Om den puben der, the Post Office, så har jeg lest at det var favorittpuben til Adolf Hitler, de årene han visstnok bodde i Liverpool.
Tuller jeg?
Nei, jeg har lest det et eller annen sted.
Jeg får se om jeg finner der.
Vi får se.
Nei, det var ikke den puben alikevel.
Det var visst jeg som blanda, det var en annen pub:
Local legend has it that Hitler drank in the Poste House pub in Cumberland Street. The evidence for Hitler’s visit comes from the writings of William’s mother Bridget who moved to the USA too. She wrote that her famous brother-in-law had moved to Liverpool and lived with her and Alois from November 1912 to April 1913. There is no other evidence for the visit, which many historians dismiss as a ploy by Bridget to make money from the infamous family name.
Det her minner meg om da jeg og David Hjort og Linn Korneliussen og Erik Dahl, og Kristian butikksjef, på Rimi Ryen, kjørte med bilen min, til Arvikafestivalen, sommeren 2000.
David og dem, skulle absolutt ha med meg.
Da hadde David farga håret blått vel, og Linn farga håret rødt, og Erik Dahl farga håret grønt vel.
Hvis jeg husker riktig.
David sa, at folk sa, at der kommer Karius og Baktus, og en til.
Så sånn var det.
Jeg ble kjent med David Hjort, i 97, må det vel ha vært, da jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Rett før jul 97, tror jeg det var.
Fordi Anne Kathrine Skodvin ansatte han David Hjort da.
Jeg var litt skeptisk, til både David Hjort og Thor Arild Ødegaard, som ble ansatt på Rimi Bjørndal, på den her tida.
Men Irene Ottesen, ville ansette Thor-Arild da, for han smilte så pent, på jobbintervjuet.
Og det betydde at da var han flink med mennesker, sa hu.
Så da orka ikke jeg å begynne å krangle.
Butikksjef Kristian var på ferie da, det var vel egentlig han, som skulle hatt jobbintervju.
Det var første jobbintervjuet jeg hadde, som leder i Rimi, og det var mest Irene og Kristians prosjet, jeg hadde ikke vært så innvolvert i det, Irene bare dro meg med på jobbintervjuet.
Men men.
Kristian Kvehaugen, eller Anne Katrine Skodin, lot meg lese gjennom søknaden til David Hjort, på Rimi Bjørndal, før han ble ansatt.
Og Skodvin spurte hva jeg syntes, og jeg lagde et poeng av, at det stod i søknaden, at han hadde hatt problemer med lederne, i den forrige jobben.
Så det sa jeg til Anne-Katrine, at det kanskje kunne bli problemer på Rimi og da.
Men Skodvin annsatte David Hjort uansett.
Og da var det sånn, at da hadde vel Irene slutta.
Hvis ikke så var det like før.
Vi var ganske vant til å jobbe sammen, den gjengen som var der da.
Dette her var vel på slutten av 97.
Og de som jobba der, da jeg begynte der, våren 96.
Mange av de hadde slutta.
Irene sa at de var ikke noe flinke, de som jobba der.
Irene og Kristian jobba på Bjørndal, før jeg begynte, så de hadde opplegget klart, mer eller mindre, da jeg begynte der, etter en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 96.
Og da var det at vi skulle kjøre medarbeiderne skikkelig hardt osv., for dem var så slappe osv.
Og jeg hadde lært samme lederstilen, på Rimi Nylænde.
Elisabeth og Hilde der, sa jeg måtte ikke være grei med medarbeiderne, (ha en demokratisk lederstil osv), for da ble de upopulære.
Og de ble det samme på Rimi Bjørndal.
Men når vi fikk nye folk inn der, så gikk det mest på rutiner, men før det ble det noen konflikter.
Fordi Kvehaugen sa det, at vi skulle være tøffe med medarbeiderne.
Eller han klagde på en måte, at jeg skjønte at det var det dem ville, han og Irene.
Så da var jeg vel ganske tøff og autoritær der, den første tida.
Jeg fikk høre meldinger tilbake fra Thomas Sæther, om at Kvehaugen var alkis, som drakk tre ‘alkis-bomber’, Ringnes 0.7 liter, hver dag.
Så sånn var det.
Men da David Hjort begynte, så funka alt bra, og det var få konflikter.
Men Bjørndal, hadde så lav snitthandel, og mye panting av tomflasker, at folk kjøpte mat i byen, men panta på Bjørndal, for dem tok ikke med tomflaskene tilbake ned til byen.
Og tipping og retur, og det som var.
Og det var mange kunder, det var en ganske stor Rimi.
Så det ble mye løping som leder.
Men han David Hjort, han var litt sånn, at han kunne sette seg på bakbeina osv.
Og kanskje ødelegge det systemet vi hadde der, som funka bra.
Jeg jobba jo alle kveldsvaktene da.
Og David Hjort, var flink med damene som det jobba mange av der, og ble kjent med dem, med en gang.
Så det kunne bli noe slags problemer, med klikker og sånn, tenkte jeg.
Så jeg prøvde å bli kjent med han David Hjort, fordi at på Bjørndal, så var det så hektisk, så at det var lett å miste kontrollen på butikken, sånn at den så herja ut.
For det er ikke sånn, at man bare kan ansette ekstra folk, for man har et visst beløp å bruke på lønninger da.
Så da må neste alt klaffe, på en butikk, som Bjørndal.
Så fikk jeg to biletter til Hansa eller Mack juleølsmaking, på en pub i Stortingsgata, jula 97.
Og da ga jeg dem til David da, for å være litt kamerat og kul rimi-leder da.
Så dagen etter, så spurte David, om jeg skulle møte dem, på puben, etter jobben.
Så ble det sånn.
For jeg bodde jo på St. Hanshaugen, så jeg dro ned til sentrum uansett.
Så hadde dem dratt med en øl ut av puben da.
For da var juleølsmakinga over.
Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk de bilettene, når jeg jobba seinvakt.
Det kan man lure på.
Men jeg stakk hue inn der, enda juleølsmakinga vel var over, skjønte jeg.
Og da så jeg butikksjef Monika der, som vel da var butikksjef på Rimi Nylænde.
Og jeg så han Mack-konsulenten, var det vel, som jeg ikke likte.
Han sa sånn, ‘vi sneiks’, istedet for ‘vi snakkes’, eller ‘hadet’.
Så han likte jeg ikke.
Så sånn var det.
Så etter det, så ble det sånn, at David Hjort, pleide å be meg med på fester her og der, og Danmarksturer og sånn.
Til og med techno-parter overalt, i Oslo, for han var i det miljøet da.
Og det var Thor-Arild Ødegård også, som DJ Toro.
Så vi andre som jobba på Rimi, vi havna noen ganger på gjesteliste, på Rockefeller, og utesteder ved siden av Blå der, på Grunerløkka.
Så jeg ble nesten en traver i techno-miljøet, fra å jobbe på Rimi Bjørndal.
Men jeg hadde jo vært mye i England, som tenåring, om sommerene.
Så jeg syntes det var kult å lese sånne magasiner som engelsk FHM osv., før det norske kom og sånn.
Og der stod det om klær og sånn da.
Så da hendte det, at jeg klarte å finne noen kule klær, hvis jeg prøvde, når jeg kjøpte klær osv., på Jack & Jones og den som er ved TV2 der, i Karl Johan.
Og sånne butikker.
Den siste tida jeg bodde i Oslo, så kjøpte jeg også klær, på en sånn butikk som hadde kule klær, som er vanskelig å finne, borte mot rådhuset der nesten.
Ikke Ferner Jacobsen, men lenger øst.
Hva het det der da.
Jeg skal se om jeg finner navnene på de butikkene.
Men jeg hadde ikke så mye penger til klær, på Rimi assisterende butikksjef-jobb.
Så jeg kjøpte heller klær som jeg så i FHM, enn i GQ, for å si det sånn.
Men da jeg ble butikksjef, så kjøpe jeg litt mer voksne klær i hvertfall.
Som noe tennisskjorter og sånn, som man kunne bruke i møter osv.
Men jeg hadde jo ikke akkurat noe garderobe og skryte av.
For jeg jobba jo i butikk.
Og da gikk jeg i Rimi klær på jobben.
Så det var ikke sånn, at jeg trengte så mye klær og ha på jobben osv.
Og jeg jobba ofte så hardt på Rimi, at jeg brukte mye penger på mat og digg, om kveldene.
170.000 i året, som var Rimi lederlønn, i 97, de flyr fort, hvis man bor i en høykostby, som Oslo.
Men som butikksjef, og da jeg fikk noen penger da muttern døde, merkerlig nok hadde hun skaffet noe livsforsikring.
Det var ikke noe jeg trodde hun ville gjøre, for hun pleide å kjøpe en del rart, og ikke ha helt kontrollen.
Men hun ble kanskje bedre, når hun ble litt eldre.
Det er mulig.
Men men.
Så sånn var det at jeg nesten ble traver i techno-miljøet, noen måneder, i 97 osv.
Men etter at jeg slutta på Bjørndal, så fortsatte David Hjort da, å spørre om jeg skulel være med på fester her og der.
Og jeg hadde bare bruttern, som jeg pleide å gå ut med.
Og han dro plutselig til Spania, et år, uten å si fra ordenltlig, om når han skulle flytte tilbake osv.
For faren og Mette, flytta ned dit.
Men men.
Jeg får se om jeg finner hva de butikkene het da.
Hm.
Så jeg var litt snobb egentlig, de siste åra jeg bodde i Oslo.
Men jeg var ikke så show-off, så jeg var ikke sånn at jeg brukte de kuleste klærna for mye.
Jeg er vel sånn, at jeg bruker litt tid på å venne meg til klær osv.
Og også i Sunderland, så kjøpte jeg mye klær, for jeg hadde tenkt å bli i England, og hadde jobba mye på Rimi Langhus, sommeren før.
Og trodde jeg skulle få studielånet, med en gang.
Det er vel sånn i Oslo, at folk er så kule osv.
Så man må vel ha kule klær omtrent, for å bli akseptert.
Og broren min, var vokst opp i Oslo.
På Røa osv.
Så han skjønte seg på klær da, og begynte å prate om merker som Gant osv.
Som jeg aldri hadde hørt om.
Så da begynte jeg å prøve å skjønne mer om klær jeg og.
Jeg pleide å kjøpe klær på Oslo City osv., de første årene jeg bodde i Oslo.
De har en butikk med ungdomsklær der, i første etasje på Oslo City.
Men men.
Det er vel ikke så interessant vel.
Men det gikk en del penger til klær da.
Men nesten alle klærna i butikkene i Oslo, var kule klær da.
Men jeg likte egentlig ikke for kule klær, men mer klassiske klær.
Men da sleit jeg litt i Oslo.
For da måtte man vel handle i de dyre butikker som Ferner Jacobsen osv.
Og jeg var ikke så flink med klær heller, for jeg var jo fra Berger og hadde bodd aleine fra jeg var ni osv.
Så det var ikke sånn at jeg var fra noe vestkanthjem, eller noe.
Og muttern sin familie, sånn som bestemor Ingeborg osv.
De er mye sånne eksentrikere, som handler klær på loppemarked osv.
Og fatter var snekker, så han gikk bare i vanlige gensere osv.
Som f.eks. samme genser som en i en Grandiosa video, som jeg posta om, her om dagen.
Men men.
Men dem hadde mye dresser og sånn, fra 60 og 70-tallet og sånn vel.
Han og brødrene.
Og han hadde mye klær.
Blant annet lakksko, omtrent, i brunt og svart skinn.
Som jeg måtte bruke på klassefest en gang, i 88 vel, i noe lokale i Svelvik.
For jeg hadde ikke finsko.
Så jeg bare fant de i skapet til fattern.
Så jeg tror ikke noen andre hadde sånne sko på klassefesten.
Så sånn var det.
Så jeg sleit litt noen ganger i Oslo da, kan man si.
Da jeg vokste opp i Larvik, så ga muttern vårs mye hjemmesydde klær osv.
I hvertfall før vi begynte på skolen.
Og på Berger, så var det de klærna jeg fant i skapa til fattern.
For han bodde hos Haldis, men hadde noen gamle klær, oppe hos meg.
Og jeg hadde noen klær selv, men de vokste jeg mye fra da.
Men jeg fikk en olabukse nå og da.
Og noen klær til konfirmasjonen osv.
Men jeg var ikke så interessert i klær egentlig.
Det var bare noe kjedelige greier.
Men men.
Så jeg bare brukte det jeg tilfeldigvis fant.
Men da jeg gikk markedsføringslinja, på handel og kontor, i 87/88.
Da var Ball-gensere så moderne.
Så da tenkte jeg, at jeg går jo på markedsføring.
Så da tenkte jeg, at jeg fikk kjøpe meg syrevaska jeans og ball-genser.
Omtrent som de i Lille Lørdag, i min drømmeserie.
For de andre guttene i klassen.
Svein og Jan-Ivar, eller noe, og vel også Snorre og en annen som het Erik vel.
Og Trond Gurrik fra Holmestrand.
Og spesiellt to skikkelig jålete gutter, som het Steinar og hva het han andre da.
Det var i hvertfall to karer fra Tønsberg, som var skikkelig sossete.
Og de spraya en hel Lagerfeldt-deo, i garderoben.
Sikkert for å kødde med meg, som ikke dusja etter gymen.
Men etter det, så kjøpte jeg faktisk noe Lagerfeldt-deo.
Sånn gul boks.
Og den likte damene, når jeg var på byen i Oslo f.eks., i russetida og sånn, var det vel, og seinere.
Hvis man bydde dem opp til dans, så hendte det noen ganger, at dem begynte å sniffe deo osv., for jeg brukte sånn triks å spraye deo foran på brystet også, sånn at damene fikk noe å lukte på.
Jeg vet ikke hvor jeg fikk det fra.
Men det var kanskje litt flaut å skrive om.
Men sånn er det når man skriver om alt mulig.
Men men.
Men damene likte sånn Lagerfeldt-deo.
Men men.
Og da hadde jeg dress og, som jeg brukte på byen.
Men det var under jappetida.
Så da synes jeg det gikk ann.
Men etter jappetida, da syntes jeg ikke det passa med dress på byen egentlig.
Så da begynte jeg å gå med enkelere klær på byen.
Så det ble litt omvendt, at jeg først gikk med dress og så med vanlige klær, på byen.
Men etter militæret, så var det ganske nedgangstider, i Norge, i 93, så da var det vel ikke vanlig å gå så mye med dress, det var grunge og sånn, som var den musikken folk hørte på osv.
Så da ble det bare sånn.
Men men, det skal ikke være enkelt alltid.
Skal jeg se om jeg finner sånn klær vi gikk med i 87.
Solicitors reference: I called your office last week, and I was at your office today,
agreeing that I would send this resolution form to your companies e-mail address.
My name:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
L2 2AE
Phone-number: 0151 236 3298.
Mobile: 0775 834 9954.
Part 2:
The person dealing with my case is or was:
First it was Eleanor Pool who dealt with the case as a duty solicitor from Morecrofts
on the meeting in the CAB on 27/2.
Then, after I agreed with Pool on that I would pay for the case with a payment-plan
type of founding, then the case was dealt with by Mr. Milletts secretary Samantha,
on behalf of Mr. Millett.
My complaint is:
1. Pool told me on 11/4 that it would be ok for me to pay for the case with a payment-
plan type of founding.
Yet, when Samantha called me on 24/4, (after I had called Pool earlier that day to
ask why noone had called me about a meeting, like we had agreed on when I went
to Morecrofts on 11/4), she said that I first had to pay Morecrofts £250, before I could
get to speak with Mr. Millett about the case.
I told Samantha, on the phone on 24/4, that this was not what I had agreed with Pool.
I told Samantha that Pool had said it would be ok with a payment-plan type of founding,
but Samantha said that it wouldn’t be possible with a payment-plan.
I said that I needed some more time to think about this, and after this phone-call, I
have been in contact with the Law Society and others, to get advice on how to deal with
this situation.
I’ve also been in regular contact with Samantha after this, to update her about what I’ve
been doing to try to sort with the founding, and more, regarding the case.
I took some weeks for it to get clear to me exactly how I should go forward to complain
about this approperatly, but last week, I recieved a Resolution form from the Law Society,
and I called your reseption on 18/5, asking for the name of the solicitor who deals with
complaints, and also informing on that I would go to your office this week with the
resolution form.
I asked the reseptionist to inform Samantha about this, and also asked her if she could
inform the other persons in the company that she thought needed to be informed about
this.
Complaint 1A: I would like to complain about that I was promised by Pool on 11/4 that the
case could be payed for with a payment-plan founding solution, but that Samantha
later told me that the case couldn’t be payed for with a payment-plan founding solution.
I think that when Pool tells me that this is ok on 11/4, then what she says as a
representative of Morecrofts is binding for the company, and then it shouldn’t
be changed later by the company.
Complaint 1B: I would also like to complain about that even if I told Samantha that
I had agreed with Pool on 11/4 to pay for the case with a payment-plan founding
solution, Samantha still insisted on that this wasn’t possible.
I think Samantha shouldn’t have ignored what I was saying. And if she didn’t trust me,
she could have checked this with Pool, and got it confirmed that we had already
agreed on that I could pay for the case with a payment-plan solution.
2. When Samantha called me on 24/4, she said told me that she had been trying to
call me on my mobile three times since 11/4. (To set up a meeting for me with Mr.
Millett, must have been the reason for her to call me. I agreed with Pool on 11/4,
that someone from your company would call me to set up a meeting with Mr.
Millett about the case.)
Since I was in contact with the police in January, (and also started applying for new jobs
etc. in January), I have been carefull with having the ring-tone level on my two mobile-
phones on a high level, so that I shouldn’t miss calles from new employers, the police
etc.
(And I try to use my newest mobile for buisness-calls, but I might have given Pool the
number to my old mobile on the meeting at the CAB on 27/2, since it got a bit stressful
in the meeting that day, since the meeting was only scheduled to last thirty minutes,
and I wasnt aware of that untill the thirthy minutes had passed, so it could be that I
gave her the number to my old mobile, from old habit, when Pool asked me for my
contact-information).
But because I had taken care to have both the phones switched on, and also have
the ring-tone volume-level on loud on both mobiles, then I found it very unlikely that
I would manage to miss three phone-calls from Morecrofts between 11/4 and 24/4.
So I asked Samantha if she had been calling from the number that are on your
letters, and first she didn’t answer, she just asked me why I was asking so many
questions.
I answered that I was really only asking one question, and then she answered that she
had been calling from that number.
After the call, I checked the call-registry on both my mobiles, just to be 100% certain,
but I couldn’t find any calls from Morecrofts on any of the call-registries.
Complaint 2A: I would like to complain about that noone called me from Morcrofts to
set up a meeting about the case, even if Pool on 11/4 said that someone would.
Complaint 2B: I would like to complain about that Samantha said that she had tryed
to call me three times between 11/4 and 24/4, on my mobile, but this can’t be right,
since on my there haven’t been any calls from Morecrofts to any of my mobiles, in
this periode.
3. On the meeting with Pool on the CAB on 27/2, I wasn’t informed on that the meeting
only lasted thirty minutes, untill Pool informed me about this when the thirty minutes
had passed.
Complaint 3: I think Pool should have informed me on that the meeting only lasted
thirthy minutes, before the meeting started, then it would have been possible for
me to plan which things I wanted to bring up in the meeting, in a way so that
I could get the most imortant things brought up before the meeting had ended.
4. In the meeting on 27/2, Pool adviced me on telling the details of the case to
the jobcentre, who then would have given it on to my old employer.
(This was regarding a question-form that the jobcentre had sent me, and which
they only gave me a week to reply on).
Since I wasn’t aware on that the meeting only lasted thirty minutes, untill the
thirty minutes had passed, the meeting got a bit stressful at the end.
I only had a couple of days left to deliver the answer to the jobcentre-form or
else I could have lost my allowance, since I was unemployed at that time.
So I reckoned that this was about the only chance I would get to get advice
on how to answer the form, since I reckoned that it would take more than
a couple of days to arrange a new similar meeting.
So I asked if Pool could have a look at the form before we ended the meeting.
Then Pool advised me to answer the questions to the job-centre.
Complaint 4A: I’m not sure if Pool should have adviced me to answer the
questions to the job-centre, since those questions were about the same
things that were covered about the case.
So, I think that, since that I from November last year, have been in contact
with the police, the CAB, and your company about this case in which
these questions are dealt with, then I think that these questions shouldnt
been dealt with at the jobcentre, or other places, untill the legal-process
that I started by contacting the police in Novemeber had ended.
Complaint 4B: I’m not an expert on this, but this is how I see this after thinking
more about this. I reckon that Pool should maybe have set up a new meeting
to disuss the rest of issues that we didn’t have time to disuss on the first
meeting. (I’m not an expert on how duty solicitor meetings should be
arranged, but I reckon that if I want to find out if this was done right, I should
write it in this form now.)
5. I didn’t know anything about legal-aid and how the other different founding
alternatives (payment plan etc.), for cases that was sent from the police,
via the CAB, to a duty solicitor, untill the weeks after the meeting on
the CAB on 27/2.
Complaint 5: I think that I should have been informed on in the meeting
at the CAB on 27/2 that Morecrofts only accepted founding from private
founds (and not from legal-aid).
I didnt get aware of this untill Pool told me this when I went to your office
on 19/3.
I think that since this was an employement case, I should have been
informed on that it wasn’t possible to pay for the case by legal-aid.
6. When Samantha called me on 24/4, I remember that she kept
interupting me all the time while we were speaking about the case
and the things regarding the case.
At the end of the call I explained to her that I fould it difficult to comunicate
with her, when she kept interupting me all the time.
I got her to agree on that we should try to speak only one at the time
for the rest of the call, and we managed to do that for the remainding
one or two minutes of the call.
Complaint 6: I think that it shouldn’t be necessary to make special
agreements about that one should interrupt eachother during a call.
I think people working for legal firms, and that are used to dealing
with members of the puplic regarding legal cases, should know this
from before.
So I would like to complain about this anyway, even if it went fine with
the call for the last one or two minutes.
7. When I called Samantha on 11/5, I explained that I had tryed to call
her earler that week, and that I had left her a voice-mail etc.
Samantha said that I could have called her the day before, that she
was in then.
But I had try to call her the day before, and the reseptionist had told
me that Samantha wasn’t in that day.
Also Samantha told me that I should have left her a voice-message,
even if I did this when I tryed to call her on 9/5.
I had also told the reseptionist to tell Samantha that I had been trying
to call her on 10/5.
On 8/5 I also tryed to call Morecrofts on the number that is on their
letters, at around 3.30 pm. (I tryed to call at least twice around that
time on your main phone-number, 0151 236 8871).
Complaint 7A: So I’d like to complain about your company not answering
the phone on 8/5, and on Samantha saying that I should have left a
voice-mail when I had done it, and on Samantha saying that she was
in on 10/5, when the reseptionist had told me that she was not in.
I think one incident like this could be accepted, but when there are
three incidents like this, just to get in contact with a person in your
company, than I think isn’t really acceptable.
Also in the conversation with Samantha on 11/5, I had to keep telling
her to please slow down the speed when she was speaking.
She was speaking very fast (and with an accent), so it wasn’t possible
for me to understand what she was saying, much of the time.
And even if I repeatedly asked her to please remember that I wasn’t
British, and to therefore please speak a bit slower, she kept ignoring
me and kept on talking very fast.
(When I studied at the University of Sunderland, I took a test that for a
large part was about understanding spoken English. And I got a good
result on the test, so I didn’t need to take English classes to follow
the lectures at the universityl. But when I spoke with Samantha on
11/5, I didn’t have a chance of understanding large parts of what she
was saying. I usually don’t have this problem at all when speaking
with English people).
Complaint 7B: I think a person working with customer in a legal firm,
should try to make an effort to speak in a way that is easy to understand,
especially if one are asked to please speak slower many times by
the customer calling.
Part 3
I am happy for you to deal with my complaint in writing.
I would like the following to sort out my complaint:
I am seeking further advice on how to get the case out of the situation it is
in now (regarding the finance), and this is the most important thing for me,
to get the case progressing in an appropriate way, including with the founding.
I think that I would please like to have another contact in your company if
thats possible, due to the comunication-problems explained in complaint
number 1, 6 and 7.
I also think that the other issues should be dealt with approperatly.
PS.
Like it says in the letter above, Morecrofts, don’t accept founding, from the Legal Aid programme.
Yet, the CAB, set me up, with a meeting with Morecrofts.
Why would I go to the CAB, to speak with a law-firm, that don’t accept founding, from the Legal Aid Programme?
It makes no sense to me, at least.
The Police sent me to the CAB, to speak with a Duty Soclicitor, to get help with the employment-case, against Arvato.
I told the Police, that I had to register as unemployed, since I was constructivly dismissed, by Arvato.
I went to the CAB, and they set me up with a meeting, with a Solicitor-firm, that don’t accept founding from the Legal-aid programme, but only accept that the customer pays themselves.
This makes no sense to me.
If I had a lot of money, then I wouldn’t have had to go to the Law Society, then I could have checked the yellow pages, and contacted a law firm there.
The Police, just told me to go to the CAB.
And that the CAB was ‘government’.
I hadn’t even heard of the CAB, and had no knowledge of the British legal-system.
So I’ve been just fooled, by everyone, the Police, the CAB and Morecrofts, and the Law Society, I have to say.
hi erik, how are you? i am in buenos aires , argentina, with my husband and son. we will stay here till the end of the year. i love the city. its sommer here. yes my brother, do you remember him. died when he was 21 years old. in 1991. i was 12 years. his kittneys, (deutsch: Nieren) wheren´t working any longer, cause i had to take medicaments his whole live. i love him…… my mother is now with a didrik thats why she didnt want to call her self savoldelli- officially she is still called so. but her facebook account is ripsskog. but you can ask herself, cause you ask her on my wall. about bertelsman i am sorry i cant help you. but i really ope you are doing good. many greetings her also from my family.
I’m sorry I haven’t learned German at school, as you know, even if I tried to learn some words, when me and my sister visited you and Ellen, in Switzerland, in 87, as you might remember.
I also had four German flat-mates when I studied in Sunderland, in 2004, so I picked up a few words there as well, but not nearly enough to write a message with them.
But anyway.
But I’ve noticed, that Ellen didn’t teach you Norwegian, that your mother writes to you, in German, even if she’s Norwegian.
Or half Danish and half Norwegian, since Ingeborg is Danish.
Why was it that your mother didn’t teach you Norwegian then?
And why didn’t she keep your fathers last-name, after she divorced him.
Isn’t that a bit strange?
I haven’t of course understood that much of what went on in Switzerland, since I only was there once and visited you, so that’s why I’m a bit curious about what has been going on, since your mother moved back to Norway now, etc.
But I can try to contact her on Facebook a bit later, we’ll see.
You didn’t answer me what your father was working on, in the village, we visited with you, my sister and I, when we were in Aesch, in 87.
And how it could be, that your half-sisters name is Solveig?
Did your father get a new Norwegian wife then, after Ellen, since Solveig is a Norwegian name, I mean.
And what’s with the pictures of sigarettes on your Facebook-picture?
I’ve quit smoking some years ago.
It was my sister, who got me to start smoking, when we visited you and Ellen, in Basel or Aesch, in 87, as you might remember.