johncons

Måned: september 2008

  • Flashback til da Ditlev hadde henta tannpasta-tube og skulle kline. (In Norwegian).

    Nå var jo fattern sammen med Haldis, så jeg kjente jo Christell og Nina Monsen, som pleide å henge hos Haldis bra.

    Og også Gry Stenberg, i klassen, var en venninne av Christell, og Stenberg-familien, var også venner med familien min, altså faren hennes kjente fattern og onkelen min, og mora hennes kjente Haldis osv.

    Så gjennom oppveksten, da jeg var sånn 9-10 år, så ble det jo sånn, at jeg klinte litt med Christell og Nina osv., for morro skyld, bare for å ha gjort det liksom.

    Og også med hun Gry Stenberg.

    Så da jeg begynte på ungdomsskolen, så hadde jeg liksom vært gjennom det der.

    Det som var igjen, var å ha ordentlig sex, men det var litt tidlig syntes jeg, for jeg var så seint i puberteten, og var rimelig flau for det her da.

    Så jeg var ikke så interessert i å rote med jenter, da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Det var ikke sånn at jeg var desperat.

    For jeg hadde allerede klina med en del jenter, og jeg synes det var for tidlig å begynne å ha sex med jenter, før jeg var i puberteten osv.

    Men noen fortalte meg, at Ditlev i klassen, Ditlev Castelan, hadde dukket opp, sammen med Geir Arne, på Bergeråsen, fra Sand, for å kline med stesøstra mi Christell, søstra mi Pia, og Gry Stenberg.

    Dette her kan ha vært i 7. klasse, eller noe.

    Eller 8. klasse.

    7. klasse mest sannsynlig vel.

    Geir Arne og Ditlev, var jo uvennene mine, fra skolen og skoleveien, når jeg dro for å spise, på Sand, etter skolen.

    Og Christell og Pia, var jo søstrene mine.

    Og Gry Stenberg, hun hadde jeg rota litt med, årene før, så hun var liksom ganske nærme hun og.

    Men på skolen, så prata vi ikke sammen.

    Det var så anspente forhold i klassen, med klikker osv.

    Men men.

    Så jeg tror noen må ha fortalt meg det her.

    Kanskje Stefan og Daniell, eller Jørn, eller noe sånn.

    Noen på Bergeråsen, som var litt yngre, og pleide å sykle rundt osv.

    Noe sånt.

    Så jeg heiv meg ut av leiligheten.

    Som ikke var så ofte jeg gjorde.

    Jeg satt mest hjemme og trøstespiste, etter mobbinga på skolen.

    Jeg fikk jo mye penger av fattern, så jeg kjøpte potetskruer med paprika, sjokolade-milkshake, coca-cola, pizza, godteri, tegneserier, og vg og/eller dagbladet.

    Og så på TV.

    Det var sånn fritiden min var, da jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

    Men den her dagen da, så stakk jeg ut.

    Og fant fort Ditlev og Geir Arne, og Christell og Pia og Gry.

    Ditlev hadde tatt med seg en tannpasta-tube, hjemmefra.

    Han skulle kline, sa han.

    Dette her var på stien, bort til Ulvika.

    Den stien som ligger mellom Ulvikveien og Havnehagen.

    Like ovenfor huset til Christell og dem.

    Like ved der vi fant et pornoblad, noen år før, som Christell syntes var så spennende.

    Med to damer, som tredde seg på en agurk, fra hver side, husker jeg.

    Det nevnte Christell, noen år senere til meg.

    Da vi var en gjeng, hjemme hos dem.

    Så sa hun noe, uten å tenke seg så mye om vel.

    Hun sa, at en gang, så hadde hun sett i et pornoblad, at to damer, begge hadde samme agurk inni seg, samtidig da.

    Så dette sa hun til meg, mens masse folk var rundt.

    Men det var bare meg som hørte det.

    Hun sa det som en betroelse, eller noe.

    Dette var noe som hun hadde gått sterkt inn på henne.

    Men det virka som at hun syntes det var litt sterkt, og far-out.

    Hun var vel ikke så gammel da, men var vel allerede da pen for meg, som bare var et par år eldre.

    Men hun sa det til meg, jeg vet ikke om hun tenkte seg om da.

    At jeg faktisk var en gutt, som var et par år eldre.

    Det virka som at hun sa sine innerste tanker til meg, og tenkte ikke på hvordan dette at hun, en pen jente, sa dette, ville virke på meg.

    Eller, hun dreit seg ut da, kunne man også si.

    Men jeg skjønte, eller det virka som.

    At det var noe Christell tenkte litt over.

    Så jeg prøvde å oppføre meg voksent, og mobba henne ikke.

    Og sa ikke noe til Gry og Pia og dem.

    Da var vel Christell kanskje 10-11 år da, og jeg kanskje 12-13 år da.

    Noe sånt.

    Så det pornobladet fant vi vel, da Christell var sånn 8-9 år, og jeg var sånn 10-11 år.

    Noe sånt.

    Og nå, var jeg sånn 13-14 år, og Christell sånn 11-12 år.

    Og Pia 12-13 år da.

    og Gry, 13-14 år, og Ditlev og Geir Arne gikk i samme klasse som meg og Gry, så de var også 13-14 år.

    Så stod alle dem, på stien, til Ulvika der.

    Så begynte Ditlev å stappe tannpasta i kjeften, for han skulle kline da.

    Men han sa ikke hvem han skulle kline med.

    Pia, Christell eller Gry.

    Jeg likte ikke Ditlev og Geir Arne.

    Dem var uvennene mine.

    Men hvis Ditlev, Geir Arne, Christell, Pia og Gry, hadde blitt enige om å kline.

    Da var det ikke så mye jeg kunne gjøre.

    Jeg hadde vel ikke så mye å gjøre med søstra mi og stesøstra mi, etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

    Dem gikk jo fortsatt på barneskolen, og det var vel litt flaut å henge med dem da.

    Men da tenkte jeg, at jeg kunne jo kline jeg og.

    Så jeg begynte å kline med Gry Stenberg.

    For hun hadde jeg klint med mange ganger før.

    Så det gikk greit.

    Så lurte jeg på hvem Ditlev skulle kline med.

    Søstra mi, eller stesøstra mi, eller Gry, etter at jeg hadde klint med Gry.

    Men han mistet litt motet, og klinte ikke med noen av dem.

    Så hvorfor Christell og Pia og Gry, ble med Ditlev, for å kline med han.

    Det vet jeg ikke.

    Men det likte jeg ikke.

    Men Christell og Pia og Gry, de hadde begynt å fly til Svelvik, på kino og møte gutter osv.

    Så de var egentlig ikke jentene mine lengre, på den her tida.

    Selv om vi hadde vært en gjeng, et par år før.

    Jeg og Christell og Gry og Pia og Tom-Ivar i klassen, mer eller mindre, noen år før.

    Nina Monsen hadde vel flytta til Oslo da, til mora si på Romsås, da Tom-Ivar og dem flytta til Berger, og vi var en slags gjeng da.

    Men så flytta Tom-Ivar og dem, til bestemora si, på Glassverket, i Drammen.

    Og da hadde jeg ikke så mye kontakt med Christell og dem.

    Christell og dem, dem ‘ditcha’ litt, meg og Tom-Ivar, for dem dro på kino husker jeg, i Svelvik, og møtte noen andre gutter.

    Så etter det, så var vi liksom ikke en gjeng lengre.

    Og jeg var nok lederen i den gjengen, må man nok si.

    Så hvorfor Christell ikke ville være med i den gjengen lengre, men dro på kino i Svelvik, det vet jeg ikke.

    Men jeg spurte ikke.

    Jeg bare trakk meg unna.

    Det var jo komplisert, iom. at Christell var stesøstra mi osv.

    Og hun likte ikke meg så bra.

    Hun likte ikke måten jeg drakk av brusflaska på.

    Jeg hadde leppene for mye utenfor tuten av flaska.

    Mens jeg drakk, mens Christell så på.

    Så hun sa, at jeg måtte ha leppene på en annen måte, mot tuten av flaska.

    Og klagde på at jeg var gris da, siden jeg drakk på feil måte av flaska.

    Noen år før det her.

    Så Christell syntes nok at jeg var litt ekkel, tror jeg.

    Mens en annen gang, et år, eller to seinere.

    Da lå jeg og Christell å råklinte, i senga hennes, på rommet hennes.

    Da lå jeg oppå henne, i en halvtime kanskje.

    Men vi hadde klær på.

    Christell og Gry, hadde invitert meg ned dit, på te, eller noe, på rommet til Christell.

    Så lå vi og kyssa, i senga hennes, lenge.

    Og hun var ganske varm, og fin da, selv om vi var unge, så var hun Christell ganske delikat da, husker jeg at jeg syntes da.

    Så hun var liksom et varp, vil jeg si, når det gjaldt jenter.

    Så jeg likte Gry Stenberg.

    Men det var det, at hun Christell, var så lekker, så hun var mer fristende da.

    Så det var sånn, tror jeg, at jeg hadde sjangs på Gry, ganske ofte, men Christell hadde jeg ikke så ofte sjangs på, men hun likte jeg bedre, siden hun var så tiltrekkende da, husker jeg at jeg syntes.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde ikke noe imot hun Gry Stenberg, fra klassen heller.

    Så vi gikk ganske bra sammen.

    Også Nina Monsen, før hun flytta.

    De hadde jeg nok oftere sjangs på, enn Christell.

    Men jeg rota noen ganger med Christell og.

    F.eks. den gangen som vi lå i senga hennes.

    Det var ganske digg, husker jeg at jeg syntes.

    Da oppførte Christell seg skikkelig som en jente.

    Og hun var gnaske vanskelig å temme.

    For hun var ganske aggresiv.

    Men da oppførte hun seg som en jente.

    Så det gikk det ann å ligge oppå henne, og tungekysse med henne, i en halvtimes tid da.

    Men hun var så fristende, så like før jeg var ferdig, så tror jeg at jeg sikla litt i kjeften hennes.

    Det bare var en stråle med sikkel, som stålte fra munnen min, inn i munnen hennes, mens jeg lå oppå henne, mens vi klinte da.

    Så det var vel ikke så vellykket.

    Så jeg sa unnskyld da.

    Det var litt flaut, husker jeg.

    Men før det, så var det helt fint, syntes jeg i hvertfall.

    Men det var folk i huset.

    Gry Stenberg, og muligens Nina Monsen.

    Så jeg syntes, at vi kunne ikke ligge der for lenge, eller gå for langt.

    Så jeg slutta å rote med henne, for å gå ut i stua, og prate med Gry da.

    For hva hvis hun hadde gått til mora si, og sagt fra om det her.

    Hvis vi hadde gått for langt.

    Da hadde vi nok fått høre det, tenkte jeg.

    Men at jeg skulle begynne å sikkle sånn da, i munnen på Christell.

    Det var ikke meninga, og det var rimelig flaut.

    Og jeg fikk ikke prata noe med henne om det, seinere.

    Og jeg tror ikke vi rota noe mer, etter det her.

    Men søstra mi tok det opp en gang.

    At jeg hadde spytta i munnen til Christell, mens vi klina.

    Men da svarte jeg vel ikke noe, tror jeg.

    Det her skjedde vel før søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Mens søstra mi, anklagde vel meg, et år eller to, etter at hun hadde flytta til Bergeråsen.

    Noe sånt.

    Men det var altså ikke meninga, å spytte i munnen til Christell.

    Det var noe som skjedde, av seg selv, fordi jeg syntes hun var så delikat og pen osv.

    Som man vel må si at hun var.

    Og det var hun som hadde bedt meg ned dit, på å drikke te, og spise kaker, på rommet hennes.

    Med noe sånne små kopper osv.

    Så gikk Gry ut i stua.

    Og da ble det bare sånn, at jeg Christell begynte å rote.

    Det virka som at hun ville det.

    At dem kanskje hadde planlagt det, vil jeg si.

    For jeg var egentlig hjemme aleine i leiligheten min, og hadde ikke tenkt å gå ned til Christell og dem.

    Men dem kom og inviterte meg, Christell og Gry, og sa at jeg måtte komme ned dit, litt seinere.

    For da hadde dem planlagt å ha fest, eller saft og kjeks selskap, på rommet til Christell.

    Så maste dem mye da.

    Så ble jeg med på det til slutt.

    Men det var ikke meninga at det skulle havne noe sånn spytt, fra kjeften min, i kjeften til Christell.

    Det var bare meninga at vi skulle kline, fra min side.

    Men jeg reagerte vel litt på henne da, på slutten av klininga der, fordi hun var så varm og delikat da.

    Så da ble det bare sånn.

    Så det var litt flaut.

    Men jeg sa unnskyld.

    Og jeg tror hun skjønte det, at jeg ikke mente det.

    Men søstra mi, ville altså ha det til, et par år senere, eller noe, at jeg hadde gjort det her med vilje da.

    Men det hadde jeg altså ikke.

    Men flaut var det, uansett.

    Men Ditlev og Geir Arne, de klinte ikke med de her jentene.

    Det var bare jeg som klinte med Gry.

    Så gikk Ditlev og Geir Arne hjem med tannpastaen, var det vel.

    Så gikk de jentene hjem vel.

    Og så gikk jeg hjem da.

    I omtrent den rekkefølgen der.

    Så det er mulig at Ditlev og Geir Arne, eller Geir Arne prøvde ikke å kline egentlig vel.

    Han bare var med, stort sett.

    Det var Ditlev som tok tannpasta i munnen, og skulle kline.

    Men han mistet litt motet.

    Men det er mulig at han har hatt et slags horn i siden til meg, etter det her.

    Og også etter det, at Christell, et år, eller noe, senere.

    Da dukket hun opp i leligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt, at han hadde sædceller i senga si, som han se kunne svømme rundt der.

    Men da måtte jeg si til Christell, at det var jug.

    Vi var såvidt på talefot, og hun var litt sånn aggresiv, eller urolig, når hun pratet, på den tida her.

    Så det gikk mye i enstavelsesord osv., i kommunikasjonen.

    Eller kanskje flerstavelsesord.

    Men ikke så ofte hele setninger, for hun hadde litt mot meg, tror jeg.

    Et litt ambivalent forhold, til meg.

    Og jeg hadde også problemer med henne, siden hun var så lekker, eller sexy, som de skrev i konfirmasjonsangen hennes, et år eller to senere.

    Så jeg sa bare til henne, at det var jug.

    Jeg forklarte ikke at det var sånn, at de sædcellene, var for små til at man kunne se dem.

    Ikke at jeg vel hadde hatt så mange av de selv allerede.

    Muligens noen få.

    Men vi hadde jo lært det i seksualundervisninga, på skolen, at de her var for små til å se.

    Men Ditlev hadde vel kanskje misforstått seksualundervisninga litt.

    Det er mulig.

    Og han var også en av de siste i klassen, som var i puberteten.

    Så jeg tror ikke han var i puberteten enda da.

    Så jeg trodde han jugde.

    Vi hadde jo gym, i klassen, så alle visste jo hvem som var i puberteten, osv.

    Så derfor sa jeg det til Christell.

    For jeg tror ikke Ditlev var i puberteten enda, og man kan jo ikke se sånne sædceller, som svømmer rundt, de er jo for små.

    Men jeg forklarte ikke det her i detalj for Christell.

    Jeg bare sa at det var jug, og håpet at det kom fram.

    For de her Geir Arne, og Ditlev, de var ikke mors beste barn.

    De var sånne ungdomskriminelle, må man vel si.

    Og sånn at de røyka, og seinere dreiv med dop.

    Og Geir Arne, og lillebroren hans, hvis han ikke hadde to lillebrødre, som var tvillinger, muligens.

    Dem var sånn, at dem brøyt seg inn i alle hyttene, på Krokåsen der, like ved der bestemora mi bodde.

    Jeg var med en gang, og så på at broren hans brøyt seg inn i alle hyttene.

    Men han stjælte ikke noe.

    Jeg skøyt mye med luftgevær, på Krokåsen der.

    Og jeg brøyt meg inn i noen hytter, noen ganger, jeg og.

    Det holdt å ta med noen 7-er nøkler og 8-er nøkler osv.

    De hyttene var ikke så bra sikra.

    Og Geir Arne, trodde fattern det var, dreit inni et lager vi hadde, på Sand, ved ‘Saga’ der.

    Hvor det hadde vært sag før da.

    Om det var vår familie som hadde hatt sag der, eller en annen famlilie.

    Det vet jeg ikke.

    Men det var like ved der Jensen Møbler er nå, på en vei, som gikk ned til Snippen og fjorden der.

    Og de var også uvennene mine, på Sand og i klassen, Geir Arne og Ditlev.

    Så at de skulle komme bort på Bergeråsen, og begynne å kline med søstrene mine, og Gry som jeg nesten hadde vært sammen med.

    Det syntes jeg var litt vel drøyt, for de hadde nesten vært damene mine, de her da, og søstra mi.

    At det hadde vært sånn, at de stod nærmest meg, av gutter, på Bergeråsen.

    I hvertfall et par år før det her.

    Så da, syntes jeg det var litt vel drøyt, at Geir Arne og Ditlev, skulle dukke opp på Bergeråsen, på nedre, hvor jeg og Christell og Pia og Gry bodde, med tannpasta-tube, for å kline med de her, som var, eller i hvertfall et par år før, hadde vært jentene mine.

    Så da ble jeg litt irritert, og prøvde å ødelegge litt for Ditlev da.

    Sånn at han ikke fikk klint med noen av de jentene.

    Så det er mulig at Ditlev har hatt noe slags horn i siden til meg, etter det her.

    Eller, det hadde han vel før det her og.

    Men kanskje at han ble enda mer sur, etter det her.

    Det er mulig.

    Noe var det vel i hvertfall.

    Det vil jeg nok ikke sett på som helt umulig i hvertfall.

    Men vi var jo aldri venner, så nøyaktig hvordan det var, det vet jeg ikke.

    Men noe var det nok.

    F.eks. da katta mi døde.

    Da dukka Geir Arne og Ditlev opp i butikken, samme dagen, da jeg var der.

    Da spurte de, om hvorfor jeg var så trist.

    Så sa jeg, at det var fordi katta døde.

    Så sa dem, å så dumt da.

    Men om dem mente det, eller om dem lata som.

    Det vet jeg ikke.

    For de her var liksom ikke vennene mine.

    Så om Ditlev mente at det var dumt, eller om han gossa seg, det vet jeg ikke.

    Så jeg svarte bare, at det var ikke dumt.

    Det var bra, for katta var så skada, at den kunne ikke forsette å leve, med tarmen hengende ut og med knust kjeve osv.

    Så da mente jeg, at det var bedre for katta å dø da.

    Så da sa jeg at det var bra.

    For jeg ville ikke at dem skulle synes synd på meg.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hun Christell, var forresten sånn.

    At det året jeg gikk på skole i Drammen, tredje året på videregående.

    Da hendte det at jeg hang sammen med Christell, i Drammen.

    Fordi Christell, hun pleide å dra til vannsengbutikken, til mora si Haldis og fattern, i Tordenskioldsgate i Drammen, etter skolen, om hun gikk i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk på videregående.

    Hun gikk vel i Sande antagelig.

    Men jeg lurer på om det var et år hun ikke kom inn, og måtte gå i Holmestrand.

    Christell gikk på almen, så hun sleit litt, for hun var ikke så glup.

    Og hun gikk også på privatgym, i Oslo, like ved Karl Johan og Sten og Strøm der, det året jeg var i militæret, 92/93.

    For å ta opp fag hun ikke hadde klart på almen da.

    Så hun måtte gå et ekstra år.

    Men jeg vet ikke om hun fikk artium, for hun har vel ikke studert noe.

    Jeg tror søstra mi fikk artium, men hun har ikke studert noe hun heller.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Men men.

    Men Christell, er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid.

    Så jeg synes det var ganske bra av henne, å klare å komme inn på almen, og klare artium, eller nesten klare det, for det er ganske vanskelig matte og sånn, på almen, det vet jeg, for jeg hadde matte valgfag tredje året på handel og kontor, og vi hadde også et eller to mattefag, på ingeniørhøyskolen i Oslo, i 2002 og 2003.

    Diskret matematikk og statestikk, og noe andre greier, mener jeg å huske.

    Så jeg synes det var bra av Christell å klare det såpass bra på almenn.

    For hun er ikke så smart tror jeg.

    Hun var sånn den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på tv-en, husker jeg, fra da jeg var på besøk hos Haldis, noen ganger, noen søndagskvelder.

    Det var et program på NRK, blant annet.

    Hvor en nordmann, dro rundt på alle fornøyelsesparkene, i USA.

    Waterworld, og Disneyworld, og alt mulig.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Og det programmet pleide jeg å se på nede hos Haldis, sammen med fattern og Haldis og Christell og Pia da, noen ganger.

    Christell var litt bortskjemt.

    Så hun sa sånn, noen ganger, når det programmet, eller andre program, var på engelsk.

    Så fulgte hun med på programmet.

    Men hun var litt bortskjemt.

    Og klarte ikke å lese så raskt.

    Så hele tida, så var det bare, ‘hva stod det nå?’.

    Så måtte Haldis eller fattern eller noen fortelle da.

    Det var nok sikkert hele kvelden det, at Christell sa det.

    Det virka sånn.

    Uten at jeg noen gang pleide å sitte der hele kvelden.

    De tolererte meg nesten, hvis jeg satt helt stille, langt bak i rommet, i den bakerste sofaen.

    Men det var bare noen få ganger jeg satt der, og da bare noen et eller to tv-program av gangen.

    Tom-Ivar, var også med en gang, husker jeg, og så TV der.

    Det må ha vært mens jeg og Tom-Ivar og Christell og Gry og Pia, var nesten en gjeng, på begynnelsen av 80-tallet, før Christell traff noen gutter som hun gikk på kino med i Svelvik osv.

    Men, det jeg husker nå da, var at jeg og Christell, i 1988, gikk gjennom Strøget i Drammen.

    En sånn gågate, eller smug, med noen platebutikker i, og andre små butikker, på Bragernes i Drammen.

    Under tak.

    Og da var jeg 18 år, og Christell nettopp fyllt 16 år.

    Så spurte hun meg, hvordan bursdaggave hun skulle kjøpe til en venninne i Drammen, som fyllte 16 år hun og da.

    Og da kjøpte Christell kaktus, som hun tok av piggene på, og tredde en kondom over.

    Det var visst vanlig gave, til jenter som fyllte 16 år, mente Christell.

    Hun spurte meg om råd da.

    Men jeg var ikke så flink til å kjøpe gaver til 16 år gamle jenter.

    Så det ble vel til at hun kjøpte kaktus, mener jeg hun bestemte seg for, for hun skulle tre kondom over.

    En annen gang, det samme året.

    Så maste Christell så mye, at jeg måtte bli med henne på ungdomsdiskotek, i Drammen, på Skyline.

    Det var greit, jeg ble med henne.

    Men jeg ville ikke danse med henne, foran alle folka i Drammen.

    Faren min, var liksom sammen, med mora hennes, så det synes jeg var litt rart.

    En annen gang, så skulle hun ha meg med på en pub, på Bragernes.

    Hun var bare 16 år, men hun var så pen og så eldre ut, så hun fikk servert øl.

    Hun hadde så store og fine fordeler, må man vel si, så hun hadde ikke noe problem å få servering.

    Noe sånt.

    Så vi satt der, og drakk øl da.

    Ved et bord.

    Og jeg ble skikkelig full, og Christell var skikkelig hyggelig faktisk.

    Det virka som om hun hadde sitti sånn og drikki der, mange ganger før.

    Eller på samme måten, i andre puber eller steder.

    Og drikki øl.

    Enda hun var bare 16 år.

    Og Christell føler seg veldig hjemme på sånne puber eller kneiper, og får andre til å føle seg hjemme og.

    Det husker jeg fra da vi var på den puben i Drammen i 88, og også i år 2000, eller når det var, da jeg og søstra mi og Christell, dro på tre utesteder i Oslo.

    Først tre brødre, i Karl Johan.

    Så skulle Christell treffe Mathias, som kom med toget fra Stockholm.

    Christell var så pen og vellykket osv., nesten som en amerikansk jente.

    Så hun hadde omtrent alltid type.

    Mens jeg og søstra mi, vi var ikke så vellykket.

    Vi var ikke som om vi var amerikanske.

    Vi var vel mer som om vi var norske, eller franske, eller noe kanskje.

    Eller ihvertfall ikke så vellykkede.

    Når man ser på det overfladisk i hvertfall.

    Da var vi kanskje mer som fra øst-europa, jeg og søstra mi, når det gjaldt hvor mye klær vi fikk osv.

    Mens Christell var som om hun var fra Amerika, når det gjaldt hvor mye klær og ting, og hvor vellykket hun så ut.

    Noe sånt.

    Så hun hadde ikke noe problemer med å få seg kjærester, vil jeg tro.

    Det var vel mer sånn, at hun måtte begrense seg, å være snill pike, for at det ikke skulle bli for mye av det gode.

    Sånn tror jeg nok det var.

    Men men.

    Men vi satt først på tre brødre.

    Så kom Mathias med toget fra Stockholm.

    Da gikk vi på pub, i Østbanehallen, var det vel, den ved utgangen der nesten, var det vel.

    Jeg tror det var Østbanehallen.

    Eller var det Oslo S.

    Det var kanskje Oslo S.

    Jeg har ikke pleid å gå så mye ut, på Oslo S., men Christell virket som at følte seg hjemme der.

    Hun virka veldig hjemme på puben i Drammen i 1988 og.

    Så hvordan hun har blitt så bevem på puber, det vet jeg ikke.

    Men mora hennes, Haldis, hun er så flink til fylle på med øl, når man drikker.

    Jeg drakk en gang, da jeg bodde i Oslo, og besøkte dem i Drammen, i vannsengbutikken.

    Så klatra jeg opp noe stillas, for dem pussa opp den bygningen, som var i sånn gammeldags jugend-stil.

    Var det vel.

    Så det stod om det i avisa, Drammens Tidende, at fattern tulla litt med bygningen, for den måtte pusses opp i følge det byantikvaren sa da.

    Noe sånt.

    Men da ringte jeg på, men de svarte ikke.

    Men jeg klatra opp stilaset, til 2. etg.

    Og da satt han revisoren til fattern, tror jeg, som bodde i Olleveien, på Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Han satt og drakk der.

    Og fattern da.

    Og jeg fikk også noe øl, av Haldis.

    Og hun er så god til det, å servere øl, på en behagelig måte, sånn at man mister tellinga, på hvor mye man drikker, men man blir i veldig godt humør.

    Og Christell var også veldig hjemme, på den puben i Drammen, og med å drikke der.

    Så hvor hun har plukket opp det, det vet jeg ikke, men kanskje fra mora si.

    Eller fra venner og byen.

    Noe sånt.

    Så, da vi skulle hjem, så var vi drita fulle, jeg og Christell, i 1988.

    Men da var hun sammen med Iver.

    Som sammen med kameratene sine.

    Som søstra mi kallte stripe-gjengen, for alle gikk med stripede gensere, på Sande VGS.

    Men vi hadde masse øl innabords.

    Så da bussen stoppa i Svelvik.

    Så venta bussen, ekstra lenge, på et buss-stopp, på andre sida av Svelvik-senteret der, mener jeg det var.

    Så spurte Christell om hun kunne gå for å tisse da.

    Jeg satt og holdt meg jeg og.

    Men det var ikke så langt til Berger.

    Men da Christell skulle tisse, og bussen skulle stå der mens hun tissa.

    Da tenkte jeg, at da orker ikke jeg å sitte å holde meg lengre, pga. av all øllen osv.

    Så da gikk jeg også ut for å tisse.

    Men da sa Iver, at, skal du kikke nå da.

    Men det var jo mørkt.

    Og jeg hadde vært bortpå Christell nok før.

    Som da jeg lå oppå henne i senga hennes, og klinte i en halvtime osv., mange år før det her.

    Og også mange år før det her, før Christell og Nina kom i puberteten.

    Da de var åtte år kanskje, og jeg var ti.

    Så bada de nakne, i et sånt plastbasseng, nede hos Haldis.

    Så dukka jeg opp der, og satt på terrassen med fattern og Haldis.

    Så begynte Christell og Nina, å løpe ut av bassenget, nakne, og tilbake, liksom før jeg skulle klare å se dem nakne da.

    Og Christell hadde, på den samme terrassen, fått en edderkopp på seg en gang.

    Og revet av seg genseren, rett foran tryne på meg, sånn at jeg skikkelig fikk se de fine puppene hennes, som hun hadde fått seg da, kanskje sommeren før vi var på puben.

    Noe sånt.

    Så at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

    Nei, det var ikke sånn i det hele tatt.

    Jeg var liksom forbi det stadiet der, hvor sånt var morsomt.

    Det var sånn at jeg og Christell, hadde vel et mer modent forhold, eller hva man skal kalle det, enn at vi brydde oss om sånn smugkikking osv.

    I hvertfall fra min side.

    Så hvor Iver hadde fått det fra, at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

    Det vet jeg ikke.

    Men om det her kan ha vært noe plot eller noe.

    Og den dansinga på Park også var noe plot, for jeg husker en engelsk DJ der, begynte å si at jeg var homo, på engelsk, på en lur måte.

    Over høytalerne.

    Siden Christell stod der, og vinka på meg, på dansegulvet.

    Men jeg synes ikke det var riktig, at jeg skulle danse med stesøstra mi, foran alle folka i Drammen.

    Hvis hun ikke hadde vært stesøstra mi, så hadde jeg gjort det.

    Men det kan lett bli rykter, av sånt noe, så det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Så Christell var ikke noe uskyldighet, da hun var 16.

    Men vi festa også litt sammen, i huset til Jan, på Rødgata i Drammen, det året.

    Og da skulle Jan på ferie i utlandet, i en måned, eller noe, like etter jul, eller noe.

    Og da, tulla Eirik Thorhaldson, med Jan, at det var ikke sikkert, at søstra hans, Christell, ikke var jomfru, når han kom tilbake.

    Og det prata dem også om, en av kameratene til Jan, da dem stod utafor, han og Christell, og også meg, og røyka, eller noe.

    Og da sa Christell at hun var jomfru.

    Eller jeg spurte, hvorfor ikke det da.

    Av samme grunn som deg.

    Sa Christell.

    Så hun mente at både jeg og henne var jomfru da.

    Men da hadde jeg nettopp pult hun Nina Monsen, en måned eller to før, så det stemte ikke.

    Men det trodde jeg Christell måtte ha visst.

    For det var hun som dro meg med opp, til Nina Monsen, den dagen.

    Da hun var på besøk fra Romsås, på en planlegningsdag, eller noe.

    Noe sånt.

    Så om alle de her episodene var noe plot, fra Christell.

    Det er mulig.

    Det var vel også den jula, vi var hos Solveig, på Holmen, i Oslo.

    Og hvor Christell dukka opp i en sånn undertøy-body, på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

    Så det her minner litt om noe plot fra Christell.

    Og det året her, dro hun med meg på Fremad i Selvik, hele tiden.

    For å få meg opp i stry, muligens.

    Med kusina mi, Lene, som var døv.

    Og da var det noe mafia-møte, eller noe, hos onkelen min Håkon, den samme dagen.

    Og etter at vi satt i den første puben, på Oslo S.

    Så ville Christell at vi skulle flytte oss til en annen pub, på Oslo S., i 2. etage, opp en trapp osv.

    Så det her var rart.

    Jeg spurte hvorfor.

    De svarte ikke.

    Så hvorfor vi skulle flytte oss til den andre puben, uten noen forklaring.

    Det lurer jeg på.

    Det skal jeg ikke si at jeg skjønner helt sikkert enda.

    Men det er kanskje noen andre som gjør det.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og hvis Christell ikke visste at jeg hadde tulla med Nina Monsen, så er jeg ikke sikker på, om hun kunne se det på ansiktet mitt, da hun sa, av samme grunn som deg, at ingen av oss liksom hadde hatt sex da.

    For jeg og søstra mi, var på ferie hos onkelen vår i Son, engang, da vi var kanskje 11-12 år, eller noe.

    Og da lærte onkelen vår oss, å spille poker, med fyrstikker da.

    Og da skal man ha sånn poker-fjes osv.

    Så fra det, eller fra noe annet, så har vel jeg lært å prøve å holde meg kald, sånn at man kanskje ikke alltid kan lese trynet mitt, hvis noen prøver på det, å prøver å lese tankene mine i hue, og tror at dem står skrevet på tryne mitt.

    Det er mulig at folk tror at de kan gjøre det.

    Hva vet jeg.

    Det er i hvertfall noe kødd med politiet.

    Og hva det kan komme av, det vet jeg ikke.

    Men jeg tar med om alt mulig, så er det mulig at jeg får med noe som kan ha noe med denne køddinga fra politiet å gjøre.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg skrev, at da jeg var i militæret i 92/93, så gikk Christell på noe privatskole i Oslo, og tok opp noen fag osv., fra almenn i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk igjen.

    Det var vel kanskje på Bjørknes, eller noe.

    Den skolen lå i hvertfall like ved Steen og strøm der, i hvertfall ikke så langt unna, på samme side av Karl Johan.

    Jeg tror det var den fredagen, som vi stod parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, i 92.

    Den gangen Kongen og Kronprinsen kjørte forbi, på vei tilbake til slottet, og Kongen så meg så stygt i øya.

    Christell har jo alltid vært veldig pen, så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å sett henne da, for å slippe å tenke på han Kongen eller noe.

    Hva vet jeg.

    Men jeg ringte i hvertfall skolen hennes da, og spurte når hun slutta.

    Man blir jo ganske hjernevaska, under rekruttperioden, i militæret, så det var vel ikke alt fra oppveksten min, som jeg hadde så langt fremme i bevisstheten.

    Men jeg huska jeg var på en øvelse, i Elverum, på leirområdet, og da satt vi i en strømgate, på leirområdet, på Terninmoen, en natt, på høsten.

    Og da, så var patruljen vi var på, ledet av sersjant Johansen, den var gått vill.

    Så satt vi i strømgata der, og slappa av litt, etter å gått vårs vill, i timesvis, mitt på natta.

    Og da så jeg noe stjerneskudd.

    Og da tenkte jeg på en gang, da jeg og Christell, gikk opp fra Haldis, og opp til meg i Leirfaret, da vi var sånn i begynnelsen av tenårene, eller noe.

    Og da var det noe stjerneskudd, så sa jeg det til Christell da, men hun så det ikke.

    Men da kom jeg på henne da, når jeg så de stjerneskudda, da patruljen hadde gått rundt og surra, halve natta.

    Så kom jeg tilbake til teltet, og da var han lagfører Warming og Co, de lå og sov der, og det var ikke noe ledig plass.

    Jeg ville ikke legge meg oppå dem heller.

    Og jeg var veldig sliten, etter patruljen.

    Så jeg la meg utafor teltet.

    Så sparka Andresen liv i meg, noen timer seinere, når det var morgen.

    Men da, var det sånn, at før det, så frøys jeg, og skalv.

    Så slutta jeg å fryse.

    Da tror jeg det var sånn, at jeg nesten hadde frysi i hjel.

    Muligens.

    Så var det neste jeg huska, at han Andresen sparka i meg.

    Og da var jeg nesten vanlig.

    Untatt at jeg var veldig sliten.

    Da lurer jeg på, om jeg nesten frøys ihjel.

    Men det skal kanskje mer til.

    Men jeg huska ikke alt fra oppveksten og sånn da, for det militærgreiene tok så mye tid og krefter osv.

    Men jeg huska det vel egentlig.

    Eller jeg kom plutselig på Christell igjen da.

    Da jeg så de stjerneskudda osv.

    Jeg visste at hun gikk på skole i Oslo da.

    Så jeg gikk dit etter åpninga av Stortinget da.

    Jeg ringte og hørte når Christell var ferdig.

    Så stod jeg og kikka litt utenfor skolen.

    For vi slapp å dra tilbake til Elevrum, den dagen.

    Vi bare sendte våpen og bajonett, med de som skulle tilbake til leieren.

    Men jeg klarte ikke å se Christell der, utenfor skolen.

    Og jeg synes kanskje jeg var litt dum og, som stod der og så på de som gikk ut.

    Så jeg dro bare på McDonalds eller noe.

    Og kjøpte noe mat på Rimi sikkert.

    Så dro jeg hjem på Ungbo, på Ellingsrudåsen da.

    Og spiste noe tortilla-chips, og Grandiosa, og coca-cola og brødskiver med ost og skinke og sånn.

    For jeg fikk skikkelig appetitt av alt det strevet i infanteriet.

    Så jeg spiste sikkert masse mat, etter at jeg kom hjem, selv om jeg hadde vært på McDonalds også.

    Det vil jeg nok tro.

    Så sånn var vel det.

    PS 4.

    Da han Andresen sparka liv i meg, om morgenen, etter den patruljen, på øvelsen, på Terningmoen.

    Da måtte jeg nesten kikke en gang ekstra.

    For jeg var litt overraska, over at jeg i det hele tatt våkna opp.

    For jeg trodde egentlig at jeg kom til å dø, da jeg lå der, og slutta å fryse, og sovna inn.

    Så da ble jeg litt overraska, at jeg klarte å våkne, og at jeg fortsatt var i live osv.

    For jeg var så sliten, så jeg orka ikke å kjempe imot, jeg bare sovna inn, utenfor teltet.

    Men da han Andresen sparka liv i meg, så hadde jeg sovet noen timer da, så da var det ikke noe problem å fortsette.

    Så det var litt rart.

    Men det var ikke noe artig å være reserve, i hvertfall ikke på laget til Warming.

    For nestlagfører Henriksveen, han bare sendte reservene på vakt hele tida, og dytta meg litt og husker jeg.

    Men noe ag, eller noe.

    Så da var man ikke menneske da, fikk jeg inntrykk av, hvis man var reserve.

    Men hvem som ble reserve, eller ikke, det var vel mye bestemt av tilfeldigheter også.

    Så å la noe sånt system, i militæret, bestemme hvem som er mennesker, eller ikke.

    Det synes jeg er litt idiotisk.

    Men det sier kanskje litt om Henriksveen osv., og Warming og dem, som bare breia seg, i teltet, og ga faen.

    Om dem ga faen, eller var så trøtte at dem ikke våkna.

    Hva vet jeg.

    Men jeg våkna ihvertfall igjen, så jeg skal ikke klage.

    Og han Andresen, fra Guldbrandsdalen osv, han var en artig kar.

    Så han klarte å dimme, etter noen måneder der.

    Jeg synes det var greit, å bli ferdig med militæret, så det klarte jeg.

    Men det tok litt krefter, for det var mye kødding med reservene osv., fra befal og medsoldater, og annen kødding der.

    Men jeg kom meg gjennom det da.

    Men jeg var vel ikke samme person da, etter militæret.

    Men jeg var ikke helt meg selv, før militæret heller.

    For jeg hadde ikke så mange venner osv., på den tida, på Ellingsrudåsen.

    Så jeg skal ikke klage.

    Jeg ble i hvertfall ferdig med det.

    Men at folk må i det greiene der, da mister dem jo mye kontroll på utdannelse osv.

    I hvertfall gjorde jeg det.

    Men man kan vel ikke ha kontroll på alt.

    Som livet sitt osv.

    Det er vel for mye forlangt.

    Det skjønner jeg at det er noen andre som nok tar seg av.

    Så sånn er det.

  • Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til 9. klasse på ungdomsskolen.

    Det var slags isfront, det året, mellom meg og resten av klassen.

    Odd Einar Pettersen, på signal, virka det som, fra Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan, mine uvenner på Sand, der hvor jeg gikk forbi hver dag, for jeg spiste mat hos farmora mi.

    De ga Odd Einar signal, så satt Odd Einar seg på fanget mitt.

    Jeg likte ikke sånn tull.

    Odd Einar, dukka opp i klassen vår, i 7. klasse, eller noe.

    Og han var 90 kg, kanskje, i 7. klasse.

    Han var som en fullvoksen mann, da han var 13 år, vil jeg si.

    Så da han var 15 år da, så satt han seg oppå fanget mitt, i et friminutt, høsten i 9. klasse.

    Jeg veide kanskje 50 kg.

    Noe sånt.

    Jeg var en av de mest pinglete i klassen.

    Så satt han Odd Einar, som veide ca. dobbelt så mye.

    Han satt seg oppå fanget mitt, der jeg satt ved pulten min.

    Jeg fulgte litt med på han, for det var mye mobbing og krangling osv., som skjedde i friminuttet, i klassen vår.

    Så jeg la merke til dette, at Geir Arne og Ditlev, de ga Odd Einar noe slags startsignal.

    De nikka med hue.

    Som for å få han til å starte en plan.

    Så om Odd Einar var under kontroll, av de her, mer eller mindre, pøblene, eller hva man skal kalle de, Geir Arne og Ditlev.

    Det kunne kanskje virke sånn.

    Han Odd Einar, var jo dobbelt så tung, som meg, så jeg klarte ikke få han vekk.

    Jeg prøvde å hive ranselen min, på han osv.

    Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, siden han jo satt bom fast, oppå fanget mitt.

    Som en veldig stor jente, vil jeg si.

    Men jeg synes det her var litt for spesiellt.

    Han Odd Einar, var som et barn, må man vel si, sperret inne i en overdimensjonert mannskropp.

    Noe sånt.

    Han var rimelig ekkel, må man vel si.

    Noe sånt.

    Jeg fikk tatt igjen en gang på han.

    Han sa at Drammens Is, hadde en ny is, som het pen-is.

    Så sa jeg, de har en annen ny is også, Odd Einar.

    Hva er det da, sa Odd Einar.

    Så sa jeg Odd-is.

    For han ble kallt Oddis.

    Han sa en gang, at jeg var flink på skolen, men jeg var ikke så smart mente han.

    Jeg var sånn, at jeg var lett å overkjøre osv.

    Eller hvordan skal forklare det.

    Lett å vinne over i diskusjoner osv., tror jeg han mente.

    Noe sånt.

    Så da tenkte jeg, at jeg fikk prøve å være litt rappkjefta jeg og da.

    Så det var derfor jeg sa det her om Odd-is osv., siden han Odd Einar hadde fremstilt det, som at jeg var litt dårlig, til å ta igjen og krangle og diskutere med folk osv.

    At jeg var litt dum, eller dum-snill, var det kanskje han mente.

    Noe sånt.

    Men den gangen han satt på fanget mitt, da synes jeg at det her gikk litt vel langt.

    Så jeg dro hjem fra skolen, midt på dagen.

    Det var kanskje 3-4 timer igjen.

    Jeg tenkte at jeg behøvde ikke å være på skolen, når det sitter en 100 kg’s overdimensjonert pubertsgutt oppå fanget ens osv.

    Da har man lov å dra hjem, tenkte jeg.

    Så det gjorde jeg.

    Da traff jeg Nina Monsen, som hadde høstferie, eller noe, på skolen sin på Romsås, og begynte å mobbe meg, fordi at jeg hadde skulka skolen osv.

    Noe sånt.

    Men Geir Arne og Ditlev, de sa til de andre i klassen, at jeg hadde beskyldt dem, for å være med på det her, ugrunnet.

    For det ble jo sånn, at jeg måtte møte på lærerværelse, for å forklare fraværet osv.

    Så da sendte klasseforstander Aakvåg, han sendte meg til hun Enger-dama, som var, hva heter det, sosial-ansvarlig, eller noe sånt.

    Det måtte hun ta seg av, sa Aakvåg.

    Han ville ikke høre omtrent, på hva som hadde skjedd.

    Jeg forklarte til hun Enger-dama, at Odd-Einar, hadde gjort det her på signal fra Geir Arne og Ditlev.

    Jeg var fortsatt sinna, så jeg sa vel bare, at de var med på det.

    Og det var dem, vil jeg si, siden jeg så jo, at de ga et slags startssignal, til Odd Einar.

    Så fortalte jeg vel også i samme slengen, til hun Enger-dama, at Geir Arne, eller Gærry, som han ble kallt, og Ditlev, hadde skyti etter meg, med luftgevær, en gang, da jeg gikk fra Bergeråsen, til Sand, for å spise hos farmora mi, på Sand der.

    Da hørte jeg luftgeværkula, forbi øra, snudde meg, og så Gærry og Ditlev, ligge oppi skråningen der, på venstre side av veien, ved noe hus og sånn der, like før jeg kom til butikken der, på Sand.

    Så det fortalte jeg hu Enger, i samme slengen, siden jeg var irritert på dem her da, Ditlev og Gærry og Odd-Einar.

    Dem var fiendene mine, fra før.

    Og jeg hadde slåss eller krangla mye, spesiellt med Gærry, helt siden tredje klasse.

    Jeg kjente egentlig Gærry, fra før, at jeg flytta til Bergeråsen.

    For det hendte jo, at jeg var på ferie, på Sand og Bergeråsen.

    Og jeg husker en gang.

    Det må ha vært 7 årsdagen, eller 8 årsdagen min.

    Da hadde Ågot stellt istand bursdagselskap til meg.

    Farmora mi.

    Og da inviterte jeg Geir Arne, for han bodde like ved Ågot, så jeg hadde leika litt med han.

    Dette her var mens jeg fortsatt bodde i Larvik.

    Men var på ferie om sommeren, på Berger da.

    Men Geir Arne ville ikke komme i bursdagen min.

    Men noen andre folk, kom i bursdagen, som farmora mi, hadde invitert.

    Jeg lurer på om det var hun dama som hadde kiosken før, hun Liv, som hadde kiosken, på 70-tallet, der hvor Sandbu Tepper, ble bygget på 80-tallet, mellom Jensen Møbler, på Sand og riksveien.

    Jeg tror det var hun Liv, som hadde noen unger, eller barnebarn, som kom i bursdagen min.

    Men han Gærry, ville ikke komme.

    Dette her må ha vært 7 eller 8 årsdagen min.

    Gærry hadde bursdag to dager seinere enn meg, husker jeg, så jeg er to dager eldre enn han.

    Dem bodde like ved der farmora mi bodde, i veien ned til Snippen der.

    Jørgensen heter dem.

    Og fattern advarte meg seinere mot han Gærry, for den Jørgensen familien, var ikke noe bra.

    Det var et eller annet med Jørgensen familien da.

    Så fattern synes dem var dårlige folk.

    Skjønte jeg da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år da.

    Men på syv eller åtte års dagen min, så ville ikke Gærry komme.

    Det er mulig dem feira bursdagen min, to dager seint eller noe, sånn at det var på bursdagen hans.

    Jeg er ikke sikkert hvordan det var.

    Men det var kanskje fordi han hadde bursdag selv, at han ikke ville komme på bursdagen min.

    Hva vet jeg.

    Men ihvertfall.

    Etter det her, og etter at fattern advarte meg mot han, så blei vi uvenner da.

    Så vi krangla og slåss ganske mye, oppigjennom årene.

    Gærry hadde en gjeng.

    Med han Jan Stadheim vel.

    Og sønnen til han som hadde Sandbu Tepper, Jan Rune, eller noe.

    Men de her var ganske fredelige.

    Og Gærry var vel ikke så tøff selv heller.

    Så selv om dem var en gjeng, så turte dem ikke å angripe meg.

    Men det var heller sånn, at han spredde rykter om meg, og sånn da.

    Det var også det dem gjorde, i 9. klasse.

    Han og Ditlev.

    Dem sa at jeg hadde beskyldt dem, uten grunn, for å være med på det, at Odd Einar satte seg på fanget mitt.

    Og hadde nekta til Enger-dama, på at dem hadde vært med på det her da.

    Men jeg så jo, at dem hadde gitt Odd-Einar et startsignal da, som jeg skjønte det, så jeg synes det virka klart, at Gærry og Ditlev, måtte ha vært med på det.

    Så etter det her, så var det nok mange rykter som gikk rundt i klassen osv.

    For jeg prata nesten ikke med folk, i klassen, resten av skoleåret.

    Det var liksom en slags front der.

    Jeg hadde kjøpt sånn metalldetektor, på postordre, sommeren før det her, var det vel.

    Det må ha vært sommeren 1984 eller 85.

    Og da hadde jeg med den metalldetektoren, da jeg og søstra mi, dro på ferie-besøk, en ukes tid, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Dette var et par år kanskje, etter at bestefar Johannes hadde dødd, på ferie i Spania.

    Men bestemor hadde fortsatt det gamle huset.

    Så da fant jeg en kniv, var det vel, i hagen der da.

    Og en nøkkel til en bod, som Johannes hadde mista, så bestemor ble lei seg, da jeg fant nøkkelen, for da ble hun minnet på at Johannes hadde leita lenge etter den nøkkelen da.

    Så sånn var det.

    Jeg tror det var den kniven.

    Eller en annen kniv, etter bestefaren min, tror jeg.

    Da ble den mobbinga så mye på skolen, at jeg tok med en kniv, fra bestefar Johannes, tror jeg det var.

    Hvis det ikke var onkelen min Martin sin kniv.

    Noe sånt.

    Og stod med den, i inngangspartiet til ungdomsskolen.

    Et av årene vi gikk der, på ungdomsskolen i Svelvik, så kom vi på skolen en mandag.

    Og da hadde noen kjøpt masse kulturmelk, og drikke-yogurt, og forskjellig.

    Mange litre.

    Og klint utover dørene til ungdomsskolen osv.

    Hele inngangspartiet til skolen var klint inn med sur melk og drikkeyogurt osv.

    Og det syntes vi var artig.

    Det var en kjedelig skole å gå på, med mange sure lærere.

    Vi likte ikke lærerne, det var sånne litt sure sosialister osv.

    Aakvåg, klasseforstanderen vår, var vel en av de sureste.

    Det var liksom sånn, at lærerværelse, det var ikke et sted man gjerne gikk, for der var det bare sure lærere.

    Som hadde sine diskusjoner og fraksjoner osv. sikkert, over kaffekoppene.

    Noe sånt.

    Men iallefall.

    Det dukka ikke opp noen inspektør-lærer, i det friminuttet, da jeg stod med kniv, i inngangspartiet, til ungdomsskolen der.

    Det var to sett med ytterdører, til skolen.

    Antagelig for at varmlufta ikke skulle forsvinne.

    Noe slags sluse-greier, for å unngå varmesvinn, kanskje.

    Noe sånt.

    Og mellom de settene med ytterdører.

    Der stod jeg med kniv da, og var forbanna, for jeg ble så mye mobba.

    Så sa Rune Bingen, at han var ikke redd for meg.

    Så utfordret han meg da.

    Om jeg turte å stikke han osv.

    Han var ikke redd for meg, selv om jeg hadde kniv og sånn da, sa han til de andre.

    Og jeg er vel sånn, at selv om jeg var dritt forbanna, og veldig sinna, og ganske desperat, pga. all plaginga, i klassen.

    Så er jeg vel sånn, at jeg vel aldri helt mister kontrollen.

    Så jeg var kanskje ikke så farlig, selv om jeg stod der med kniv, og var sinna og veldig irritert, pga. den her mobbinga.

    Jeg var så desperat, at jeg tok med kniv på skolen, og ikke klarte å snakke, men bare tok fram kniven, som en advarsel.

    Og etter det her, så ble det litt bedre.

    Men da sa vel Gærry og Ditlev, til alle, at jeg hadde blitt gæern da.

    Noe sånt.

    Men da fikk jeg i hvertfall være i fred.

    Ingen turte å sette seg på fanget mitt, eller noe sånt, etter det.

    Og da synes jeg det var greit.

    Aakvåg, angrep meg, for at jeg hadde meldt meg ut av klassen, på slutten av skoleåret.

    Men det var en front der, som ikke var mulig å gjøre noe med, uansett.

    Og ungdomsskolen var jo snart ferdig.

    Og jeg skulle begynne på handel og kontor, på videregående, i Sande.

    Så å prøve å fikse noe sånt, når Gærry og Ditlev, hadde sagt til folka at jeg var gæern, og tydeligvis, hadde noe kampanje, mot meg, som gikk ut på å legge planer osv.

    Det hadde ikke vært verdt bryet, mener jeg, å prøve å bli et vanlig medlem i klassen, de få ukene og månedene som var igjen av ungdomsskolen.

    Da fantes det nok mye mer fornuftige ting, å bruke tiden på.

    Som var mer sannsynlig, å gi resultater tilbake, for tiden man brukte på det.

    Så derfor ble det sånn.

    Men det var ikke like ille, hele skoleåret.

    De siste månedene, så ble det litt bedre.

    Jeg synes ikke det ble bedre av å prate med hun Enger-dama.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, til henne.

    Så da hun dukka opp, i klassen, i et friminutt, og ropte nesten til meg, fra døra til klassen, gjennom klasserommet, om det gikk bedre nå.

    Mens halve klassen satt og hørte på.

    Da ble jeg drit sur.

    Da bare kjefta jeg på henne, sånn så hun forsvant.

    For jeg synes ikke det var tid og sted, å diskutere sånne personlige ting, foran halve klassen osv.

    Hun hadde sagt før, at hun ikke kom noen vei, med Gærry og Ditlev, og vel også Odd-Einar.

    De bare nekta.

    Men de var veldig opptatt av, at jeg måtte få straff, for å ha skulka skolen.

    Det var de veldig opptatt av.

    Og sa vel at det var urettferdig da, at jeg ikke ble straffa, for skulking osv.

    Men, jeg synes ikke at jeg hadde plikt til å være på skolen, når sånne overforvokste klumper av noen tenåringsgutter, setter seg på fanget mitt, og later som at de er en stor dame, i friminuttet.

    Nei, da mener jeg, at sånt, det behøvde jeg ikke å finne meg i.

    Så derfor dro jeg hjem.

    For å markere ovenfor skolen og klassen osv., at sånt fant ikke jeg meg i.

    Da var jeg så forbanna på hele skolegreiene, at da bare dro jeg hjem.

    Så, hvis skolen ikke kunne forhindre, at sånne kjøttklumper, setter seg på fanget, til elevene, i friminuttene.

    Så synes jeg ikke skolen kunne forlange, at man skulle oppholde seg der heller.

    Sånn tenkte jeg.

    Men Ditlev og Gærry, de hadde ikke noe problem, med å takle møtene med lærerne osv., om den episoden.

    De ble ikke nedtrykte, av å få oppførselen sin tatt opp i møter, med hun Enger-dama osv.

    Så det var nok ganske tøft klima i klassen.

    Og lærerne, og hun Enger-dama, osv., var nok ikke helt på høyden.

    Det var nok ikke de som hadde kontrollen i klasserommet vårt.

    De hadde nok ikke så mye respekt.

    Så sånn var det.

    Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen.

    Så ingen brydde seg om, om jeg kom meg på skolen, eller ikke.

    Så, det hendte vel, sånn i hvertfall en dag i uka, at jeg forsov meg, eller ble hjemme hele dagen.

    Men sånn å dra hjem, midt på dagen, fra skolen, det gjorde jeg bare en gang.

    Da den episoden jeg nevnte skjedde.

    Men f.eks., på idrettsdagen, våren 1986, det samme skoleåret.

    Da forsov jeg meg, et par timer vel.

    Så da jeg kom med bussen, til Svelvik.

    Så gikk jeg av bussen, på bussholdeplassen, ved ungdomsskolen da.

    Og da var Rune Bingen, og Frode Holm, tror jeg, og muligens også Sten-Rune.

    Noe sånt.

    Dem var på bussholdeplassen da.

    For det var idrettsdag, og dem hadde vel bare gjort noe tull, og fått registrert at dem hadde møtt opp.

    Og var på vei tilbake til Berger.

    Så sa dem til meg da, at bli med tilbake til Berger da.

    Og jeg var jo i litt rabagast-humør, det skoleåret her.

    For jeg måtte nesten være litt tøff.

    For jeg måtte jo prøve å stå opp, mot den her mobbinga, fra Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, osv.

    Så jeg synes det hørtes ut som en artig ide.

    Istedet for å måtte tråle gjennom utkanten av skoleområdet, etter en eller annen lærer, sikkert fra en annen klasse.

    Som jeg ikke visste hvor var, hva het, og hvordan så ut.

    For å registrere noe greier.

    Det var litt difust, hva man egentlig skulle gjøre, på den her idrettsdagen.

    Det var at man måtte gå rundt der, og spørre masse folk, om hva det var man egentlig skulle gjøre.

    Men jeg var jo på bussholdeplassen, og kunne nesten ikke si til Rune Bingen og Frode Holm, og Sten Rune og dem.

    At nei, jeg gidder ikke å bli med tilbake til Berger.

    Nei, kan ikke dere heller istedet fortelle meg, hvor han læreren fra Svelvik står, og hvordan han ser ut, og hvordan jeg skal gå frem for å skrive meg på, og så snike meg unna så fort som mulig osv.

    Nei, det ble for mye.

    Da hadde jeg sikkert blitt mobba enda mer.

    Så da bare ble jeg med bussen tilbake til Berger.

    Den bussen kom like etter.

    Men da skulle de her folka fra Berger, si det, seinere, hvis jeg fikk problemer, at jeg hadde faktisk vært på idrettsdagen.

    Så noen uker senere, da Aakvåg angrep meg.

    På en morsk måte, at jeg ikke hadde vært på idrettsdagen.

    Så sa jeg, at jeg var der jeg.

    Så sa jeg ikke noe mer.

    Jeg gadd ikke å se bak ryggen min, engang.

    Jeg var ganske kald.

    Så sa Aakvåg vel, at det stod noe annet i hans papirer, eller noe.

    Men da sa de Rune Bingen og Frode Holm og Sten-Rune osv. vel.

    At, jo han var der han.

    Så da måtte Aakvåg gi seg gitt.

    Så det var ikke så ille, at f.eks. alle i klassen heller ville støtte Aakvåg, enn meg.

    Så det kunne ha vært værre da, det må man vel si.

    Og da begynte også de jentene fra Svelvik i klassen.

    Jeg tror det var Line Nilsen, og Jeanette Aunli, heter hun vel, osv.

    De begynte å diskutere hva det var som skjedde nå da.

    For de hadde vel fått høre det her med da Odd-Einar satt seg på fanget, og at Gærry og Ditlev, sa jeg hadde skyldt på dem, men at dem ikke var med på det.

    Det hadde dem sikkert hørt.

    Og sikkert det med at jeg stod med kniven i friminuttet, nede i første etasjen på skolen der, i et friminutt.

    Og sikkert det med at jeg fikk hun Enger-dama, til å emigrere, fra klasserommet.

    Så lurte dem på hva det var nå da.

    Og da visste faktisk en Svelvik-dame.

    Om det var Jeanette, eller noe.

    At jeg hadde bare tatt bussen tilbake igjen.

    Så lo dem litt da.

    Dem synes vel det var artig, at det skjedde noe.

    Noe sånt.

    Jeg hørte de prata om det, mens Aakvåg prata med meg om det her.

    Eller like etterpå.

    Men jeg vet ikke om Aakvåg hørte det, at de Svelvik-jentene prata om det her.

    Men han kunne vel ikke gjort noe uansett.

    Så det var ganske velkjent, i klassen, det her, at jeg var i en slags krig, mot Odd Einar og Ditlev og Gærry.

    Og også fler i klassen, dreiv å kødda med meg.

    Det var vel ingen som var på min side, vil jeg si.

    I hvertfall ingen som turte å støtte meg, mot Ditlev og Gærry og Odd Einar og dem.

    Men jeg kjente en kar, i parallell-klassen.

    For jeg hadde bordtennis og sjakk, som valgfag.

    For jeg likte ikke tysk.

    Jeg var litt skolelei, så jeg tenkte jeg fikk ta noe enkelt.

    For jeg ville ikke sitte å pugge tysk.

    Jeg ville ha litt kontroll, og da var det bedre synes jeg, å ta et enkelt fag.

    Man fikk ikke karakter på valgfag, uansett.

    Så da tenkte jeg, at da var det like greit, å ta noe enkelt noe.

    Så fikk man mer tid, til å konsentrere seg om, de fagene, som faktisk telte, på opptak til videregående osv.

    Så jeg tror jeg hadde bordtennis og sjakk, i enten ett, eller kanskje to år.

    Det er mulig.

    Så tilslutt, så ble vi så lei av bordtennis og sjakk, så vi hang for det meste bare i timene, og dreiv dank.

    Så det var helt greit fag.

    Det var litt kult, å ha noen slags fritimer og.

    Jeg synes at man kan jo ikke bare strebe, med sånn tørr teori.

    Det er greit å ha noen timer, som er litt mer laid-back og.

    Det husker jeg, at var nesten som fritid, de timene der, så det var artig.

    Og da var det ikke så mange fra Berger, som hadde det valgfaget der.

    Så da ble jeg kjent med en som het Kenneth Sevland, var det vel.

    Fra Svelvik da.

    En av de byggefeltene der.

    Ebbestad, eller noe sikkert.

    Eller Mariåsen, eller hva heter det der.

    Det er noen sånne byggefelt dem har, som ligger litt oppover vekk fra fjorden der.

    Så det er litt obskurt, tror jeg, for noen fra Berger, å vite så mye om de byggefeltene der.

    Det er greit å vite hvor de gatene i sentrum er.

    Men de byggefeltene.

    Det er noe Svelvik-greier, som man helst skal blande sammen, tror jeg, hvis man er fra Berger.

    Og de feltene, har jeg alltid blanda sammen.

    Så det tror jeg er like smart, hvis man er fra Berger.

    Det samme med de byggefeltene, rundt Sande Videregående osv.

    Det er greit å vite hvor de forskjellige stedene, som Kleivehagan, eller hva det heter, og Rølleshaugen, og sånn er.

    Men å vite hvilket byggefelt, som ligger hvor, ved Sande der.

    Nei, det blir litt suspekt, synes jeg, hvis man er fra Berger.

    For det er bare noe Sande-greier, mener jeg.

    Men sånn er det.

    Det er kanskje greit å vite hvor et sånt felt er, men å skjønne alt det greiene der, det tror jeg er litt obskurt, hvis man er fra Berger.

    Men samme det.

    Det er mulig det er bare jeg som synes det.

    Men samme det.

    Hva skreiv jeg om.

    Jo jeg kjente han Kenneth Sevland da, og noen andre folk, i bordtennis og sjakk-timene.

    Så der var jeg vel som en vanlig elev, vil jeg si.

    Men i klasserommet vårt, der prata jeg ikke med noen omtrent, hele skoleåret.

    Han Kenneth Sevland, dukka opp i klasserommet vårt, en gang.

    Og hun Linda Moen, hun skulle latterliggjøre han da.

    Han hadde lyst hår, og digga Erasure osv.

    Og Falco.

    Og hadde vel lyst, krøllete hår vel.

    Det her var hun Linda Moen, som stesøstra mi, Christell, hadde spurt meg om, om det var sant, at hadde barbert kjønnshårene sine, som et hjerte, det her året, eller året før.

    Det var også samme Linda Moen, som pleide å hente sagflis, til kaninen sin, i siloen utafor verkstedet til fattern, på Sand.

    Hun bare nevnte han Kenneth, også lo hun en sånn rå, rølpete latter.

    Så han så vel ikke barsk nok ut for henne.

    Sånn tolket jeg latteren hennes.

    Enda hun hadde jo lyst hår selv.

    Men, hun Linda Moen, hun hadde jeg aldri noen ordentlig samtale med.

    Ikke engang en utveksling av ord, tror jeg.

    I løpet av 8 eller 9 år, som vi gikk i samme klasse, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

    Hun bare kom med noen stygge glis, eller noe rølpete latter.

    Så noen mer ufordragelig jente eller dame, enn henne, det tror jeg man skal leite lenge etter, for å finne.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, med weekendtur til Paris osv. og.

    Og bodd hos to forskjellige vertsfamilier, i Brighton, og på hotell i Paris, sommeren 1985.

    Sommeren før det her klasseåret begynte, 9. klasse, da han Odd-Einar, på ca. 90-100 kg, satt seg på fanget mitt osv.

    Brighton, var jo som en annen verden, og jeg var jo vant til å bo i Larvik, i sentrum der, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år, og også seinere, da jeg besøkte muttern og søstra mi der.

    Så jeg trivdes med å bo i en by.

    Så jeg var rundt i hele Brighton, i spillehallene, og pubene, og alt mulig.

    Og bodde sammen med en svensk kar, fra Gøteborg, som dro meg med på puber osv., med en gjeng med svensker, som han kjente.

    Så ble jeg raskt kjent i Brighton.

    Selv om jeg ikke kom meg på skolen, de to første dagene.

    Men det var artig å se seg rundt i Brighton osv.

    Så jeg fortalte vel om den her ferien da, til han Kenneth osv., i Bordtennis og sjakk-klassen.

    Så sa han, at han og to andre i klassen hans, fra Svelvik, skulle til Weymouth, sommeren 1986.

    Så da ble det sånn, at jeg hang meg på den språkreisen.

    For jeg fikk lov av fattern å dra.

    Hvis det var noe jeg spurte om, så pleide jeg å få det.

    Untatt ny sykkel, da apache-sykkelen min ble stjålet.

    Da måtte jeg fikse Peugout-sykkelen hans, sa han.

    Det var noe dritt med giret osv., som jeg ikke var så flink til å fikse.

    Noe klin, som var rimelig umulig å fikse.

    Man fikk bare masse olje på fingra, og det var noe uforståelige gir-wirere osv., som man måtte skjønne, men som var rimelig uforståelig.

    Så det ble ikke noe sykkel.

    Før jeg fant en gammel damesykkel, ved Jensen Møbler/Sandbu Tepper der, som var lakkert lilla.

    Så om det var noe plott.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men noen ganger, så måtte jeg mase, hvis det var noe jeg ville ha.

    Og jeg var ganske flink til å mase, så det hendte jeg fikk det.

    Men noen ganger fikk jeg det ikke, sånn som ny sykkel osv.

    Jeg kunne ikke bare be om alt jeg ville.

    Men englandsturer, fikk jeg lov å dra på.

    Så det var jo artig.

    Så da hadde jeg litt sånn avveksling, fra mobbinga i klassen, med valgfagtimene osv.

    Og jeg så jo fram til sommeren, og neste skoleår, med ny skole, videregående i Sande osv.

    Så der var det mye bedre, i handel og kontor-klassen der.

    For de her Odd Einar, Ditlev og Geir Arne, dem gikk vel på noe elektro, eller noe.

    Hvis Ditlev gikk på videregående da, eller om han flytta til mora si i Oslo.

    Eller Nesodden.

    Det husker jeg ikke.

    Men noe var det vel.

    Jeg husker han satt på toget, samme toget som meg, da jeg tok toget hjem fra englandsturen til Weymouth.

    Og han bodde på Sand, det året, som søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.

    Så hva Ditlev dreiv med, etter ungdomsskolen, det husker jeg ikke.

    Men han gikk ikke i handel og kontor-klassen min, i hvertfall.

    Så det klagde jeg ikke på.

    Og jeg klagde heller ikke på at Odd Einar og Geir Arne, heller ikke gikk der.

    Det var i stedet masse pene damer.

    I hvertfall andre året.

    Og også greie damer, i første året.

    Så det tok litt tid, før jeg vendte meg til det her, at jeg ikke ble så mye mobba i klassen.

    Men det var kult husker jeg, så da begynte jeg å kødde en del med lærerne osv. der.

    Satt katetere, på kanten av en sånn forhøyning.

    Sånn at katetere datt ned, midt i timen, osv.

    Og hadde en sånn kassettspiller eller walkmann, med høytalere med innebygget forsterker.

    Så jeg tok opp hva en udugelig lærer, sa i timen.

    For de timene hans, var bare kaos.

    Så ble jeg hivd ut av timen, siden jeg tok opp hva som ble sagt, på walkmanen da.

    Så ble jeg sur, for jeg mente at jeg ikke gjorde noe galt.

    Så satt jeg på walkmannen, med opptaket fra klassen.

    På full guffe, utenfor klasserommet.

    Så da måtte jeg til rektor, og fikk nedsatt ordenskarakter.

    Rektor likte meg ikke, for jeg tok med en cola, til møtet.

    Det var mangel på respekt, mente han.

    Sigmund Stige, het han.

    Og sentralborddamene, latterliggjorde han.

    Husker jeg.

    De som jobba på forværelse, eller hva det heter.

    Men han var bortimot senil, tror jeg, han Sigmund Stige.

    Så jeg prøvde å forklare, at det var kaos i timen osv.

    Men han hørte mer på lærerern.

    Jeg tror ikke at det ville gått å forklare han rektoren hva som egentlig skjedde, for han var rimelig forstokka.

    Han satt i et par timer, og fulgte med.

    Og da oppførte jo læreren seg bra.

    Men da fikk vi i klassen kjeft av rektor.

    Men helt på slutten av året, så fikk han læreren sparken, mener jeg.

    Og da sa rektor Stige unnskyld da.

    Og det var noe sånn, at vi kunne stryke resultatet av en matte-prøve, som vi hadde fått dårlig karakter på, pga. dårlig lærer.

    Jeg tror han fikk sparken pga. at alle fikk dårlig karakter på matte-prøven.

    Untatt meg da.

    Jeg fikk vel en 5-er.

    Men jeg pleide å ligge på S og sånn, i matte, på ungdomsskolen.

    Og fikk en 6-er i matte, det året.

    Men jeg hadde en tidligere prøve, som jeg hadde fått 2 på.

    Som jeg hadde vært litt slapp på å lese til.

    Så jeg fikk lov å stryke den istedet.

    Av den nye mattelæreren.

    Så det var ganske grei skole, det der.

    Så da fikk jeg 6-er i matte, på vitnemålet, første året, på Sande VGS.

    Uten å pugge all verden, og med en umulig lærer.

    Og med masse ugang, med å ta opp på kassett i timene, og fortsette å skulke en dag i uka, som jeg gjorde på videregående.

    Og når det var nordisk mesterskap i håndball, for ungdommer, eller noe.

    Så så vi heller på det.

    For det var ikke så mye som skjedde der, ute i skogen, i Sande.

    Så vi var litt laid-backe.

    Det var meg og en som het Trond Johansen, fra Svelvik, i klassen.

    Så det var ikke så vanskelig å få bra karakter i matte, på handel og kontor, de første par årene i hvertfall.

    Før vi fikk en dårlig lærer, vil jeg si, tredje året, i matte valgfag, på Gjerde i Drammen.

    Men samme det.

    Så sånn var det.

    Det var greit å slippe de plageåndene, på videregående.

    Selv om jeg fortsatt måtte se på de stygge glisa og høre på den stygge latteren til Linda Moen, fra tid til annen.

    Men sånn er det.

    Man kan ikke slippe alt.

    Og det var mange andre damer i klassen, som var både greie og fine, må man vel si.

    Så hun Linda Moen, var det vel ikke så ofte jeg la merke til.

    Det tror jeg nok ikke.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Arvato/Microsoft bruker psykologisk straff, mot medarbeidere. (In Norwegian).


    Reporter


    Top

    of Form


    Søk

    på nettet:


    Bottom

    of Form


    Overskrift:


    tilbake

    til oversikt


    Arvato/Microsoft

    bruker psykologisk straff, mot medarbeidere.


    Jeg

    jobbet på Microsoft sin produkt-aktivering over telefon, drevet

    av Arvato, i England. Der var det mange problemer, blant annet ble

    lederne opplært, til å bruke psykologisk straff, det vil

    si utskjelling, (de kallte det forsterking), som en ledelses-metode.

    Så hver gang man brukte mer enn fem sekunder mellom telefonene,

    så skrek sjefen på deg, gjennom rommet, og straffet deg,

    ved skriking/utskjelling, foran de andre medarbeiderne. Dette er ikke

    riktig, synes jeg, at voksne folk, skal bli skreket til, på

    denne måten, på arbeidsplassen. Det er uhøflig,

    det er usivilisert, og det er mobbing, vil jeg si. Det er også

    ulovlig, å lede på denne måten, i Storbritannia,

    har jeg fått opplyst. Så hva Arvato driver med, siden de

    bruker ulovlige ledelsesmetoder. Og hva Microsoft driver med, siden

    de samarbeider med firma som bruker ulovlige ledelsesmetoder. Det vet

    ikke jeg, men det er kanskje andre som vet det. Og det var også

    veldig mye andre problemer der, som annen mobbing fra team-leadere

    osv. En team-leder, spionerte på meg, på vei hjem fra

    jobb, og en dame der, som virket å være under kontroll av

    ‘mob’, forsvant plutselig fra jobben. Så at firma som

    Bertelsmanns Arvato og Microsoft, kan drive med sånn her snusk,

    uten at noen gjør noe med det, det synes jeg er rart, og jeg

    tror ikke dette ville blitt akseptert i Norge, sånn som jeg

    kjenner arbeidslivet i Norge. Men norske myndigheter, synes det er

    greit, at norske og nordiske ansatte, blir tullet med, av mob. eller

    hva det er, og gir ikke noe hjelp. Så jeg skriver om det her.

    Med vennlig hilsen Erik Ribsskog


    mer

    ››


    Lagt

    til av Erik Ribsskog for under ett minutt siden


    Kategori:

    Økonomi


    (0)




    0


    0


    http://reporter.no.msn.com/index2.aspx?fn=details&hdl_id=14518

  • E-mail to the Ministry of Justice.







    Google Mail – To the Minister of Justice/Fwd: Our ref: TO08/2153







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    To the Minister of Justice/Fwd: Our ref: TO08/2153





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Sep 20, 2008 at 9:57 AM





    To:

    "general. queries" <general.queries@justice.gsi.gov.uk>



    Hi,

     

    I've contacted the Home Office now, regarding the problems with the IPCC, like you adviced.

    Thank you very much for that advice!

     

    But, I've thinking through the correspondence, with the Ministry of Justice now.

    And I find, that some strange things have been going on, in your ministry, so I thought

    to send this complaint, to the top of your ministry.

    Since I think this is quite serious, these problems.

    So if you think you could please be so kind, as to send this to the top of your Ministry.

     

    The complaint is about.

     

    1. Your representative, Mr. Holmes, failed to tell me, even after I asked, that the IPCC sorted under the Home Office.

     

    2. Your other representative, Mr. Farenden, he didn't answer his correspondance at all, even after I sent him a reminder.

    So these problems with your Ministry, has cost many months of valuble time, since the month of March, that I started

    corresponding with your representative, about the problems with the IPCC.

     

    I could have maybe understood it, if the problems were only with one representative.

    But then, when your second representative, isn't answering his correspondance at all, then I think that things must

    be out of control, in your Ministry.

    So I think someone at the top at your organisation, should maybe have a look at this, so that they have a chance to

    solve these serious problems in your organisation.

    So if you please have the chance, to send this complaint to the top level of your organisation, then I think that would

    be very fine.

    Thanks very much in advance for the help!

     

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: general.queries <general.queries@justice.gsi.gov.uk>

    Date: Fri, Sep 19, 2008 at 9:59 AM
    Subject: RE: To the Minister of Justice/Fwd: Our ref: TO08/2153
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Dear Sir,

     

    Thank you for your email,

     

    The Ministry of Justice are not responsible for the IPCC.

    The IPCC falls under the responsibility of the Home Office, therefore any further matters you wish to raise regarding the IPCC will need to be directed to the Home Office.

     

     

    Many Thanks




    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 18 September 2008 17:54
    To: general.queries
    Subject: Fwd: To the Minister of Justice/Fwd: Our ref: TO08/2153

     

    Hi,

     

    I can't see that I've recieved an answer to this e-mail yet, so I'm sending it again.

     

    Yours sincerely,

     

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Sat, Sep 13, 2008 at 1:47 PM
    Subject: To the Minister of Justice/Fwd: Our ref: TO08/2153
    To: general.queries@justice.gsi.gov.uk

    Hi,

     

    I've tried to escalate a complaint, but it doesn't seem like your representative is answering, to his

    correspondence.

     

    And I also thought that the original complaint, wasn't answered that well, by another of your

    representatives.


    So it seems to me, that there are a lot of problems in the Ministry, so I thought it would be

    best, to send it to the top of the Ministry, so that you could have the chance to have a look

    at these problems, and to get these problems sorted, so that I maybe could get a second

    opinion, from the right person in your Ministry, to the original complaint.


    Hope this is alright!

     

    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Mon, Sep 8, 2008 at 2:42 PM
    Subject: Fwd: Our ref: TO08/2153
    To: jan.farenden@justice.gsi.gov.uk

    Hi,

     

    I can't see that I've recieved an answer to this e-mail yet, so I'm sending it again.

     

    Yours sincerely,

     

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Thu, Aug 21, 2008 at 9:31 AM
    Subject: Fwd: Our ref: TO08/2153
    To: jan.farenden@justice.gsi.gov.uk

    Hi,

     

    I called the Ministry of Justice today, and I got your e-mail address, from the clerk there.

     

    The reason that I'm sending you this e-mail, is that I was wondering, who it is, that one

    should contact, if one are having problems with the IPCC.

     

    Since they are not answering my e-mails, and I've already been in contact, with the

    complaints-manager there, so I think I've escalated it, as far as it's possible to

    escalate, at the IPCC.


    So I was wondering, if it isn't the Ministry of Justice, that one should contact, if the

    IPCC, are having problems in the way, that they aren't answering e-mails etc.

     

    Thanks in advance for any help regarding this!

     

    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Jun 30, 2008 7:23 PM

    Subject: Re: Our ref: TO08/2153

    To: "Holmes, Ryan" <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk>

     

    Hi,

     

    thank you very much for your answer!

     

    I think that the IPCC, probably recieves founding from the Government.


    And, I think, that if the IPCC, don't answer their e-mails etc, then this is a matter, for the Ministry,

    who are administratively in charge of the IPCC.

     

    Which I think must be the Ministry of Justice.

     

    I don't think the Ministry of Justice, can't pretend that they aren't in charge of the Police, like

    you are trying now.


    So, I write this, mostly, to put it on my blog, and then I'll think further, on how to go forward with this.


    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog

     

    On 6/30/08, Holmes, Ryan <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for your email reply of 23 June.

    While I am sorry to read of your ongoing concerns, I am afraid there is little useful information I can add to the previous correspondence that you have received from this Department.

    As previously explained, if you choose to further your concerns regarding your complaint with the Independent Police Complaints Commission (IPCC), you must address the matter to the IPCC directly. Similarly, the Ministry of Justice is unable to comment on or give advice on how to escalate your case with the Federal Bureau of Investigation (FBI) or the American Embassy. I can only confirm that the points you have raised have been thoroughly considered and that the Department has been as helpful as possible in answering your concerns.

    I am sorry that I am unable to be of more help, but I hope you can appreciate for the reasons given above that the Department is unable to intervene in your case. Hence, any further correspondence sent that addresses the same points will be placed on file and not responded to.

    Yours sincerely,

    Ryan Holmes

    Legal Services Regulation and Redress Division

    —–Original Message—–
    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 23 June 2008 14:20
    To: Holmes, Ryan
    Subject: Re: Our ref: TO08/2153

    Hi,

     

    I've already been in contact with the Complaints Manager at the IPCC, but this hasn't resovled the problems.


    I suspect could be some corruption involved there, because something is obviouslly wrong there in my opinion.

     

    Also I wondering a bit on how to escalate the case I've been in contact with the FBI, or the American Embassy,

    about.

     

    Also, I've been in contact with the Norwegian equivalent, of the IPCC, that's Spesialenheten, regarding another,

    but linked, matter.

     

    And they sort under the Norwegian Ministry of Justice.


    So, I think that the IPCC are sorting under the British Ministy of Justice(?)

     

    If not, who should they then be sorting under?

     

    Sorry if I'm asking stupid questions.

     

    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog

     

    On 6/23/08, Holmes, Ryan <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for your email reply of 19 June.

    The Ministry of Justice is unable to submit a complaint on your behalf to the Independent Police Complaints Commission (IPCC). Additionally, a complaint against the IPCC cannot be directed to the Ministry of Justice for review as this does not fall within the remit of this Department. If you wish to make a complaint against the IPCC you must do this by addressing your concerns to the IPCC directly. The information provided below outlines how to do this.

    If you have a complaint or query about a casework decision, the IPCC will do their best to clearly explain the reason for their decisions and answer any concerns you have. Please note however that IPCC casework decisions are final and they will not necessarily be able to change the outcome. For further information or advice on your rights you can contact a Citizens Advice Bureau, solicitor or your local MP.

    If you have a complaint about a member of staff at the IPCC, in the first instance you can contact the person concerned and the matter may be resolved there and then. As mentioned in my previous email, Casework Manager Sarah Brown is one of a number of IPCC staff that has conducted an investigation into your file and she can be contacted on 0207 166 3934 should you wish to discuss the details of your complaint further. However, since you mention that Miss Brown has not contacted you in the past, you may wish to raise any issues of concern through a line manager, or write to the Internal Complaints Manager. Alternatively, you can download a complaint form via the link

    http://www.ipcc.gov.uk/index/contact-us/complaints_ipcc.htm and make your complaint against the IPCC using the contact details below.

    Internal Complaints Manager

    Independent Police Complaints Commission

    90 High Holborn

    London

    WC1V 6BH

    Fax: 0207 404 0695

    Email:

    internal.complaints.unit@ipcc.gsi.gov.uk.

    I do hope that this information is of some use to you.

    Yours sincerely,

    Ryan Holmes

    Legal Services Regulation and Redress Division

     

    —–Original Message—–
    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 19 June 2008 20:35
    To: Holmes, Ryan

    Subject: Re: Our ref: TO08/2153

    Hi,

     

    thank you very much for your e-mail, and the advice!

     

    I wanted to complain about the IPCC, since the whole case is a mess, and they don't reply to my e-mails,

    and they don't call me, you mention Brown, she has been supposed to call me, regarding the problems

    with the missing answers on the e-mails, but she haven't called.


    I think that the IPCC must have some serious problems, with handeling the complaints I sent them,

    which I view as one case really.


    So I was wondering, how I could submit this complaint, on the IPCC, to the Ministry of Justice.


    If you think that you could please submit this complaint for me.

     

    Also, I've contacted the FBI, in the American Embassy, in London.

     

    And I asked them, on how should go forward, regarding reporting a crime in the US, that someone,

    has set up a hate-blog against me there.

     

    The FBI/The American Embassy Legal Advice, tells me to contact my local police-station, about this.


    But I've lost a bit of confidence, with the Merseyside Police, due to the things mentioned in the

    complaints, sent to the IPCC, and more.


    And then I thought, that I could contact the IPCC about this then, since I didn't think I could contact

    the local Police about this.

     

    But now there has been so much problems, with the IPCC, so that I've lost a bit of confidence, in

    the IPCC, as well.

     

    So then I have to contact the Ministry of Justice about this, since I don't think that eighter the

    Merseyside Police or the IPCC, have showed themselves, to be worthy, of much confidence,

    unfortunatly.


    So I'm mentioning this now.

     

    Hope this is alright!


    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog

     

    On 6/19/08, Holmes, Ryan <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for your email reply of 5 June. I am also in receipt of your email dated 13 June.

    As explained in my previous reply, the Law Society is the regulatory body for solicitors in England and Wales and will keep a comprehensive list of solicitors practising in your local area. Their website promotes a searchable database to help you find a solicitor which allows you to search by firm name, area of law and/or post code. To alleviate your concerns about contacting the Law Society due to previous personal experiences, I should point out that this list is a resource to assist the public locate suitable legal representation and promote solicitors across England and Wales. You can access the facility via the following link:

    http://www.lawsociety.org.uk/choosingandusing/findasolicitor.law.

    Alternatively, you could also look through a local directory, such as the Yellow Pages, which might help identify a suitable firm. As suggested in my previous reply, you may wish to contact the Law Centres Federation on 0207 428 4401 who can provide contact details for your local Law Centre. Also, you may find it helpful to access the Community Legal Services Direct website for information on providers of legal advice at

    www.clsdirect.org.uk. These are all alternative options available to you that do not involve the assistance of the Law Society.

    With regard to the complaint you have submitted to the Independent Police Complaints Commission (IPCC), I have contacted the IPCC to investigate the status of your complaint. Senior lawyers at the IPCC inform me that without your expressed consent, I am unable to obtain any information that relates to your complaint. I was informed however that Casework Manager Sarah Brown is one of a number of IPCC staff that has conducted an investigation into your file and she can be contacted on 0207 166 3934 should you wish to discuss the details of your complaint further.

    I do hope that this information is of some use to you.

    Yours sincerely,

    Ryan Holmes

    Legal Services Regulation and Redress Division

    —–Original Message—–
    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 05 June 2008 01:51
    To: Holmes, Ryan
    Subject: Re: Our ref: TO08/2153

    Hi,

     

    thank you very much for your e-mail!

     

    I have been thinking about contacting the Law Society, regarding getting a list, like you say,

    for law firms, who take on law-cases on a 'pro bono' service basis.


    But, like I might have forgotten to explain, the Law Society, are already involved in this,

    I have complained about them to the Legal Services Ombudsman, who I have been contacting

    you about.


    So I've maybe lost a bit of confidence, in the Law Society, since I think they gave a bit of wrong

    information, and some errors, that I thought were a bit strange, so they are really involved in this

    from before.


    So then I was wondering about, if it would be right to involve the Law Society again, since they

    are involved from before.


    Maybe there is someone else one could contact about getting the name of companies like this?


    Sorry if I'm asking a lot of questions.


    I've also sent a complaint, on the Merseyside Police, to the IPCC.


    But the IPCC, aren't dealing with the complaint at all, it seems, so I was wondering who I should

    contact then, if I wanted to compain about the IPCC not dealing with the complaint on the Police?

     

    Sorry again that I'm asking so many questions!


    Thanks in advance for the reply!

     

    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog

     

    On 4/25/08, Holmes, Ryan <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for your email reply of 7 April, in which you request further advice on ways to proceed forward with your complaint against the Legal Services Ombudsman (LSO).  To assist you with your concerns, I shall set out the avenues of legal assistance available to you that acknowledge your specific financial concerns.

    Firstly, while I understand you have already been in contact with the Citizen's Advice Bureau (CAB), you may also wish to consider contacting your local Law Centre.  Contact details for your local Law Centre can be found via the Law Centres Federation on 0207 428 4401, or by accessing their website www.lawcentres.org.uk. You may also find it helpful to access the Community Legal Services Direct website for information on providers of legal advice at www.clsdirect.org.uk.  Alternatively, you may choose to contact Community Legal Advice for free confidential help regarding your legal queries on 0845 345 4345.

    Secondly, it may be worth investigating the possibility of a Conditional Fee Agreement (CFA).  This allows a solicitor to accept a case on a 'no won, no fee' basis, under which they receive a fee from you only if the case is won.  It is worth pointing that the solicitor's standard fees can be increased by up to 100% to reflect the degree of risk to the solicitor in taking the case on (the 'success fee').  However, should you lose your case, you may still be liable to pay the successful party's costs, as well as expert witness fees and other disbursements.  There are insurance schemes that, for a premium, provide cover for these items.  As part of the implementation of the Access to Justice Act 1999, we have made it possible for the successful side to recover their lawyer's success fee and insurance premium form the loser. Effectively, this has made the operation of conditional fees fairer and more attractive to clients.

    Thirdly, some solicitors may be prepared to take on your case on a pro bono agreement (i.e. provide you with a free service).  You can contact the Law Society who can provide you with a list of solicitors that may provide pro bono services.  The Law Society is the regulatory body for solicitors in England and Wales and you can write to them at the following address:

    The Law Society

    113 Chancery Lane

    London

    WC2A 1SX

    Tel: 0870 606 2555.

    Alternatively, you can access the Law Society's website at www.solicitors-online.com.

    I do hope that you find this information useful.

    Yours sincerely

    Ryan Holmes

    Legal Services Regulation and Redress Division

    This e-mail (and any attachment) is intended only for the attention of the addressee(s). Its unauthorised use, disclosure, storage or copying is not permitted. If you are not the intended recipient, please destroy all copies and inform the sender by return e-mail.

    Internet e-mail is not a secure medium. Any reply to this message could be intercepted and read by someone else. Please bear that in mind when deciding whether to send material in response to this message by e-mail.

    This e-mail (whether you are the sender or the recipient) may be monitored, recorded and retained by the Ministry of Justice. E-mail monitoring / blocking software may be used, and e-mail content may be read at any time. You have a responsibility to ensure laws are not broken when composing or forwarding e-mails and their contents.

    The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

     

    This email was received from the INTERNET and scanned by the Government Secure Intranet anti-virus service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) In case of problems, please call your organisation's IT Helpdesk.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

    This e-mail (and any attachment) is intended only for the attention of the addressee(s). Its unauthorised use, disclosure, storage or copying is not permitted. If you are not the intended recipient, please destroy all copies and inform the sender by return e-mail.

    Internet e-mail is not a secure medium. Any reply to this message could be intercepted and read by someone else. Please bear that in mind when deciding whether to send material in response to this message by e-mail.

    This e-mail (whether you are the sender or the recipient) may be monitored, recorded and retained by the Ministry of Justice. E-mail monitoring / blocking software may be used, and e-mail content may be read at any time. You have a responsibility to ensure laws are not broken when composing or forwarding e-mails and their contents.

    The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

    This email was received from the INTERNET and scanned by the Government Secure Intranet anti-virus service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) In case of problems, please call your organisation's IT Helpdesk.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

    This e-mail (and any attachment) is intended only for the attention of the addressee(s). Its unauthorised use, disclosure, storage or copying is not permitted. If you are not the intended recipient, please destroy all copies and inform the sender by return e-mail.

    Internet e-mail is not a secure medium. Any reply to this message could be intercepted and read by someone else. Please bear that in mind when deciding whether to send material in response to this message by e-mail.

    This e-mail (whether you are the sender or the recipient) may be monitored, recorded and retained by the Ministry of Justice. E-mail monitoring / blocking software may be used, and e-mail content may be read at any time. You have a responsibility to ensure laws are not broken when composing or forwarding e-mails and their contents.

    The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

    This email was received from the INTERNET and scanned by the Government Secure Intranet anti-virus service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) In case of problems, please call your organisation's IT Helpdesk.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

    This e-mail (and any attachment) is intended only for the attention of the addressee(s). Its unauthorised use, disclosure, storage or copying is not permitted. If you are not the intended recipient, please destroy all copies and inform the sender by return e-mail.

    Internet e-mail is not a secure medium. Any reply to this message could be intercepted and read by someone else. Please bear that in mind when deciding whether to send material in response to this message by e-mail.

    This e-mail (whether you are the sender or the recipient) may be monitored, recorded and retained by the Ministry of Justice. E-mail monitoring / blocking software may be used, and e-mail content may be read at any time. You have a responsibility to ensure laws are not broken when composing or forwarding e-mails and their contents.

    The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

     

     

     

     


    This email was received from the INTERNET and scanned by the Government Secure Intranet anti-virus service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) In case of problems, please call your organisation's IT Helpdesk.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.

    This e-mail (and any attachment) is intended only for the attention of the addressee(s). Its unauthorised use, disclosure, storage or copying is not permitted. If you are not the intended recipient, please destroy all copies and inform the sender by return e-mail.

    Internet e-mail is not a secure medium. Any reply to this message could be intercepted and read by someone else. Please bear that in mind when deciding whether to send material in response to this message by e-mail.

    This e-mail (whether you are the sender or the recipient) may be monitored, recorded and retained by the Ministry of Justice. E-mail monitoring / blocking software may be used, and e-mail content may be read at any time. You have a responsibility to ensure laws are not broken when composing or forwarding e-mails and their contents.

    The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.







  • Mer om Christell på Bergeråsen. (In Norwegian).

    Nå har jeg prata en del med fattern de siste dagene, som jeg har skrevet om på blogg tidligere i dag osv.

    Vanligvis, så er det fattern som ringer.

    Men jeg ringte her om dagen, bare for å si fra, at det var noe trygdesvindel, virka det som, fra Ribsskog-familien, eller noe sånn.

    Kunne det virke som, fra skatteetaten.

    Så da tenkte jeg, at jeg vet jo at fatter prater med fru Ribsskog osv., som han kaller henne, mormoren min, Ingeborg, fra Danmark.

    Hun med alle de kjente forfedrene, Anders Gjedde Nyholm osv., som hadde så masse medaljer.

    Det er morfaren hennes.

    Skal vi se om vi finner han:

    Her er CV-en hans:

    Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
    1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
    1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
    1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
    1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
    1926 – 1931: Commanding General of the General Command
    1931: Retired
    23/09/1914: Oberst
    06/11/1918: Generalmajor
    20/10/1926: Generalløjtnant

    Han var altså kommanderende general for generalkommandoen i Danmark.

    Det vil si, at han hadde samtlige våpengrener, under sin kommando.

    Hæren, flyvåpenet, marinen, osv, osv.

    Så det var ikke så rart at jeg ble menig fotsoldat i infanteriet da.

    Men sånn er det, alle kan ikke få disse miliære genene i en familie.

    Selv om mormoren min sier, at det var mange generaler, i hennes familie, på morssiden, Nyholm-familien.

    Men men.

    På morssiden så er hun også i slekt med Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge, og som er fra en fin skånsk adel, eller dansk, som mormoren min sier, som hun sier var fra før den tyske adelen dukket opp her i Norden, sier jeg, selv om jeg er i England, jeg føler meg litt hjemme her.

    Men men.

    Jeg har forresten et sølv ølkrus, som bestemor ga meg på 34-års dagen min, som har vært i et slott som Gjedde-familien hadde, på Mors, på Jylland, fra 1700-tallet.

    Med en løve på toppen osv, med krone.

    Men hvor den løven kommer fra, det vet ikke jeg, men det var kanskje sånn de satt oppå sånne ølkrus på 1700-tallet.

    Hva vet jeg.

    Hvis det ikke er noe med Skåne, men det tror jeg nesten ikke.

    For jeg har lest at Roskilde-freden var litt problematisk, i og med, at Skåne ble lovet å få fortsatt være skånsk, eller danskt.

    Men Sverige brøt visst det løfte, og forsvensket Skåne.

    Hva nå det vil si.

    Så Danmark har egentlig et krav på Skåne, ettersom jeg har forstått.

    Men det er ingen som fremmer det, for det er jo 500 år siden, eller noe, dette med Roskilde-freden osv.

    Men men.

    Det er ingen som har fortalt meg noe om det her.

    Men nå drakk jeg litt sånn vodka kick, som jeg hadde her.

    Og muttern, hun hang en gang, rundt 1976, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Det var rundt den tida, eller like etter, at den svenske kongen gifta seg.

    Så da hang muttern en plakat av han, over senga mi, husker jeg.

    Han der ‘knugen’.

    Det var vel fra et ukeblad sikkert.

    Men da ble stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.

    Han blåste litt av muttern da, og lurte på hva disse skøyerstrekene hennes skyldtes.

    Men det kan bare ha vært, at muttern ville si at jeg var homo med mitt gule hår, eller noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Muttern var skikkelig utspekulert og rimelig ondskapsfull, eller visste ikke hvor grensene for å oppføre seg bra var.

    Så hun kunne være litt slem.

    Så det kan ha vært noe tull her.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Nå skrev jeg meg litt bort.

    Jeg fant de medaljene som han Gjedde Nyholm hadde og:

    Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:

    (this info is from the list of biographies “Danmarks Hær” (“The Danish army”) published in 1934)

    List of awards:
    Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
    Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
    Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
    Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
    Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
    Finland, “Skyddskårernas Fortjenstkors”
    France, Legion d’Honneur (Knight)
    Italy, Order of the Crown (Commander)
    Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
    Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
    Oldenburg, House Order (Knight)
    Russia, Order of St, Anne (3. class)
    Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
    Sweden, Order of Vasa (Commander)
    I’ll add to your list of ranks:

    30. July 1881: Sekondløjtnant
    1. Oct. 1883: Premiereløjtnant
    28. Jan. 1897: Kaptajn
    1. Nov. 1909: Oberstløjtnant

    http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652&st=0

    Men grunnen til at jeg sa fra til fattern og Haldis, det var i tilfelle de prata med noen i Ribsskog-familien på telefon eller noe.

    Siden fattern eller bestemor nevnte, at de hadde prata på telefon.

    Så i tilfelle noen sa noe tull om meg, for å dekke over trygdesvindelen, eller hva det var.

    Så ringte jeg fattern og bestemor Ingeborg, for å si fra at det var noe trygdesvindel, eller lignende, på gang.

    Og da ble fattern ivrig, og skulle ta telefoner.

    Men jeg, jeg hadde jo kontrollen, og var i kontakt med skatteetaten, og alt mulig.

    Så jeg prøvde å le litt, og bremse fattern litt.

    For hvis to folk, skal begynne å ringe om det samme, så blir det jo bare tull.

    Men jeg husker at farmora mi, begynte å bli litt senil, når hun begynte å nærme seg 70 år osv., var det kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje først, at fattern begynte å bli litt gammel og senil, og synes sånt med å ta telefoner var artig.

    Det var jo mulig.

    Så jeg prøvde å fortelle han, at jeg skulle ringe selv da, men jeg kunne heller oppdatere han seinere.

    Men han var visst litt for ivrig, etter å ta telefoner osv., så når han ringte i dag, så hadde han vært på ligningskontoret, og henta skjema for å melde flytting til utlandet osv.

    Så det var bra at han bare dro på ligningskontoret i Drammen da.

    Og ikke tok noen røre-telefoner, til Nav eller skatteetaten, eller noe.

    Så jeg tror jeg får heller vente til ting er ferdig ordna, neste gang.

    I tilfelle fattern skal byne å ta telefoner.

    Men sånn er det.

    Han sa at han ikke hadde internett hjemme, men likevel hadde han lest på bloggen min.

    Men er kanskje på bibloteket hver dag da.

    Jeg var på bibloteket, i Sunderland, et par ganger.

    Der var det to biblioteker, det var to campus, et på hver side av elven.

    Der kunne man finne mye rart der, som man ikke finner i bokhandler alltid.

    Så bibliotek, det synes jeg er en fornuftig ting.

    Det første året jeg studerte i Oslo, så var jeg også mye på hoved-Deichmanske, og leste mye artige science-fiction bøker osv., fra Huxley osv., som jeg synes var artig da.

    Og fra andre forfattere.

    Søstra mi lånte meg en bok, om at under 2. verdenskrig, så bomba de Dresden i fillebiter, enda det ikke var noen militære mål der.

    Det hørtes kanskje litt rart ut, at de gjorde det da.

    Og så leste jeg bøker som Fahrenheit noe, tempraturen når papir brenner.

    Og 1984, av Orwell da.

    Så det gikk ikke bare i data, på NHI.

    For det synes jeg var litt kjedelig.

    Så jeg leste mye litteratur, på den tida, og ble kjent i Oslo osv.

    For jeg bodde på Abildsø, etter råd fra fattern.

    Og da måtte jeg ned til sentrum, for å gå forbi Oslo City, eller hvor det var, for å ta 18 bussen, til Frysja.

    Så jeg havna nede ved jernbanetorget, to ganger hver dag.

    Og da gikk jeg ofte å så i platebutikker, kule klesbutikker, på Deichmanske, på Wendy, Maliks, den bak Oslo City, og den i Karl Johan.

    For tremenningen min, hadde hypet Maliks, siden Maliks ble kåret til beste burger, i VG.

    En annen gang, så overhørte jeg i Karl Johan, at Maliks-kjeden, var bygget opp på heroin-penger.

    Men det var bare noen jeg ikke kjente, som sa, da dem gikk forbi på gata.

    Det var litt kjedelig, bare å sitte foran pc-ene på NHI.

    Og jeg kunne mye data fra før, fra videregående, hvor jeg gikk datalinja, og fra at jeg hadde programmering som hobby, de første årene av tenårene.

    Og jeg fikk ikke lov av hun kone i huset, i Enebakkveien, å lage mat der, pga. at hun tålte ikke matlukt.

    Så da jeg tok bussen til jernbanetorget, for å bytte buss, til 18-bussen.

    Så gikk jeg ofte på Oslo City, på Wendy, og kjøpte en burger, for jeg var så sulten.

    Og da var det ofte jeg skulka, og fant andre ting som var artigere, og heller hang nede i sentrum, et par timer.

    Jeg var jo fortsatt tenåring, det året, så det var jo spennende, å flytte til en ny by som Oslo, og bli kjent der.

    Så det første året i Oslo, det synes jeg var kult, så jeg skal ikke bare skrive negativt om Oslo.

    Da lå jeg oppe hele natta og så på MTV og leste kule bøker fra hoved-Deichmanske, og gikk på byen hver torsdag og lørdag, og kjente folka på Abildsø osv, og noen fra Svelvik på Grønland osv.

    Så det året var ikke så værst.

    Men jeg får komme til poenget her.

    En jul, som jeg var bedt til Haldis.

    Kanskje 1994 eller 1995.

    Så tok plutselig Christell, altså Christell Humblen, da Haldis var på do, eller noe.

    Så la hun armene oppå skulderne til fattern, og kjærtegnet han litt da.

    Da stussa jeg litt.

    For hva det skulle symbolisere, når det gjaldt forholdet mellom fattern og dattra til dama til fattern, altså Christell.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Og det stusser jeg på enda.

    Jeg bare kom på det nå, pga. denne økte kontakten med fattern, at her var det vel kanskje noe mer, enn datter til samboer forhold, mellom disse.

    Uten at jeg vet nøyaktig hva, eller hva Haldis mente om det her.

    Kanksje Christell mente at hun var datteren til fattern.

    Det er mulig.

    Men Christell er sånn, ovenfor brødrene sine, at hun prater om sex og sånn, også når jeg er der, på noen julaftner.

    Og tema er hvor mye hår hun har på musa.

    Eller hvordan hun liker å bli knulla.

    (Hun liker at mannen skal drite i dama, og bare tenke på seg selv).

    Eller hvordan hun er, om hun liker å bli behandlet pent av en mann, eller som dritt, for at det siste skal tenne henne.

    Så jeg synes hun er rimelig nærme de her da, Jan og Viggo og fattern.

    Og hun er ikke sjenert ovenfor meg heller.

    En gang, på julaften hos Solveig, telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star, på Holmen i Oslo.

    Vi var der julen 1998, eller noe.

    Kanskje fordi fattern ble Dr. Jekyll og Mr. Hyde, julen 1997, og begynte å true meg og Pia og Christell.

    Det er mulig.

    Han trua med at han visste ting om alle oss.

    Så det må jeg høre med han, hva han mente.

    Jula 1989, så dro Haldis og fattern oss med, til Gol.

    På Highland hotell.

    Der var det to unge, pene søstre.

    To frøkner fra et industristed på fire bokstaver, på Vestlandet.

    Det er alt jeg husker.

    Så jeg pleide å gå ut i dress da.

    For Magne Winnem, fra skolen i Drammen, rådet meg å kjøpe det, for å gå på byen i Oslo, under jappetida, for å komme inn på stedene med høy aldersgrense.

    Så jeg dro på Bardøla, eller hva det stedet heter.

    Men Pia, Christell, og to pene frøkner fra Vestlandet.

    Så det var ikke dårlig, selv om to av de var søstrene mine da.

    Så dansa jeg med hun yngste frøkna, til en sang som het New York, New York.

    Og da mente hun skjønnheten, at da var det sangen våres.

    Hva nå hun mente med det.

    Hun var vel ikke mer enn 17-18 år, så man burde vel ikke ta det for alvorlig.

    Men da var jeg på byen hver helg.

    Og var skikkelig danseløve, så jeg dansa med masse damer på Radio 1 club osv.

    Så da hadde jeg sjekketriksene inne.

    Det skal jeg ikke påstå at jeg har fortsatt med.

    Men jeg hadde studielån, og tok studiene rolig, for jeg kunne mye data fra før.

    Så jeg hadde sånn ungdomstid, kan man si, det første året i Oslo.

    Så det var ikke dårlig, synes jeg nå, at jeg fikk med meg et år ungdomstid også i livet.

    Det var kjekt å få med seg.

    Også de siste årene på Bergeråsen, var ganske fine.

    Så jeg har hatt noen bra år.

    Så jeg skal ikke klage for mye.

    Men jula hos hun Solveig, da gikk jeg til sengs tidlig.

    Jeg likte ikke hun Solveig så bra, og jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være der, for å være ærlig.

    Men da hadde Christell, som alltid fikk dobbelt så mye gaver.

    Hun hadde da fått en neglisje, eller hva det heter.

    En sånn gjennomsiktet, mønstret, body.

    Sånn undertøy for damer.

    Så hun gikk i nettoen, og en sånn tynn body, med noen mønsterede hull i osv.

    Så tok hun en parade, inne på soverommet mitt.

    Og spurte hva jeg synes.

    Det her var jula 1988, må det vel ha vært.

    Så jeg var atten og et halvt.

    Og Christell hadde nettopp fyllt seksten, og hadde former som om hun var 21, kan man kanskje si.

    Så jeg fikk en sånn blond sexbombe inn på rommet, når jeg lå og skulle sove, i 2. etg. hos Solveig, telegrafisten på Scandiavian Star der.

    Men sånn pleide Christell å gjøre.

    For eksempel da hun klippet seg noe som het ‘pasje-klipp’, eller noe.

    Kanskje et år før det her.

    Da dukket hun opp i leiligheten min, og paraderte seg selv, og spurte hva jeg syntes.

    Så hvordan forholdet mitt var til Christell.

    Om jeg var broren, eller hva jeg var.

    Ja, det vet ikke jeg.

    Det må folk spørre Christell om.

    For jeg tror jeg må gi meg på det.

    Det skjønner egentlig ikke jeg.

    Men mellom meg og Christell, så var det jo søstra mi, mora hennes Haldis, fattern, brødrene hennes Viggo og Jan.

    Og hun hadde også masse slekt på Vestlandet.

    Så her måtte det trås forsiktig.

    Så jeg kom aldri lenger enn til at vi gikk på byen et par ganger, på pub og diskotek i Drammen, da hun var 16 vel.

    Og jeg var 18 da.

    Det samme året som vi feiret jul hos solveig, eller skoleåret 88/89.

    Men det kan ha vært noe set-up, tenker jeg nå.

    Så Christell, er nok under kontroll av fattern, vil jeg si.

    At fattern og Christell, har nok et nærmere forhold, enn jeg og Christell hadde.

    Så Christell er nok fatterns jente ja.

    Så hva all den paraderinga til Christell, av seg selv, og sex-praten hennes var i forbindelse med.

    Det vet jeg ikke.

    Men man kan ikke vite alt.

    Men hvis fattern er noe Dr. Jekyl og Mr. Hyde type.

    Og han har kontroll på Christell.

    Ja da er nok ikke Christell best å ha med å gjøre heller.

    Så her må det trås varsomt.

    Så jeg skjønner at det er mye her, som har foregått milevis unna det jeg har fått vite.

    Så her tror jeg at jeg skal være litt forsiktig.

    Og også med søstra mi, hun er nok også egentlig fatterns jente, vil jeg tro, etter å ha bodd nede hos han og Haldis, fra hun var 12 ca. til hun var 17.

    Og hun har jeg jo kutta ut allerede, for hun ville ikke være venn med meg, på Facebook engang.

    Og hun og Christell, har jugi om noe misbruk, fra fattern, av Pia.

    Og Christell vil også ha det til at jeg har misbrukt Pia.

    Men Pia er jo bare et og et halvt år yngre enn meg.

    Så om vi leika doktor, når vi var snørriser, så mener ikke jeg at det er noe sånn der misbruk-greier.

    Det mener jeg er sånn som barn gjør, noen ganger, uten at det er akkurat misbruk.

    Så det synes jeg var dumt sagt av Christell.

    Og Christell kom også inn i leiligheten min, på Bergeråsen, og jagde vekk Lisbeth, og ei annen jente, våren 1988, var det kanskje.

    I forbindelse med 16. mai,. i Svelvik osv.

    Uten å banke på, og hu bare gikk igjen, uten å forklare.

    Og Christell ville heller ikke prate om gamle dager.

    Så hun Christell, må jeg nok ta boikott på.

    Vi har jo boikott av hverandre fra før av.

    Så hun og Pia, søstra mi, de kan jeg nok ikke ha mer med å gjøre.

    For de er helt upålitelige, så det kan være risikabelt å ha noe med de å gjøre.

    For de er ikke mine søstre, først og fremst.

    De er nok mer mine fiender, enn mine søstre, vil jeg si.

    Utifra hvordan de oppfører seg.

    Fattern, han har jo de her Dr. Jekyl og Mr. Hyde-tendensene sine.

    Så jeg lurer på om det nok ikke er det samme med han.

    Så det beste er nok å kutte ut han og etterhvert.

    I hvertfall må jeg høre, om hva han mente med det her, jula 87, da han sa, at han visste ting om meg og Pia og Christell.

    Da han sa det i en truende tone.

    Det er så mye som har skjedd oppigjennom åra.

    Og ofte, så har jo jeg jobba mye i Rimi osv.

    Så når søstra mi, har spurt meg, om jeg ikke skal være med i bryllupet til Jan og Hege, sommeren 2000, var det vel.

    Eller i bryllupet til fettern min Tommy, et par år seinere.

    Da har ikke jeg hatt alt det som har skjedd på Bergeråsen og i Drammen osv., så langt framme i bevisstheten.

    Så da har jeg ikke klart å komme på noen grunn, for ikke å bli med.

    Så da har det ofte blitt sånn.

    At jeg har tenkt, at jeg kan jo kjøre søstra mi osv.

    Siden jeg jo hadde kontakt med henne.

    Men nå, nå får jeg prøve å ha alt det her, som har skjedd, framme i bevisstheten.

    For mye av det her, er jo rimelige vage ting.

    Det er jo ikke sånn, at de her folka, er så direkte av seg.

    Neida, de er litt utspekulerte, og legger planer og sånn, virker det for meg.

    Sånn som en gang, det siste året jeg bodde på Berger.

    Det vil si, i 1988 eller 89, kan jeg tenke meg.

    Da kommer Christell opp til meg, en fredag, etter at jeg har jobba på CC kanskje.

    Så skal hun ha meg med på fest på lokale, i nabobygda.

    Fest på Fremad, i Selvik.

    Så dukker jeg opp der.

    De ville ta en buss før meg, eller noe.

    Så får jeg se, at de har tatt med kusina mi, Lene, som er døv, og ikke kan høre, men bare skjønner tegnspråk og sånn.

    Dattra til Håkon og Tone, og storesøstra til Tommy.

    Så sier søstra mi, at jeg må ta med henne hjem.

    Jaja, jeg kan ikke si nei til det.

    Lene bodde hos meg, i Hellinga, en gang, da foreldra hennes, var i Syden.

    Og fattern bodde hos Haldis vel.

    Og hun bodde jo på Bergeråsen.

    Og jeg gikk jo på døvekurs, et år, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så hu kjente jeg jo bra.

    En gang jeg var hos Håkon og dem.

    På rommet til Tommy.

    Jeg var kanskje 12-13 år.

    Lene 12 år da.

    Og Tommy 8-9 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så dro Tommy av alle klærna, av Lene, så hun lå der naken på gulvet, på rommet hans, etterhvert.

    Men sånn gjorde ikke jeg, da Lene bodde hos meg en uke, en sommer, da foreldra hennes var i Syden.

    Jeg prøvde å oppføre meg litt da, og hadde slutta med sånne doktor-leker osv.

    Så det gjorde jeg ikke.

    Da var jeg vel kanskje 10-11 år, eller noe.

    Noe sånt.

    Det blir litt privat det her, men det er en del tull, som har foregått, så det får heller bli det.

    Men jeg skulle da ta Lene med hjem, med siste bussen.

    Så missa jeg siste bussen, for den gikk 10 minutter før halv, og de andre gikk halv.

    Så alle folka gikk hjem klokka 24, eller noe.

    Så spurte jeg noen lokale jenter om råd.

    For jeg ville ikke ta med Lene hjem, i en rånebil, som jeg pleide å haike med vanligvis sjæl.

    Jeg pleide å haike med Rune Bingen og dem, eller noe.

    For han hadde gått i klassen på ungdomsskolen, og sa vanligvis, at det var greit.

    Men jeg ville ikke dra Lene inn i en sånn bil.

    Og et par ganger, i hvertfall en gang.

    Så gikk jeg bare hjem til Berger.

    Det var kanskje en mil, eller noe, fra Selvik.

    Eller 7-8 km kanskje.

    Og da gikk jeg nesten helt til Berger, kanskje 5 km., før jeg fikk haik.

    Og det gikk greit, selv i fylla.

    Og da var jeg 18 år, så da klarte jeg å jobbe på CC dagen etter.

    Så det har sine fordeler å være 18 år og.

    Det er ikke så vanskelig å jobbe, selv om man er fyllesyk.

    Det går greit.

    Men, hun Lene da.

    Jeg fikk råd, av de lokale jentene, om å bestille taxi.

    Så det gjorde jeg.

    Og gikk ned til Håkon og Tone.

    Og da satt fattern der, og en kar jeg ikke kjente.

    Men jeg tror det kan ha vært noe mafia-møte.

    De hadde trekt for gardina, og det lukta røyk og adrenalin, må man vel si.

    Jeg måtte ha penger til drosjen, for jeg hadde ikke beregna å måtte skysse kusina mi hjem.

    Det var en nyhet for meg, som jeg hørte da jeg var på Fremad, fra søstra mi og Christell.

    Så hun kusina mi, Lene, hun har jeg alltid behandla ordentlig og bra, og aldri tulla med, sånn som fettern min gjorde, selv om hun var døv.

    Ja det stemmer det, en gang så tulla jeg vel med alle fetterne og kusinene mine, og fikk dem til å hoppe nakne rundt i senga til fattern i Hellinga.

    Det var kanskje litt pervo gjort ja.

    Jeg lurer på om det var før jeg flytta dit, eller noe.

    Jeg tror ikke jeg var eldre enn ni år, i hvertfall.

    Og jeg fikk søstra mi til å leike strip-show, en gang, da jeg også var ni år, tror jeg.

    Men etter den episoden, hvor søstra mi begynte å forklare, om hva venninnene hennes i Larvik, hadde fortalt henne, om diverse greier.

    Etter det, så synes jeg det her gikk litt vel langt.

    Så da tenkte jeg, at det her får jeg slutte med.

    Hva hvis bestemor Ågot, får høre om noe sånt som det for eksempel.

    Så etter det, så slutta jeg med sånne doktor greier, og sånne strippe-leker osv.

    Og da var jeg kanskje ni år, maks ti år.

    Så da var jeg fortsatt barn, mener jeg.

    Så ble jeg kanskje voksen, da jeg bestemte meg for å slutte med sånt.

    Så da kusina mi bodde der, i Hellinga, den uka foreldra hennes var i Syden.

    Da hadde jeg slutta med sånn tull, som strippe-leker osv., så da gjorde ikke jeg noe tull, i det hele tatt.

    Selv om hun var døv.

    Det ville jeg ikke gjort uansett med hu.

    For det var en ting og leke sånn med søstra mi, som hørte.

    Men å leke sånn med kusina mi, som var døv.

    Det syntes jeg ville ha vært litt vel drøyt.

    Så da har jeg forklart om det her og.

    I tilfelle noen skal ha det til at jeg er pervo, eller noe, pga. av noen sånne strippe-leker osv., som jeg lekte med søstra mi, og fetterne og kusinene mine, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da fant jeg altså ut, at nok er nok, så det greiene der, det slutta jeg med.

    Alikevel, så får jeg høre av Christell, 17. mai, i Oslo, i år 2000, var det kanskje.

    Eller muligens 1999.

    Da får jeg høre av Christell.

    Da jeg og Pia og Christell, satt på tre brødre der, i Karl Johan.

    Og venta på at han Mathias, typen til Christell, skulle dukke opp på toget, fra Stockholm, eller Gøteborg, eller noe.

    Stockholm vel.

    Da fikk jeg høre av Christell.

    Hun spurte, at er det ikke på tide, at jeg tok opp kontakten med fattern, etter å ha boikotta han, siden 1989, da Christell og Pia sa, at fattern hadde misbrukt Pia, da hun var barn.

    Da svarte jeg, at det syntes jeg ikke, når han gjør sånt, så gidder ikke jeg ha noe med han å gjøre.

    Men da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.

    Men da gikk jeg inn i sjokk.

    For noe sånt, trodde jeg aldri at jeg ville få høre.

    Så da fikk jeg ikke sagt noen ting.

    Så hva Christell og Pia holder på med, det veit ikke jeg.

    Men jeg vil kanskje advare folk, om å være litt forsiktige med de, og også med fattern, og Jan, har jeg også fått advarsel om, fra en av eks-damene hans, ei fra Åmot, eller noe, uten at jeg husker navnet hennes.

    Hu eks-dama skulle ta med meg og Pia og Christell, på Tootsie, på ikke Saga, men en annen kino, i Drammen, rundt 1984, eller noe.

    Da synes jeg det ble for mange jenter, og for flaut å se en film, om en mann som kledde seg som en dame.

    Så da tok jeg pengene for kinoen vel, og stakk på burger-sjappa og spilte space invaders, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Men en liten lurings, på hva de folka driver med, for det tror jeg ikke er mye sunt.

    Så en liten advarsel om de folka.

    Altså fattern og Pia og Christell og Jan.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han forfaren min, Anders Gjedde Nyholm, han har visst fått noe ridderorden, eller noe, fra Oldenburg-huset.

    Og det er visst derfra, som familien til Kongen i Norge nå, blant annet, stammer fra.

    Harald V, heter vel han.

    Så jeg vet ikke om han visste det, da han så så stygt på meg, da jeg stod ‘il de parade’, altså vakt da, under førstegangstjenesten i infanteriet, under åpninga av stortinget, i 1992.

    Men det er mulig at han ikke hadde brydd seg om det.

    Fordi det er jo så lenge siden uansett.

    Så sånt teller vel antagelig ikke mer enn folks rettigheter osv., dvs. ingenting, i dagens moderne verden.

    Det er mulig.