Nå fikk jeg flashback til da jeg var i militæret, på Terningmoen, i 1993.
For det første, så ringte jeg om noe greier, en del måneder før jeg skulle i militæret, og da ble jeg tulla med og satt over feil, i over en halvtime, husker jeg.
Men men.
For det andre, så synes jeg det var litt strengt i militæret, siden jeg jo har bodd aleine siden jeg var ni år, så er jeg ikke så vant til å bli kontrollert hele tida.
Jeg er mer vant til at ingen bryr seg, må man vel si.
Så, jeg likte å gå litt rundt i Elevrum og, og ikke bare være i militærleieren, hvor det dukka opp offiserer man egentlig skulle hilse på, og daghavende offiser, og alle mulige tropps-befal osv., hele tida.
Så jeg synes det var greit å få gå ut av leieren og.
Jeg husker etter de første fjorten dagene, mener jeg det var, og vi fikk gå ut av leiern igjen.
Det var ganske digg.
Det var vel da jeg hadde en sånn pliktjobb, av noe slag.
Daghavende soldat, eller noe.
Jeg husker ikke hva det het.
Men det var en helg, som jeg skulle passe på noe greier i leieren.
Ukehavende soldat.
Nei noe i den duren kanskje.
Jeg måtte sjekke at de som skulle på vakt, hadde pussa ag-en osv, og overlevere vaktstyrken, til daghavende offiser osv.
Og jeg ble satt til å skrelle 30 kg poteter, i en sånn skrellemaskin, på messa.
Men de potetene, måtte skrelles ordentlig, fordi den maskinen, skrelte ikke bort alt skrellet.
Så jeg ble tulla litt med, av han sjefskokken, på messa.
For de som hadde den jobben, de hadde masse plikter, som det stod skrevet om, på et ark.
Så de skulle skifte lyspærer overalt osv.
Og dette her var en av de første ukene, i militæret, så jeg gjorde faktisk det som stod på lappen.
Ellers hadde det nok vært ganske slappt.
Men men.
En av jobbene, var også å gå med sånn revelje.
Så man måtte vekke alle i leiern, klokka 7, var det vel.
Noe sånt.
Så var det noen som begynte å kjefte, og da tok jeg med den revljegreia, inn på rommet, for å høre hva dem ville.
Men da ombestemte dem seg, for den bråka skikkelig den greia.
Det var noe tomhylserør, eller noe, fra noe våpen kanskje, kanon, eller noe.
Det husker jeg egentlig ikke.
Men det var noe greier man bare trengter å holde, og bevege seg, så bråkte det noe helt jævlig.
Så sånn var det.
Men flashback ja.
Jo, jeg synes det var kjedelig i leieren, spesiellt under den vanlige tjenesten, og gikk ofte i noe slags koma av kjedsomhet.
Men men.
Men en gang, så spurte de, om det var noen som så dårlig.
Som trengte briller.
Og da meldte jeg meg.
For da fikk jeg lov å gå inn til Elverum, å få synstest da.
Så da slapp jeg unna militæret, i en time, eller noe.
Og det var også sånn, at på en synstest, på ungdomsskolen, så klarte jeg ikke beste resultat.
Jeg måtte herme etter Geir Arne og Ditlev og dem, for å få bra resultat.
Så trodde jeg kanskje ikke hadde så bra syn.
Så jeg dro inn dit da, til øyenlegen.
Men da brukte hu dama der så lang tid, på den her synstesten.
Så det synes jeg var rart.
Og jeg måtte se inn i noe sånne lasergreier, eller noe.
Så det lurer jeg på om kan ha vært noe tull.
For jeg skøyt ikke like bra, etter det her, som før.
Eller om det kan ha vært pga. noe annet.
Men vi hadde også en lege, som ble kallt Dr. Mengele, som var helt håpløs.
Som ga meg salve, som inneholdt vann, da jeg fikk frostskade på øret.
Og den salven, ville ha gjort frostskaden værre, fikk jeg høre av folk på rommet.
Odd Sundheim, var det forresten, som advarte om det.
Så jeg lurer på om det ikke kan være en del mafia osv., også i forsvaret.
Det ville ikke forrundret meg i hvertfall.
Jeg skreiv også om det, i en annen bloggpost, her om dagen.
At Sersjant Johansen, fra Vestlandet, dro vårs med på en patrulje, som gikk seg vill, på natta, på Terningmoen, på en øvelse der.
Og da jeg kom tilbake til lag 3, som jeg var på da, laget til lagfører Warming.
Jeg var egentlig reserve.
Men jeg ble omplassert litt mye, så jeg fikk ikke med pakningen min.
Så etter å ha gått rundt på patrulje, og gått oss vil.
Så hadde ikke jeg noe sted og sove, for folka i teltet der, breia seg så mye.
Og det skulle egentlig ha vært en ekstra sovepose, mener jeg å huske.
Men det var det ikke da.
Og da var jeg drit sliten, etter masse øvelse, og også etter å gått rundt i skogen, på patrulje, i timesvis.
Noe som er slitsomt, for jeg gikk bakerst, og måtte prøve å ikke miste kontakten, med de som gikk foran.
En som het Sundheim, fra Valdres, som gikk foran meg.
Han mista kontakten, med patruljen.
Men jeg klarte å se hvor han var da, han tredje bakerste.
Så da klarte vi å holde følge igjen.
Sundheim var litt tjukk, så han sleit litt med kondisen osv.
Men men.
Men vi klarte å henge oss på.
Men så gikk Johansen seg vill.
Og selv om troppsjef Frøshaug, tuta med en bil.
Og vi fint kunne høre det.
Så nekta Johansen å gå dit.
Men neida, vi skulle traske rundt en times tid til.
Så her tror jeg det må ha vært noe lureri.
Frøshaug satt nesten igang leteaksjon.
Så han var ikke så førnøyd med Johansen.
Og jeg var så sliten, da jeg var tilbake til teltet, til laget til Warming.
Og de folka, var ikke mulige å vekke.
Så jeg måtte bare slappa av, og sover, for jeg var utslitt.
Så jeg la meg ned på et liggeunderlag, som lå utafor teltet.
Helt til Andresen sparka liv i meg, noen timer seinere.
Men da var jeg våt på beina, etter å gått patrulje, i noe gjørme osv.
Og hadde ikke pakningen min, for den var vel hos et annet lag, mener jeg å huske.
Noe sånt.
At jeg ble plassert på et annet lag.
Noe sånt.
Så om dette var noe plott.
Jeg tror jeg nesten frøys ihjel, for jeg skalv og frøys først.
Men så slutta jeg å fryse.
Det var på høsten det her, kanskje i september.
Noe sånt.
Men det var ikke akkurat varmt om natta, i Elverum.
Det er en kald by.
Det ofte mye kaldere i Elverum, enn byene rundt, pga. elva, og naturen og sånn.
Noe sånt.
Men men.
Han Johansen, han forsvant til Skottland, eller noe sånt, tror jeg, etter et halvt år.
Noe sånt.
Og det som var.
Var at en gang, så hadde han to kusiner, eller ‘kusiner’, på besøk i leieren, en helg.
Det var samme helgen, som jeg var sånn ukehavende soldat, eller hva det het.
Og jeg tror kanskje at det ikke var kusinene hans.
Det prata folk ihvertfall om i messa, da de gikk forbi messa, de her tre.
Noe sånt.
Men men.
Og han Johansen, han sa alltid sånn, hvis noen spurte.
‘Har du problemer med det’.
Hvis du sa, jeg har ikke noe penn.
Eller noe sånt, hvis det var undervisning.
Og da var det ingen som svarte noe mer.
Men jeg huska noe fra da jeg bodde på Abilsø, et par år før, da jeg pleide å henge ved kiosken der noen ganger, det siste året jeg var tenåring, og ny i Oslo.
Så da ble jeg kjent med ungdommene på Abildsø.
For jeg vant til å kjenne mange folk i Drammen, så da ble det bare sånn, at jeg prøvde å bli kjent med folk, da jeg flytta til Oslo og.
Og da var det ei jente der, som pleide å si, ‘det er ikke det det er snakk om’.
Anne-Lise, eller noe, vel.
Så da huska jeg det da, at man kunne svare sånn, når han Johansen spurte, ‘Har du problemer med det’.
Da svarte jeg, ‘Det er ikke det det er snakk om’.
Og forklarte hva det var snakk om da.
Så man kan plukke opp lure ting, fra mange steder.
Men sånn er det.
Bare noe jeg kom på nå.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
En på lag 1, som het Thomassen, fra Bøler.
Han ble mer eller mindre sammen med dattra til Dr. Mengele.
Ei pen lyshåra dame, husker jeg.
Da vi var på diskoteket Alexis, inne i Elverum, på torsdagene.
Da dukka det også opp noen damer fra lærerhøyskolen, og det var kanskje noe sykepleierhøyskole, eller noe.
Noe sånt.
Vi var også på DumDumBoys konsert der, og det var ganske kult, for de spillte de samme sangene, som vi pleide å høre på, på reservelaget.
Selv om de sagene var fra 1989, Splitter Pine-albumet, og det her var i 1992.
Men men.
Men da ble Thomassen grisebanka av noen lokale helter.
Som kjørte etter dem, og tok dem igjen, like før leiern.
Bare noe jeg kom på, når jeg først nevnte han Dr. Mengele.
Han hadde sikkert et vanlig navn og.
Men det var det vel få som visste, siden alle bare kallte han Mengele.
Noe sånt.