johncons

Måned: november 2008

  • Søkelys på Sykehuset i Østfold. (In Norwegian).

    Mange trodde sikkert at det hadde klikka for meg, da jeg gikk til angrep, på Sykehuset i Østfold, her for en del uker siden, på bloggen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Moss%20Sykehus

    Det var i forbindelse med, at jeg syntes det skjedde en del merkelige ting, i forbindelse med at moren min døde på Moss Sykehus, i 1999.

    Det var for eksempel slik, at søsteren min, Pia, ringte meg på kvelden, og sa at muttern var død.

    Og så sa hun at vi burde dra til sykehuset, for det var visst sånn man gjorde når moren ens døde.

    Jeg jobbet jo som travel butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, på denne tiden.

    Men, jeg tenkte, at dette var viktig.

    Man burde prøve å gjøre ting riktig, når moren ens dør.

    Så jeg ringte butikksjef Irene, på Rimi Bjørndal, da klokken ble 7, neste dag.

    Og sa, at hun måtte få noen til å jobbe for meg, på seinvakta, på Nylænde, siden moren min hadde dødd da.

    Og assistenten min, på Nylænde, Stian Eriksen, han har var ganske ny i Rimi-systemet, så jeg lot Irene på Bjørndal, ordne dette, for hun var mer erfaren, etter flere års fartstid, som leder i Rimi, blant annet som ambulerende for distriktsjef Anne Katrine.

    Så henne visste jeg, at ville klare å ordne dette.

    Bjørndal var også en butikk, med mange flere ansatte, enn Nylænde, og hvis hun ikke fikk tak i folk der, så kunne hun jo bare ringe Anne Katrine Skodvin, så kunne hun ordne det.

    For jeg mente, at når moren ens døde, da måtte man nesten ta seg et avbrekk fra jobben, og markere dette, og ikke bare late som at det var en vanlig ting, og neglisjere å respektere ens mors død, uansett om forholdene i familien var rimelig turbulente opp gjennom årene.

    Det mente i hvertfall jeg.

    (Jeg tok aldri sånne telefoner vanligvis, hvor jeg sa at jeg ikke kunne jobbe.

    Jeg hadde da jobbet i Rimi, i syv år, men jeg hadde vel kun vært en dag syk,
    da jeg blødde neseblod, som ikke ville stoppe.

    Så jeg måtte til lege.

    Jeg lurer på om det var fordi jeg hadde jobbet for hardt, og var utslitt, på Rimi Bjørndal, i 96, eller 97, var det vel.).

    Men men.

    Men da jeg og søstra mi kom til sykehuset i Moss.

    (Jeg kjørte oss dit, i en Ford Sierra jeg hadde).

    Da, så virka de damene som jobba på sykehuset, helt forskrekka.

    Som om de stivna, og at her var det noe galt.

    For de satt i et rom, i 2. etasje der, eller hva det var.

    En slags resepsjon, virket det som for meg.

    Noe sånt.

    Og så måtte jeg og søstra mi vente i en time nesten.

    Så rulla de muttern opp på et minnerom, eller noe.

    Så sa hun sorg-sykepleieren, eller hva hun var, at det var vanlig å ta litt på den døde osv.

    Jeg hadde ikke fått sagt hadet, til muttern, noen dager før på sykehuset.

    Så jeg var litt i sjokk.

    For en sykepleier, hadde rullet muttern bort, på en brysk måte, like før jeg skulle si hadet til muttern, og jeg visste at hun antaglig kom til å dø, for det sa søsteren min, at sykehuset hadde sagt.

    Så jeg visste at det antagelig var siste gangen som jeg pratet med muttern.

    Så da synes jeg det var dumt, at sykepleieren, bare rullet muttern vekk, på en brå og brysk måte, før jeg fikk sjangsen til å si hadet.

    Så det var ikke så artig, at man ikke fikk sagt hadet til moren sin, når man stod der, og visste, at det nok var siste gangen man pratet med henne, pga. kreft osv. da.

    Så sånn var det.

    Så da hun sorg-medarbeideren, sa at det var vanlig, å ta på den døde osv., så tok jeg rundt skulderne, på muttern, og jeg la merke til, at hun veide nesten ingen ting.

    At hun var så lett.

    Og hodet, det så ut som om hun var kanskje 120 år.

    (Mye eldre enn noen dager før.

    Hun var vel ca. 50 år da.).

    Og munnen var formet som en sirkel.

    Som om hun var blitt torturert nesten, syntes jeg utrykket hennes så ut som.

    På en forfærdelig måte.

    Så hun hadde ikke noe fredelig utrykk på ansiktet, i det hele tatt.

    Så hun må ha hatt det forfærdelig, de siste dagene, som passerte, (kanskje en 4-5 dager), siden vi besøkte henne på sykehuset, like etter at vi fikk høre at hun nok ikke hadde så lenge igjen.

    Men jeg syntes det så ut som at noen hadde tullet med henne, og torturert henne, på en måte som gjorde at hun så 60 år eldre ut, på noen få dager, og med et forpint uttrykk, på ansiktet.

    Så jeg fikk nesten sjokk.

    Jeg prøvde å få kontakt med søstra mi, som stod i det samme rommet, for å kommunisere med henne om det her.

    Men hun bare stod der på en fjern, nesten avvisende måte, på en måte som virket som at hun ikke var motagelig, for kommunikasjon.

    Men men.

    Så ble muttern kremert i Moss Krematorium, noen dager senere.

    Det var vel bestemor Ingeborg, og tante Ellen, som ordnet mye av dette.

    Men søstra mi, og onkel Martin, ordnet også en del.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvem som ordnet hva.

    Men bestemor Ingeborg, ordnet en sammenkomst, på Hennie Onstad kunstsenter, mener jeg det var, etter kremasjonen, heter det vel.

    Men men.

    Hva som skjedde i forkant av kremasjonen, er et kapitell for seg selv.

    Vi var ute i god tid.

    Jeg kjørte Ford Sierraen, og søstra mi Pia, og broren vår, (halvbroren, vi har samme mor), Axel (Thomassen, fra Oslo), satt på.

    Søstra mi sa vi måtte kjøpe blomster, så vi kjøpte tre roser i en blomsterforretning, i Moss.

    Vi hadde fremdeles god tid, over en time, til begravelsen, eller kremasjonen da.

    For søstra mi, Pia Ribsskog, eller Pia Charlotte Ribsskog, som hun vel kaller seg nå, at hun nå også bruker mellomnavnet, så det ut som, på handicapforbundets websider, hvor hun jobber, er det vel.

    Hun hadde fått veibeskrivelse, av onkel Martin.

    Så hun skulle forklare veien.

    Men hun bare rota, og forstod ikke veibeskrivelsen, som onkel Martin hadde gitt henne, i det hele tatt.

    Så vi ble kjørende rundt, i området rundt Moss der, i en times tid.

    Uten å være i nærheten, av å finne Moss Krematorium da.

    Jeg spurte en del folk, men de sa ikke riktig vei.

    De virka oppskaket, av å se meg, og ‘gura’, mer eller mindre, og klarte ikke å snakke omtrent, langt mindre forklare veien til krematoriumet.

    Så det var som et mareritt omtrent.

    Men, så havnet vi inne i Moss, igjen.

    Jeg husker, da jeg og faren min, og Christell og Haldis, kjørte til Stavanger, i 1981, eller noe, for å besøke søsteren og svogeren til Haldis der.

    De bodde ut mot Sola der.

    Så fant ikke faren min veien.

    Vi kjørte i en stor amerikaner han hadde.

    En varebil, 5 meter lang, Ford Lincoln Continental, var det vel.

    Jeg måtte ligge bakerts, der hvor varene pleide å ligge.

    Christell satt vel i baksetet.

    Og fattern og Haldis forrerst da.

    Jeg var vel sånn 11 år kanskje.

    Sommeren det året jeg fyllte 11 år, var det vel.

    For jeg mener å huske, at vi bada, på Sola strand der.

    Og de hadde skikkelige bølger der, ikke som i Drammensfjorden, for dette var nesten som åpent hav.

    Men men.

    Da fant ikke faren min fram til der søstra til Haldis bodde.

    Så da betalte han en taxi, for å kjøre foran, til dit søstra til Haldis og mannen hennes, bodde, ut mot Sola der.

    Jeg tror det var tante Leta, eller tante Lete, eller noe, som hun ble kalt.

    Og onkel Per.

    Noe sånt.

    Hvis ikke det var de, (onkelen og tanta til Christell), som bodde i Bergen da, det er mulig, Christell hadde også en onkel og tante der, som jeg og søstra mi traff i hvertfall en gang, i det gamle bedehuset, i Rødgata i Drammen, i et familieselskap, som jeg måtte være med på, som jeg ikke ble forklart hva var i anledning av, høsten 89, var det vel.

    Og Christell var vel ikke med, men jeg og søstra mi, og onkelen og tanta til Christell, fra Bergen, som drev butikk, dem var vel med.

    Jeg hadde hatt noen andre slektningen til Haldis, boende i leiligheten min, i Leirfaret.

    De hadde blitt plasert i vannsenga, i det gamle rommet til faren min, (som han aldri hadde brukt, for han sov alltid nede hos Haldis), som jeg hadde overtatt.

    Så måtte jeg ligge i en vanlig seng, på mitt gamle rom da.

    Men men.

    Og de stakk hull på vannsenga.

    Og jeg ble stressa for Haldis og faren min, de dreiv å kokte noe suppe, på kjøkkenet mitt, så de fløy opp og ned fra Haldis da, noe de aldri pleide å gjøre.

    Så jeg gikk nesten inn i sjokk, eller noe, siden huset mitt var invadert, vil jeg si, så jeg orka ikke å gå på jobb, den lørdagen, på CC Storkjøp.

    Og da kom jeg til å nevne det, at jeg hadde ringt CC, og sagt at jeg var syk, (noe som ikke var langt fra sannheten i det hele tatt, grunnet denne herjingen, til Haldis & Co.).

    Og det skjedde bare en gang, (eller to ganger var det kanskje, og jeg kom vel også en gang en god del timer for sent, pga. forsoving, når jeg lå over hos ei venninne til søstra mi, Cecilie Hyde, i Svelvik, i 1990, da hu Cecilie sa, at bestemora hennes, skulle vekke meg, men at dette ikke skjedde, før farmora mi, Ågot, ringte fra Sand, hvor hun hadde blitt oppringt av noen.), at jeg ringte å sa jeg var syk, når jeg ikke var det, mener jeg å huske.

    Enda jeg var bare 18, og russ osv., og tok ikke jobben så alvorlig, for det var bare en ekstrajobb, ved siden av skolen.

    Så skolen var første prioritet da.

    Men han butikkonkelen til Christell, fra Bergen, han likte ikke dette, at jeg hadde ringt CC, og sagt jeg var syk.

    Så han forrandret nok mening om meg, til det mer negative, da han hørte dette.

    Men nå tror jeg ikke at han helt skjønte hele bildet, med dette fremmede paret, i dobbeltsenga, på rommet som da var mitt.

    At de lagde hull i vannsenga.

    Og at jeg måtte sove på det gamle rommet mitt, hvor det vel var litt kaldt og i en ikke så god seng osv.

    (Jeg var ganske bortskjemt og ganske snobbete, for jeg hadde jo da hatt en egen leilighet, og også masse lommepenger, siden jeg var ni år, altså fra 1980, og dette var i 1988, altså etter at jeg hadde bodd i min egen leilighet, i åtte år.

    Så jeg var nok litt mer bortskjemt, enn vanlige ungdommer.

    Og jeg var også vant til å ha det fritt, med at jeg skulka kanskje skolen, en gang i uka, eller noe, uten at noen sa noe.

    Jeg ble ganske mye mobba, så jeg trengte litt ekstra avbrekk, fra skolen osv.

    Så om jeg ble borte to dager, på et år, fra CC Storkjøp, så var ikke det så værst, til å være meg, for jeg hadde veldige dårlige vaner, når det gjaldt fravær, fra skolen.

    Så sånn var det).

    Så jeg var ikke helt meg selv da.

    Også pga. suppekokinga, og flyinga, og stressinga, til faren min, og Haldis.

    Og jeg var også beordret, å være med på dette, noe, for meg i hvertfall, obskure familieselskapet, som Haldis og faren min hadde, i leiligheten til Jan, i det gamle bedehuset, eller filadelfia, eller hva det var, i Rødgata i Drammen.

    Menighetshus, heter det kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg var ikke helt meg selv den dagen der nei.

    Men men.

    Jo, så jeg gjorde det samme i Moss.

    Jeg parkerte bilen, i Moss Sentrum, og fant drosjestasjonen.

    Så fikk jeg en drosje til å kjøre foran oss, til Moss Krematorium da.

    Og drosjene, de så at jeg var i dress, og hørte vel at jeg ikke var fra Moss, så de skjønte situasjonen, med en gang.

    Så en drosjesjåfør, kjørte foran oss, til Moss Krematorium da.

    Og skulle ikke engang ha betalt.

    Han bare vinka, at her var det, og fortsatte å kjøre.

    Så det må jeg si, at det var veldig bra gjort, av drosjene i Moss.

    Så det skal si fra til hu kusina mi, i Moss, er det vel hun bor, Heidi, som er på Facebook-sida mi, og som er på jorden rundt reise nå.

    At det var bra av drosjene i Moss, for han som hun er gift med.

    En som jeg ikke husker navnet på nå, men som nok helt sikkert har et eller annet navn.

    Han jobber nemlig som drosjesjafør i Moss.

    Så det skal jeg si fra ordentlig om, en gang, hvis jeg får sjangsen til det, at det var skikkelig bra gjort av dem.

    Så sånn var det.

    Men hva søstra mi dreiv med.

    Hu og Martin er jo så surrete og skrullete, så de har jo ikke iq nok til å komme seg gjennom hverdagen på en ordentlig måte.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Så de må være forstyrrede, eller totalt hjernedøde nesten.

    I hvertfall en av de.

    Søstra mi, fortalte meg jo, at hun visste veien til Moss Krematorium.

    Men hun var jo helt som om hun var et annet sted.

    Og visste jo ikke veien, i det hele tatt.

    Så hun søstra mi, hun vil jeg advare mot.

    For da blir hun bare fjern, og later som at dette ikke er noe som hun kan stilles til ansvar for.

    Så hun er ikke sånn at man kan stole på henne, når hun lover noe, eller sier noe.

    For hun tar ikke ansvaret, som da, når hun sa hun visste veien, men ikke visste det likevel.

    Hun sier ikke unnskyld, eller noe, i sånne situasjoner.

    Hun er vel kanskje litt forstyrra, eller kanskje nesten litt hjernedød, vil jeg si.

    En av de.

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men helt normal er hun nok ikke, når hun oppfører seg sånn.

    Så sånn er det.

    Så var kusina vår, fra Sveits, Rahel Savoldelli, dattra til tanta vår, søstra til muttern, Ellen, der.

    Rahel, hun klappa meg på skuldern, for å trøste meg da.

    Så gikk vi inn i krematoriumet.

    Jeg åpnet døra da.

    Siden jeg var den elste sønnen, så skulle jeg vel det da kanskje.

    Noe sånt.

    Det virka som at Rahel ville at jeg skulle gå inn døra der først, ihvertfall.

    Så om det var noe dem hadde planlagt, at hun skulle få meg til å gå inn først da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så satt jeg meg på venstre side der, og alle de andre i familien, satte seg på venstre side der.

    Men Rahel satt seg på høyre side, av en eller annen grunn.

    (Nå kjenner ikke jeg til sånne kirketing så særlig, så jeg vet ikke om det betyr noe, i det hele tatt, at hun satt seg på andre siden av midtgangen der, i kirken, og kjeda seg, og gjespa vel også vel, tror jeg.

    Men hun er sånn teaterskuespillerinne, i Berlin, så hun er kanskje litt spesiell, pga. det.

    Det er mulig.

    Og hun har gått på noe Steinerskole og sånn, så det er mulig folk blir litt eksentrikere da, eller noe, det er mulig.

    Jeg kjenner ikke så mye til det Steinerskole-opplegget heller.

    Annet enn at da jeg bodde noen uker i London, etter at jeg flyttet fra Sunderland, i 2005, så prøvde jeg å finne et sted der, å slappe av, hvor det ikke var så mye folk.

    Og i Hyde Park, så fant jeg en benk, som man kunne sitte på og prøve å roe seg ned litt på.

    Det var mye folk i London, naturlig nok.

    Og den benken var dedikert til Rudolf Steiner, grunnleggeren av Steinerskolen, som pleide å sitte på den benken, i Hyde Park, stod det.

    Men annet enn det, så kjenner jeg ikke så mye til det Steinerskole-opplegget.

    Så sånn er det).

    Men men.

    Og også iår, så har jeg hatt noe problemer, med Sykehuset i Østfold.

    Sykehuset i Moss, er en underavdeling, av sykehuset i Fredrikstad.

    Så hvis man ønsker å ringe sykehuset i Moss, så må man ringe til sykehuset i Fredrikstad, så setter de en over, til en person, på sykehuset i Moss.

    Ikke til et sentralbord, i Moss, men til en telefon, i Moss.

    Så sentralbordet, for sykehuset i Moss, ligger i Fredrikstad.

    Så det ble mye surr, hvis man ville prate med noen i Moss, for de i Fredrikstad, de bare satte en over til en person, på sykehuset der, og det var vanskelig å skjønne hvem man ble satt til å prate med osv.

    Så det var litt som noe Kafka kunne ha diktet opp.

    F.eks., i Vestfold, så er det det samme systemet.

    Med Sykehuset i Larvik, og Sykehuset i Tønsberg.

    At Sykehuset i Tønsberg, er hovedsykehuset, og at Sykehuset i Larvik, er kun et lokalt sykehus.

    Men i Vestfold, så har det lokale sykehuset, i Larvik, eget sentralbord.

    Så da kan man bare ringe sykehuset i Larvik direkte.

    Man trenger ikke ringe først til Tønsberg.

    Men i Østfold, så er ikke dette mulig.

    Det virker som at sykehuset i Moss, ikke har et eget telefonnummer.

    Jeg spurte i Fredrikstad, om dette, men fikk ikke noe telefonnummer, til sykehuset i Moss.

    Og jeg ringte også Moss kommune, og spurte de, om telefonnummeret, til sykehuset i Moss.

    Og jeg ble da gitt telefonnummeret, til, nettopp, sentralbordet i Fredrikstad.

    Så det har vært uoversiktelig, vil jeg si, for meg, å prøve å finne ut, om moren min døde av kreft, eller av selvmord, som fastlegen min, i Helgeroa, (som kjenner mormoren min Ingeborg, og onkelen min Martin), synes å mene, fra hva jeg har sett han skrive.

    Så jeg vil si at dette systemet, som Sykehuset i Østfold har, med at Sykehuset i Moss, har sentralbord i Fredrikstad.

    Det er en uting, som skaper kaos, for folk som prøver å ringe, for å få prate med riktig medarbeider, ved sykehuset i Moss.

    Så her kan de skjule forskjellige ting, for folk som ringer, pga. denne byråkratiske løsningen, vil jeg tippe.

    Men folk sier kanskje, at neida Erik, nå har det nok klikka for deg, det er vel ikke noe tull med Sykehuset i Østfold, det skjønner alle, at sykehus-folk, de er som Florence Nightingale osv. de, så de er fine.

    Ja, det tror kanskje folk.

    Og vi nordmenn, vi blir flasket opp med, og får hele tiden høre, at Norge er verdens beste land.

    Men se hva de sykehus-folka, i Østfold, har holdt på med.

    De har hatt julebord, på likhuset!

    Da skjønner vel alle, håper jeg, at disse folka nok ikke kan være særlig normale, men nok er troendes til litt av hvert, og at man nok egentlig burde prøve å holde seg litt unna disse syke sykehus-folka, eller hva man skal kalle dem.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om det julebordet, som ble arrangert på likhuset, ved sykehuset i Fredrikstad:

    Festet på likhuset

    Obduksjonsbenken ble dekket med hvit duk, øl og stearinlys. På kvelden var det duket for julebord – ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

    Ledelsen ved sykehuset har forsøkt å holde hendelsen hemmelig, skriver VG.

    Patologene og andre som har obduksjonssalen som arbeidsplass, skal ha vært helt uvitende til hva portører og andre bedrev denne spesielle kvelden.

    – Vi ser alvorlig på hendelsen. Dette er ikke akseptabelt, sier informasjonsdirektør Trond Degnes ved sykehuset til avisen.

    Sykehuset bekrefter hendelsen og beskriver den slik: I forbindelse med en juletilstelning utenfor sykehuset i desember ble det avholdt selskapelig aktivitet i sykehusets obduksjonsrom.

    Internt ved sykehuset var det mandag denne uken et oppvaskmøte. Ingen vil si noe om hvilke konsekvenser festen får for deltakerne.

    http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article545089.ece

    PS 2.

    Kanskje det var flere enn meg, som hadde en bestefar, som ikke likte å gå til legen.

    Kan det ha vært en grunn for det, eller var han bare litt som en raring, som man kanskje trodde?

  • Det er jo populært å prøve å finne ut hva som egentlig skjedde, i forbindelse med 11. september, så jeg driver og sysler litt med en egen teori selv.

    Trond Halvorsen said…

    Siv Jensen er ei jødinne. Alle jøder i hele verden er med på oppdekkingen av 11. september.

    Pentagon, som er formet som senteret på et pentagram, som av jødiske Eliphas Levi identifiserte som et symbol på ondskap, hadde åpningsseremoni 11. september 1941. Eksakt 60 år senere rev jødiske Larry A. Silverstein ned byggene sine.

    9/11 was a Jew Job!
    27 November 2008 19:51
    johncons said…

    Hei,

    ok, så Siv Jensen er jødinne.

    Skriver du det fordi hun er med på Bilderberger-møtene, eller mener du at hun er det i en religiøs/kulturell-betydning?

    (Selv om det kanskje hører til privatlivet, hvordan religion, som politikerne har?).

    Videre til 11. september.

    De som har lest en del på bloggen, har kanskje fått med seg, at jeg mistenker at atombomben er en ‘hoax’, altså en svindel.

    Og min teori, er at 11. september-agrepene, kan ha blitt styrt fra Pentagon, og at angrepet mot Pentagon, var et slags motangrep, fra noen som forstod hva som foregikk.

    For også om man ser på videoen, fra angrepet på Pentagon, så ser det ut som en rakett, og ikke et fly, mener jeg.

    Så, om det var en atomrakett, avfyrt fra et jagerfly, som oppdaget hva som foregikk.

    Så hørte man at (andre) jagerfly ble sendt opp.

    Og et fly styrtet i en åker, i en stat jeg ikke husker navnet på nå men.

    Men, om det flyet som styrtet på åkeren, kan ha vært flyet som fyrte av atomraketten, mot Pentagon.

    (Som ikke virket siden atombomben er en slag svindel. (Se ‘atombomben eksisterer ikke’-tag).

    Videre.

    De vanlige flyene stod jo på bakken, i flere døgn, og folk ble holdt på flyplassen.

    Så har de drept folk på et passende fly, og diktet opp en dekkhistorie, om at det var et kapret fly som styrtet og ikke et jagerfly.

    Man husker jo at president Bush, ikke nærmet seg New York, på mange dager.

    Og at han da var litt skjelven.

    Var han redd for at vanlige folk visste hva som egentlig hadde foregått, og at de ville prøve å angripe han, på samme måte som Pentagon ble angrepet, i et mulig motangrep.

    Jeg sier ikke at det var sånn, men jeg har tenkt litt på det her, om det eventuellt kan ha vært noe sånn som skjedde.

    Men det er jo mange muligheter.

    Den offisielle versjonen, er det vel kanskje ikke like mange som tror på ennå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog
    28 November 2008 05:40

    https://johncons-blogg.net/2008/10/her-er-om-at-siv-jensen-var-p.html#comments

  • Facebook-samtale med Ditlev Castellan, (nå Don Ditlev Castellan), tidligere fra Sand og Nesodden vel, nå fra Askim. (In Norwegian).

    Hallå
    Ditlev,

    Between
    Don
    Ditlev Castellan

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:54pm

    du
    har forrandra deg.

    Du har slanka deg, ser det
    ut som.

    Hva driver du med for tida da, og hvorfor kaller du
    deg Don?

    Husker du da du skøyt etter meg med luftgevær,
    utafor butikken på Sand?

    Kjenner du hun Anna Lene, eller
    AnnaLene skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi
    Munkelia, da jeg jobba der, i 93.

    (Og også Terje Sjølie
    jobba der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller
    noe vel.

    Uten at jeg kjenner han så særlig
    da.

    Men jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for
    han var ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som
    jeg skjønte.

    Men så flytta han vel sammen med
    assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
    Rimi Ljabru, i 94 vel.

    Noe sånt.

    Så sånn
    var det.

    Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
    med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
    klassen?

    Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
    hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
    var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
    fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
    Jugoslavia, i 1980, blant annet.

    Men da klinte du ikke med
    noen av dem.

    Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
    opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?

    Jeg
    skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
    en blogg skjønner du.

    www.johncons-mirror.blogspot.com.


    jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
    og skjønne hva det er i forbindelse med osv.


    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Don
    Ditlev Castellan

    Today
    at 6:38pm

    Report
    Message

    Er
    uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
    en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
    da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
    mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
    venner og kjente… artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
    tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev… Søkte
    om det å fikk det innvilget…. Så sånn henger det
    sammen… hihi

    Mvh. Don.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:45pm

    Heter
    du Don Ditlev?

    Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?

    I
    1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
    Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
    der.

    Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.

    Onkelen min
    Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
    Larvik, i 2002, eller noe.

    Dem kallte han visst bare
    Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
    var på besøk, på gården dems i Larvik, i
    2005.

    En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.

    Jeg
    driver ikke å koker noe dessverre.

    Faren min var
    såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
    jeg har kokt noe som helst.

    Men men.

    Husker du da du og
    Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
    i friminuttet på ungdomsskolen da.

    Det var vel i 9.
    klasse?

    Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
    spørre.

    Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
    sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.

    Eller
    har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg tror kanskje det her kan være han forfatteren, hvis man ser på vennene hans. Jeg tenkte jeg kunne tulle litt, siden jeg var på biblioteket idag.

    Jeg tror kanskje det her kan være han forfatteren, hvis man ser på vennene hans. Jeg tenkte jeg kunne tulle litt, siden jeg var på biblioteket idag.

    Heisann,

    Between
    Matias
    Falskbakken

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:58pm

    er
    det du som er han forfatteren eller, som har tulla med navnet ditt,
    siden du hadde 260 venner, eller noe, og en del kjente folk som
    venner og.

    Kjenner du Dag Anders ‘Dagga’
    Rougseth, som jeg gikk på skole med, på HiO, fra 2002 til
    2004?

    Jeg leste de bøkene dine, og jeg må
    innrømme at jeg ikke helt skjønte de, de i den
    skandinavisk misantropi-serien, eller hva de heter igjen, men det er
    kanskje jeg som ikke forstår kodene.

    Så sånn
    er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg
    skrev også på blogg, om da du tulla med alle bøkene,
    på Deichmanske, i Oslo, og reiv de ut av hyllene.

    Hva
    var meninga med det da?

    Hva med folk som skulle låne
    disse bøkene?

    Bare noe jeg kom på.


    sånn er det.

     

    Matias
    Falskbakken

    Today
    at 6:12pm

    Report
    Message

    hei,
    ja, det er meg. jeg addet deg fordi jeg ble tipset om bloggen din der
    du skrev om deichmanskulpturen. jeg kjenner dagga ganske godt og
    syntes koblinga var morsom.
    alt godt
    matias

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:24pm

    Hei,

    ok,
    hva var poenget med den skulpturen da, hvis det er lov å
    spørre.

    Jeg leste om deg på Wikipedia, i
    forbindelse med at jeg skrev om deg på bloggen.

    Og der
    stod det, hvis jeg husker riktig, at du hadde vært i Tyskland
    og studert, du har ikke noe med det bayeriske Illuminati å
    gjøre, lurte jeg på da?

    Jeg har lurt litt på
    om det var noe lureri, med han Dagga, han begynte vel dagen etter
    vårs andre der, hvis jeg husker riktig, og han ble venn med hun
    pene vestlandsdama, som han nå påstår at han ikke
    husker.

    Og han fikk hjelp av en dame, med å jukse på
    en prøve, i System Administrasjon, eller hva faget het, en
    utenlandsk dame vel, som ble pumpa for informasjon, om prøven,
    siden den ble avholdt i flere omganger, av en kar som var på
    gruppe med meg og han Dagga, i Sys. Adm, da.

    Så her
    lurer jeg på om det var noe mafia/illuminati, eller hva det kan
    ha vært.

    Noe var det nok.

    Jeg skjønner
    ikke vitsen med de bøkene dine, om Macht og Rebel, eller hva
    de het igjen, det var jo bare dumme ord, som Cocka Cola-company osv.,
    og bare sånn tull hele tiden.

    Hva skulle poenget være
    egentlig?

    Jeg skjønner det ikke er så lett å
    svare på her og nå, men er det noen steder det står
    noen tolkning, så man kan skjønne mer av dette?

    Og
    hvorfor kallte du deg Abo Rasol, eller hva det var?

    Er det
    fordi faren din var en kjent dikter, at du ikke ville spille på
    navnet?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Fødselsdatoen, som står på Facebook-sida hans, er helt feil iforhold til den som står på Wikipedia, for han forfatteren.

    Så det er mulig det bare er noe tull.

    Men, han har flere folk som heter Faldbakken, til etternavn, som venner, så det er ikke så lett å skjønne seg, på det her.

    Men hvis man leser bøkene til forfatteren, så skjønner man nok det, at det er kanskje ikke meningen at man skal skjønne alt heller.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skal se om jeg finner linken til den posten, hvor jeg skrev om det tullet, som han Faldbakken-forfatteren, drev med, på Hoved-Deichmanske, var det vel, i Oslo:

    https://johncons-blogg.net/2008/11/idioter-styrer-biblioteket-i-oslo-in.html

    PS 3.

    Jeg tror faktisk det er han Matias Faldbakken, fordi han har han Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, fra HiO, som jeg var studiekamerat med der, som venn, på Facebook-sida si, så jeg.

    Han har også masse kjendiser, som Harald Eia, og sånn, på Facebook-sida si.

    Men jeg vet ikke om jeg skal adde han, for det er litt sånn show off, eller wannabe, vil jeg si.

    Og jeg blir sikkert bare hivd ut derfra, alikevel.

    Vi får se.

    Kanskje jeg får sånn oppdateringer om hva Harald Eia og dem driver med da.

    Dem driver å tuller mye i NRK tror jeg forresten.

    Jeg skal se om jeg finner en StatCounter, fra idag:

    Noen i NRK søker på ‘erik ribsskog, liten pikk’, på Google.

    http://www.google.com/search?sourceid=navclient&ie=UTF-8&rlz=1T4SUNA_en___FR227&q=erik%20ribsskog%2c%20liten%20pikk

    Det er greit at jeg hadde liten pikk før jeg kom i puberteten, og gikk på ungdomsskolen osv.

    Men det er tross alt mer enn 20 år siden.

    Så jeg synes kanskje ikke at det er så artig hvis de skal drive å prate om, i NRK, at jeg liksom skal ha liten pikk osv.

    Hva hvis jeg skal på byen, i Oslo, eller andre steder, og sjekke damer.

    Også har noen i NRK, som har brukt lisensbetalernes penger, på å sitte i arbeidstiden, og søke om pikken min.

    Så har noen i NRK spredd rykter om at jeg har liten pikk.

    Tror dere jeg får med meg noe dame hjem da eller?

    Det trokke jeg ihvertfall.

    Nå gidder ikke jeg å løpe å finne fram målebånd, eller noe sånt, men jeg har ihvertfall hørt det fra et par damer, at jeg er rimelig velutstyrt, eller hva de kaller det.

    Jeg mener ihvertfall at jeg hørte det fra en engelsk dame, her i Liverpool en gang også.

    Det var noe sånt ihvertfall.

    Jeg var litt full.

    Men men.

    Samt fra hun Siri Rognli Olsen, fra Ranheim, som nå bor i Oslo.

    (Selv om hun slugga der, som man vel må kalle henne, var litt pervers, og sexfiksert osv., så man burde kanskje ta det hun sa, med en klype salt.

    Så sånn var det).

    Så vi får håpe at de finner andre ting der, å bruke lisensbetalernes penger på, enn å sitte å søke på Google om mine private deler.

    Så det blir det spennede å se om de klarer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Jeg gadd ikke å adde han forfatteren, på Facebook-sida mi.

    For, når dem tuller sånn, med vanlige folk, på biblioteket, som gjerne skulle ha lånt en bok.

    Så legger dem bøkene, i hyllene, på gulvet der, i en haug.

    Som et slags kunstverk.

    Da er det mangel på repekt, for vanlige folk, vil jeg si.

    Og det er akkurat det som er temaet for bloggen.

    At folk har rettigheter, og at disse ikke skal bli tullet med, av noe ny elite osv.

    Noe New World Order/Illuminati-greier, mener jeg at det er, når man tuller med vanlige folk, på den måten.

    At noen er over de andre.

    At noen dyr er likere enn andre da, for å sitere Orwell.

    At det er et plutokrati da, eller et elitestyre, i Norge, og ikke et demokrati.

    Som det noen ganger står om i avisene.

    Men denne bloggen er om, at alle folk har universelle rettigheter.

    Men det, er det null respekt for, fra myndighetene, i Norge, (og også i England), for tida.

    Så da gidder ikke jeg å late som jeg er venner, men noen sånne ny-elite folk, som driver å tuller, med vanlige folk, på bibliotekene, osv.

    Da blir for mye ny verdensordning og sånn, for meg.

    Så det dropper jeg.

    Så sånn er det.

    Og jeg adda heller ikke Ditlev, (Nå Don Ditlev), Castellan, fra ungdomsskolen.

    For vi var aldri egentlig venner, vi var mye mer uvenner, enn venner, de årene jeg bodde på Berger.

    Det er mulig Ditlev flytta inn til Oslo, eller Nesodden, eller noe, etter ungdomsskolen.

    For jeg kan ikke huske at jeg så han noe, på Sande Videregående, eller på Sand, etter at ungdomsskole-tida var ferdig.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Jeg kommer sikkert på mer etterhvert og.

    Så sånn er det.

    Vi får se.

  • Learn Direct.

    Today I was at Learn Direct, at the library, since I’ve been unemployed now, for some days, and had something called stage 2 tests, in numeracy and literacy, that’s in maths and English.

    And I got ‘Very Good’, on both.

    But I guess they could have been better, because I had a few faults, on both of them.

    I could choose, if I wanted to do a ‘brush up’-course, in eighter maths or English, and then I chose English, since I’m from Norway.

    (They also spoke a bit about a £25 voucher from Marks and Spencer, that I’d qualified for, appearently.

    I’ll wait and see if I see anything of that).

    We’ll see.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

  • Jeg har vært litt bekymra, siden jeg er arbeidsledig nå, og driver og prøver å få meg ny jobb osv., men nå virker det som at ting skal ordne seg. (N).







    Google Mail – I am Mr Songlile i have business proposal of 19,500,000.00 contact my private email for more details Email: mrsonglile22@yahoo.com.hk







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    I am Mr Songlile i have business proposal of 19,500,000.00 contact my private email for more details Email: mrsonglile22@yahoo.com.hk





    MrSongLile27@comcast.net

    <MrSongLile27@comcast.net>





    Thu, Nov 27, 2008 at 12:54 PM







    Regards,

    Song Lile







  • Hvorfor døde dobbeltklikkingen? (In Norwegian).

    Hvorfor døde dobbeltklikkingen? (In Norwegian).

    Nå ble det litt alvorlig, i den forrige bloggposten.

    Så nå tenkte jeg at jeg fikk skrive om noe tull igjen, for å prøve å slappe litt av her.

    Altså, alle lurer på hva som skjedde med dinosaurene.

    Om de ble utryddet av noe meteoritt, osv:

    Det lurer alle på, og det skrives til og med bøker om det.

    Jeg var inne og kikket tilfeldivis på en side, som het klikk.no:

    http://www.klikk.no/

    Så tenkte jeg at det var et smart domenenavn.

    Det hadde man sikkert tjent mye penger på, hvis man hadde vært så smart å registrere det navnet, for noen år siden.

    Så tenkte jeg, hva med dobbeltklikk.no.

    Det er det kanskje ingen som har tenkt på.

    Da jeg begynte å surfe på internett, så skulle man vel dobbeltklikke på linkene, når Netscape, var populær som browser osv., hvis jeg husker riktig.

    Var det Microsoft, som fant på noe greier og byttet ut dobbeltklikket, med enkeltklikket, da Internet Explorer dukket opp, senere på 90-tallet?

    Her er det nok en del mysterier begravet.

    Så jeg ga meg ikke med det.

    Kanskje dobbeltklikket kommer tilbake på moten, hvem vet.

    Så jeg tenkte jeg skulle registrere dobbeltklikk.no, som domene, så ville jeg sikkert blitt rik, når dobbelklikket kom tilbake på moten.

    (For de som ikke husker dobbelklikket, så var det at man måtte dobbeltklikke når man surfet på nettet, som det het før ihvertfall, i gamle dager osv.

    Når man skulle gå inn og kikke på en hyperlink osv.

    Altså hvis man skulle trykke på en link.

    Så da gjelder det å følge med, for moter de har en egen evne til å komme tilbake,
    så dette fenomenet vil nok dukke opp igjen når man minst venter det.

    Når folk begynner å bli lei av den ensformige, vanlige klikkingen osv.

    Se bare på 70-talls moten, når det gjelder klær og gardiner osv., som ofte dukker opp, også i andre tiår.

    Så her gjelder det nok å følge med, sånn at man er litt i forkant, når dette 90-talls fenomenet dukker opp igjen).

    Så jeg tenkte jo da, smart som jeg var, at jeg kunne jo forberede meg litt, og kanskje registreret domenet dobbelklikk.no.

    Men dette viser at damene driver å tar over internett, mener jeg, og tenker på de smarteste fenomenene først:

    http://www.dobbeltklikk.no/

    Så nå ble jeg litt irritert her.

    Nå skulle jeg liksom skrive om noe artig på bloggen, for å glemme det alvorlige mafia-greiene osv., som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

    Så er det noen litt døve damer, må man vel kanskje kalle dem, som har rappa ideen min, og bruker dobbeltklikk.no, som et artig, eller ‘artig’ navn, på noe datingbyrå på internett.

    Så det var jo veldig morsomt.

    Altså det skal klikke for både han og henne da, på internett, at begge klikker, både med musa, pc-musa, og også at det klikker i kjærliget, i det virkelige livet da, og ikke bare foran skjermen.

    At det klikker for både han og henne, og både foran skjemen og i det virkelige livet.

    Så da blir det dobbeltklikk.no.

    Så da ble jeg litt irritert, da jeg så at noen hadde rappa ideen min, men sånn er det.

    Så nå tenkte jeg istedet, at jeg kan jo sikkert bare registrere dobbeltklikk.com, eller noe, det går jo også ann.

    Og jeg tenker også litt på om jeg kanskje skal innføre dobbeltklikking, som ny standard, for å trykke på hyperlinker, her på johncons-blogg i hvertfall, hvis blogspot har noen funksjon for å utføre dette da.

    Sånn at jeg virkelig ligger i forkant av trend-motene her, når 90-talls farsottene, på internett, med dobbeltklikking osv., i spissen, dukker opp igjen, før vi minst aner det, og det allerede er for sent.

    Så vi får se om det er mulig å gjøre det.

    Av og til så lurer jeg på om jeg så litt for ofte på Lille Lørdag og Åpen Post osv.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dobbelklikk:

    Double-click
    From Wikipedia, the free encyclopedia
    Jump to: navigation, search
    This article is about the computer input action. For Internet ad-serving company owned by Google, see DoubleClick.
    A double-click is the act of pressing a computer mouse button twice quickly without moving the mouse. Double-clicking allows two different actions to be associated with the same mouse button. Often, single-clicking selects (or highlights) an object, while a double-click executes that object, but this is not universal.

    Contents [hide]
    1 On icons
    2 On text
    3 Difficulties
    4 Speed and timing

    [edit] On icons
    By default on most computer systems, for a person to execute a certain software function, he or she will have to click on the left button in quick succession. An example of this can be a person clicking on an icon.

    [edit] On text
    In many text processing programs, such as web browsers or word processors, double-clicking on text selects an entire word. (In Unix operating systems, it will also copy that piece of text into a clipboard, as with all selected text. A person can retrieve the information from the clipboard later by pressing the middle mouse button.)

    [edit] Difficulties
    New mouse users often have difficulty with double-clicking due to a need for specific fine motor skills. They may have trouble clicking fast enough or keeping the mouse still while double-clicking.

    Solutions to this may include:

    Cleaning the mouse.
    Using keyboard navigation instead of a mouse.
    Configuring the system to use single clicks for actions usually associated with double-clicks.
    Configuring the system to allow for more delay time between the two clicks for it to be registered as a double-click (See below for how to on several operating systems)
    Remapping the double-click function to a single click on an additional button, for example the often unused middle button. This effectively creates a Unix style 3-button scheme of select/action/context.
    To prevent the mouse from moving during a double-click, bracing the mouse by putting the thumb on the side of the mouse and the bottom of the hand on the bottom of the mouse.
    Additionally, applications and operating systems will often not require the mouse to be completely still. Instead, they allow for a small amount of movement between the two clicks.

    Another complication lies in the fact that some systems associate one action with a single click, another with a double click, and yet another with a two consecutive single clicks. Even advanced users sometimes fail to differentiate between these properly. An example is the most common way of renaming a file in Microsoft Windows. A single click highlights the file’s icon and another single click (on the filename, not the icon) makes the name of the file editable. A user who tries to execute this action may inadvertently open the file (a double-click) by clicking too quickly, while a user who tries to open the file may find it being renamed by clicking too slowly. This may be avoided by Windows’ users by using the menu (or F2/Enter) to initiate renaming and opening rather than multiple clicks. In GNOME, this problem is avoided entirely by simply not allowing file renaming by this method.

    [edit] Speed and timing
    The maximum delay required for two consecutive clicks to be interpreted as a double-click is not standardized. According to Microsoft’s MSDN website, the default timing in Windows is 500ms (one half second). The double-click time is also used as a basis for other timed actions.

    The double-click timing delay can usually be configured by the user. For example, adjusting double-click settings can be done by:

    Windows XP – Start > Control Panel > Mouse > Buttons (Start > Control Panel > Printers & Other Hardware > Mouse > Buttons if Control Panel is in Category view)
    In the GNOME Desktop under Unix-like operating systems – System > Preferences > Mouse
    Mac OS X – Applications > System Preferences > Keyboard & Mouse > Mouse

    http://en.wikipedia.org/wiki/Double-click

    (Legg merke til at det ikke står noe om hvordan man innfører dobbeltklikk, som default, på blogspot, og heller ikke om det finnes noen gadget for dette.

    Men jeg har ikke gitt opp.

    Så det får vi se, hva som skjer).

    PS 2.

    Der stod det noe nyttig, å få med seg, om enkeltklikk og dobbeltklikk, for brukere av Windows utforsker.

    Hvis man vil åpne en Windows katalogmappe, så må man dobbeltklikke på denne mappen.

    (På mappenavnet, og ikke på ikonet).

    Men, hvis man vil forrandre navnet på mappen, så må man trykke to enkeltklikk, etter hverandre.

    Hvor lang tid, man har på seg, for at to klikk skal registreres, som dobbeltklikk, og ikke to enkeltklikk, det skal være mulig å stille i Windows.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer, om hvor det er, som man stiller på dette, og om det eventellt er mulig å få laget en såkallt ‘tutorial’, angående denne utfordringen eller problemet.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg tenkte at neste gang jeg går på byen her i Liverpool, så skal jeg spørre de lokale damene, om de klarer å dobbeltklikke osv.

    Jeg lurer på hva de svarer da.

    Det blir artig.

    Vi får se.

    PS 4.

    Eller kanskje de blir sure da, at de synes de blir sett på som dumme osv.

    Så hvis det er noen som er litt smarte.

    Så må jeg kanskje istedet spørre om de klarer å forklare forskjellen på et dobbeltklikk og to enkeltklikk.

    Og hvis de er skikkelig smarte, da kan man spørre om de vet hvor lang tid, som Windows er stillt inn på, for at to klikk etter hverandre skal bli registrert som et dobbeltklikk og ikke som to enkeltklikk.

    (Men det bør jeg kanskje lese om først selv, i såfall.

    Og dette kan nok også variere mellom de forskjeliige Windows-versjonen, vil jeg mistenke.

    Så her er det mye interesant man kan lære om dette.

    Så sånn er det).

  • Det var en som ville lage noe intervju, siden jeg skriver om forskjellige problemer på blogg osv., så tenkte jeg at jeg kunne publisere om dette selv.







    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 8:49 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

     jeg kikket litt kapt på bloggen din, og det så ut som du hadde en spennende historie.Det var litt vanskelig å få tråden siden mye informasjon var spredd på forskjellige poster.

    Jeg hadde en ide her om dagen, og det var at jeg kunn lage noen intervjuer av andre bloggere å poste på bloggen min…

    Kunne du være interessert i å bli intervjuet?

    Kanskje vi kunne lagt en relativt kort og lettfattelig utgave av det du skriver om på bloggen din?

    Den 25. november 2008 09:26 skrev b j <nubanews@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]






    [..]







    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 2:52 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Om du oversetter talen så er det jo ditt arbeid, og din eiendom som du kan poste på bloggen.

     

    Dat har jeg spørsmål noen spm klar.(jeg kommer selvsagt til å vise deg hele intervjuet før jeg poster det)

     

    1.) hvor lenge har du blogget?

    2.) hva blogger du mst om?

     

     

    Mvh Bjørn

     

    Den 26. november 2008 14:52 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 3:56 PM





    To:

    b j <nubanews@gmail.com>



    Hei,

    1. Jeg begynte å blogge i august ifjor, var det, sjekket jeg nå, på

    http://johncons.angelfire.com/blog/.

    Den bloggen hadde bare en hvis antall megabyte lagringskapasitet.

    Så jeg måtte starte en ny blogg.

    Så etter det, så har jeg blogget på www.johncons-mirror.blogspot.com.

    (Som først, som navnet sier,

    var en mirror-blogg, av angelfire-bloggen).

    Jeg har også hatt blogger oppe, på www.blogg.no, www.blog.co.uk, og www.blog.dk.

    Men disse har blitt slettet, av for meg uklare grunner, siden jeg ikke

    kan si at jeg skriver noe galt

    på disse bloggene, jeg bare skriver om ting som foregår, og har foregått.

    2.

    Jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i Oslo, i 2003, at jeg

    var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Larvik, i 2005.

    Så bloggen havnet mye om min kamp, for å prøve å få myndighetene til å

    forklare for meg hva

    som foregår.

    Og at jeg prøver å få rettighetene mine da, for å få kontroll.

    Men jeg blir bare tullet med, av omtrent alt og alle, når det gjelder

    myndigheter, i Norge,

    Storbritannia, og USA.

    Så jeg mistenker at det kan være noe frimureri, som tuller med meg.

    Med tanke på at jeg har jobbet 12 år i Rimi, i Norge.

    Og at Stein Erik Hagen, visstnok ikke er så begeistret for at folk

    slutter å jobbe for han.

    Så jeg lurer på om jeg har fått han på nakken, og at det

    ‘mafian’-greiene er i forbindelse

    med det.

    Og at politiet også er inne i dette frimurer-greiene, og derfor

    spiller på lag med Hagen.

    Noe sånt.

    Og jeg mistenker også at agendaen til dette Illuminati/New World

    Order-greiene, kan være

    en krig mot norrøne, og at dette er i forbindelse med kabalisme og

    Illuminati, som sagt,

    og at norrøne, ifølge kabalistene da har Hams forbannelse, og blir

    brukt som slaver, og

    blir tulla med, og har problemer med å få rettighetene sine.

    Omtrent som i heksene, av Roald Dahl, hvis det sier deg noe.

    Og, jeg forklarer dette med linker og dokumentasjon osv., på bloggen,

    sånn at det ikke ser

    like dumt ut, som det kanskje ser ut her.

    Så i det store og hele, så er hovedtemaet på bloggen, min kamp for å

    få rettighetene mine,

    fra myndigheter, som viser tilsynelatende meget stor motvilje mot å gi

    meg disse.

    Så jeg skjønner at noe er galt i Norge, siden man ikke kan få

    rettighetene sine, og siden

    myndighetene skjult for folk, om hva dette ‘mafian’-greiene, som jeg

    overhørte om, er.

    Så derfor prøver jeg også å sette søkelys, på ting jeg har kommet på,

    i Norge, som ikke

    er som det burde være.

    Jeg har tatt litt ‘brainstorming’, som vi kallte det da jeg gikk på

    handel og kontrol, på

    videregående, på 80-tallet.

    For å prøve å finne ut hva som kan være galt i Norge.

    Og da har jeg funnet ut, at det nok er noe tull med kjøttet på vanlig

    grandiosa, siden denne

    ikke lenger selges i Sverige, selv om Big One-pizza som produseres i

    nabo-fabrikken, fortsatt

    selges i Sverige, enda vanlig Grandiosa jo er Norges mest solgte

    pizza, som hver nordmann

    spiser fem av i året, så er denne trukket tilbake fra markedet i Sverige.

    Da er det tydelig at noe nok må være galt her, mener jeg.

    Jeg skriver også om Stoltenberg, at han gikk på kino, med Grandiosa

    (igjen!) reklame-mannen,

    Kjetil Try.

    De sa de skulle på James Bond, men dro på ‘Broene i Madison County’,

    som er en romantisk

    film.

    En dame på kinoen, sa at Stoltenberg burde ta med kona si, på sånne filmer.

    Så sa Stoltenberg, at ‘nei jeg tar med vennen min jeg’.

    Så sier de i ettertid, at de skulle vært på James Bond.

    Men jeg sjekket på internet movie database. imdb, skrives det vel, og

    det kom ikke ut noe

    James Bond-film, det året.

    Jeg ser også på en tracking-cookie jeg har på bloggen, at det søkes

    mye på, om det er en

    forbindelse mellom Stoltenberg og Illuminati.

    Så jeg prøver å gjøre research på, om det var de som hadde et

    komplott, f.eks. mot Gerd-Liv

    Valla, at dette var iscenesatt av Kjetil Try, f.eks., Yssens eks-mann,

    som er et geni, når det

    gjelder markedsføring, og sikkert også å manipulere mennesker.

    At han vet hvordan han skal presentere et budskap, i media, for å få

    best mulig effekt.

    Så jeg lurer på om Valla-saken, nok var regisert av han, som en slags

    Grandiosa-reklame

    kampanje nesten.

    Noe sånt.

    Jeg skriver om Mette Marit-videoen, (selv om det er en stund siden jeg

    skrev om den nå), at

    det kan være en sikkerhetsrisiko, for kongeriket Norge, om den kommer

    på fiendlige hender.

    La oss si hvis Norge og Russland f.eks., drev forhandliger om

    delelinjen i Barentshavet, e.l.,

    også satt KGB med Mette-Marit-videoen, og truet med å spre en XXX-film

    med Mette-Marit,

    på internett, etter at hun var Norges dronning f.eks.

    Eller noen andre enn Russland da.

    Da ville de nok hatt hele landet i lomma.

    Så det er en sikkerhetsrisiko, med Mette-Marit og den videoen, mener

    jeg. At den som har

    den videoen, egentlig har hele landet, mer eller mindre, i lomma, vil jeg si.

    Så her har kongehuset gjort en bommert vil jeg si, som har sveket

    rikets sikkerhet.

    Det virker som at ingen i Norge, tenker sånn, og det synes jeg er

    rart, at folk bare lar

    sånne ting skure og gå.

    Det burde tenkes litt lenger enn nesa rekker noen ganger synes jeg.

    Men, det er vel sånn, at vi nordmenn har blitt flasket opp, og får

    høre hele tiden, at Norge

    er verdens beste land.

    Så da tenker vel ikke folk over sånne ting.

    Men hvis man begynner å grave litt, under overflaten, da tror jeg nok

    mange og enhver kan

    bli overrasket, over hva som foregår i Norge.

    Så hvis man gjør som jeg gjorde, og tar litt brainstorming, på hva som

    er galt i Norge.

    Også begynner man å søke om disse temaene, på nettet osv., og skriver

    om det på detattforum,

    f.eks.

    Da tror jeg noen og enhver kan få seg en overraskelse, når mafian

    eller frimureriet, eller Illuminati,

    eller hvem det, føler seg for mye tråkket på tærne.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skal se om jeg får oversatt den talen endelig nå.

    Og bare si fra hvis det er noe mer jeg skal forklare om.

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 6:30 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

    takk for svar:)

    tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste…

    Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.

     

    kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:

     

    Hva sjedde under drapsforsøket?

    Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket?

    Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?

     

     

    Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra oversettelse for meg..

     

    Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv..

    Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller militer skal "forkrøple" hans ord i talen…

     

    Mvh Bjørn

     

    Den 26.11.08 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 9:25 PM





    To:

    b j <nubanews@gmail.com>



    2008/11/26 b j <nubanews@gmail.com>:

    > Hei

    > takk for svar:)

    > tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste…

    > Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.

    >

    > kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:

    >

    > Hva sjedde under drapsforsøket?

    Hei,

    jeg får ta med noe av forhistorien.

    Jeg overhørte på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Så jeg bestemte meg for å dra til utlandet.

    Jeg endte opp, for å studere siste året, av bachelor-graden min, i informasjons-

    behandling, i Sundeland, høsten 2004.

    HiO, lagde krøll med tre erasmus-søknader, vanlig søknad til Sunderland,

    og med lånekasse-søknaden, som de sa de skulle ordne med, våren 2004.

    Og de fortsatte å lage krøll, med å godkjenne fagene mine, i Sundeland, selv

    om dette skulle være ren rutine.

    Og lånekassa rota også.

    Så studielånet mitt ble fire måneder forsinket.

    Jeg brukte så mye tid på dette, (kronglete å ordne fra en studentleilighet,

    uten vanlig fasttelefon, i England).

    Så jeg mistet kontroll på lån i Norge, og studier i England.

    Da vi måtte bytte studentleilighet, i februar, så flyttet jeg istedet

    til London,

    for å få meg en jobb, for jeg var så forsinket med studiet, så det var

    nytteløst,

    må jeg vel si, å fortsette.

    Men det var ikke så lett å få seg jobb og leilighet osv. i London.

    (Jeg tror politiet kan ha brukt meg som noe ‘target-guy’, i denne perioden,

    for det var som om folk visste hvem jeg var osv., og folk ringte når jeg

    var på Harrods, og sa fra, til noen gjenger og sånn, overhørte jeg,

    så jeg mistenker at politiet har tulla med meg, fordi jeg valgte å

    avbryte studiet mitt, og brukt meg i noe uro-operasjon, eller noe,

    som target-guy).

    Så jeg dro fra London, men det samme gjentok seg i Amsterdam og Paris,

    så jeg dro tilbake til Norge.

    Jeg ville jo være litt i skjul, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt

    av ‘mafian’, så jeg dro til gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik.

    Eller dama hans var det som eide gården da, ved påsketider, 2005.

    Jeg fortalte alt som hadde skjedd, til søstra mi og broren min, som jeg

    fikk til å ta toget ned fra Oslo, og til onkelen min da.

    Men onkelen min trodde ikke på meg.

    De ville at jeg skulle jobbe på gården, men de sa også at jeg måtte gå

    til lege osv., for onkelen min trodde ikke på dette med at jeg var forfulgt

    av noe ‘mafian’, sa han.

    Så jeg måtte til lege, og da ville de at jeg skulle gå til psykolog, i Larvik.

    Noe jeg gikk med på, for å prøve å roe ned onkelen min, og for å prøve

    å få han til å skjønne, at de måtte ta dette på alvor.

    Men men.

    Jeg jobbet på gården der, i tre måneders tid.

    Veldig detaljstyrt osv., og jeg jobba mange ganger mer, enn de andre

    der.

    Så jeg var som en slave omtrent, og jeg betalte for maten, men jeg bodde

    i en hytte, som var ulovlig oppført på eiendommen vil jeg tro.

    Som var på størrelse med en bod, omtrent, og uten isolering, eller

    innlagt vann, eller strøm.

    (Men dem la en skjøteledning fra låven da, så jeg kunne se TV og hadde

    en elektrisk ovn, som jeg satt under hemsen, for ellers så var det rimelig

    kaldt, i april, i det uisolerte skjulet, eller hva jeg skal kalle det.

    Så frostskaden min, som jeg fikk på et øre i militæret, den blusset opp

    igjen).

    Men men.

    Men så en julidag, så overhørte jeg at onkelen min, sa til dama si Grethe,

    at ‘det var ingen måte jeg kunne komme unna’.

    Og på bursdagen min, 25. juli, så sa han, ‘de får ikke ta’n mens han sitter

    foran PC-en ihvertfall’.

    Martin og Grethe, skulle på MC-ferie, til Danmark, og ba meg ta meg av

    gården.

    Dvs. hestene, og bikkja og katta.

    De dro med MC-en, og sa ‘Thor kommer hjem fra ferie i dag’, og

    ‘se opp for banditter’.

    Så dro de.

    Hestene var ikke på gården likevel, så de løy om det.

    Jeg skjønte, fra det jeg hadde hørt, at noe ville skje.

    Jeg ga hunden og katten mat for en uke omtrent.

    Så stoppa bilen til Thor, (naboen som dyrket

    marijuana, på hytta han bodde, sa Martin, og de hadde

    lurt i meg noe sterk dop, en gang jeg ble med for å være

    sosial, så jeg ikke klarte å bevege meg omtrent).

    Noen gikk ut av bilen til Thor.

    (Jeg hadde fulgt med litt på trafikken på veien, en ganske

    øde gårdsvei, og fler biler enn vanlig kjørte der).

    Jeg tenkte dette var noe med de bandittene de prata om.

    De sa det med at Thor kom hjem fra ferie, og se opp for

    banditter, på en spesiell måte, de var nervøse da.

    Så jeg gikk ned på enga, på gården.

    Og inn i skogen der.

    Og  venta der, i tilfelle onkelen min og Thor, samarbeida

    med de her folka i Oslo, som jeg hadde hørt var etter meg,

    den her ‘mafian’, hvem nå de er.

    Så hørte jeg to folk prata sammen.

    Og at det var flere folk på gården.

    Han ene, som var ved enga der, sa at han ikke turte å gå inn

    i skogholtet jeg var, i tilfelle jeg hadde kniv.

    Jeg hørte de prata, og en kar kom fra gården, og oppdaterte

    dem, og sa, at de hadde funnet brev fra Stein Erik Hagen der,

    til og med.

    (I skjulet, eller hytta, hvor jeg bodde.

    For jeg fikk et brev fra Stein Erik Hagen, da Rimi Langhus, som

    jeg var butikksjef for, vant ‘Rimi Gullårer’, en butikkdriftskonkurranse,

    i 2001.

    Og jeg hadde vitnemål og papirer i kofferten min.).

    Men men.

    Så sendt jeg tekstmeldinger, til psykologen da, som onkelen min

    hadde fått meg til å gå til, og en kamerat fra videregående og seinere

    kollega i Rimi, som het Magne Winnem.

    Om at dem kunne prøve å få politet til gården, fordi noen prøvde å

    få tak imeg osv.

    Da fikk de folka ganske snart etter, overhørte jeg, vite dette.

    (Av enten Winnem eller psykologen).

    Så, de banna osv., og klagde og ble irriterte da.

    (Jeg bare hørte dem, dem hørtes ut som norske folk i 40-åra, vil

    jeg si).

    Mer da.

    Jo, ikke noe skjedde, så jeg sendte nye meldinger, om at dem

    kunne få en taxi til gården, i hvertfall.

    Og da hørte jeg dem ble lettere til sinns, de som sto ganske nærme,

    der jeg var, og han ene sa, ‘for det så skal jeg bare skyte han i

    balla, og ikke i hue’.

    Så sånn var det.

    (Jeg hadde jo overhørt at onkelen min prata til hu Grethe, noen dager

    før, at det ikke var noen måte jeg kunne slippe unna, at de hadde folk

    der og der, osv.).

    Så dette var nok to av de folka, som de hadde der og der, da, for å

    forklare det sånn, rundt gården da.

    Men da hørte jeg en bikkje som bjeffa, to bikkjer var det vel.

    Antagelig hunden på gården, som het Gunnar, mener jeg.

    Og en eller to andre hunder.

    De banna på gården.

    Jeg tenkte det var fordi hundene løp feil vei, eller noe, og fulgte spora

    jeg hadde gått, tidligere på dagen, for å se etter hestene, som dama

    til onkelen min, sendte meg for å gjøre.

    (Hestene var ikke der, forresten).

    Men det kan ha vært politiet som kom til gården og, men jeg vet

    ærlig talt ikke.

    Jeg tenkte at det var sporhunder, så jeg slapp klærna og sånn, som jeg

    hadde i en pose, (for jeg tok de trusslene, fra onkelen min, om

    banditter osv., ganske alvorlig, pga. hvordan ting hadde vært på

    gården ukene før, med at jeg ble dopa ned, av han og han naboen,

    Thor og mye mer).

    Så jeg forberedte meg, da de dro avgårde med MC-en.

    Og da løp jeg til Farris-vannet, som var en drøy kilometer fra gården.

    Gjennom skogen da.

    Med noen folk i hælene.

    Jeg ringte Magne Winnem, mens jeg løp.

    Jeg hadde trent mye vekter og svømming, de månedene jeg studerte,

    i Sunderland.

    Flere ganger i uka.

    Og jeg hadde jobba mye på gården.

    Så jeg var i bra form.

    Selv om onkelen min, ikke ga meg noe arbeidsoppgaver omtrent, de

    siste ukene.

    Men kjøpte mye potetgull og cola og godteri, for mine penger da,

    og det ble slutt på grøftegraving og slikt, som det gikk mye i på

    våren og tidligere på sommeren.

    Så dette var nok planlagt i flere uker, at jeg skulle miste kondisjonen,

    og bli litt tjukk og treig da.

    Men jeg hadde rimelig bra grunnlag fra Sunderland, hvor jeg trente

    annehver dag omtrent, for å slappe av pga. problemene med studie-

    lånet osv.

    Så jeg klarte å roe meg ned, og holde hodet kaldt, sånn at jeg ikke tok

    meg helt ut, men løp i en jevnt tempo, ned til Farris, mens jeg bl.a.

    ringte nevnte Winnem da, mens jeg løp mellom gården og Farris.

    Ved Farris fant jeg en robåt, og jeg rodde i et par timer.

    (Jeg hørte folka på land, sa ‘ute og ror jo’, som at de syntes dette

    var artig, de samme folka som var i hælene mine på veien til

    Farris fra gården).

    (Jeg tenker nå, at det kan ha vært noe med frimureri, og Stein Erik

    Hagen, som jo flyttet ned til Larvik, på herregården til hun kona

    hans Trescow, vel, i 2003, eller noe.

    At han kan ha stått bak mye av dette, både problemene i Oslo

    og Larvik, for han liker visst ikke at folk slutter i firmaene han

    driver.

    Det er en mulig teori da).

    Men men.

    Jeg rodde til et hyttefelt, hvor jeg så det var folk.

    Jeg hadde mobil på meg, og lommebok osv., for jeg tok jo de

    varselsignalene da, fra Martin og Grethe.

    En dame på en hytte der, ringte til taxi for meg.

    Så tok jeg taxi til Larvik.

    Winnem kom tilfeldigvis, eller ’tilfeldigvis’, med Petter Wessel,

    fra Danmark samme kveld, og ville møte meg, i Larvik.

    Jeg syntes det hørtes litt rart ut, for han bodde i Spikkestad,

    at han skulle til Larvik, tilfeldigvis, samme dag.

    Så jeg tok en buss til Kristiansand, fra togstasjonen i Larvik,

    omtrent.

    Så sov jeg over på hotell Skagerak, heter det vel, i Kr. Sand.

    Så tok jeg ferge til Hirtshals, dagen etter.

    Der leide jeg en Toyota Avensis, på Q8-stasjonen der, med

    Visa-kortet, var det vel.

    Og kjørte nedover kontinentet.

    (Jeg overhørte på ferja, av noen jeg ikke har peiling på hvem

    kan ha vært, at ‘mafian’ har folk på alle bensinstasjonene

    langs autobahn).

    Så jeg tok det rolig på autobahn, jeg fyllte full tank, i Sør-Jylland,

    men jeg ble kjent igjen i Lille, tror det eller ei.

    Jeg så det var en sånn tigger, som tydelig så etter folk da.

    Som gliste osv., som satt og tigde, på bakken, utenfor en

    bensinstasjon, i Lille.

    Så dette var nok noe ‘mafian’, hvem nå de egentlig er.

    Kanskje det er de samme som den italienske mafian?

    Hvem vet.

    Men men.

    Jeg hadde tenkt å dra med toget, Eurochunnel, fra

    Calais til Dover.

    For å dra tilbake til Sunderland, og studere osv.

    Men jeg ble litt stressa, av at han som satt på bakken,

    utenfor den bensinstasjonen, tydelig kjente meg igjen.

    Han snakka til meg, på tysk osv.

    Men men.

    Samme det.

    Jeg hadde jo en danskregistrert bil.

    Hva mer da.

    Jo jeg kjørte istedet til Rouen, jeg hadde tenkt å

    ta fly til Canada.

    For jeg ante jo ikke hva den her mafian var.

    Men jeg ville jo et stykke bort da, for å prøve å få

    kontroll, og så kontakte politiet i Norge.

    Men jeg fant ikke flyplassen der, jeg var trøtt etter

    å ha kjørt i flere dager.

    Jeg kjørte istedet til Amsterdam, etterhvert, og

    Schipol flyplass.

    Der var det en gjeng albanere, sikkert albansk

    mafia, som dukka opp på flyplassen.

    Så om de var etter meg, eller ikke, det vet jeg

    ikke.

    Men jeg hadde noen lignende folk, etter meg, som

    spanet på meg, i Paris også, tidligere samme år.

    Men men.

    (Ja, jeg vet det høres litt mye ut, og litt rart ut.

    Men jeg prøver bare å forklare hvordan det var.).

    Jeg fikk ikke så mye søvn, og jeg var innom politiet,

    i Utrecht, og forklarte om problemene i Norge, og

    at jeg lurte på om familien min, kunne være under

    kontroll, av noe mafia-kriminelle, eller noe.

    Siden de tydeligvis, ihvertfall onkelen min, samarbeidet

    med de.

    Så kjøpte jeg en billett til Liverpool, med Easyjet, fra

    Schipol da.

    Og her har jeg vært siden.

    Jeg prøvde å dra til Sunderland, men da hørte jeg noen folk,

    på toget, prate om, mens jeg overhørte det, at dere skulle

    folk kverke meg osv.

    Så noen må ha sagt mye rart, og underverdenen må ha vært

    i sving her, som jeg mistenker at søstra mi, som har hengt

    mye i det somaliske miljøet osv., (jeg har aldri klart å kontrollere

    henne), i Oslo, nok er en del av.

    Og det er mulig det er søstra mi, som kontrollerer de andre i

    familien.

    For hun er ganske tøff, og kjenner mange somaliere og andre

    utlendinger, i Oslo.

    Og han etioperen, som hun bor med nå, er sånn at de plutselig

    har laptoper, som er registrert i en ukjent norsk dames navn osv.,

    antagelig stjålet fra en bil, eller noe.

    Så sånn er det.

    Ja, jeg har prøvd å forklare det hvordan det var.

    Det er mulig det lyder rart, men jeg kan liksom ikke gjøre noe

    annet, enn å forklare det sånn det var, uten at jeg skal påstå

    at forstår alle sammenhengene rundt dette, men jeg skriver det

    som jeg fikk med, av hva som skjedde.

    Så sånn var det.

    > Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket?

    Se det forrige punktet, for hva som skjedde før draptsforsøket.

    I ettertid, så fikk jeg rare telefoner, fra søstra mi, og Winnem, mens

    jeg jobba på Arvato’s Microsoft-aktivering, her i Liverpool.

    Winnem begynte å prate om at jeg ikke måtte gå på feil tribune

    på fotballkamper, her i Manchester, som han kallte Liverpool.

    Og han sendte mange rare tekstmeldinger osv.

    Søstra mi, tok også rare telefoner, hvor hun var klart forstyrra.

    Så om hun var under trussler, eller lot som, jeg skal ikke si det sikkert.

    Men direkte trussler mottok jeg ikke da.

    Men jeg har mottat drapstrussler, på debattforum, i ettertid, som tydeligvis

    er noe gjeng/mafia-relatert, (uten at jeg er inne i sånne miljøer og forstår

    alle kodene så bra, untatt at jeg skjønte det var snakk om drapstrussler),

    og som jeg har anmeldt til politiet.

    Skal jeg se om jeg finner link:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/e-post-til-politiet-i-oslo-in-norwegian.html

    > Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?

    Altså, politiet, de har ikke åpenhet, om hva denne ‘mafian’ er.

    For meg, som er en vanlig Rimi-ansatt, så er mafia noe som er i USA og i Italia.

    Hva er denne ‘mafian’, som man kan bli forfulgt av i Oslo?

    Jeg aner ikke hva det er.

    Så myndighetene, lager problemer for folk, ved at de ikke forteller

    folk hva som foregår,

    gjennom aviser osv.

    Hvis jeg hadde visst hvem denne ‘mafian’ var, og det stod om de i avisene.

    (Som Kennedy pratet om, i den talen jeg driver å oversetter nå, at de

    skulle ikke tilbakeholde

    relevante fakta og relevant informasjon, fra offentligheten.

    Her synder norske myndigheter.

    Og jeg tror også de synder mot noe annet Kennedy pratet om, og det er

    at de ikke skal

    dekke over tabber.

    Men det tror jeg de gjør hele tiden, og at de prøver å holde dette

    mafia/mob-greiene skjult.

    Det var tydelig noe sånt som foregikk på Microsoft-aktiveringen, hvor

    jeg jobbet, og det

    har nok blitt dysset ned, vil jeg tippe.

    (Se bl.a. den videoen jeg lagde, fra Bertelsmann Arvato’s Microsoft-aktivering.

    Jeg skal også lage fler deler av den videoen).

    Det er også sånn, at jeg dro til ambassaden i London, etter det jeg

    har foklart om,

    i den Bertelsmann-videoen.

    Og jeg forklarte ambassaden, at det nok var noe mob. i det firmaet.

    Og jeg mistenkte at nordiske statsborgere, var under kontroll, av noe

    organisert

    kriminell organisasjon da.

    (Fra å ha jobbet der, i nærmere et og et halvt år).

    Så ringer jeg ambassaden, ca. tre-fire måneder senere, etter at jeg har prøvd å

    få saken tatt opp av poltitiet og andre myndigheter her.

    Og da sier ambassaden, at jeg får ta det med politiet og CAB, Citizens Advice

    Bureau, som kanskje kan sammenlignes med Statens Infoservice, eller Norge.no,

    i Norge.

    Men er en veldedig organisasjon.

    Jeg forsøker, å få den Bertelsmann/Microsoft-saken:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Gjennom rettsystemet, her i England, men klarer det ikke.

    Politiet lyver, og bøller med meg, og kaller meg ‘Miss Erik Ribsskog’,

    og sånne ting:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/here-is-more-about-appeal-that-i-sent.html

    Og Citizens Advice Bureau, driver også og lyver og trakasserer.

    Så jeg sender ambassaden en e-post, for et drøyt år siden, og

    forteller, at det hjalp ikke

    å ta det med britisk politi, og CAB, ettersom de mobber og lyver, og

    ikke gjør jobben sin.

    Ambassaden svarer ikke.

    Jeg kontakter UD.

    UD svarer ikke.

    Jeg sender det etterhvert, til Sivilombudsmannen.

    Og de har nå to ganger kontaktet UD, og UD har tre ganger instruert

    ambassaden, om å

    kontakte meg tilbake.

    Men ambassaden har ikke kontaktet meg, enda det er over et år siden UD

    instruerte de,

    om å gjøre dette, første gangen.

    Og den britiske instansen, tilsvarende Spesialenheten i Norge, de

    svarer ikke på e-poster,

    angående klagen på Merseyside-politiet.

    Og Home Office, de svarer heller ikke ordentlig på klager på IPCC.

    Og politiet i Norge, de henlegger anmeldelser, enda det er klart at

    onkelen min har drevet

    identitestyveri, av identieten min, og fyllt ut mine selvangivelser,

    på en merkelig måte,

    med sin intekt og underskrift, mens jeg har vært i England.

    Og Kripos har unnlatt å ringe tilbake, etter først å ha lovt å ringe

    tilbake, mm.

    Det er masse tull over hele linja.

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus, nekter å gi meg støtte til advokat, enda det

    er åpenbart at jeg blir tullet med av det meste som finnes av

    myndigheter, i Norge

    og England.

    Liverpool City Cuncil, The Local Government Ombudsman,

    Politidirektoratet, SMK, Pressens

    Faglige Utvalg og Aftenposten, VG, Dagbladet, Veggavisen.

    The Law Society, the Legal Services Ombudsman, Solvit, Norge.no, NITH

    (De som eier NHI,

    en høyskole jeg gikk på, på 90-tallet, angående karakterutskrifter).

    Det er advokat-firma i England, tre-fire av de.

    Det er fler og, men jeg får bare henvise til bloggen min, det er litt

    deprimerende, å ramse opp

    alle som driver å tullet også.

    Jeg får bare henvise til bloggen, eller spør gjerne, hvis det er noe

    jeg skal forklare mer om,

    av disse problemene med myndighetene.

    Ja, nå ble det en del her.

    Så du får bare kutte ut det som er unødvendig informasjon osv.

    Og bare spørr hvis det er noe jeg burde forklare mer om.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    >

    >

    > Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra

    > oversettelse for meg..

    >

    > Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv..

    > Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller

    > militer skal "forkrøple" hans ord i talen…

    Ok, jeg skal prøve å bli ferdig med den talen, i morgen.

    Vi får se, jeg skal på noen kurs-greier, i regi av noe som heter Learn Direct,

    her i England, i morgen.

    Så kanskje jeg skal ta noe spåk-kurs, så blir det bedre kvalitet på

    oversettelsen.

    Jeg har ikke drevet så særlig med å oversette fra norsk til engelsk.

    Jeg har oversatt noen fotball-artikler, fra norsk til engelsk, og postet om det

    på fotball-forum, men fra engelsk til norsk, har jeg ikke drevet å oversatt.

    Men Kennedy skriver veldig artig, og må nok ha vært rimelig

    intelligent, vil jeg tippe,

    når man ser på hvordan talen er skrevet, med et godt språk osv., og sammenligner

    med andre, senere presidenter, som Reagan og Bush jr. osv.

    Så jeg tror nok ikke mange av de senere amerikanske presidentene, kan

    nå opp mot JFK,

    når det gjelder intelligens osv.

    Hvis det er riktig, som du skriver at han skrev talen.

    Og mange av de temaene, som Kennedy tar opp, er jo veldig aktuelle, i dag også.

    Dette med åpenhet fra myndighetene, og at de ikke skal dekke over tabber osv.

    Så det var virkelig en interessant tale, så det var det bra at du ba

    meg oversette.

    Han ble jo drept av mafian og, som vel bl.a. Oliver Stone, regiserte en film om.

    (Så om det kan være samme ‘mafian’, som i Norge?).

    Og Seinfeldt, spøkte jo med dette.

    Jeg skal se om jeg finner en link.

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/seinfeld-tuller-med-filmen-jfk-av.html

    Så det peker vel kanskje litt i retning av khasarene og kabalistene

    osv., det her og.

    Noe er det nok.

    Så sånn er det.

    Jeg skal prøve å få oversatt resten så fort som mulig.

    Det var artig å oversette, når det var en så bra skrevet tale.

    Så da må jeg innrømme at jeg ble imponert, over Kennedy.

    Så sånn var det.

    [Quoted text hidden]







  • I dag, så driver jeg og oversetter en tale av JFK, for en annen blogg, siden jeg bor i UK osv. Imponerende tale, vil jeg si, hvis han skrev den selv.

    Hr. styreformann, mine damer og herrer.

    Jeg setter veldig stor pris på at dere inviterte meg for å være her i aften.

    Dere har et stort ansvar i disse dager, og en artikkel jeg leste, for en tid siden, minnet meg
    om hvor spesiellt tungt, byrden av vår tids hendelser, ligger på deres yrkes (avisutgivernes) skuldre.

    Dere husker kanskje, at i 1851, så ansatte the New York Herald Tribune, som var sponset
    og ble publisert av Horace Greeley, en obskur journalist, med navn Karl Marx.

    Vi blir fortalt, (i artikkelen), at utenrikskorrespondent Marx, som var helt blakk,
    og som hadde en syk og underernært familie, hele tiden, ba Greeley og administrerende
    direktør, Charles Dana, om en økning i hans allerede relativt høye lønn, på $5 pr. artikkel,
    en lønn som han og Engels, utakknemlig omtalte som den ‘værst mulige småborgelige utnyttelse’.

    Men når alle hans henvendelser om lønnsforhøyelse ble avvist, så kikket Marx seg om
    etter andre måter å oppnå inntekter til livets opphold, og også berømmelse, på.
    Han brøt etterhvert forbindelsen med the Tribune, og dedikerte heller sine evner,
    på heltid, til å jobbe med den ideen, som senere ga verden kimen til Leninisme,
    Stalinisme, revolusjon og den kalde krigen.

    Hvis bare denne nevnte kapitalistiske New York-avisen, hadde behandlet han litt snillere,
    hvis bare Marx hadde fortsatt som utenrikskorrespondent, så hadde kanskje historien blitt
    anderledes. Og jeg håper alle avisutgivere vil ha denne lærepengen, friskt i minne,
    neste gang, som de mottar et henvendelse fra en fattig korrespondent, som vil medføre
    en liten økning på utgiftskontoen til en obskur avis.

    Jeg har valgt ‘presidenten og pressen’, som tittel på mitt foredrag her i kveld. Noen
    vil kanskje hevde at en bedre tittel, ville vært ‘presidenten mot pressen’, men det
    er ikke med en slik innstilling, som jeg taler her ikveld.

    Men, på en annen side, så er det sant, at da en velkjent diplomat, fra et annet land,
    forleden krevde, at innenriksdepartementet, skulle tilbakevise anklager, mot denne
    diplomatens kollega, fra visse aviser, så var det unødvendig, for statsadministrasjonen,
    å nevne, at de ikke var ansvarlige for pressen, siden pressen allerede hadde gjort
    det klart, at de ikke var ansvarlige for denne statsadministrasjonen.

    Uansett, så er det ikke min hensikt her i kveld å levere det vanlige angrepet på den såkalte
    enparti-pressen. Tvert imot, i de siste måneder, så har jeg sjelden hørt noen klager
    på politisk partiskhet, fra pressen, untatt fra noen få republikanere. Det er heller
    ikke min hensikt, å diskutere, eller forsvare kringkastingen av presidentens presse-
    konferanser på TV. Jeg tror det er en stor fordel, at ca. 20 millioner amerikanere,
    regelmessig følger med på disse pressekonferansene, og på den måten får observere,
    hvis jeg får lov å kalle den det, den skarpe, intelligente og høflige oppførselen,
    som deres Washington-korrespondenter utviser.

    Disse kommentarene, går heller ikke inn på temaet som omhandler, at pressen burde
    respektere, at enhver president, og hans familie, burde ha rett til å ha en viss
    grad av privatliv.

    I løpet av de siste månedene, så har deres Hvite hus-reportere, og fotografer, vært med
    på regelmessige kirkebesøk, noe som sikkert ikke har vært til skade for dem.

    På den annen side, så er jeg klar over, at deres medarbeidere og fotografer, muligens nok
    klager over, at de ikke lenger, får lov å ha like mange gratis-medlemskap hos de lokale golfklubbene,
    som de pleide å ha før.

    Det er sant at min forgjenger, ikke hadde noe imot, som jeg har, bilder som illustrerer
    ens golfferdigheter. Men så traff han heller aldri en Secret Service mann i hodet med
    golfball, når han spillte golf, heller. Det temaet jeg ønsker å ta for meg i kveld, er
    et mer edruelig et, som går på omtanke for avisutgivere, såvel som redaktører.

    Jeg vil snakke om våre felles ansvar ovenfor en fare som felles angår oss. De siste
    ukers hendelser, kan kanskje ha hjulpet, til å sette lyst på (‘illuminate’) denne faren,
    for noen av oss. Men selve farens store dimensjoner, har man kunnet se, i horisonten,
    i mange år allerede. Uansett hva våre håp for fremtiden måtte være – i forbindelse med
    å redusere denne faren, og også i forbindelse med å leve med den – det er ingen måte
    man kan unnslippe tyngden eller helheten av denne utfordringen for vår eksistens og
    for vår sikkerhet. – en utfordring, som møter oss på en utradisjonell måte i alle sider
    av våre liv.

    Denne dødelige faren, gjør at vårt samfunn, nå trenger to nødvendigheter, som direkte angår
    både presidenten og pressen. To nødvendigheter, som kanskje virker nesten motstridende,
    men som må gjenforenes og fullføres, hvis vi skal klare å møte denne risiko for vår nasjon.
    Jeg viser for det første, til nødvendigheten av, en mye større grad, av informasjon til
    offentligheten, og for det andre, så viser jeg til, nødvendigheten av en mye større grad,
    av hemmeligholdelse, i samfunnet.

    Ordet ‘hemmeligholdelse’, har en dårlig klang, i et fritt og åpent samfunn, og som folk,
    så har vi en arv og en historie, hvor motstand mot hemmelige samfunn, hemmelige eder og
    og til hemmelig fremferd, har stått sterkt. Vi avgjorde, for lenge siden, at faren ved
    overdreven og unlegitim hemmeligholdelse, av aktuell informasjon, langt overgikk farene,
    som brukes som argumentasjon, for å holde slik informasjon hemmelig. Selv idag, så er
    det av liten verdi, å prøve å bekjempe trusselen av et lukket samfunn, ved å imitere et
    slikt samfunns totalitære restriksjoner. Selv idag, så er det av liten verdi, av å sikre
    vårs nasjons overlevelse, om ikke vår nasjons tradisjoner også overlever. Og det er en
    overhengende fare for, at hvis det blir utrykt et behov for økt sikkerhet, så vil dette
    kunne bli brukt som unnskyldning, fra de som ønsker økt sensur og mindre åpenhet i
    samfunnet, til å få gjennomslag for nettopp dette. Dette ønsker jeg ikke å tillate,
    sålenge det er i min makt å hindre en slik utvikling. Og ingen tjenestemann, i min
    administrasjon, uansett om hans rang er høy eller lav, eller om han har en sivil eller
    militær stilling, burde tolke mine ord her i kveld, som en unnskyldning, for å sensurere
    nyheter, for å undertrykke opinionen, eller for å dekke over våre tabber eller for å
    tilbakeholde for pressen eller offentligheten, de faktaene, som de fortjener å få vite.

    Men, jeg spørr hver avisutgiver, hver redaktør, og hver journalist, i nasjonen, om å
    tenke over sine egne standarder, og også om å gjennkjenne egenskapene til vår nasjons
    risiko. I krigstid, så har regjeringen og pressen, som hovedregel, enet seg, i et
    mål, basert mye på selv-dispilin, om å unngå, at uautoriserte avsløringer ovenfor
    fienden. I tider med en ‘klar og nærværende fae’, så har domstolene, hevdet, at selv
    rettighetene i ‘the First Amendment’ (av grunnloven), må undetrykkes, til fordel, for
    publikums behov av å ha en nasjonal sikkerhet.

    I dag, så har vi ingen erklært krig – on uansett hvor tøff denne kampen vi kjemper
    nå (den kalde krigen, krigen mot kommunismen), enn er, så vil denne krigen aldri
    bli erklært, i en tradisjonell forstand. Vår måte å leve på, er under angrep. De
    som har gjort seg til våre fiender, er i frammarsj, rundt om på globen. Våre venners
    overlevelse, er i fare. Og alikevel, så skjer dette, uten at noen krig er erkært,
    ingen grenser har blitt krysset av marsjerende tropper, og ingen misiler har blitt
    avfyrt.

    Hvis pressen forventer en krigserklæring, før de innfører en selvpålagt sensur, som
    under krigssituasjoner, da kan jeg bare si, at ingen krig, har noen gang, vært en større
    risiko, mot vår sikkerhet. Hvis du forventer at det først skal dukke opp en ‘klar og
    nærværede fare’, da kan jeg bare si, at faren har aldri vært større, og den nærvær, har
    aldri vært mer påtrengende.

    Dette krever en endring, i anskuelse, en endring i taktikk, og en endring i mål – av
    myndighetene, av folket, av enhver forretningsmann og arbeidsleder, og av alle aviser.
    For vi har mot oss, verden rundt, en ensrettet og hensynsløs konspirasjon, som hoved-
    sakelig er basert på skjulte metoder, for å øke sin innflytelsessfære. – På infiltrasjon,
    istedet for innvasjon, på å nå sine mål gjennom korrupsjon og nedbrytelse snarere enn
    gjennom demokratiske valg, gjennom trussler snarere enn gjennom å la folk ta sine egne
    valg, gjennom geriljavirksomhet om natten, snarere enn gjennom miliæraksjoner om dagen.
    Dette er et system som gjennom bruk av autoritære midler, har bundet store menneskelige
    og materielle resursser, i det å bygge opp, ett tettmasket, og høyt effektivt maskineri,
    som kombinerer militære, diplomatiske, etterettnings, vitenskapelige og politiske
    operasjoner.

    Dets forbredelser er skjulte, ikke publiserte. Dets tabber, blir begravet og ikke
    slått opp på førstesidene. Dets meningsmotstandere blir kneblet, og ikke hyllet.
    Inget utgifter blir satt spørsmålstegn ved, ingen rykter blir trykket, ingen
    hemmeligheter blir avslørt. Det dirigerer en kald krig, med en grad av krigsdisiplin,
    som inget demokrati, noen gang, ville hverken ønske eller håpe å oppnå.

    Uansett, ethvert demokrati, gjenkjenner nødvendigheten av selvpålagt tilbakeholdenhet,
    når det gjelder området nasjonal sikkerhet. – og spørsmålet er, om denne tilbakeholdenheten,
    må skjerpes enda mer, hvis vi skal klare å motstå slike nevnte angrep, såvel som en
    eventuell innvasjon.

    For fakta er, at denne nasjons fiender, åpent har skrytt av, at de har tilegnet seg
    informasjon, gjennom våre aviser, som de ellers ville ha måttet bruke agenter, for
    å klare å få tak i, gjennom tyveri, bestikkelser, eller spionasje, at denne nasjons
    hemmelige forberedelser, for å motstå fiendens hemmelige planer, har blitt åpenlyst
    tilgjengelige, for enhver avisleser, venn som fiende, at størrelsen, styrken og
    plasseringen og egenskapene til våre styrker og våpen, våre planer og strategier
    for deres bruk, har alle blitt detaljert og nøyaktig beskrevet i pressen og andre
    nyhetsmedia, i en slik grad, at det har vært tilstrekkelig, for å dekke informasjons-
    behovet, for enhver fremmed makt, på dette området, og at det, ved minst et tilfelle,
    har blitt publisert informasjon om et hemmelig system, som brukes for å overvåke
    satelitter, med den konsekvens, at adskillig tid og penger måtte brukes for å utføre
    endringer på dette systemet.

    (jeg har en god del igjen, men det er rimelig tungt språk, så jeg trenger en pause her).

    http://millercenter.org/scripps/archive/speeches/detail/3677