johncons

Måned: november 2008

  • Klage på at Politiet i Vestfold, (og Skatt Sør), driver med unnasluntring og oppfører seg som ‘idioter’. (In Norwegian).

    Klage på at Politiet i Vestfold, (og Skatt Sør), driver med unnasluntring og oppfører seg som ‘idioter’. (In Norwegian).







    Google Mail – Ny klage/Fwd: Vedr. bilag til selvangivelsen 2006







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ny klage/Fwd: Vedr. bilag til selvangivelsen 2006





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 5, 2008 at 12:14 PM





    To:

    post@spesialenheten.no



    Hei,

    jeg sender en ny klage her.

    Denne gangen på politiet i Vestfold.

    De skriver, i vedlagt brev, at ‘De underrettes om at forholdet er

    henlagt da det ikke er fremkommet

    tilstrekkelige opplysninger til å indentifisere gjerningsmannen’.

    Men det er jo bare tull.

    De kunne jo bare kontaktet Skatt Sør.

    (Se e-posten som jeg videresender dere her).

    De har ikke gjort noen ting.

    Det er det som er problemet her, mener jeg at må være klart.

    Så her vil jeg klage på unnasluntring, eller hva det kan være, at

    politiet driver med, i Tønsberg.

    Bra er det i hvertfall ikke, at politiet skal være så ‘idioter’, eller

    hva man skal kalle det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg lurer også på hvordan Skatt Sør kan ha klart å registrere denne

    selvangivelsen til onkelen min,

    på meg.

    Sjekker de ikke signaturer og sånn da?

    Kanskje noen burde se på dette og.

    Hvorfor de også oppfører seg som ‘idioter’.

    ———- Forwarded message ———-

    From: Larsen, Toril <toril.larsen@skatteetaten.no>

    Date: 2008/11/5

    Subject: Vedr. bilag til selvangivelsen 2006

    To: eribsskog@gmail.com

    Hei

    Jeg har fått overlevert din korrespondanse med Skatt Sør for

    behandling. Du mener det kan være et forsøk på svindel med din

    selvangivelse 2006.

    Det hele beror på en feil gjort av Skatt Sør Larvik under behandlingen

    av selvangivelser for 2006. Noe av grunnen til at feilen har blitt

    gjort er at din selvangivelse er sendt c/o Martin Ribsskog, Løvås,

    3282 Kvelde. Det er det som står registrert som din postadresse i

    Folkeregisteret hos oss. Martin Ribsskog har levert din selvangivelse

    underskrevet av ham med et tillegg for lønn. Dersom det ikke er riktig

    at du skal ha en c/o adresse må du ta dette opp med Folkeregisteret

    her. Vi har imidlertid rettet ditt skatteoppgjør for 2006. Du vil få

    tilsendt et nytt, men jeg vet ikke nøyaktig når du får det. Jeg sender

    deg i tillegg kopi av selvangivelsen slik at du ser hva som har

    skjedd.

    Hilsen

    Toril Larsen

    Veileder

    Skatt Sør Larvik





    scan0003.jpg
    271K




  • Mysteriet oppklart. Onkel Martin har lev. min selvangivelse, og han har jobbet som vaktmester for psyk. i Vestfold. Og så har etaten reg. dette på meg

    Mysteriet oppklart. Onkel Martin har lev. min selvangivelse, og han har jobbet som vaktmester for psyk. i Vestfold. Og så har etaten reg. dette på meg







    Google Mail – Vedr. bilag til selvangivelsen 2006







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vedr. bilag til selvangivelsen 2006





    Larsen, Toril

    <toril.larsen@skatteetaten.no>





    Wed, Nov 5, 2008 at 10:06 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Hei

    Jeg har fått overlevert din korrespondanse med Skatt Sør for behandling. Du mener det kan være et forsøk på svindel med din selvangivelse 2006.

    Det hele beror på en feil gjort av Skatt Sør Larvik under behandlingen av selvangivelser for 2006. Noe av grunnen til at feilen har blitt gjort er at din selvangivelse er sendt c/o Martin Ribsskog, Løvås, 3282 Kvelde. Det er det som står registrert som din postadresse i Folkeregisteret hos oss. Martin Ribsskog har levert din selvangivelse underskrevet av ham med et tillegg for lønn. Dersom det ikke er riktig at du skal ha en c/o adresse må du ta dette opp med Folkeregisteret her. Vi har imidlertid rettet ditt skatteoppgjør for 2006. Du vil få tilsendt et nytt, men jeg vet ikke nøyaktig når du får det. Jeg sender deg i tillegg kopi av selvangivelsen slik at du ser hva som har skjedd.

    Hilsen

    Toril Larsen

    Veileder

    Skatt Sør Larvik






    PS.

    Politiet, de klarte ikke å finne ut dette.

    Så jeg tror ikke de kan ha prøvd engang:

  • Stoltenberg sier at USA er vår viktigste allierte. (In Norwegian).

    Stoltenberg sier at USA er vår viktigste allierte. (In Norwegian).

    http://www.dagbladet.no/art/barack_obama/usa-valget_2008/3633275/

    Hvorfor er USA Norges viktigste allierte egentlig?

    USA ligger jo på andre sida av Atlanteren.

    Hvis du drar til USA, med norsk pass, så begynner dem bare å kødde med deg, fordi passet er rødt, og de tror at det betyr at Norge er et kommunistland.

    Det er vel land i Europa, som er mye nærmere Norge, enn USA er.

    Skal ikke Norge like gjerne bare melde seg inn i USA, som den 51. staten da Jens?

    Dem sier jo at Norge er en amerikansk bananrepublikk uansett.

    Men dem har jo ikke en gang de samme tidssonene i USA.

    Er folk redde for å få atombomber i hue enda?

    Folk har blitt hjernevaska, mener jeg.

    Jeg tviler på at de atombombene eksisterer i det hele tatt faktisk.

    At det er noe jippo, som noe mafia i USA, har tatt i bruk, for å hjernevaske verden.

    Noe sånt.

    Men men.

    Det står mer om dette i en tag under denne bloggposten.

    Bare noen tanker som slo meg, da jeg leste den artikkelen i Dagbladet.

    Nå er det jo mye bra i USA og, med at de har yttringsfrihet der osv.

    Så alt er vel ikke så ille der.

    Men jeg tror det er noe som ikke er helt bra der og.

    I hvertfall, hvis man ser på kartet, så er det land som er nærmere Norge, enn USA er da.

    USA er ganske langt unna egentlig.

    Men men, sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Denne posten, skrev jeg i går, da jeg var litt trøtt.

    Da jeg våkna i dag, så tenkte jeg, hva søren var det jeg skrev i går.

    Så tenkte jeg på dette, at jeg kunne kanskje forklart mer om det her med at Norge er en bananrepublikk, for USA osv.

    Da jeg bodde i Oslo, i 15 år, fra 1989 til 2004, så leste jeg jo minst en, gjerne to aviser, hver dag.

    I hvertfall hvis det var en fridag, så leste jeg kanskje to aviser.

    I hvertfall før jeg fikk internett, i 1996.

    Så sånn var det.

    Men, i Aftenposten, (som jeg abbonerte på da jeg ble butikksjef, i 1998, og også noen andre år).

    Og vel også i nettavisene, og kanskje Dagbladet og VG.

    I de avisen, men mest i Aftenposten vel.

    Der ble det noen ganger brukt utrykk, som:

    Plutokrati. (At Norge er et Plutokrati, altså vi har et elitestyre, eller rikmannsstyre, og ikke er et demokrati).

    – At det noen ganger brukes et utrykk, som heter ‘den jødiske verdenskonspirasjonen‘.

    – Og at Norge er en amerikansk bananrepublikk.

    Jeg ble vel regnet for å være en ganske oppegående person, i Norge, og var flink på skolen og sånn.

    Og leste som sagt aviser, fra jeg var sånn 9-10 år da.

    Og fulgte med på nyheter og debatt-program, på TV, osv.

    Men, de tre utrykkene ovenfor, de skjønte jeg aldri noe av.

    Hva som var ment med de.

    Jeg tenkte litt på det her, da jeg våkna i dag, for en time eller to siden.

    Og da hadde jeg det i hue.

    At de som bruker de her utrykkene, i avisene osv.

    (Hvor de en sjelden gang, kommer opp i dagen, og blir brukt i hvertfall.

    Det la jeg merke til, siden jeg leste ganske mye aviser.

    Og prøvde å skjønne hva som stod i dem osv.

    Og det gjorde jeg stort sett).

    Men jeg tror de tre utrykkene der, at Norge er et plutokrati, den jødiske verdenskonspirasjonen og at Norge er en amerikansk bananrepublikk.

    De blir brukt, av folk som vet hva som egentlig foregår.

    Men de sier ikke dette, i aviskommentarene sine.

    Neida.

    Det er inneforstått det.

    At dette er noe, som bare de som er ‘in the know’, forstår.

    Dette er ikke skrevet for vanlige folk.

    Neida.

    Dette er avis-kommentarer, som er skrevet for eliten.

    Så her sier disse folkene som skriver kommentarer og artikler i avisene.

    Når de bruker disse nevnte utrykkene, så sier de A, men ikke B, mener jeg.

    Jeg har skrevet om det med plutokrati før.

    Det er da at Norge er en New World Order-nasjon.

    Og at bare de som er rike, og er i den nye eliten, de får rettighetene sine, fra myndighetene osv.

    Og andre, som meg, de blir bare tullet med.

    (Se hvordan politiet tullet med meg i bloggpost fra i dag, for eksempel).

    Det med den jødiske verdenskonspirasjonen.

    Det er det med de tolv familiene, som styrer verden.

    Rotschilds og Rockefeller og Bilderberger og det.

    (Bilderberger, hvor Jens Stoltenberg og Siv Jensen er med).

    Og jeg har også lest at de styrer omtrent alle etterettningsorganisasjoner i verden.

    Og jeg tror CIA, må ha noe mafia, som hjelper de, med å tulle med folk osv.

    Også i Norge, mistenker jeg.

    Og hva er poenget med dette, spørr sikkert folk.

    Joda, både dette med New World Order og den jødiske verdenskonspirasjonen.

    Det er egentlig det samme.

    Begge deler går på at pengemakten skal bestemme.

    Se hva disse New World Order-mekanismene, har gjort med Island.

    Her har bankene (de som har pengene), øst ut lån, til Gud og hvermann.

    Mye mer enn de har råd til å betale.

    Så har pengefolkene, finansfyrstene osv.

    Som han grekeren, hva han nå heter igjen.

    De har fyrt opp økonomien, for å så å la det rase sammen.

    Så nå er Island fritt villt.

    (Som Norge var på 90-tallet, etter jappetida).

    Alt er på billigsalg.

    Og damene der, er vel så skuffa over landet sitt, at de heller vil ha noen utlendinger.

    Som jeg så det stod i (New World Order-avisen) VG.

    Nå er det tid for å få .is.

    (Det stod på forsiden, men jeg har artikkelen her i hvertfall, med en mann som ser en annen vei, noe kode?):

    http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=522017

    (At domenene på Island, nå kan kjøpes av utlendinger).

    Det kan tolkes som at nå er det tiden for å få seg dot(t) fra Island.

    Altså islandsk mus.

    Men men.

    Så her henger ting sammen, bankene på Island, med sånne pengefolk i finansbransjen, som lager konjunkturer osv.

    Alt med målet om å knekke den islandske økonomien.

    (Som skjedde med Norge, på begynnelsen av 90-tallet).

    For å så rappe de islandske damene, mens de er sure på menna som har rota til økonomien, og menna er deppa og ser en annen vei.

    Noe sånt.

    Og da kommer vi til dette, hvorfor skriver den samme typen folk, i Aftenposten osv., at Norge er en amerikansk bananrepublikk?

    Er det oljen?

    Nei, vi selger jo oljen til Europa og alle mulige land og.

    Så det er det vel ikke.

    Nei den norske bananen er de norske damene, mistenker jeg.

    Som drar til USA, og studerer og jobber i Disney World osv.

    Og sånne ting.

    Og er au-pair, eller ‘au-pair’, kanskje for en rik forretningsmann osv.

    (Som Siri Rognli Olsen, fra Ranheim, sa i 1990, at jeg burde være, for en rik singel dame i New York, f.eks.).

    Så her har de nettverk i Norge, som påvirker ‘bananene’, til å bli horer eller gigoloer da.

    Så sånn er det.

    Stesøstra mi Christell, hun klagde på New York, husker jeg, at det var som i Europa.

    Hun sa det var ikke noe blivende sted, New York.

    Jeg vet ikke hva dette følelsesmessige angrepet, fra Christell, mot New York, kan skyldes.

    Men jeg lurer på om det kan være noe rart.

    Fordi, hun pleier ikke så ofte å være på bølgelengde eller være oppriktig ovenfor meg.

    Så her kan det være noe lurings.

    Så jeg lurer litt på det om ikke den norske bananen, nok er damene ja.

    Og at det henger sammen sånn.

    At i det gamle jødiske skriftet Talmud.

    Der var det en rase, som ble kallt Ham, som var slaver.

    Og det er også snakk om ‘the lost tribes of Israel’.

    Som for mange tusen år siden, dro nordover.

    Så om disse stammene, er de nordiske, eller nørrøne, eller blonde da.

    Og at de rikeste i verden.

    Sionistene eller Bilderbergerne osv.

    At de fortsatt tror på det her da, med Talmud og Ham osv.

    At Ham forsatt er jødenes slaver.

    Og at Ham, er de norske da.

    Eller nordiske.

    Det er jo kjent, at mange sier, at jødene styrer USA.

    Også et eksempel på at det blir sagt A men ikke B.

    (Her er mer om dette):

    Jeg skal se om jeg finner en link til det her folkeslag ham-greiene:

    Curse of Ham

    The references used in this section may be clearer with a different or consistent style of citation, footnoting, or external linking.

    The extent of the significance of this passage is debated, but the simplest interpretation considers uncovering the nakedness of his father to be a great taboo, and the inaction of Ham who chose instead to publicize and perhaps make light of the situation, to be what led Noah to curse Ham’s youngest son, whereas Ham’s brothers were blessed for their attempt to preserve their father’s dignity.[citation needed]

    The Talmud deduces two possible explanations (attributed to Rab and Rabbi Samuel) for what Ham did to Noah to warrant the curse. (Babylonian Talmud Sanhedrin 70a.) According to one explanation, Ham castrated Noah, while the other says that Ham sodomized Noah. The textual argument for castration is as follows: Since Noah cursed Ham by his fourth son Canaan, Ham must have injured Noah with respect to a fourth son, by emasculating him, thus depriving Noah of the possibility of a fourth son. The argument for sodomization from the text draws an analogy between “and he saw” written in two places in the Bible: With regard to Ham and Noah, it is written, “And Ham the father of Canaan saw the nakedness of his father (Noah)”; while in Genesis 34:2, it is written, “And when Shechem the son of Hamor saw her (Dinah), he took her and lay with her and defiled her.” Thus this speculation deduces that similar abuse must have happened each time that the Bible uses the same language.

    This “curse of Canaan” by Noah was likely connected to the conquest of Canaan by Israel. Both the conquest of Canaan and the curse, according to the Book of Jubilees 10:29-34, are attributed, rather, to Canaan’s steadfast refusal to join his elder brothers in Ham’s allotment beyond the Nile, and instead “squatting” within the inheritance of Shem, on the eastern shores of the Mediterranean, in the region later promised to Abraham.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ham,_son_of_Noah

    PS 2.

    Hun Siri Rognli Olsen, fra Ranheim.

    Hun er tydeligvis ‘in the know’.

    Hun sa til meg en gang, rundt år 2000, eller noe, i leiligheten hennes, i Sannergata, var det vel.

    Like ved Akerselva.

    ‘Ser du ikke forskjell på svenske og norske unger’?

    Nei, jeg hadde aldri tenkt på det.

    Jeg husker ikke hvorfor hun spurte.

    Det var ikke sånn jeg dreiv å spekulerte i liksom.

    Vi hadde vel vært på byen, og tatt noen øl, mener jeg.

    Etter at jeg tilfeldigvis traff henne igjen, etter ti år, eller noe.

    Men men.

    Så om svenskene ikke er etterkommere av Ham?

    Hva vet jeg.

    Spørr Siri Rognli Olsen.

    Hun utdannet seg som biblotekar, eller noe, ved HiO, for noen år siden.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Nå skal jeg prøve å teste ut den her teorien litt.

    I 2005, så dro Margrethe Augestad, og venninna, fra Drammen, meg med, på en fest, hos noen svenske søstre her i Liverpool, som het Liljegren.

    Det var Charlotte, Elisabeth og Ellinor Liljegren.

    Senere så begynte Charlotte og Elisabeth, å jobbe på Arvato.

    Margrethe, og venninna fra Gullskogen.

    De var usosiale, mot meg, og prata bare med en brite, som de hadde invitert.

    Så da hun Ellinor, dukka opp.

    En pen, ung svensk, lyshåret dame.

    Som spilte gitar og sånn.

    Og var Agnetha, i et Abba-show, som hun og søstra, Elisabeth, som var Annifrid, hadde på puber i Liverpool og Walton osv.

    De hadde til og med bil her i Liverpool.

    Så de var rimelig etablerte.

    Så da begynte jo jeg å prate med hun Ellinor da.

    Siden Margrethe og venninna var så usosiale, og uhøflige, vil jeg si.

    Men hun Ellinor, var veldig hyggelig.

    Men hun søstra, Elisabeth.

    En yngre søster, med mørkt hår.

    Jeg og hun Ellinor, satt i en sofa.

    Og hun søstra Elisabeth, hun dro stuebordet, helt nærme der vi satt.

    Og så satt hun seg rett ovenfor meg, veldig nærme.

    Så da ble det litt mye Liljegren-søstre for meg.

    Når hun ene satt ved siden av meg, og andre satt rett ovenfor meg.

    Og jeg drakk også mye, den dagen.

    Først i Walton, siden jeg hadde fridag, og siden på festen.

    Kanskje 15 øl tilsammen, eller noe.

    Så jeg begynte etterhvert å drite meg ut skikkelig i fylla, og tok rundt hun svenske dama da.

    Og da ble jo alt ødelagt.

    Stemningen osv.

    Da hadde vi sitti, i et par timer, og prata.

    Noe sånt.

    Og det var en jente som het Malin, som var der, og satt U2 musikk, som jeg likte.

    Og det var noen briter der, som sa at team-leader jobben, på Arvato, det var veldig lite arbeid.

    (Han hadde jobbet som team-leader der).

    Og de bestillte mer øl, fra en bil som kom å leverte, om natta.

    Jeg vet ikke om det er lov, selv i England.

    Ølsalget, eller alkoholsalget, stenger vel klokka 23(?)

    Noe sånt.

    Men men.

    Så dukket det opp en hel gjeng med fler briter der da.

    Og de svenske jentene, de ‘stivna’, og ble usosiale og rare, vil jeg si.

    Margrethe og venninna fra Gullskogen (Hege?).

    Vet da søren.

    De hadde allerede dratt, med deres britiske venn.

    (James?).

    Det her var vel i oktober/november 2005, eller noe.

    Så dro jeg, sånn i 5-6 tida.

    Noe sånt.

    Så måtte jeg hoppe over porten.

    De bodde ikke så langt unna universitetsområdet, her i byen.

    Kanskje 10 minutter å gå.

    Noe sånt.

    5 minutter med taxi fra sentrum.

    Noe sånt.

    Jeg møtte Margrethe Augestad og venninna, nede i byen.

    Vi tok taxi fra bombed out church.

    På andre siden av gata.

    Jeg var i the off licence der, og kjøpte øl.

    Der møtte jeg Tone, fra Trøndelag og Arvato, som lurte på hva vi skulle.

    På utsiden av porten, med noe sånn rulle, og sånne greier man kunne spidde seg på.

    Der stod det en kar.

    Som dro avgårde med taxi, var det vel.

    Som så rart på meg.

    Mens jeg prøvde det kunsstykket, å hoppe over porten/gjerdet.

    Så om dette var noe plott.

    For her kunne man enkelt spidde seg både her og der.

    Og hvorfor stod han karen der og spionerte?

    Vanskelig å si.

    Dagen etter, så vekte hun Janine England, som leide et rom i samme hus som meg, i Walton.

    Hun vekte meg, og dro meg med på resturant.

    Sånn gatekjøkken, eller kro.

    Noe sånt.

    Og spurte hvem jeg prata med, på festen.

    Ble jeg kjent med noen damer der.

    Jeg hadde bare sovet et par timer.

    Og jeg var ikke sulten, for jeg var så fyllesyk.

    Det var på County In, i County Rd, det her.

    Noe sånt.

    Men nå tenkte jeg på hun lyshårede dama.

    Kanskje det var noe plott.

    Men kanskje hun ikke var med på det.

    Så jeg tenkte jeg skulle sende en melding.

    For de hadde også Abba-show på puber i Walton, sa de her svenske damene.

    Så jeg fikk mobilnummeret til hun her Ellinor, på festen.

    For da kunne jeg gå å se på dem, når de skulle ha Abba-show i Walton, sa de.

    Så hun skrev inn mobilnummeret sitt, på mobilen min da, hun Agnetha-dama, eller hva man skal kalle henne.

    Så sånn var det.

    Men jeg har ikke snakka med henne, eller søstrene hennes, mer enn absolutt nødvendig, på jobb osv.

    Hun Elisabeth, sendte meg, i juni 2006, eller noe.

    En tegneserie, laget i Windows, om en mann som vrikker på rompa.

    Og sendte den til hun Emelie Wallin.

    Som mailet den til meg.

    Så hun var nok sur på meg.

    Hun var så ung hun Elisabeth.

    Og pga. dette tullet med porten, da jeg skulle gå hjem fra festen.

    Så ville jeg ikke ha noe med henne å gjøre.

    Så hun ble kanskje litt arg.

    Så sånn var det.

    Men søstra er kanskje bedre.

    Hun har ikke sent meg noen rumpe-videoer ihvertfall.

    Så jeg prøvde å sende henne en melding nå.

    Jeg vet ikke om hun har samme mobilen.

    Men det nummeret kan jeg ta med, siden jeg ikke får rettighetene mine osv.

    Så ta jeg med sånne ting, sånn at folk kan se at jeg ikke tuller, i forbindelse med det jeg skriver.

    0776 546 3114, var det.

    Men men.

    Jeg prøvde å være litt høflig, siden jeg var litt dum, i fylla og prøvde å ta rundt henne osv.

    Jeg var nok litt vel full, og søstra satt seg så nærme, og jeg ble litt uglesett av de her Drammen-damene.

    Og 15 øl, eller hva det var, er litt mer enn jeg pleier å drikke.

    Så jeg prøvde å være høflig i hvertfall.

    Så får vi se om det skjer noe:

    ‘Hei det er Erik som var på fest hos dere, for noen år siden. Går det

    bra med deg? Sorry hvis jeg ble litt nærgående på den festen. Jeg drakk

    nok litt for mye. Beklager det! Erik’.

    Så får vi se om hun har samme mobilen enda, og om hun er fornærmet, eller

    noe, enda.

    Vi får se.

    Det blir spennende eller artig å se.

    Vi får se.

  • Flashback til år 2006. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til år 2006.

    Hun Lise Mikkelsen, som jobba på Arvato, fra Tønsberg.

    Hun var alltid blid og hyggelig på jobben.

    Hun jobba der, i litt over et halvt år vel.

    Og jeg husker jeg hørte hun prata om, at hun pleide å være venninne med datteren til Jahn Teigen osv.

    Selv om det var sikkert da hun var snørrunge, eller noe.

    Men men.

    Hun var alltid blid og hyggelig, som sagt.

    Men siste dagen, da sa hun, at jeg måtte besøke henne i Tønsberg osv.

    Hun sa også en av de siste dagene, at nå fikk jeg klare meg alene, (på den norske linjen, med mange danske samtaler), for nå dro hun hjem.

    Hun klagde mye på de danske samtalene.

    Men jeg holdt kjeft på den tida, for jeg ville ta det på min måte, som jeg hadde lært på Rimi osv.

    Og da, var det ikke så ille, da hun jobba der.

    Men alt i firma ble værre, da hun og Marianne Hoeksaas osv., dro hjem.

    Ukjent for meg nøyaktig hva det var som gjorde det.

    Men alt ble mye strengere osv., fra ca. juli 2006.

    Og hun Charlotte Liljeblad, fra Sverige, hun bare slutta.

    Jeg var på fest hos henne og søsterne hennes, og noen venninner av dem.

    Det var Margrethe Augestad, fra Drammen, som dro meg med dit.

    Jeg spurte de om de kjente noen i familien min, for de var fra Gullskogen.

    Men de svarte ikke.

    Så sånn var det.

    Da ble hu venninna fra Gullskogen stille.

    Hm.

    Men men.

    Men de Liljeblad-søsterne, de lukket ikke opp porten, fra eiendommen dems.

    Så jeg måtte hoppe over et høyt gjerde, med pigger osv., da jeg skulle hjem.

    I fylla.

    Så det var litt risikabelt egentlig.

    Men sånn var det.

    Så derfor prata jeg ikke så mye med hun Charlotte Liljeblad, da hun jobba der.

    Jeg prata ikke med noen der omtrent.

    Untatt hvis det var ting med jobb.

    For jeg ville holde de damene der litt på avstand, siden jeg hadde overhørt i Norge, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så ville jeg ikke blande noen damer inn i det.

    Og jeg merka at jeg ble spionert på, av noen av ‘house-mates’-ene mine, i huset jeg bodde i, i Walton, osv.

    Så jeg skjønte at det var noe som foregikk.

    Så derfor prata jeg aldri til de damene på jobben, etter de to første månedene ca.

    For da begynte jeg å merke den her spioneringa i huset i Mandeville St., i Walton, for alvor.

    Så sånn var det.

    Men hun Lise Mikkelsen, hun prata alltid til meg.

    Så da måtte jeg jo svare da.

    Så hun oppførte seg vanlig mot meg.

    Men jeg prata aldri til hu, omtrent.

    Det var bare sånn vane jeg fikk der.

    Jeg var vel litt fucka opp og, siden jeg ikke skjønte hvorfor hverken politiet i Norge eller England, ville hjelpe, når jeg fortalte dem, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så jeg gikk nesten inn i en tilstand, eller noe sjokk, eller noe.

    For jeg har alltid trodd, at politiet skulle hjelpe folk, mot kriminelle osv.

    Men det mener visst ikke politiet.

    Jeg mener folk har rett til å få vite hva som foregår osv., i sånne og andre situasjoner.

    Det er min mening i hvertfall.

    Men men.

    Men hun Lise Mikkelsen.

    Da hun dro tilbake til Norge.

    Den siste dagen.

    Så var hun piss-nervøs, vil jeg si.

    Og hun sa at jeg måtte besøke henne i Tønsberg.

    Hun oppførte seg, som om hun holdt på å pisse på seg.

    Eller, i hvertfall, så oppførte hun seg kjemperart.

    Så hva som var grunnen til det.

    For hun oppførte seg på en måte, i et halvt år.

    Også plutselig, siste dagen, så oppførte hun seg helt rart.

    På en måte som jeg tolka som kjempenervøs.

    Men jeg kan ha tolka det feil.

    Men jeg tolka det som at hun var så nervøs at hun holdt på å pisse på seg omtrent.

    Noe rart var det i hvertfall.

    Så hva det kan ha vært, det er vanskelig å si.

    Men man kan ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker på 80-tallet, da jeg nettopp hadde flytta til Berger og Sand, fra Larvik.

    Da hadde jo Anita Skorgan og Jahn Teigen, en sang, som het Sara, eller noe, tror jeg.

    Så det må antagelig ha vært hun barndomsvenninna til hun Lise Mikkelsen da.

    Som nå er gift med en brite vel.

    Som hun bodde sammen med i London RD., her i Liverpool, tror jeg.

    Men men.

    Sara Teigen, eller Sara Skorgan da.

    Noe sånt, hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde på Sand osv.

    Farmora mi hadde alle tre ukebladene.

    Så jeg begynte å lese i de, når jeg hadde lest ferdig Donald og Fantomet og Aftenposten og Drammens Tidende.

    Etter middagen osv.

    For det var ordentlige vintre, på den tiden.

    Med snøføyke osv.

    Så det var ikke så artig å være ute alltid.

    Så da leste jeg aviser og sånn etter middagen da.

    For da var det ennå ikke internett.

    Så sånn var det.

    Jeg fant ikke noe sånn sang.

    Kanskje jeg husker feil.

    Men jeg fant en annen sang av de her to da.

    Fra 80-tallet.

    Selv om kanskje engelsk-uttalen ikke høres så bra ut nå.

    Men jeg er kanksje litt snobbete, etter å ha bodd mange år i England.

    Det er mulig.

    PS.

    Grunnen til at jeg kom på det her.

    Det var fordi jeg husker hun Lise Mikkelsen fortalte fra da hun var snørris.

    At da hadde datteren til Jahn Teigen, løpt rundt og ropt.

    Vet dere hvem pappaen min er, vet dere hvem pappaen min er, Jahn Teigen!

    Så hadde hun Lise gjort det samme da.

    Vet dere hvem pappaen min er, vet dere hvem pappaen mine er, et eller annet Mikkelsen.

    Så det var litt så dum historie, så det husker jeg enda da, når jeg leste om Jahn Teigen, på noe nettavis osv.

    Så sånn var det.

  • Flashback til slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til slutten av 80-tallet.

    Jeg lurer på om det var siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Enten det, eller året før.

    Det var vel 1988 eller 89 da.

    Noe sånt.

    Og da hadde jeg en kamerat, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, i Lørenskog, som var mye ute på Sand eller Berger da.

    Så vi pleide å spille dataspill, og se de siste Hollywood-filmene, som Øystein hadde med piratkopier av.

    Og spiste Grandiosa og drikke cola og sånn.

    Ganske nerder, med andre ord.

    Men ikke så mange andre på Bergeråsen, hadde Rambo og Mad Max-filmer osv., før dem kom på video.

    Så jeg var faktisk nesten populær en stund.

    I hvertfall nesten.

    Det var ikke sånn at jeg spredde det overalt, at jeg fikk tak i alt av videofilmer og spill.

    Men noen folk kom innom, og skulle låne filmer da.

    Så tilslutt så huska jeg ikke hvor de forskjellige filmene var.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg pleide å lese et tegneserieblad, i Norge, som het Pyton.

    Og det syntes visst Øystein var kult og.

    Så var det mye bråk med husokkupasjoner og Blitz osv., inne i Oslo.

    Som var på nyhetene.

    Så da kom jeg på en sånn tegneserie.

    Om en som gikk forbi Blitz, med en plakat som det stod ‘Riv Blitz’ på, om kvelden osv.

    Det kunne ha vært en sånn tegneserie, som var i Mad.

    Sånn, hvorfor ta livet av deg, fordi du ikke fikk kjøpt Mad osv.

    Men Øystein kjente en kar inne i Oslo, eller Lørenskog.

    Så han fikk lagd en hel tegneserie, av det her.

    Med 10-12 ruter, eller noe.

    Og den ble ganske artig.

    Men det var ikke noe bra sluttpoeng da.

    Så jeg sendte det til Pyton.

    Men jeg synes egentlig ikke den ble helt vellykka.

    Jeg var ikke så med i arbeidet med serien heller.

    Jeg hadde ideen.

    Men det gikk gjennom han tremenningen min, Øystein Andersen, og så til tegneren da.

    Så jeg visste ikke hvem han tegneren var.

    Så det ble ikke så vellykka.

    Men den hadde blitt grei, hvis dem hadde tatt seg tida, til å funnet på et sluttpoeng.

    Men dem bare lagde en serie, av det jeg sa da, som var ideen liksom.

    Og ikke en ferdig serie.

    Det var bare en sånn startide jeg hadde.

    Man måtte jo ha kvalitetskontrollert serien, før resultatet ble ferdig da.

    Mener jeg da.

    Men det skjønte ikke Øystein.

    Det samme var det, da jeg skulle lage regnskapsprogram, for spilleautomatfirma.

    Øystein og Glenn Hesler, hadde et firma som het Arcade Action.

    Eller Action Arcade.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg en dag ekstra påskeperm, fra militæret, for å lage det programmet.

    Og da fikk jeg 2000-3000 kroner, av Øystein og dem, i mynter da, for å lage det programmet.

    Det var i noe relasjonsdatabase-språk.

    Og det tok vel 3-4 dager, eller noe, å lage det.

    Men Øystein, ville ikke være med i utviklingsfasene av programmet.

    Sånn som vi hadde lært, på Gjerde VGS., og på NHI.

    At kundene og brukerne, skulle inkluderes i de forskjellige utviklingsfasene, av programmet.

    Det var egentlig systemutvikling osv., som jeg hadde tenkt å få meg en karriære innen.

    Og ikke Rimi.

    Men tilfeldighetene spiller sitt spill noen ganger.

    Så sånn er det.

    Men Øystein, han ville ikke se på programmet, før det var ferdig.

    Og da fant han en feil.

    Så måtte jeg sitte i en eller to dager til da.

    For å fikse den her feilen.

    Mens, hvis han hadde vært med, på et kort møte, for å se over skjermbilder osv., før selve programmeringsarbeidet startet.

    Så ville jo den feilen blitt oppdaget mye tidligere.

    Så ville vi spart en dag eller to, på arbeidet.

    Men jeg fikk vel 3000, uansett hvor lang tid jeg brukte vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    Men han tremenningen min Øystein, er litt kaksete da.

    Og en gang, på 90-tallet, så ville han bruke navnet mitt, for å stå som eier av noen ulovlige pokermaskiner, i Skedsmo et sted.

    Men det gadd ikke jeg.

    Så spurte Øystein hvorfor, på mobilen som var i bilen til Glenn.

    Jeg satt på med Glenn.

    Så måtte jeg komme på noe.

    Så sa jeg, hvis jeg ville til USA for eksempel, på ferie, så måtte jeg ha rent rulleblad, sa jeg.

    Bare for å si noe.

    Jeg har aldri likt å drive med sånn snusk, så jeg var ikke interessert.

    Da skaffa jeg meg heller en vanlig ekstrajobb.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Øystein pønska ut hvordan jeg ville gjøre karriære, husker jeg at jeg overhørte, at han prata til Glenn om.

    At først så fikk jeg bil.

    Og så jobba jeg hardt, og så fikk jeg leilighet osv.

    Han hadde pønska ut strategien min.

    Og det var jo riktig.

    Det var sånn jeg prøvde.

    Jeg prøvde ikke å være noe smart-ass.

    Men å få en jevn karriære, og på den måten få lappen og bil osv.

    Men det stoppa litt opp, og gikk litt tregt i Rimi.

    Så jeg begynte å se etter nye jaktmarkeder, etterhvert.

    Men jeg hadde ikke noen venner eller familie, som var mine støttespillere, for å si det sånn.

    Jeg hadde ingen som ville hjulpet meg, hvis jeg fikk problemer.

    Så jeg spillte ganske safe.

    For jeg vet jo at man har støtteordninger, hvis man er arbeidsledig osv.

    Men når man er i 20-årene osv., så er det også en psykisk smell man får, hvis man mister jobben f.eks.

    Hvis man har noen ekle slektninger f.eks., så kan de begynne å slenge dritt, så man blir litt nede da.

    Så da lønner det seg, å spille safe, med karriære og sånn.

    Til man har litt selvtillit, og tåler å få noen på tryne da.

    Så sånn tenkte jeg.

    Men men.

    Så om Øystein og Glenn var noe mafia-greier.

    Det er nok ikke umulig.

    Eller Øystein sier han kjenner folk da.

    Så hvor mafia han er, det veit jeg ikke.

    Men han har kontakter som er noe kriminelle vel.

    Så jeg tar med det her og, for mora hans er jo kusina til fattern.

    Så det er kanskje en slags link ute å går her.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ringte bestemor. (In Norwegian).

    Nå ringte jeg bestemor.

    Hun sa at hun var trett av at jeg ringte.

    Hun ville ikke prate med meg, for jeg hadde ikke noen hyggelige nyheter.

    Hun ville ikke prate med meg, før jeg kunne ringe tilbake med noen bra nyheter.

    For hun var så trett og gammel, så hun orka ikke å prate med meg.

    Bare hvis jeg hadde noen gode nyheter.

    Jeg forklarte at det var ikke så mye bra som skjedde for tiden.

    Jeg ble irritert jeg, for at hun ville ikke prate om det jeg ringte for å prate om.

    Men jeg sa at da behøvde jeg ikke ringe.

    Så sa hun at hun var så trett og gammel at hun orka ikke å prate med meg, hvis jeg ikke hadde gode nyheter.

    Men jeg mener, at det her er viktige ting å prate om.

    Så da bare sa jeg, at hun tenkte bare på seg selv.

    At det var det som var problemet.

    Så sa hun noe sånt som, ja det kan du tro.

    Så sa jeg hei.

    Så la jeg på.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Forklare til bestemor Ingeborg. (In Norwegian).

    Nå lurer jeg på, hvordan jeg skal forklare dette, til bestemor Ingeborg, at jeg har anmeldt Pia for barnedrap osv.

    Bestemor Ingeborg, tror jo at Pia er en uskyldig jente, som ikke vet hva gigolo betyr osv.

    Hun vet ikke at Pia hadde en abort eller barnefødsel, at Daniel hadde en storebror eller storesøster, allerede på 80-tallet.

    At hun var oldemor allerede på 80-tallet, og så i nesten ti år, før Daniel ble født, uten at hun visste om det.

    Så det var nok litt rart, vil jeg tro.

    Bestemor Ingeborg, hun klandrer jo også meg, for at Pia fikk barn utenfor ekteskap.

    I 95, da hun fikk Daniel da.

    Fordi jeg lot Pia flytte inn hos meg, på Ungbo, i 93, da hun var hjemløs, i Oslo, og bestemor Ågot, på Sand, ville ikke ha Pia boendes der lengre, for hun fløy så fælt.

    Men jeg tror ikke bestemor Ågot, fortalte bestemor Ingeborg dette, om problemet med den her flyinga til Pia.

    Jeg tror Pia må ha jugi til bestemor Ingeborg, om sånne her ting, siden jeg blir klandra for dette nå da, at Pia fikk en løsunge, som de sa i gamle dager.

    Så det synes jeg er urettferdig.

    For jeg kunne da ikke ventes å kontrollere Pia.

    Man så jo hvordan hun var, allerede 5-6 år tidligere, på Bergeråsen, da hun bodde hos Haldis.

    Så det var ikke som om jeg var faren hennes, eller noe.

    Jeg var broren hennes, omtrent på samme alder, som bare lot henne bo hos meg, på Ungbo, sånn at hun skulle slippe å bo på gata.

    Sånn var det jeg så dette.

    Men jeg kunne ikke begynne å bestemme over Pia, at hun fikk ikke lov å møte Keyton lengre, f.eks.

    Da ville nok Pia bare forsvunnet, og blitt boende hos de somalierne f.eks., som hun forsvant til, og var borte hos, i dagvis, vinteren 93/94.

    Eller et annet sted.

    Så jeg kunne liksom ikke begynne å sjefe over eller oppdra søstra mi da, når hun var i 20-åra, i 1993.

    Nei.

    Det måtte jo fattern og Haldis ha gjort.

    Dem måtte jo ha oppdratt Pia, i 80-åra, på Bergeråsen.

    Så at jeg skal få skylda for det her, at Pia ikke har fått noe oppdragelse og sånn, hvis det var det bestemor mente, det synes jeg er rart.

    Det var ikke jeg som bestemte at Pia skulle ha en unge.

    Jeg sa hun burde ta abort, for hun hadde ikke noe hus eller ektemann, eller noe.

    Men det var jo masse støtteordninger, for alenemødre, som jeg ikke kjente så mye til.

    Men men.

    Så jeg er litt irritert, for jeg synes ikke jeg kunne forventes å oppdra søstra mi, som 20-åring osv.

    Det er helt dustete synes jeg, å si.

    Så jeg lurer på hvordan jeg skal forklare bestemor Ingeborg hvordan det her egentlig var.

    For dette her er en sånn slags skamplett, som jeg har fått av henne, uten at jeg har gjort noe galt da, mener jeg.

    Og sånt liker jeg ikke.

    Så det må jeg prøve å finne på en måte å ordne opp i.

    Vi får se.

    Hvorfor skal jeg måtte ta skyld og skam for det som skjedde der liksom.

    Nei, det synes jeg høres rart ut.

    Så her må jeg prøve å finne ut hva som har foregått, siden bestemor Ingeborg bebreider meg.

    Vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 2006. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 2006, da jeg jobba på Arvatos Microsoft-aktivering, her i Liverpool.

    Da kontakta søstra mi meg, angående noe arv, fra onkelen til fattern.

    50.000, eller noe.

    Som jeg brukte til depositum, for å leie ny leilighet osv.

    Hvor jeg bor enda.

    Og jeg kjøpte en del ting til huset osv., for jeg hadde jo ingen ting da jeg dro til England.

    Jeg hadde jo bare klærna jeg gikk med.

    Så sånn var det.

    Videre da.

    Jo, da prata jeg med fattern, angående det her da.

    Jeg prata ikke så ofte med han, men han sendte noe brev osv.

    Han sa at naboen til Solveig, fra Holmen i Oslo, hun telegrafisten på Scandinavian Star, (som var Haldis’ venninne), han naboen hennes, kjente Bill Gates.

    Og at Bill Gates pleide å dra på besøk der.

    Det vet jeg ikke helt hva jeg skal tro om.

    Det kan nok være røverhistorie, for å få meg til å virke dum og det.

    Hva vet jeg.

    Noe er det.

    Men jeg hørte en sånn tone i stemmen hans, da han spurte om hvorfor jeg dro til England.

    Som om det var for å komme unna han, og familien.

    Sånn tolka jeg måten han spurte om hvorfor jeg dro til England på.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Dette var vel på slutten av 2005, eller på begynnelsen av 2006.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog