Da jeg studerte i Sunderland, i 2004 og 2005, så hadde jeg blant annet et fag, som het Final Year Project.
Og da skulle jeg lage et kalender-program, som elevene kunne bruke, for å strukturere hverdagen sin, for en psykologi-underviser dame der, siden det var et av de få prosjektene som var igjen, når jeg kom meg dit.
Jeg var jo fra utlandet, så jeg var ikke så hjemme der, mens de britiske studentene der, hadde jo allerede gått på det studiet, i to år fra før, og kjente til hvordan ting fungerte.
Og det begynte jeg på.
Og da hadde de også noe som het, at man skulle gjøre research, på to temaer, som man skulle gjøre nytte av, i forbindelse med arbeidet på oppgaven.
Research skjønte ikke jeg hva var.
Jeg hadde jo laget masse dataprogrammer før, så jeg tenkte at jeg skulle bare programmere et program, and that’s it.
Men så ikke her.
Man måtte gå inn på noe nettverk, som het Athens, var det vel, hvor det lå vitenskapelige forskingsrapporter og avhandlinger osv.
For vitenskaper som data osv. da.
Så måtte man finne noe der, som man kunne gjøre nytte av da.
Forskning, kan man kanskje kalle det.
Dette pratet jeg med ansvarlig for Eramus-programet og Study Abroad osv., på HiO Ingeniørhøyskolen i Oslo, Espen noe.
Han er professor eller doktor i data, jeg skal se om jeg finner mer om han.
Jeg fant ikke han på siden for HiO, avdeling for ingeniørutdanning nå, så det er mulig han har slutta.
Han het Espen noe, var vel i slutten av 30-årene vel, og høy, med lyst hår, briller.
Han lagde problemer for meg, før jeg dro til Sunderland, med søknader og møter osv.
Og da jeg kom dit, så ville han ikke godkjenne fagene mine.
Så dette ødela veldig mye, for studielånet ble fire måneder forsinket, så jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer i Norge, og mistet kontroll både på studier og økonomien.
Så sånn var det.
Han var over, og skulle møte meg, om fagene, i Sunderland, høsten 2004.
Han var der egentlig i noen andre ærend, men siden jeg hadde kontaktet han, så ville han ha et møte, i 2. etg., i databygningen, ved University of Sunderland, i oktober eller november 2004, må det vel ha vært.
Og da spurte jeg om det, om man også lærte om ‘research’ i Norge.
Fordi han lurte på hvordan studiene var.
Så svarte jeg, at det var greit, bare at research, det hadde vi ikke hatt noe om i Norge, hverken på HiO, eller NHI (nå NITH), så det var litt uvant for meg, mens de engelske studente, de var godt kjent med dette.
Og det viste seg at heller ikke på master-studiet ved HiO, så lærte man om dette.
Og jeg vet ikke om de gjør det ved Universitet i Oslo heller, fordi jeg mener han Doktoren, Espen, sa det, at i Norge, så var det ikke så mye fokus på dette.
Men da lærer man jo, å finne ny viten, på databaser osv., så det hadde kanskje vært smart.
Og vi lærte også ‘referencing’.
‘References should be strictly Oxford’, sa de.
Da skjønte alle hva foreleserne mente.
Mens jeg skjønte litt mindre.
Men da var altså hvordan referansene skulle skrives, og det var etter en standard som het Oxford da, høyst sannsynlig etter universitetet i byen.
Så selv om jeg måtte avbryte studiene, på grunn av problemene som denne lange forsinkelsen for studielånet medførte, at jeg mistet kontrollen over studiene og øknomien, siden jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer, og si at pengene kom neste måned, hele tiden, også fikk jeg ikke studielånet likevel.
Så dette ødela mye.
Søsteren min, kom også på besøk, med en venninne, og deres to sønner, som skulle låne pc-en hele tida, i hele jule og nyttårshelgen.
Så jeg fikk ikke jobbet noe med den researchen, som jeg skulle ha gjort, i juleferien, for jeg måtte underholde søsteren min og dem.
Så det var litt dumt.
Jeg visste ikke at de skulle bruke pc-en min hele tida.
Men det var jo ikke så mye å gjøre for de på campus, i juleferien, så det ble bare sånn.
Så sånn var det jeg mistet kontrollen over studiene.
Så når jeg skjønte at studiene gikk rett vest, og jeg endelig fikk studielånet, så tenkte jeg, at jeg hadde jo så mye datastudier fra før, fra HiO og NHI, så jeg hadde egentlig en toårig høyskole-kandidat grad, fra HiO, som jeg driver å prøver å få dem til å sende nå, så jeg tenkte at jeg burde heller prøve å få en jobb, og et sted å bo, mens jeg hadde penger, istedet for å ende, uten jobb, bolig og noen grad fra Sunderland, noen måneder senere.
Så derfor var det at jeg dro til London, for å få meg et sted å bo, og en jobb der.
Jeg trodde ikke noen ville bry seg om meg der, i en by med mange millioner mennesker, så det regna jeg med, skulle gå bra, smart som jeg var.
Men men.
Jeg får heller skrive mer om det en annen gang.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog