Nå fikk jeg flashback til år 2006.
Hun Lise Mikkelsen, som jobba på Arvato, fra Tønsberg.
Hun var alltid blid og hyggelig på jobben.
Hun jobba der, i litt over et halvt år vel.
Og jeg husker jeg hørte hun prata om, at hun pleide å være venninne med datteren til Jahn Teigen osv.
Selv om det var sikkert da hun var snørrunge, eller noe.
Men men.
Hun var alltid blid og hyggelig, som sagt.
Men siste dagen, da sa hun, at jeg måtte besøke henne i Tønsberg osv.
Hun sa også en av de siste dagene, at nå fikk jeg klare meg alene, (på den norske linjen, med mange danske samtaler), for nå dro hun hjem.
Hun klagde mye på de danske samtalene.
Men jeg holdt kjeft på den tida, for jeg ville ta det på min måte, som jeg hadde lært på Rimi osv.
Og da, var det ikke så ille, da hun jobba der.
Men alt i firma ble værre, da hun og Marianne Hoeksaas osv., dro hjem.
Ukjent for meg nøyaktig hva det var som gjorde det.
Men alt ble mye strengere osv., fra ca. juli 2006.
Og hun Charlotte Liljeblad, fra Sverige, hun bare slutta.
Jeg var på fest hos henne og søsterne hennes, og noen venninner av dem.
Det var Margrethe Augestad, fra Drammen, som dro meg med dit.
Jeg spurte de om de kjente noen i familien min, for de var fra Gullskogen.
Men de svarte ikke.
Så sånn var det.
Da ble hu venninna fra Gullskogen stille.
Hm.
Men men.
Men de Liljeblad-søsterne, de lukket ikke opp porten, fra eiendommen dems.
Så jeg måtte hoppe over et høyt gjerde, med pigger osv., da jeg skulle hjem.
I fylla.
Så det var litt risikabelt egentlig.
Men sånn var det.
Så derfor prata jeg ikke så mye med hun Charlotte Liljeblad, da hun jobba der.
Jeg prata ikke med noen der omtrent.
Untatt hvis det var ting med jobb.
For jeg ville holde de damene der litt på avstand, siden jeg hadde overhørt i Norge, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så ville jeg ikke blande noen damer inn i det.
Og jeg merka at jeg ble spionert på, av noen av ‘house-mates’-ene mine, i huset jeg bodde i, i Walton, osv.
Så jeg skjønte at det var noe som foregikk.
Så derfor prata jeg aldri til de damene på jobben, etter de to første månedene ca.
For da begynte jeg å merke den her spioneringa i huset i Mandeville St., i Walton, for alvor.
Så sånn var det.
Men hun Lise Mikkelsen, hun prata alltid til meg.
Så da måtte jeg jo svare da.
Så hun oppførte seg vanlig mot meg.
Men jeg prata aldri til hu, omtrent.
Det var bare sånn vane jeg fikk der.
Jeg var vel litt fucka opp og, siden jeg ikke skjønte hvorfor hverken politiet i Norge eller England, ville hjelpe, når jeg fortalte dem, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så jeg gikk nesten inn i en tilstand, eller noe sjokk, eller noe.
For jeg har alltid trodd, at politiet skulle hjelpe folk, mot kriminelle osv.
Men det mener visst ikke politiet.
Jeg mener folk har rett til å få vite hva som foregår osv., i sånne og andre situasjoner.
Det er min mening i hvertfall.
Men men.
Men hun Lise Mikkelsen.
Da hun dro tilbake til Norge.
Den siste dagen.
Så var hun piss-nervøs, vil jeg si.
Og hun sa at jeg måtte besøke henne i Tønsberg.
Hun oppførte seg, som om hun holdt på å pisse på seg.
Eller, i hvertfall, så oppførte hun seg kjemperart.
Så hva som var grunnen til det.
For hun oppførte seg på en måte, i et halvt år.
Også plutselig, siste dagen, så oppførte hun seg helt rart.
På en måte som jeg tolka som kjempenervøs.
Men jeg kan ha tolka det feil.
Men jeg tolka det som at hun var så nervøs at hun holdt på å pisse på seg omtrent.
Noe rart var det i hvertfall.
Så hva det kan ha vært, det er vanskelig å si.
Men man kan ikke vite alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker på 80-tallet, da jeg nettopp hadde flytta til Berger og Sand, fra Larvik.
Da hadde jo Anita Skorgan og Jahn Teigen, en sang, som het Sara, eller noe, tror jeg.
Så det må antagelig ha vært hun barndomsvenninna til hun Lise Mikkelsen da.
Som nå er gift med en brite vel.
Som hun bodde sammen med i London RD., her i Liverpool, tror jeg.
Men men.
Sara Teigen, eller Sara Skorgan da.
Noe sånt, hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde på Sand osv.
Farmora mi hadde alle tre ukebladene.
Så jeg begynte å lese i de, når jeg hadde lest ferdig Donald og Fantomet og Aftenposten og Drammens Tidende.
Etter middagen osv.
For det var ordentlige vintre, på den tiden.
Med snøføyke osv.
Så det var ikke så artig å være ute alltid.
Så da leste jeg aviser og sånn etter middagen da.
For da var det ennå ikke internett.
Så sånn var det.
Jeg fant ikke noe sånn sang.
Kanskje jeg husker feil.
Men jeg fant en annen sang av de her to da.
Fra 80-tallet.
Selv om kanskje engelsk-uttalen ikke høres så bra ut nå.
Men jeg er kanksje litt snobbete, etter å ha bodd mange år i England.
Det er mulig.
PS.
Grunnen til at jeg kom på det her.
Det var fordi jeg husker hun Lise Mikkelsen fortalte fra da hun var snørris.
At da hadde datteren til Jahn Teigen, løpt rundt og ropt.
Vet dere hvem pappaen min er, vet dere hvem pappaen min er, Jahn Teigen!
Så hadde hun Lise gjort det samme da.
Vet dere hvem pappaen min er, vet dere hvem pappaen mine er, et eller annet Mikkelsen.
Så det var litt så dum historie, så det husker jeg enda da, når jeg leste om Jahn Teigen, på noe nettavis osv.
Så sånn var det.