Måned: september 2008

Flashback til sommeren 1988. (In Norwegian).

Sommeren 1988, da var jeg og tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, på språkreise i Brigton.

Da skjedde det mye forskjellig, vi bytta vertsfamilie blant annet, og mye artig, osv.

Men men.

Men på den tida, så synes jeg sånn housemusikk, var så artig.

Så da kjøpte jeg en kassett, med housemusikk, på HMV eller Virgin i Brigton.

Den som ligger like ved McDonalds, som er like ved Chrurchill Square.

Den samme sommeren hadde søstra mi og Christell, vært på språkreise i Bournemouth.

Hos en rik familie, såvidt jeg forstod.

Så var søstra mi oppe i leiligheten min da, på høsten, etter at vi hadde kommet hjem fra språkreise.

Og da, så så søstra mi den her house-kassetten da.

Det var et samlealbum, med gult cover, som het noe med the hits of house, eller noe.

Så sa hun det til meg da.

At da måtte ikke jeg si det til Christell, at jeg likte house.

Fordi Christell, hadde vært så forelska, i en gutt, som var med på språkreise i Bournemouth, og som likte house da.

Noe sånt.

Men jeg skjønner ikke.

Det burde vel ikke spille noen rolle det.

Det var jo ikke sånn, at jeg kjøpte kassetten, på grunn av noe som skjedde i Bournemouth, eller noe.

Det var fordi det var den musikken som var populær på den tida.

Så det var kanskje litt rart, at Pia skulle bestemme hva man kunne prate med Christell om.

Det er mulig.

Men man kan vel ikke skjønne alt.

Det tror jeg nok ikke.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg hadde ikke så mange venner, rundt 87 og 88, da jeg gikk på Sande VGS.

Men jeg pleide å henge med tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og Kjetil Holshagen, som flytta til Sande, i helgene, oppe hos meg, i leiligheten min, og spille dataspill og se de nye Rambo og Rocky og Mad Max og Zombie-filmene osv.

Men jeg var litt musikk-frik og.

Så jeg pleide å ta opp musikk, og også kjøpe noe musikk i Drammen osv., og ta med på skolen, i markedsføringsklassen da.

For da fikk vi noen ganger lov å spille musikk, i markedsføringstimene, til og med.

Det var et ganske fritt yrke og felt da.

Man må være kreativ osv., for å drive med markedsføring da, så det er ikke sånn arbeid man forbinder med veldig strenge regler osv., det er ganske fritt da, for de ansatte, i den bransjen.

Og det gjenspeilet seg vel i timene også, at vi hadde det ganske fritt.

Det hadde vi også i tredje klasse, på Gjerde i Drammen, i data-timene, som var halvparten av alle timene omtrent, på datalinja, som jeg gikk.

Men men.

Men folk slang meldinger og sånn da.

Og det var alltid masse Liverpool-fans, i klassen, mens jeg holdt med Everton.

Så det var en del fotball-diskusjon også, i klassen.

Så da pleide vi å sende meldinger, hver mandag osv., om fotball-greier da.

Snorre i klassen, fra Svelvik, sønn til ordføreren.

Han sa, at det gikk ann å høre på en eller annen kamp, på BBC.

På radio.

Og det funka.

Og når jeg spillte den her sangen, i klassen.

Jeg hadde en sånn walkman, med høytalere, med innebygde forsterkere osv.

Da smallt det fra Snorre, om det var sportsrevyen.

Fordi noe som er sampla, i den her sangen, var kjennemelodien på Sportsrevyen.

Så det var ikke sånn at jeg hørte om house-musikk i Brighton.

For jeg gikk i Markedsførings-klassen, før jeg dro til Brighton.

Så jeg hørte på house-musikk, før jeg dro til Brighton.

Men det gjorde vel ganske mange, for det var den musikken som var populær da.

Og når man leste markedsføring, så ble man mer bevisst, på hva som var moderne osv., for man ble vant til å tenke sånn, når man skulle løse oppgaver osv.

Eller ‘case’, som oppgavene ble kallt, i markedsføring.

Så da begynte jeg å gå med Ball-gensere, og syrevaskede jeans osv., som var populære på den tida, for da begynte jeg å prøve å skjønne mer om sånne ting da.

For i markedsføringsklassen, da lærte vi om det her da, at det var noe som het trendsettere, så kom det de som var tidlig ute, og så kom resten av folka, og så begynte produktet eller moten, og dabbe av da.

Et produkts livssyklus, kaltes det.

Og da begynte man vel å tenke mer på det her og da.

Eller i hvertfall, så hadde man det i bakhue mer, siden man lærte om det på skolen osv.

Men det var ikke sånn at jeg ble sånn krampe-soss, eller noe, over natta.

Det var vel heller sånn, at det begynte jeg å skjønne mer om produkt og moters livssyklus osv., og hadde det i bakhue.

Men det var ikke sånn at jeg var helt prega av det her, men jeg hadde vel litt mer distanse til det sosse-greiene og hva som var nytt og kult osv.

Så det var sånn at jeg skjønte litt av det greiene, plutselig, men det var vel ikke så ille, at jeg ble helt prega av det.

Men at jeg heller hadde litt distanse forhåpentligvis.

Noe sånt.

27. september 2008

E-post til svensk UD. (In Norwegian).

Google Mail – Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Sep 26, 2008 at 11:46 AM

To:

registrator@foreign.ministry.se

Hei,

nå fikk jeg et brev fra Sivilombudsmannen, i Norge, i dag.

Og det de skrev, var at den norske ambassden i London, de gjør ikke

som norsk UD sier, nemlig å svare meg

på korresponanse, om problemene med hun Emelie Wallin, og andre

nordiske statsborgere, at disse virket

som å være under kontroll av noe kriminellt nettverk da de jobbet for

Microsoft sin produktaktivering (drevet

av Arvato).

Og jeg vet fortsatt ikke hva som foregår, med disse nordiske statsborgerne.

Det var også noen finske jenter der, som jeg er bekymret for.

Og hvorfor den norske ambassaden i London ikke gjør jobben sin, kan

det være at de også blir tullet med,

eller har blitt påvirket av noe ‘mob’?

Ikke vet jeg, men det virker nok som, synes jeg, at noe er galt.

Bare for å oppdatere om dette.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2008/9/24

Subject: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i

Liverpool?

To: registrator@foreign.ministry.se

Hei,

jeg er en norsk statsborger, som bor i Storbritannia.

Jeg kjenner en svensk statsborger, som heter Emelie Wallin, fra jobb,

i Liverpool.

Nå virker det som om hun er i noe problemer, hun gråter når man ringer osv.

Men det virker ikke som om den svenske ambassaden er interessert i å hjelpe.

Så da tenkte jeg, at jeg kunne sende det til dere i Sverige, siden jeg

frykter at noe kan være alvorlig galt her.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2008/9/23

Subject: Re: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

Hei,

politiet har ikke gitt noe beskjed i det hele tatt.

Politiet benyttet seg av ‘phoney’-e e-postadresser, og kallte meg

‘Miss Erik Ribsskog’ osv., og løy og sa at CAB, var ‘Govenment’, når

det er en ‘charity’.

Så jeg klagde politiet inn til IPCC.

Men IPCC, svarte ikke på e-poster.

Så jeg har sendt det videre, til the Home Office.

Så der ligger saken nå.

Men politiet har ikke sagt noen ting i det hele tatt, og IPCC og

Ministry of Justice, har trenert denne saken,

vil jeg si.

Så jeg synes det kan virke som at det er en ‘cover-up’, fra

myndighetene i Storbritannia.

Man husker jo at britiske myndigheter, skøyt en brasilsk statsborger,

i London, for et par år siden.

Så politiet i England, gjør litt mye rart noen ganger tror jeg.

De har ihvertfall ikke gjort noe, for å hjelpe hun svenske

statsborgeren deres, Emelie Wallin.

Jeg synes ikke det er riktig, å slå seg til ro, med at ingenting blir gjort.

Det er mulig at utenlandske statsborgere blir litt stemoderlig

behandlet her i Storbritannia da, av myndighetene.

Det er mulig, så jeg synes dere burde ta litt ansvar å prøve å finne

ut hva som foregår.

For jeg sitter her nå, og skjønner at noe er galt, og jeg har kontakt

britiske myndigheter, og de har ikke gjort noe.

Man kan da ikke bare sitte å se på, at noe er galt.

Man har da et ansvar, å gjøre noe, hvis man skjønner det, at noe er galt.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

2008/9/23 <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>:

> Ambassadens uppdrag är inte att utreda försvinnanden och ev. brott.

> I en rättsstat som Storbritannien kan ambassaderna lita på att polisen tar

> information om ev. brott på allvar. Om polisen har lämnat besked att det

> inte finns anledning tro att något er galt, fortsätter inte ambassaden med

> en egen utredning.

> Vänliga hälsningar

> Magnus Engström

> Counsellor

> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

> Embassy of Sweden in London

> ph: +44 (0)20 7917 6431

> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

> 2008-09-22 15:22

> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

> cc:

> Subject: Re: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

> problemer i Liverpool?

> Hei,

> takk for svar!

> Det er mulig at det er noe kommunikasjonsproblemer eller lignende, ute

> og går, siden jeg skriver

> på norsk.

> Du skriver at jeg burde kontakte britsk politi.

> Men jeg har kontaktet britisk politi, om dette, at jeg er bekymret for

> hun Emelie Wallin, i februar

> og november, i fjor.

> Men britisk politi, har ikke gjort noe som helst.

> Og dette ble del av en klagesak, som jeg sendte til IPCC, og de har

> unnlatt å svare på e-poster osv., så

> nå er det hos the Home Office.

> Jeg har også kontaktet den norske ambassaden, som jeg nevnte, om

> problemene hos Arvato/Microsoft,

> hvor Wallin og flere andre nordiske statsborgere jobbet.

> Men den norske ambassaden, sluttet å svare på henvendelser.

> Det norske utenriksdepartementet, svarte heller ikke på e-poster.

> Så dette er nå en klagesak, hos Sivilombudsmannen, i Norge.

> Så dette problemet, med at jeg er bekymret for hun svenske

> statsborgeren, Emelie Wallin, som jobbet

> på Microsofts Arvato-drevne produktaktivering, frem til hun forsvant

> derfra i 2006.

> Dette blir neglisjert av norske og britiske myndigheter.

> Og da er det nesten bare svenske myndigheter, som kan gjøre noe.

> Og jeg skjønner ikke annet, enn at det er den svenske ambassadens

> jobb, å sørge for at deres statsborgere,

> er i god behold, i det landet, som ambassaden har som ansvarsområde.

> Dette er helt klart uansvarlig, av ambassaden, å ikke hjelpe sine egne

> statsborgere, når britiske myndigheter

> ikke vil hjelpe.

> Det er helt klart for meg, at noe er galt, når vedkommende svenske

> statsborger, Emelie Wallin, uten noen

> forklaring, bare begynner å gråte, når man ringer henne.

> Det betyr at noe er galt, er min mening.

> Og hun var også under kontroll av en irsk statsborger, Michael

> O’Shaughnessy, har jeg forstått, når jeg har

> tenkt igjenom hva som foregikk der, i ettertid, på Microsoft-aktiveringen.

> Hun Emelie, sluttet også brått, eller forsvant, fra Microsoft-aktiveringen.

> Så jeg mistenker at hun kan ha blitt kidnappet da, eller vært under

> kontroll av noe ‘mob’.

> Noe er uansett galt, når hun begynner å gråte, over telefonen.

> Da betyr det, at noe er galt, mener jeg.

> Så at ambassaden ikke gjør noe, når noe er galt, det synes jeg er helt

> uansvarlig.

> Så jeg håper jeg har klart å forklare dette bedre nå, på tross av at

> jeg skriver på et annet språk enn svensk.

> Med vennlig hilsen

> Erik Ribsskog

> 2008/9/22 <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>:

>> Bäste Erik Ribskog, de omständigheter som Ni tar upp i era emails är inte

>> något som denna ambassad kan eller skall ta sig an. Om Ni misstänker

>> brott,

>> bör Ni i stället kontakta brittisk polis.

>> Vänliga hälsningar

>> Magnus Engström

>> Counsellor

>> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

>> Embassy of Sweden in London

>> ph: +44 (0)20 7917 6431

>> —– Forwarded by Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY on 2008-09-22 14:00

>> —–

>> Ambassaden London

>> Sent by: Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY

>> 2008-09-22 10:29

>> Ann Kask/FOREIGN/MINISTRY@RK

>> Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY@RK

>> cc:

>> Subject: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

>> problemer i Liverpool?

>> —– Forwarded by Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY on 2008-09-22 10:29

>> —–

>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

>> 2008-09-22 09:26

>> To: ambassaden.london@foreign.ministry.se

>> cc:

>> Subject: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer

>> i

>> Liverpool?

>> Hei,

>> jeg har ikke fått noe svar fra ambassaderåden, så jeg forsøker å

>> eskalere denne henvendelsen.

>> Med vennlig hilsen

>> Erik Ribsskog

>> ———- Forwarded message ———-

>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

>> Date: 2008/9/12

>> Subject: Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

>> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

>> Hei,

>> jeg beklager hvis jeg ble litt irritert, og klagde litt vel mye i den

>> forrige e-posten.

>> Men jeg synes nå, at jeg burde prøve å gjøre det jeg kan, for å hjelpe

>> en tidligere

>> kollega, så jeg prøver å sende e-posten på nytt.

>> Håper dette er i orden!

>> Med vennlig hilsen

>> Erik Ribsskog

>> ———- Forwarded message ———-

>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

>> Date: 2008/8/30

>> Subject: Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

>> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

>> Hei,

>> jeg kan ikke se at jeg har fått svar på denne e-posten ennå.

>> Men mens jeg har det i hodet, så husker jeg jo det, at hun Eva Sack

>> hos dere, hun brøt nesten sammen,

>> da jeg ringte nå sist.

>> Så jeg skjønner jo det, at det kan være slik, at det er noe som har

>> skjedd, som dere ikke vil ut med, og at

>> dette var årsaken til at medarbeideren deres nesten brøt sammen, over

>> telefonen, da jeg ringte nå sist.

>> Men da har jeg i hvertfall tatt opp dette.

>> Jeg begynner jo å bli vant med dette, at vi vel ikke lever i en

>> verden, men i to verden, og at den verden

>> som blir presantert for folk, nok ikke er den virkelige verdenen, men

>> jeg tar i hvertfall opp dette, mens

>> jeg husker det.

>> Hvis det er slik at vi lever i to forskjellige verdener, så er vel det

>> vel greit å ha ting klart, for å unngå

>> ytterligere misforståelser, som vel en slik delt verden lett kan skape.

>> Med vennlig hilsen

>> Erik Ribsskog

>> ———- Forwarded message ———-

>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

>> Date: Aug 29, 2008 2:35 AM

>> Subject: Re: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

>> To: "magnus.engstrom@foreign.ministry.se"

>> <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>

>> Hei,

>> takk for svar!

>> Jeg har allerede kontaktet politiet i Liverpool, men de gjør ikke noe.

>> De har løyet, og trakassert meg, de har kallt meg ‘Miss Erik

>> Ribsskog’, blant annet, og de har

>> sendt meg til Citizens Advice Bureaux, som de har påstått er

>> ‘Government’, når det er en ‘charity’.

>> Merseyside-politiet har også brukt ‘phoney-e’ e-mail adresser.

>> Jeg har klaget de inn til IPCC, men de svarer ikke engang på e-poster nå.

>> Så nå ligger det hos Minsitry of Justice, men de påstår at IPCC og

>> politiet ikke sorterer under dem.

>> Jeg har også vært i kontakt med den norske ambassaden om problemene i

>> firma generellt, og de

>> henviste meg til det britiske politiet og Citiziens Advice Bureau.

>> Da problemene hopet seg opp, med løgner og trakassering, fra disse, så

>> kontaktet jeg den norske

>> ambassaden i London igjen, men da svarte de ikke på e-postene jeg sendte.

>> Heller ikke utenriksdepartementet i Norge svarte.

>> Og Statsministerens kontor, i Norge, sa at det ikke sorterte under dem.

>> Så nå ligger det hos Sivilombudsmannen, i Norge.

>> Men de virker lojale mot myndighetene, og trenerer dette, må man nok si.

>> Og det treneres også, her i Storbritannia, hos Minstry of Justice, som

>> prøver å si fra seg ansvaret.

>> Så dette har stoppet opp, både i Norge og Storbritannia.

>> Jeg skjønner at dere ikke har hørt noe om de nevnte problemene, på den

>> svenske ambassaden.

>> Men jeg har altså mislykkes, med å ta opp dette, med britiske og

>> norske myndigheter, må man si,

>> så det er derfor jeg har sagt fra til dere, fordi det virker for meg

>> som at noe er galt, og de nevnte

>> myndighetene gjør ingenting.

>> Så det er derfor jeg kontakter dere nå.

>> Med vennlig hilsen

>> Erik Ribsskog

>> On 8/28/08, magnus.engstrom@foreign.ministry.se

>> <magnus.engstrom@foreign.ministry.se> wrote:

>>>

>>> Erik, ambassaden har ingen kännedom om någon svensk kvinna som skulle

>>> saknas eller vara hotad i Liverpool-området. Icke desto mindre kan det ju

>>> vara så.

>>> Jag tycker du själv borde kontakta polisen i Liverpool. Om de finner

>>> anledning att undersöka brottsmisstankar, kommer de säkert att göra det.

>>>

>>> Vänliga hälsningar

>>> Magnus Engström

>>> Counsellor

>>> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

>>> Embassy of Sweden in London

>>> ph: +44 (0)20 7917 6431

>>> —– Forwarded by Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY on 2008-08-28 15:29

>>> —–

>>> Ambassaden London

>>> Sent by: Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY

>>>

>>> 2008-08-28 13:44

>>>

>>> To: Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY@RK

>>> cc:

>>>

>>> Subject: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

>>>

>>> —– Forwarded by Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY on 2008-08-28 13:44

>>> —–

>>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

>>>

>>> 2008-08-28 11:59

>>>

>>> To: ambassaden.london@foreign.ministry.se

>>> cc:

>>>

>>> Subject: Fwd: Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

>>>

>>> Hei,

>>>

>>> jeg ringte ambassaden deres i dag, og snakket med Eva Sack.

>>>

>>> Og da ble vi enige om at jeg skulle prøve å sende denne e-posten på nytt,

>>> til ambassadens generelle

>>> e-postaddresse, for at e-posten så eventuellt kunne bli videresendt, til

>>> et ambassaderåd, hos dere.

>>>

>>> Ettersom jeg tror noe ikke er som det burde, og jeg gjerne ville gjøre

>>> mitt, for at dette ble håndtert

>>> på så ansvarlig måte som mulig.

>>>

>>> Håper dette er i orden!

>>>

>>> Med vennlig hilsen

>>>

>>> Erik Ribsskog

>>>

>>> On 8/27/08, eva.sack@foreign.ministry.se <eva.sack@foreign.ministry.se>

>>> wrote:

>>>

>>> Hej Erik,

>>>

>>> Tack för e mail. Tyvärr kan jag inte öppna – the attachement. Tyvärr kan

>>> inte ambassaden hjälpa dig. Svenska medborgare kan kontakta ambassaden

>>> direkt för råd och eventuell hjälp.

>>>

>>> Med vänlig hälsning

>>>

>>> Eva Sack

>>> Embassy of Sweden

>>> Information

>>> 11 Montagu Place

>>> London W1H 2AL

>>> Phone 44 (0) 20 7917 6400

>>> Direct 44(0) 20 7917 6424/6406

>>>

>>> Would you like to receive the Swedish Embassy monthly newsletter? Please

>>> send an e-mail to swedishculture@foreign.ministry.se

>>>

>>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

>>>

>>> 2008-08-27 14:47

>>>

>>> To: eva.sack@foreign.ministry.se

>>> cc:

>>>

>>> Subject: Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

>>>

>>> Hei,

>>>

>>> jeg viser til telefonsamtale nå nettopp, og håper jeg har klart å skrive

>>> e-post adressen riktig nå.

>>>

>>> Med vennlig hilsen

>>>

>>> Erik Ribsskog

>>>

>>> ———- Forwarded message ———-

>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

>>> Date: Aug 16, 2008 2:32 PM

>>> Subject: Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

>>> To: ambassaden.london@foreign.ministry.se

>>>

>>> Hei,

>>>

>>> jeg kan ikke se at jeg har mottat noe svar på denne e-posten, så jeg

>>> prøver å sende den igjen.

>>>

>>> Håper dette er i orden!

>>>

>>> Med vennlig hilsen

>>>

>>> Erik Ribsskog

>>>

>>> ———- Forwarded message ———-

>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

>>> Date: Aug 8, 2008 5:02 PM

>>> Subject: Svensk dame i problemer i Liverpool?

>>> To: ambassaden.london@foreign.ministry.se

>>>

>>> Hei,

>>>

>>> jeg pleide å jobbe på Arvato Services Ltd’s skandinaviske

>>> Microsoft-produktaktivering i Liverpool.

>>>

>>> Det var det mye problemer, jeg kan legge ved en link.

>>>

>>> Jeg hadde mistanke om at det var noe ‘mob’ i firma, og har kontaktet

>>> norsk

>>> og engelsk politi, og

>>> også den norske ambassaden, i London.

>>>

>>> Men ingen har gjort noe.

>>>

>>> Jeg er litt bekymret for hva som foregikk der, og hva som foregår med de

>>> nordiske kollegaene mine

>>> derfra.

>>>

>>> Det var mange svenske og finske medarbeidere der, og norske og også

>>> danske

>>> da.

>>>

>>> Nå i det siste, så møtte jeg en britisk dame på byen, for noen måneder

>>> siden, og da fikk jeg noen

>>> nye opplysninger, som gjorde at jeg skjønte, at en svensk dame, som heter

>>> Emelie Wallin, og

>>> en norsk jente, som heter Kristine Hansen, som jobbet på Arvato Services

>>> Ltd./Microsoft Scandinavian

>>> Product Activation, var under kontroll, av en Ire, (som også snakker

>>> svensk), og som heter

>>> Michael O’Shaughnessy, som fortalte disse nevnte jentene, hvor de skulle

>>> sitte, altså han befalte

>>> de dette, enda han ikke jobbet som leder på kampanjen, men var en vanlig

>>> medarbeider.

>>>

>>> Hun britiske jenta jeg traff på byen, fortalte meg, at hun Kristine, ikke

>>> var med familien sin,

>>> da hun studerte i Liverpool, som jeg trodde, og da tenkte jeg mer på

>>> dette, og da husket

>>> jeg, at han O’Shaughnessy, hadde fortalt hun svenske Emelie Wallin, hvor

>>> hun skulle sitte

>>> osv., og vært nesten som faren hennes da, og det samme med hun norske

>>> Kristine Hansen.

>>>

>>> Enda jeg ikke tror at hun Emelie, kjente han O’Shaughnessy, da hun

>>> begynte

>>> i jobben.

>>>

>>> Men men.

>>>

>>> Hun Emelie Wallin, ble forresten plutselig borte fra jobben, ‘home sick’,

>>> de siste en og en halv

>>> månedene, som jeg jobbet der.

>>>

>>> Så jeg var litt bekymret for henne, for hun er en veldig pen jente, og

>>> hun

>>> var en god kollaga,

>>> må jeg vel si, for hun hjalp meg med alle de danske samtalene, som jeg

>>> fikk overført fra

>>> lederne, enda svensk-språkelige egentlig ikke skulle svare danske

>>> samtaler.

>>>

>>> Så da hun plutselig ble borte fra jobben, så mistenkte jeg at noe kunne

>>> være galt.

>>>

>>> Jeg mistenkte at det var noe ‘mob’, i firma, og rapporte om dette til

>>> pressen og Arvato i

>>> Tyskland osv., etter at en team-leader, på en annen avdeling der, hadde

>>> fulgt etter meg

>>> hjem fra jobben.

>>>

>>> Men ingen har gjort noe med dette, jeg har ikke klart å få noe hjelp med

>>> den saken jeg har,

>>> angående problemene i firma, hverken av norske eller britiske

>>> myndigheter.

>>>

>>> Da jeg meldte meg på Facebook, tidligere i år, så søkte jeg på noen av

>>> kollegaene mine

>>> i firma, og da fant jeg hun Emelie Wallin der, og da fikk jeg

>>> telefonnummerne hennes.

>>>

>>> Så jeg har prøvd å ringe henne, for å få prate med henne, om problemene i

>>> firma, og

>>> hva som egentlig foregikk, det var også en leder, som het Ian Womald, som

>>> også

>>> drev og kontrollerte henne, virker det som.

>>>

>>> Så jeg har prøvd å ringe henne, for å møte henne, og prate om problemene

>>> i

>>> firma,

>>> men det ville hun ikke.

>>>

>>> Hun sier at hun ikke hadde det noe bra da, at hun hadde en del personlige

>>> problemer

>>> osv., men at hun hadde det bedre nå.

>>>

>>> Men jeg mistenker at noe kan være galt fremdeles, fordi et par ganger jeg

>>> har ringt henne,

>>> så har hun begynt å gråte.

>>>

>>> Nå sist når jeg ringte henne for ca. en måned siden.

>>>

>>> Jeg har prøvd å ringe henne, for å møte henne, for å prate om dette,

>>> vanlig, og ikke over

>>> telefon da, for å se om hun har det bra osv., siden jeg har mistenkt at

>>> noe er galt, men jeg

>>> har ikke klart å få til det.

>>>

>>> Og sist jeg ringte, så svarte hun ikke, og hun svarte heller ikke på

>>> tekstmelding, når jeg

>>> spurte henne hvorfor hun gråt.

>>>

>>> Så jeg lurer på om hun kan være under kontroll, av noe ‘mob’, eller noe,

>>> fremdeles.

>>>

>>> Hun sa hun jobbet for Lufthansa nå, med å svare på e-poster osv., i the

>>> Cotton House, i

>>> sentrum av Liverpool, for noen måneder siden i hvertfall, men hun har

>>> også

>>> jobbet i mange

>>> andre firma, også i andre byer, i nærheten av Liverpool, så jeg lurer på

>>> om det er noe ‘mob’,

>>> som driver å sender henne rundt.

>>>

>>> Noe sånt.

>>>

>>> Og for Lufthansa, så jobbet også mange av de samme nordiske damene, som

>>> jobbet for

>>> Microsoft-aktiveringen, drevet av Arvato, i the Cunard Building.

>>>

>>> Så jeg tror dette må være noe med noe ‘mob’, eller noe slikt, at de

>>> kontrollere disse damene da,

>>> synes jeg det virker som.

>>>

>>> Og jeg tror ikke alt er bra, med hun Emelie Wallin, hverken da hun jobbet

>>> på Arvato, da dukket

>>> hun pluteslig opp gråtende i heisen, og når gråter hun på telefonen når

>>> jeg ringer, og siden

>>> jeg har tatt dette med norske og britiske myndigheter, uten at de gjør

>>> noe, så tenkte jeg at

>>> jeg kunne kontakte den svenske ambassaden i London, siden jeg bor i

>>> Storbritannia selv,

>>> så regnet jeg med at det var et sted jeg kunne kontakte da.

>>>

>>> Så håper jeg det var i orden, og jeg skal legge ved den nevnte linken.

>>>

>>> Med vennlig hilsen

>>>

>>> Erik Ribsskog

>>>

>>> PS.

>>>

>>> Her er den nevnte linken, med noen møtereferater osv., fra hva som

>>> foregikk hos Aravato/Microsoft,

>>> her i Liverpool:

>>>

>>> http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Arvato-case

>>>

3 attachments

scan0038.jpg
632K

scan0039.jpg
456K

scan0040.jpg
388K

26. september 2008

E-post til Sivilombudsmannen. (In Norwegian).

Google Mail – Til: Seniorrådgiver Anders Blix Gundersen.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Til: Seniorrådgiver Anders Blix Gundersen.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Sep 26, 2008 at 11:30 AM

To:

post@sivilombudsmannen.no

Hei,

takk for brev, som jeg mottok i dag.

I brevet så skriver du, at du ringte UD, og at de sa, at de har

kontaktet den norske ambassaden i London,

13. desember ifjor, om at de skulle kontakte meg, siden de ikke hadde

svar på e-poster fra meg.

Men, hvorfor kontaktet ikke UD meg?

Kommuniserer ikke UD med publikum?

Det er vel vanlig å gi et svar, hvis man får en e-post?

Jeg lurer på om dette ikke kan være noe slags dekkoperasjon, i

ettertid, for noe snusk i forvaltingen.

Det virker sånn for meg, og det synes jeg dere burde undersøke.

Og du skriver at fire måneder, som SMK brukte for å svare om UD, ikke

er for lang tid, på et svar.

Jeg synes det er merkelig, at SMK, glemmer å si fra om UD, i det

første brevet, når klagen på alle

tre departementer, ble sendt samtidig.

Hva driver de med på SMK?

Det er så mye tull og trenering, i denne saken, at jeg tror det må

være snak om noe snusk, og nå

noe dekkoperasjon.

Hva har Sivilombudsmannen å si til dette.

Var det ikke meningen at UD skulle ha svart meg, for eksempel?

Og har også vært tull med Sivilombudsmannen.

Som tidligere nevnt, så ble jeg bedt om å sende et kort, undertegnet brev.

Så var ikke det bra nok.

Så måtte jeg sende et langt brev, og det var en masse papirmølle, som

tok måneder.

Men det er vel ingen som etterforsker Sivilombudsmannen?

Og det med at UD ikke sorterer under SMK.

Det virker ulogisk for meg, da Statsministeren er sjefen til utenriksministeren.

Dette må være noe hokus-pokus, som de har funnet på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

26. september 2008

Sivilombudsmannen sier at jeg blir tullet med av ambassaden i London. (In Norwegian).

26. september 2008
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Det her var tredje gangen jeg var i Gøteborg.

Det var etter den gangen, som jeg og Pia og fattern og Haldis, dro på hotell i Gøteborg, hvor det var stort casino blant annet.

Dette var vel rundt 1982 kanskje, like etter at Pia hadde flytta til Bergeråsen, fra Larvik.

Det første som skjedde, da vi kom fram til hotellet.

Var et jeg og Pia, vi var 12 og 10 år da vel.

Noe sånt.

Vi ble gitt penger til taxi og inngang på Liseberg.

Fattern og Haldis, skulle ikke være med på Liseberg.

Det var første gangen vi var i Gøteborg.

Men vi tok taxi til Liseberg, og kjøpte et sånn billetthefte, til 30 kroner ca., og dro på omtrent alle karusellene.

Det var tre berg og dal-baner der, husker jeg.

En liten, en stor, og loopen.

Så det var veldig artig, for det her var før tusenfryd, dukka opp i Norge.

Og, vi hadde bare vært på Tivoli i København, før.

Men Tivoli i København, er nok artigere for voksne, enn barn, i hvertall i forhold til Liseberg.

Det var en fredag, det her tror jeg, om sommeren.

Så begynte klokka å bli 22, eller noe, og billettene var sånn mer eller mindre brukt opp.

Og da var problemet, hvordan huske navnet på hotellet, etter alle karusellene?

Jeg huska det.

Det var hotell Scandinavia, eller noe, tror jeg.

Noe sånt.

Så vi kom oss tilbake til hotellet, med taxi.

Men da kom vi ikke inn på rommet.

For da drev fattern og Haldis med noe veldig tidkrevende sengegymnastikk.

Så vi satt på gangen der, i en time, eller noe, og venta.

Så dro vi på casinoet.

Men jeg hadde vært så mye på casino, på kiel-ferga og danskebåten osv., så jeg synes det var kjedelig.

Så vi fant heller noen isbitmaskiner, i korridorene, på hotellet, og heiv de litt rundt osv.

Noe sånt.

For det var en del lugubre folk, i casinoet, så der gadd ikke jeg å henge.

Men men.

Andre gangen jeg var i Gøteborg, var med fotball-laget, og trener Skjeldsbekk.

Da forklarte jeg om de billettheftene da, som bare kosta 30 kroner, eller noe, men da fikk man lov å kjøre alle karusellene omtrent.

Men men.

Dette her var vel i 7. klasse, eller kanskje 8. klasse, kan jeg tenke meg.

Så den tredje gangen, som jeg var i Gøteborg.

Da husker jeg at jeg var litt tjukk.

Så det var nok vinteren 1986, kanskje.

Da jeg var 15 år.

Nei, jeg tror nok det var før jeg dro til Brighton, på språkreise.

Så vinteren 1985, kanskje.

Da jeg var fjorten år.

Noe sånt.

Da dro jeg og Haldis, og bestemor Ågot, og Pia og Christell, og Solveig, som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star.

Vi dro på busstur, fra Oslo til Gøteborg.

Jeg ville egentlig ikke være med, siden det var bare jenter og damer som skulle dra.

Men fattern sa jeg måtte være med.

Bussen stoppa på en resturant, over grensa til Sverige, hvor de hadde noen troll, av tre, stående utenfor.

Det var litt snø igjen på bakken, men jeg husker jeg så en hare der.

Så det var nok våren 1985, vil jeg tippe.

I ukene før vi dro.

Så maste Christell og Pia, om at det var svømmebasseng der.

Så jeg måtte huske å ta med svømmeshorts, sa de.

Jeg hadde ikke så system i klærna mine, men en hvit shorts, en badeshorts vel, med noe slags underbukse inni.

Jeg vet ikke om det var fotballshorts eller badeshorts.

En hvit shorts var det i hvertfall.

Så jeg heiv med den oppi en bag eller noe da sikkert.

Da vi kom til hotellet.

Hotell Europa, eller Skandinavia.

En av de, mener jeg å huske.

Så gikk vi ut for å kjøpe mat.

Så skulle jeg bestemme, sa Haldis.

Jeg valgte jo da selvfølgelig pizza.

Vi gikk inn på en pizzaresturant, hvor noen albanere, eller noe, jobba.

Det var vel om kvelden, og de hadde ikke så mye deig igjen, så de måtte lage deigene veldig tynne, fordi vi skulle ha så mange pizzaer.

Noe sånt.

Så dro vi tilbake til hotellet.

Og da, så skulle Pia og Christell, ha meg med å bade.

Hvis det her var våren 1985, så var jeg 14 år.

Da var Christell 12 år, og Pia 13 år.

Dem dro meg med ned i svømmebassenget, som var i den nederste etasjen.

Det er mulig at Christell var 13 år og Pia 14 år, og jeg 15 år.

Og at det her var i 1986.

Det skal jeg ikke si for sikkert.

Men enten i 85 eller 86.

Og det som skjedde, var at Christell, hadde jo allerede et ganske imponerende sett med brystparti, husker jeg.

Og de spruta vann på meg, og viste fra puppene sine, må man vel si.

Begge flørta med meg, i vannet, vil jeg si.

Og Christell, er jo veldig pen, og hun lente seg forover, sånn at man så puppene osv. da.

Og Pia var et år eldre enn Christell, men hun hadde ikke så mye pupper osv., husker jeg.

Men jeg reagerte nok litt på hun Christell, for hun flørta så mye i vannet, og lente seg forover, og viste fram puppene sine.

Og da skjedde det vel det, som skjer etter at man har spist, og når pene jenter, med pene pupper, flørter med en.

Da fikk jeg en naturlig reaksjon, eller hva man skal kalle det.

Jeg var helt uforberedt, på at Christell og Pia, skulle begynne å oppføre seg sånn.

Og jeg hadde ikke tenkt over det, at shortsen ble gjennomsiktig, i vannet.

Jeg kjente egentlig ikke igjen den shortsen, så hvordan den havna på badet, det lurer jeg på.

Men det kan vel ha vært at fattern hadde en finger med i spillet.

Noe sånt.

Men men.

Så da gikk jeg opp av bassenget da, for jeg fikk jo bennern, som dem sier.

Så skifta jeg, og gikk opp på rommet da.

Men jeg måtte hente nøkkla, hos han albanske badevakten, i 20-30 åra.

Og han ga meg feil nøkkel først.

Kanskje jeg så ut som jeg hadde pupper nesten, for jeg var litt tjukkas.

Så det er mulig vakta ga meg nøkkelen til dame-garderoben.

Jeg hadde også langt hår, jeg var ikke sånn at jeg klipte meg en gang i måneden.

Og baby-face, fikk jeg høre noen ganger, i Drammen osv., av jenter som slang kommentarer.

Siden jeg var sein i puberteten osv.

Jeg trøstespiste mye, etter skolen osv., for jeg ble mye mobba.

Det var vel antagelig i 86 det her da.

Året jeg fyllte 16, i såfall, og Pia 15, og Christell 14.

Noe sånt.

Jeg lot dem være der nede i bassenget.

Jeg vet ikke hvor lenge dem var der, men dem ble der nok en stund.

Dem gikk ikke opp når jeg gjorde det.

Christell var så stille og holdt seg unna, dagen etter.

Christell var altså godt ute i puberteten, i 1986, å dømme av puppene hennes osv.

Jeg tror søstra mi var litt seinere i puberteten, enda hun var et år eldre.

Og jeg var ikke i puberten, før året etter, i 1987, hvis jeg husker riktig.

Så selv om stesøstra mi Christell, var drøye to år yngre enn meg, så var alikevel hun nok et par år tidligere enn meg i puberteten.

I tilfelle noen ikke likte at jeg likte stesøstra mi, siden hun var to år yngre.

Så var nok hun alikevel i puberteten minst to år tidligere enn meg, siden hun var mye tidligere utviklet osv.

Det var kanskje fordi at jeg bodde i en leilighet helt for meg selv, fra jeg var ni år.

Det var kanskje derfor jeg var så seint i puberteten.

Noe sånt.

Men men.

Dagen etter, så var som sagt Christell veldig rar, eller stille.

Jeg vet ikke om han badevakten kan ha hatt noe med det, at hun oppførte seg rart.

Det skal jeg ikke si.

Men vi tok trikken, til et senter i Gøteborg, som het Femman-senteret, eller noe.

Og jeg tok med farmora mi, opp i sportsbutikken, i 2. etg. der, og kjøpte 100 0.8 grams kinaputter.

For man måtte vel være 18 år, for å kjøpe de.

Jeg fikk ikke kjøpe, uten farmora mi.

De damene der, trodde først at jeg var sønnen til en som skulle kjøpe Västra Frölunda pins, eller noe sånt.

Jeg tror det var den klubben.

For jeg drøyde lenge med å spørre om jeg kunne få kjøpe kinaputter, siden jeg visste det var 16 eller 18-års grense.

Men men.

Så dro jeg opp farmora mi da.

Og da trodde de damene der, de lo litt, og trodde det var en lokal dame, jeg hadde fått til å hjelpe meg, virka det som.

Men da ble jeg sur, siden de lo av farmora mi.

Så da fikk jeg de 100 kinaputtene.

Det var 10 pakker av 10 kinaputter.

Og de kosta 10 kroner pakka.

Så det var 100 kroner.

Jeg tror det her må ha vært 85 vel.

Jeg husker jeg gikk rundt i Paris, i 1985, da jeg var på språkreise, i Brighton, med helgetur til Paris, og prøvde å spørre franskmenna om ‘fireworks’.

Men da fant jeg ikke noe kinaputter osv.

Men men.

Så jeg tror den Gøteborg-turen, må ha vært i 85.

For jeg hadde ikke så mye å gjøre med Haldis og Christell og dem, i 86.

Da var Christell sammen med Simen Grossvoll, fra Svelvik, og gikk på ungdomsskolen.

Jeg tror jeg hadde huska det i Gøteborg, hvis Christell og Pia, hadde gått på samme skole, det tror jeg ikke dem gjorde.

Så da var det i 85.

Våren 85.

Men men.

Det som skjedde, var at søndag morgen.

Den siste dagen der.

Da kom Christell inn på rommet til meg og Pia.

Jeg var opptatt av å kaste kinaputter, fra ca. 6-7 etasje, på måkene, på parkeringsplassen, eller hva det var, utenfor.

Dette hotellet, var like ved vannet.

Hotell Scandinavia, kanskje.

Jeg kan søke på det.

Christell skulle ha med meg, i bassenget igjen, som to dager tidligere.

Enda hun kommenterte om, at shortsen min var gjennomsiktig.

Men jeg ville ikke gå i bassenget, med gjennomsiktig shorts.

Og Christell hadde flørta så mye, og spruta vann, og så på meg hele tida, i et ganske lite basseng, og bøyde seg sånn at hun viste fram puppene.

Så jeg fikk ganske sjokk da egentlig.

For de årene jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg veldig deprimert, og upopulær, blant jenter.

Men jeg ville ikke gå ned der med gjennomsiktig shorts, og med Christell som oppførte seg rart.

Jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ned dit.

Eller, jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ha med meg ned dit.

Men noe var det vel.

Jeg ble så irritert på masinga til Christell.

Og da var klokka sånn i 8-tida, om morgenen, kanskje.

Noe sånt.

Så jeg glemte å se ut av vinduet, før jeg heiv kinaputten.

Jeg heiv kinaputten, fra der jeg satt, kanskje en meter inni hotellrommet.

Jeg tror jeg satt på senga, eller en stol, eller noe.

For jeg ble litt irritert av den masinga til Christell.

Så jeg var litt rastløs da.

For hun var jo pen og se på, det var ikke det.

Men hun var jo stesøsteren min.

Så det var mest plagsomt, å bade sammen med henne, når hun skulle vise fram diverse ting osv.

Og den shortsen var jo gjennomsiktig, så jeg synes ikke det var noe særlig god ide.

Jeg synes det ville vært litt umoralskt, eller flaut, eller ikke ordentlig, å gått ned der en gang til, med gjennomsiktig shorts.

Så hva det her var fra Christell, det veit jeg ikke.

Men jeg så ut av vinduet, og da var det ei litt eldre kone, som gikk tur med bikkja.

Morgentur, søndag morgen.

Så smallt kinaputten like over dem.

Og kona løp en vei, og bikkja en annen vei.

Så jeg lurer på om hu dama kan ha blitt skada.

Siden hun begynte å løpe mener jeg.

Eller om hun bare var sjokka.

Jeg tror ikke hun ble skada.

Hun ble nok bare skremt.

For en hotelldirektør og Haldis, dukka opp på hotellrommet, og sa at vi hadde skutt etter noen.

Men vi sa bare, at vi hadde ikke skutt etter noen.

Og det hadde vi vel strengt tatt ikke.

Jeg kjøpte også en eske, med sånne kuler med krutt, men sånn tvinnet papir rundt, som man kunne kaste i asfalten, for eksempel, og da smallt dem.

Jeg ville ikke bli med inn på den troll-stua, eller resturanten, eller hva det var, på turen tilbake til Oslo.

På middagen på lørdag f.eks., på hotellet.

Da sa kelneren til Haldis, at han hadde problem å se, om jeg og Pia og Christell, hvor gamle vi var.

Om vi skulle ha barnemenyen, eller ikke.

Da sa Haldis, at det forstod hun.

Men, jeg mener at det var litt vel frekkt, for jeg hadde pleid å bestille fra vanlig meny, i mange år da, når vi var på hotell og ferie osv.

Så det var litt uhøflig, syntes jeg.

Men på den her troll-resturanten, mellom Gøteborg, og grensa til Norge.

Der ville jeg ikke spise, på søndagen.

Jeg likte ikke sånne kjedelige, formelle middager.

Jeg var mest vant til pizza osv.

Men men.

Men da heiv jeg en kinaputt oppi trollet.

Og jeg fulgte etter en hare.

Så kom Haldis og Christell og Pia og bestemor Ågot og Solveig, og dem andre på bussen, etterhvert ut.

Og da begynte Christell, å si ett eller annet, på bussen.

Noe frekt, eller noe da, antagelig.

Hun var vel litt hurpete.

Og da tok jeg en sånn kruttkule, og kasta like ved der hun satt, sånn at det smallt da.

Så dukka Haldis opp, og resonerte, at da hadde jeg jugi om den her skytinga, på hotellet.

Så det var mye rart.

Så sånn var det.

Og det var heller ikke siste gang jeg dro til Gøteborg, men det får være, for den her gangen ihvertfall.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg fant ikke det hotellet på nettet nå.

Men det var sånn, at vi gikk ut til høyre, ut utgangen, og gikk hundre eller to hundre meter, og da fant vi pizza-resturanten.

Noe sånt.

Og det var et ganske lite svømmebasseng i kjelleren.

Og det var casino der, men det var bare et roulettebord.

Det var ikke så stort casino der, som det var, på det første hotellet vi var på, da jeg og Pia, var på Liseberg, et par år tidligere.

Men jeg tror begge hotellene hadde samme eier.

At det var Scanic hotell.

Så det ut som, på nettet nå.

Men hva dette hotellet het.

Jeg tror vi tok trikken, for å komme til kjøpesenteret.

Men det er mulig jeg blander, og at kjøpesenteret var Nordstan, og at hotellet var Europa, men det skal jeg ikke si sikkert.

Vi hadde isbitmaskin, i gangen, og det var ved vannet, så det var måker der, og det var en høy bygning.

Så sånn var det.

26. september 2008

E-post fra politiet i Drammen. (In Norwegian).

Google Mail – SV: Anmeldelse av telefonsjikane.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

SV: Anmeldelse av telefonsjikane.

Helle Grimsrud Nielsen

<helle.g.nielsen@politiet.no>

Fri, Sep 26, 2008 at 6:36 AM

To:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

E-posten er mottatt og videresendt Retts- og påtaleenheten.

Ved en evt. Henvendelse til oss bes De om å benytte følgende e-post adr.: post.sondre.buskerud@politiet.no

Mvh SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

E-post adr.: post.sondre.buskerud@politiet.no

Helle G Nielsen

arkivleder

26. september 2008

Flashback til julen 1994. (In Norwegian).

Jeg tror det her må ha vært jula 94.

Da var jeg invitert på julemiddag, hos fattern og Haldis og dem.

Hvor jeg var noen julaftner, på begynnelsen av 90-tallet.

For jeg hadde ikke noe annet sted å dra.

Jeg vet ikke hvor søstra mi var, men hu var ikke der.

Det som skjedde, var at jeg nevnte, at jeg var boksemester, på rommet, på lag 2, i militæret.

Tidligere samme år, var det vel.

Da sa Christell til Jan, at hva er det dem driver med der.

Men hva hun mente med ‘dem’.

Det vet ikke jeg.

For det var vel ikke organisert, fra militæret.

Det var bare noe vi fant på, på rommet.

Så hvorfor hun refererte til oss på rommet, som ‘dem’, til Jan.

Det hørtes rart ut.

Hun kjente jo ikke dem andre på rommet.

Men men.

Da var også han enkemannen til Tulla, eller Tutta, eller hva hun het.

Hun på Berger, like ovenfor bedehuset.

Som var venninne med Haldis.

Men som ikke ville slutte å røyke, for det var den eneste gleden hennes, nevnte fattern.

Så hu var vel sjuk da.

Han enkemannen hennes, han svarte ikke på spørsmål engang, når jeg spurte om Tutta hadde dødd, eller hva det var.

Da holdt han bare kjeft.

Så her var det vel noe rart.

Men han var kanskje i sorg da.

Noe sånt.

Men det er mye rart.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

26. september 2008
Flashback til 1993. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til da jeg var i militæret, på Terningmoen, i 1993.

For det første, så ringte jeg om noe greier, en del måneder før jeg skulle i militæret, og da ble jeg tulla med og satt over feil, i over en halvtime, husker jeg.

Men men.

For det andre, så synes jeg det var litt strengt i militæret, siden jeg jo har bodd aleine siden jeg var ni år, så er jeg ikke så vant til å bli kontrollert hele tida.

Jeg er mer vant til at ingen bryr seg, må man vel si.

Så, jeg likte å gå litt rundt i Elevrum og, og ikke bare være i militærleieren, hvor det dukka opp offiserer man egentlig skulle hilse på, og daghavende offiser, og alle mulige tropps-befal osv., hele tida.

Så jeg synes det var greit å få gå ut av leieren og.

Jeg husker etter de første fjorten dagene, mener jeg det var, og vi fikk gå ut av leiern igjen.

Det var ganske digg.

Det var vel da jeg hadde en sånn pliktjobb, av noe slag.

Daghavende soldat, eller noe.

Jeg husker ikke hva det het.

Men det var en helg, som jeg skulle passe på noe greier i leieren.

Ukehavende soldat.

Nei noe i den duren kanskje.

Jeg måtte sjekke at de som skulle på vakt, hadde pussa ag-en osv, og overlevere vaktstyrken, til daghavende offiser osv.

Og jeg ble satt til å skrelle 30 kg poteter, i en sånn skrellemaskin, på messa.

Men de potetene, måtte skrelles ordentlig, fordi den maskinen, skrelte ikke bort alt skrellet.

Så jeg ble tulla litt med, av han sjefskokken, på messa.

For de som hadde den jobben, de hadde masse plikter, som det stod skrevet om, på et ark.

Så de skulle skifte lyspærer overalt osv.

Og dette her var en av de første ukene, i militæret, så jeg gjorde faktisk det som stod på lappen.

Ellers hadde det nok vært ganske slappt.

Men men.

En av jobbene, var også å gå med sånn revelje.

Så man måtte vekke alle i leiern, klokka 7, var det vel.

Noe sånt.

Så var det noen som begynte å kjefte, og da tok jeg med den revljegreia, inn på rommet, for å høre hva dem ville.

Men da ombestemte dem seg, for den bråka skikkelig den greia.

Det var noe tomhylserør, eller noe, fra noe våpen kanskje, kanon, eller noe.

Det husker jeg egentlig ikke.

Men det var noe greier man bare trengter å holde, og bevege seg, så bråkte det noe helt jævlig.

Så sånn var det.

Men flashback ja.

Jo, jeg synes det var kjedelig i leieren, spesiellt under den vanlige tjenesten, og gikk ofte i noe slags koma av kjedsomhet.

Men men.

Men en gang, så spurte de, om det var noen som så dårlig.

Som trengte briller.

Og da meldte jeg meg.

For da fikk jeg lov å gå inn til Elverum, å få synstest da.

Så da slapp jeg unna militæret, i en time, eller noe.

Og det var også sånn, at på en synstest, på ungdomsskolen, så klarte jeg ikke beste resultat.

Jeg måtte herme etter Geir Arne og Ditlev og dem, for å få bra resultat.

Så trodde jeg kanskje ikke hadde så bra syn.

Så jeg dro inn dit da, til øyenlegen.

Men da brukte hu dama der så lang tid, på den her synstesten.

Så det synes jeg var rart.

Og jeg måtte se inn i noe sånne lasergreier, eller noe.

Så det lurer jeg på om kan ha vært noe tull.

For jeg skøyt ikke like bra, etter det her, som før.

Eller om det kan ha vært pga. noe annet.

Men vi hadde også en lege, som ble kallt Dr. Mengele, som var helt håpløs.

Som ga meg salve, som inneholdt vann, da jeg fikk frostskade på øret.

Og den salven, ville ha gjort frostskaden værre, fikk jeg høre av folk på rommet.

Odd Sundheim, var det forresten, som advarte om det.

Så jeg lurer på om det ikke kan være en del mafia osv., også i forsvaret.

Det ville ikke forrundret meg i hvertfall.

Jeg skreiv også om det, i en annen bloggpost, her om dagen.

At Sersjant Johansen, fra Vestlandet, dro vårs med på en patrulje, som gikk seg vill, på natta, på Terningmoen, på en øvelse der.

Og da jeg kom tilbake til lag 3, som jeg var på da, laget til lagfører Warming.

Jeg var egentlig reserve.

Men jeg ble omplassert litt mye, så jeg fikk ikke med pakningen min.

Så etter å ha gått rundt på patrulje, og gått oss vil.

Så hadde ikke jeg noe sted og sove, for folka i teltet der, breia seg så mye.

Og det skulle egentlig ha vært en ekstra sovepose, mener jeg å huske.

Men det var det ikke da.

Og da var jeg drit sliten, etter masse øvelse, og også etter å gått rundt i skogen, på patrulje, i timesvis.

Noe som er slitsomt, for jeg gikk bakerst, og måtte prøve å ikke miste kontakten, med de som gikk foran.

En som het Sundheim, fra Valdres, som gikk foran meg.

Han mista kontakten, med patruljen.

Men jeg klarte å se hvor han var da, han tredje bakerste.

Så da klarte vi å holde følge igjen.

Sundheim var litt tjukk, så han sleit litt med kondisen osv.

Men men.

Men vi klarte å henge oss på.

Men så gikk Johansen seg vill.

Og selv om troppsjef Frøshaug, tuta med en bil.

Og vi fint kunne høre det.

Så nekta Johansen å gå dit.

Men neida, vi skulle traske rundt en times tid til.

Så her tror jeg det må ha vært noe lureri.

Frøshaug satt nesten igang leteaksjon.

Så han var ikke så førnøyd med Johansen.

Og jeg var så sliten, da jeg var tilbake til teltet, til laget til Warming.

Og de folka, var ikke mulige å vekke.

Så jeg måtte bare slappa av, og sover, for jeg var utslitt.

Så jeg la meg ned på et liggeunderlag, som lå utafor teltet.

Helt til Andresen sparka liv i meg, noen timer seinere.

Men da var jeg våt på beina, etter å gått patrulje, i noe gjørme osv.

Og hadde ikke pakningen min, for den var vel hos et annet lag, mener jeg å huske.

Noe sånt.

At jeg ble plassert på et annet lag.

Noe sånt.

Så om dette var noe plott.

Jeg tror jeg nesten frøys ihjel, for jeg skalv og frøys først.

Men så slutta jeg å fryse.

Det var på høsten det her, kanskje i september.

Noe sånt.

Men det var ikke akkurat varmt om natta, i Elverum.

Det er en kald by.

Det ofte mye kaldere i Elverum, enn byene rundt, pga. elva, og naturen og sånn.

Noe sånt.

Men men.

Han Johansen, han forsvant til Skottland, eller noe sånt, tror jeg, etter et halvt år.

Noe sånt.

Og det som var.

Var at en gang, så hadde han to kusiner, eller ‘kusiner’, på besøk i leieren, en helg.

Det var samme helgen, som jeg var sånn ukehavende soldat, eller hva det het.

Og jeg tror kanskje at det ikke var kusinene hans.

Det prata folk ihvertfall om i messa, da de gikk forbi messa, de her tre.

Noe sånt.

Men men.

Og han Johansen, han sa alltid sånn, hvis noen spurte.

‘Har du problemer med det’.

Hvis du sa, jeg har ikke noe penn.

Eller noe sånt, hvis det var undervisning.

Og da var det ingen som svarte noe mer.

Men jeg huska noe fra da jeg bodde på Abilsø, et par år før, da jeg pleide å henge ved kiosken der noen ganger, det siste året jeg var tenåring, og ny i Oslo.

Så da ble jeg kjent med ungdommene på Abildsø.

For jeg vant til å kjenne mange folk i Drammen, så da ble det bare sånn, at jeg prøvde å bli kjent med folk, da jeg flytta til Oslo og.

Og da var det ei jente der, som pleide å si, ‘det er ikke det det er snakk om’.

Anne-Lise, eller noe, vel.

Så da huska jeg det da, at man kunne svare sånn, når han Johansen spurte, ‘Har du problemer med det’.

Da svarte jeg, ‘Det er ikke det det er snakk om’.

Og forklarte hva det var snakk om da.

Så man kan plukke opp lure ting, fra mange steder.

Men sånn er det.

Bare noe jeg kom på nå.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

En på lag 1, som het Thomassen, fra Bøler.

Han ble mer eller mindre sammen med dattra til Dr. Mengele.

Ei pen lyshåra dame, husker jeg.

Da vi var på diskoteket Alexis, inne i Elverum, på torsdagene.

Da dukka det også opp noen damer fra lærerhøyskolen, og det var kanskje noe sykepleierhøyskole, eller noe.

Noe sånt.

Vi var også på DumDumBoys konsert der, og det var ganske kult, for de spillte de samme sangene, som vi pleide å høre på, på reservelaget.

Selv om de sagene var fra 1989, Splitter Pine-albumet, og det her var i 1992.

Men men.

Men da ble Thomassen grisebanka av noen lokale helter.

Som kjørte etter dem, og tok dem igjen, like før leiern.

Bare noe jeg kom på, når jeg først nevnte han Dr. Mengele.

Han hadde sikkert et vanlig navn og.

Men det var det vel få som visste, siden alle bare kallte han Mengele.

Noe sånt.

26. september 2008
Forsvaret søker på ‘konspirasjon grandiosa gal’, på Google. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=konspirasjon%20grandiosa%20gal&meta=

PS.

Det står Nodeca og ikke forsvaret, på den ip-en nå.

Men Nodeca, er forsvarets ikt-avdeling.

De har bare skiftet navn:

http://acronyms.thefreedictionary.com/NODECA

26. september 2008

E-post til politiet i Drammen. (In Norwegian).

Google Mail – SV: Anmeldelse av telefonsjikane.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

SV: Anmeldelse av telefonsjikane.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Sep 26, 2008 at 3:03 AM

To:

Helle Grimsrud Nielsen <helle.g.nielsen@politiet.no>

Hei,

takk for svar!

Jeg sender også en oppdatering nå, på sjikane som har skjedd, etter at

jeg sendte dere en anmeldelse,

om dette, 23. september.

Jeg ringte politiet i Drammen, og de sa at jeg burde skrive opp tid og

dato, for de sjikanerende telefonene,

og her er de jeg har fått skrevet opp, siden tirsdag:

Onsdag 24.9., kl. 05.32: Faren min ringte fra 32825889, og la igjen talebeskjed.

Onsdag 24.9., kl. 18.46: ”

Torsdag 25.9., kl. 01.58: ”

Torsdag 25.9., kl. 02.40: Faren min ringte igjen. Nå hadde jeg slått

av lyden på mobilen, for han ringte om natta osv.

Torsdag 25.9., kl. 03.00: Ny telefon.

Torsdag 25.9., kl. 09.03: ”

Torsdag 25.9., kl. 14.33: Faren min ringte fra mobil, 97662816.

Torsdag 25.9., kl. 17.23: Faren min ringte fra 32825889, la igjen talebeskjed.

Og på tirsdag, 23.9., så sa jeg klart fra til faren min, at jeg ikke

ville ha noen mer kontakt, fordi han respekterer ikke

hva jeg sier, men bare prøver å overkjører meg.

Og jeg fortalte også, på tirsdag, at jeg hadde ringt politiet i

Drammen, og at jeg ville anmelde han for telefonsjikane,

hvis han ringte igjen.

Alikevel, så ringte han to ganger på onsdag, og seks ganger i går.

Jeg har måttet skru av lyden på mobilen.

Og jeg skal prøve å finne ut om det er mulig å skru av talebeskjed, på mobilen.

Og jeg ønsker ikke noe mer kontakt med faren min, siden han behandler

meg på en bøllete måte vil jeg si, han hører ikke

på hva jeg sier.

Han har ikke noe respekt for hva jeg sier.

Og behandler meg, som om jeg er et barn.

Han sier slik, på talebeskjedene:

‘Erik, nå må du ringe pappaen din i Norge. Pappa Arne’.

Og vi har som sagt hatt lite kontakt, de siste 15-20 årene.

Og han har ikke vært full, når han har ringt nå.

Så dette er for å bølle, mener jeg.

Jeg ønsker ikke å ha noe kontakt med faren min, etter denne bøllete

ringingen, i tillegg til barnemishandling,

av meg, ved at jeg måtte bo alene, i et hus på Bergeråsen, og klare

meg selv, fra jeg var ni år.

Så jeg sender denne oppdateringen, til anmeldelsen jeg sendte på tirsdag.

Håper dette er i orden!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

On Wed, Sep 24, 2008 at 7:03 AM, Helle Grimsrud Nielsen

<helle.g.nielsen@politiet.no> wrote:

> E-posten er mottatt og vil bli viderefordelt til Retts- og påtaleenheten.

> Mvh SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

> E-post adr.: post.sondre.buskerud@politiet.no

> Helle G Nielsen

> arkivleder

26. september 2008