Noen skrev kommentar om forholdene nede hos Haldis osv. (In Norwegian).

jeg har ikke hørt noe om at de gikk rundt nakne der.

Christell var vel på badet den gangen som jeg banka på eller ringte på, og da var det mørkt på rommet hennes, og hun prøvde å skjule seg, men annet enn det så tror jeg de for det meste hadde klær på seg der, av det jeg har skjønt ihvertfall.

Jeg tror ikke de hadde sex på tvers av generasjonene der nede.

Ihvertfall ikke orgier.

Men Christell tok engang faren min på skulderne, ved en julemiddag, på 90-tallet, som om hun var elskerinna hans, eller hva det skulle bety.

Da fikk jeg litt sjokk.

En kamerat av meg, Glenn Hesler, i Norbyveien på Skjetten, han hadde det sånn at foreldra pleide å sitte i nettoen.

Han likte ikke at jeg dro på besøk der, for foreldra pleide å sitte nakne sa han.

Så der var det sånn, sa han Glenn ihvertfall, men jeg har ikke hørt at det var sånn hos Haldis og dem.

Men når dem hadde fester, så var restene av potetgullet helt ekkelt, dagen etter.

Men da var vi 9-10 år og sånn, og potetgullet var fullt av fuktighet fra festen da.

Det var litt ekkelt, synes jeg nå, men da, så synes vi jo det var artig med potetgull, så da gomla vi vel det ekle potetgullet.

Så hva dem hadde drivi med på festen for å få potetgullet så ekkelt, det vet ikke jeg.

Sexorgier har aldri vært min ting, hvis jeg skulle hatt sex med noen av dem så kunne jeg kanskje hatt sex med Christell i en privat sammenheng.

Siden hun ikke egentlig var søsteren min, men stesøsteren min, eller egentlig bare datteren til Haldis.

Det er det lengste jeg ville ha strukket meg, hvis jeg måtte.

Noen av de andre der nede ville jeg nok ikke hatt sex med, eller hatt sex i samme rom som, eller noe sånt.

Så det er ikke fordi jeg er misunnelig, at jeg skriver om dette.

Jeg ble utsatt for en følelskald mor, uten noe særlig morskjærlighet, til jeg var ni år.

Og så flyttet faren min ned til Haldis.

Jeg hadde nok trengt et par stabile år, etter at jeg flyttet til Bergeråsen, for å komme meg over hvordan det var å bo hos moren min i Larvik, som var litt forstryrret, og jeg tror søsteren min Pia, antagelig har traumer fra oppveksten ennå.

Så det er på det planet at min misnøye med at jeg måtte bo alene på Bergeråsen ligger.

Og ikke noe annet.

Jeg kom ikke i puberteten før i 17 års alderen.

(Antagelig fordi jeg bodde alene, at sånt kanskje tar lenger tid da).

Så sånn sex og sexorgier osv, var nok ikke det som var lengst fremme i bevisstheten min, som 9-10 åring.

Jeg var nok mer uskyldig på den tiden.

Og jeg har fremdeles til gode å være med på eventuelle sex-orgier f.eks.

Jeg synes sex må være noe privat, så sånne ting ville jeg nok heller stått over, hvis jeg hadde kjent folk innenfor slike miljøer som eventuellt hadde bedt kjente med på sånt.

Da tror jeg nok heller jeg ville søkt venner og kjente i andre miljøer.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Altså, da jeg var ni år, og flyttet til faren min, så satt jeg hver dag etter skolen, i et halvt eller et års tid, og løste kryssord, og leste Aftenposten og sånn, sammen med farmora mi og farfaren min.

Så jeg fikk roet meg litt da, i de månendene, etter oppveksten min, sammen med moren min.

For moren min var så intens og så hysterisk, så man ble sjokkskadet, er vel det rette ordet, av å bo hos henne.

Så dukket moren min opp, på Sand, i huset til Ågot og Øivind, etter noen måneder kanskje, og sa at jeg ikke fikk lov til å bare sitte å løse kryssord.

Men jeg synes det var kjempefint, for jeg trengte å få litt ro, etter den traumatiske oppveksten hos moren min.

Men moren min sa at jeg måtte begynne å spille fotball, eller noe, og da ordna farfaren min og farmora mi og faren min det sånn da, at jeg begynte å spille fotball på Berger IL.

For mora mi hadde klagd på at jeg bare satt inne som en gammel gubbe og løste kryssord.

Noe sånt.

Men jeg fikk ihvertfall noe av roen tilbake, og oversikten over livet mitt, av å være hos besteforeldrene mine på Sand.

For de var rolige og ansvarlige, og hvis jeg lurte på hva som var normalt, så kunne jeg spørre de da.

For å si det sånn.

Mens mora mi var ikke så normal vel, så hun kunne man ikke spørre om sånn.

Og faren min jobba min jobba mye.

Så jeg skylder besteforeldra mine på Sand at jeg fikk litt struktur i tilværelsen, etter at jeg flytta til Berger i 1979.

Mens søstra mi, hun var ikke på Sand noe særlig.

Og farfaren min fikk hjerneslag, så han var ikke noe sånn ansvarlig person for henne, (han ble upopulær blandt oss barnebarna, men det er mulig at var mest etter at han fikk slag, det er mulig.).

Men søstra mi, hun hadde ikke mye med Ågot å gjøre heller.

Hun flytta ned til Haldis, som 11 åring, eller noe.

Og der var det nok ikke så rolige forhold, som borte på Sand.

Men jeg var ikke nede hos Haldis noe særlig på den tiden, så jeg kan ikke si akkurat hvordan det var.

Men jeg fikk liksom kontrollen og roen, i livet mitt, da jeg flyttet til Berger i 1979, selv om jeg var forbanna på faren min som flytta til Haldis, og var trist fordi jeg bodde alene.

Men søstra mi tror jeg aldri fikk noe særlig ro på seg, på sinnet sitt, hun er så oppfarende osv., noen ganger, men hun er veldig innesluttet.

Hun er sånn, at hvis du sier noe personlig til henne, noe spørsmål, så begynner hun å gråte, og vil ikke snakke med deg.

Så jeg lurer på om sånne ting, som er ved henne, er noe slags traumer fra oppveksten.

At hun er litt sånn sårbar og litt urolig.

Men hun er som sagt vanskelig å komme inn på.

Hun bare begynner å gråte, og vil ikke si noe, hvis det er noe personlig.

Så hun er ikke så lett å skjønne seg på liksom.

Så det er mulig jeg tar feil når det gjelder søsteren min.

Det skal jeg ikke si for sikkert.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen