der i Danmark.
Men det er kanskje bare jeg som er snobete.
En annen gang, som vi var i Danmark, vinteren 1983, var det kanskje.
Da skulle jeg og fattern og Pia, ned til en møbelfabrikk, på Jylland, i østre del av midt-Jylland, vil jeg tippe, men det var ikke Århus, men det var noen timer sør for Aalborg.
Vi overnattet i Aalborg, og et annet sted.
Vi skulle levere en stol, som hørte til en sofagruppe, som fattern hadde kjøpt for fabrikk-eieren, på en messe, og som fabrikkeieren, skulle dele opp, og kopiere.
Han hadde to sønner, som spurte om jeg skulle spille ‘chess’, som de hadde fått til jul, eller noe.
Det var i romjula det her, og jeg kjøpte masse fyrverkeri.
Sånne hjul, som man tente på, som snurra rundt på bakken, blandt annet, og var veldig morsomme.
Og også sånne kuler, med krutt, pakket inn i papir, twist-pakket, som man kunne kaste på bakken, og som smallt da.
Som de også hadde i Gøteborg, som jeg kjøpte da, når vi var på ferie der, jeg og Pia og Christell og Haldis og bestemor Ågot, og Solveig, som jobba på Scandinavian Star, i 1984, vil jeg tippe, om vinteren.
Ferien med buss til Gøteborg, var seinere, enn den her kjøreturen til Jylland, det husker jeg, for da kjente jeg igjen de kastegreiene, i Gøteborg, fra Aalborg da.
Så sånn var det.
Og på den her turen, så spilte vi på en enarma banditt, på en kro eller vertshus.
Og da fikk vi ikke så mye lommepenger, som vanlig, på den turen.
Men jeg hadde noen danske mynter, igjen fra Jugoslavia-turen, i 1980, eller en senere tur.
Så vant Pia, hundre kroner, eller noe, i danske 25-øringer.
Men jeg tror danske penger var mindre verdt da, så det var ikke så mye som i Norge.
Så sånn var det.
Men det var litt artig.
Men noen av 25-øringene, var sjetonger da, som bare brukes på automater.
Og det var min 25-øring, som Pia spilte for, så vi ble enige om å dele de her 200 25-øringene, eller hvor mange det var.
Litt morsomt var det i hvertfall, selv om vi, eller i hvertfall jeg, var litt skuffa, over at vi ikke fikk så mange lommepenger, som vanlig.
Vi gikk ut, på kvelden, når vi var i Aalborg, og kjøpte noe burger.
Og da så fattern noen lokale damer, i 20-årene vel, som hang i burger-sjappa, husker jeg.
Så var jeg og Pia, på hotellet.
Og Pia ville vel ikke spille bordtennis, selv om de hadde det der.
De hadde sånn kult badekar der også, husker jeg.
Men det var ikke så mye for oss å gjøre, jeg tror vi gikk å så vårs rundt på hotellet, men det var ikke så stort hotell.
Men fattern gikk på byen.
Hva nå han skulle der, om kvelden.
Men samme det.
Jeg bare fikk noe flashback, til noen Danmarksturer, når jeg leste på det danske bodybuilder-forumet, i den tråden om Viggo, i den forrige posten.
Stemmer det, Bjørg Eva Jensen, tok gull i OL i Lake Placid.
Det var Norges eneste gull, og hun var vel ikke favoritt, mener jeg å huske, det var vel søstra til Eric Haiden, eller noe.
Så da synes jeg det virka som at TV-kommentatorene osv., var veldig lettet, for det hadde vært veldig flaut, for Norge, å ikke fått et eneste gull, i OL.
Jeg bodde i Larvik, frem til 1979, og etter det, da flytta jeg fra moren min, til faren min, på Berger, nord i Vestfold.
Men jeg var ofte i Larvik i helgene, og besøkte muttern og søsteren min osv.
Om vinteren, det må vel ha vært vinteren 1981, vil jeg tippe, da var vi nede like ved togstasjonen der, jeg og noen kamerater.
Og da dukke det opp en engelsk journalist, som lurte på hvor Bjørg Eva Jensen bodde.
Det visste ikke jeg da, men jeg viste han skjerfet jeg hadde, blått og hvitt, som jeg hadde fått av farmora mi vel, etter at jeg ønska meg det til jul, eller noe, og forklarte at det var Everton skjerf.
Men han briten ble ikke så fornøyd, han ble sur siden vi ikke visste hvor Bjørg Eva Jensen bodde.
Men men.
Den gullmedaljen, som Bjørg Eva Jensen vant, den var skikkelig fin faktisk, det husker jeg, for den medaljen, var stillt ut, i en bank, eller noe, i Larvik, noen måneder etter OL, så det husker jeg at jeg så, en av helgene jeg var i Larvik.
Her er en bloggpost, som jeg skrev i går, om at en musikkvideo, som diskoteket, ved siden av der jeg bor, spiller hele tiden, var av en gruppe som heter ‘Freemasons’.
Jeg kikka litt på YouTube, på kommentarene, for å se hva dette var for noe, en gruppe som het, oversatt til norsk, frimurerne.
Da skrev en kar der, at dette hadde med Illuminati å gjøre, og at folk måtte våkne opp.
Eller han skrev, at ‘the sheeple’, måtte våkne opp.
Jeg har forresten også sett en rap-video, som heter Illuminati, så det er tydelig at det er noe som foregår, i undergrunnen, men som ikke kommer helt opp til overflaten, til avisene og slikt.
Så hva de driver med, det er ikke godt å si.
Jeg fant definisjonen, for sheeple, i Urban Dictionary.
Også poster jeg bloggposten fra i går, med Freemason-videoen.
Så skal jeg se om jeg finner den rap-videoen, som heter ‘Illuminati’ også.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her kommer de nevnte videoene og blogpostene osv:
Freemasons Uninvited ft Bailey Tzuke (Sang som diskoteket utenfor spiller hele tiden), med YouTube-kommentar. (Blogpost, skrevet i går kveld).
algomat (4 days ago) 0 Reply | Spam A GROUP CALLED FREEMASONS. WHAT the FUCK people?!?!?! Wake the fuck up it´s right in front of your FACES!!! Illuminati everywhere. Sheeple wake THE FUCKING FUCK UP.
A individual that forfits their right to choose in favor of inclusion in groupthink and what is viewed as popular or elete group. Allowing the influences of different forms of media and group members to hold great sway in the formation of attitudes, behavoir and opinion. To accept the group mentaility and opinion as fact without examination. Not only to be told what to do, but accepting the paradigm of thought as absolute thereby removing the weight of personal responsibility in the making of decisions.
In 2003 American President Bush states that the need to invade Iraq is imperative because it it was a supporter of islamic terrorism and developer of Weapons of Mass Destruction that would threaten the United States.
Although no evidence was given in support of such statements the american sheeple supported the war despite evidence to the contrary.
The hoi polloi. Those who follow triends blindly. Portmanteau of "sheep" and "people", derived as sheep follow their flock and shepherd seemingly mindlessly.
The sheeple cheered as Britney Spears’ replacement girl-group singer came onto the stage after hearing she was featured in Teen magazine.
The compression of two words, sheep and people, to form one word meaning a mass of ignorant, unoriginal humans that herd together and follow mindlessly.
The sheeple, who fully relate to the president’s sheer mundanity and retarded mentality, mill in a sort of vacuous excitability outside the White House, hoping to catch a glimpse of their hero.
plural of: a person who follows trends mindlessly, see also towniepikeytrendy. Originates from ‘sheep’- a dumb animal that follows all the other sheep around.
"Look at all the sheeple wearing exactly the same clothes"
sheep people: those who follow like a sheep every trend and fad.
My!!, this whole mundo-trasho world is full of trashisocrats,steerage-class and sheeple who only need the ‘baah,baah’ sound effest effect to complete the task!
Microsoft er på bloggen, og leser om at noen i Amerika, leser om klagesaken min, på Microsoft-aktiveringa til Arvato. Det som klagesaken går ut på, er: – Problemer med trakassering, fra ledere, i firma, som virket organisert. – Problemer med at det ble brukt ulovlige ledelsesmetoder, som jeg har diskutert om, på BBC’s message-board, med folk i bransjen, som kaller disse ledelsesmetodene, for ‘bullying’, og ‘punishment’, og forklarer, at dette er ulovlige metoder å bruke, i Storbritannia. Jeg hadde også et møte, med en Arvato team-leader, om dette, og hun sa at de brukte ‘forsterkning’, som ledelses-metode. At team-leaderne ble opplært til å bruke dette. Fra sammenhengen, så forstod jeg, at det var snakk om ‘negativ forsterkning’. Og dette er mye brukt i dressur, av hunder, og har nok ikke så mye på en arbeidsplass å gjøre. Team-leaderen, er norsk, men hun brukte det engelske utrykket, ‘reinforcement’, i møtet. Dette vil si muntlig utskjelling, som jeg forstår det, og det er en straff, man får, når kollegaene hører, at man blir overhøvlet. Så når man får straff slik, på arbeidsplassen, så er lederne så godt som slavedrivere, mener jeg. Så dette synes jeg ikke hører noen sted hjemme, på en arbeidsplass. Det var også tull med shift-planene, at man fikk for få fridager, slik at man måtte jobbe uten betaling. Det var veldig mye stress, på Microsoft-aktiveringen, jeg ble sendt veldig mange danske samtaler, som jeg måtte svare like bra, som man svarte norske samtaler. Og det var som nevnt, mye trakassering. Men, i månendene etter jeg slutta der, så har jeg husket, at det som foregikk der, var at norske og svenske damer, ble fortalt, av folk som ikke var sjefene deres, hvor de skulle sitte osv. Av en ire, i 50-60 årene. Så jeg tror at disse damene/jentene, må ha vært under kontroll, av noe mafia/mob, mens de jobbet på Microsoft-aktiveringen. Jeg har tatt opp problemene, med politiet i Norge, og England, og også med ambassaden i London, og pressen, osv., men jeg har ikke klart å få noe hjelp. Så jeg er bekymret, for hva som skjer med disse damene/jentene nå, for jeg har ikke sett noe til de, på nærmere to år nå. Microsoft sin rolle, i dette, er litt uklar for meg. Microsoft, var kunden, til Arvato, som drev aktiveringa, for Microsoft. Så jeg, har forholdt meg, til Arvato, og deres eierselskap, Bertelsmann, i Tyskland. Jeg sendte begge disse, e-poster, om problemene i firma, men det endte med, at jeg ble utsatt for en konsturert oppsigelse. Og jeg måtte finne meg, en ny jobb. Så hva som foregår nå, det er litt uklart for meg, så det er bra, hvis folk legger merke til dette, i tilfelle det er noe problemer med myndighetene osv., siden de ikke gjør noe. Så får vi håpe at noe blir gjort, for jeg er litt bekymret for de tidligere kollegaene mine i firma osv. Så vi får se hva som skjer. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog
