johncons

Måned: desember 2008

  • VG får Julebruskongen til å virke som en raring. (In Norwegian).

    VG får Julebruskongen til å virke som en raring. (In Norwegian).

    http://atvs.vg.no/player/?id=19947

    VG, de hiver seg på, (eller skal vi si hermer), julekalenderbølgen de og.

    Men men.

    Men de prøver å få han Julebruskongen til å virke som en raring, i sin julekalender.

    Men nå har jeg gått på skole og jobba, i et år, og har familie, i Drammen.

    Så det er ikke noe rart med han Julebruskongen.

    Det er sånn folk er i Drammen det.

    Hvis du leser Drammens Tidende, online, http://dt.no/apps/pbcs.dll/forside, så står det ikke noe om Julebruskongen der.

    Så det er rart, at Oslo-avisen VG, skal skrive om Julebruskongen, fra Drammen, når dette ikke er noe nyhet i Drammen.

    Men i Oslo, så er det fullt karneval, omkring Julebruskongen, flere ganger i året, i landets største avis, VG.

    (Som før het Verdens Gang).

    (Før de forkortet navnet sitt).

    Men men.

    Hva skulle jeg skrive nå da.

    Jo, hvorfor er Oslo-avisen VG, eller Verdens Gang, så opptatt av Julebruskongen, når Drammens Tidende ikke er det?

    Det er snodig, vil jeg si.

    Er dette noe form for utdriting, av Julebruskongen, vil jeg spørre om.

    VG vil ha et rikere Norge, med forskjellige raringer da, sier de.

    Men jeg lurer på, om de bare synes det er artig med disse raringene, og later som om de er på raringenes side, men egentlig så driter de de ut.

    Det lurer jeg på.

    Hvorfor spørr ikke VG Julebruskongen, om hvordan han ble så rar?

    Hvordan oppvekst hadde han Julebruskongen da?

    Han må vel ha blitt tulla med hele livet omtrent, for å bli så rar.

    Hvis VG er opptatt av raringene, så prøv å finne ut litt om hvordan dem ble så rare og da.

    Og ikke bare lag program om hvor rare dem er.

    For da er det mobbing, mener jeg, som VG driver med.

    For han Julebruskongen, han skjønner nok ikke det, at disse VG-journalistene, de synes han er en raring, og at programmet går ut på å drite ut Julebruskongen, og se på han raringen der.

    Så det er feil perspektiv, vil jeg si.

    Det burde ikke være sånn i Norge, at Norges største avis, finner fram alle raringene i Norge, og driter de ut, mens de later som at de bare vil vise fram et rikt Norge.

    Det synes jeg er litt dårlig gjort ovenfor raringene.

    Og man kan spørre om hva motivet til VG er, når dem driver med sånt.

    Skal man ikke oppføre seg ordentlig mot sine landsmenn osv?

    Folk sier jo ting, som at Drammen er et veikryss.

    (Gjerne Oslo-folk).

    Og at det er bedre, med en dram i timen, enn en time i Drammen.

    Så det er tydelig, at det er noe med Drammen.

    For, det er jo ikke bare et veikryss, det er jo to byer, Bragernes og Strømsø, som er på hver sin side av Drammenselva, og har vokst sammen til en by, da de fikk bro og sånn da sikkert.

    Så det er jo skole og butikker og alt mulig der, selv om det ikke er like mye som i Oslo.

    Men i Drammen, så kan man vel gå på gata, uten å bli nesten overfalt av tiggere, narkomane, nigerianske horer og gjengmedlemmer osv.

    I hvertfall så kunne man det i gamle dager, da jeg gikk på skole der, i 1989 osv.

    Men men.

    Og dram er jo dyrt i Norge, så at det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.

    Tja.

    Man blir vel fyllik da, hvis man må drikke en dram i timen.

    Det er litt vanskelig å få tak på, akkurat hva det er med Drammen.

    Men at det er motsetningsforhold, mellom Drammen og Oslo, det er nok ganske tydelig.

    Siden Drammen blir såpass stigmatisert, i Oslo, og blir kallt veikryss.

    Men hva som ligger bak dette, det er vanskelig å si.

    Men man kan ikke vite alt.

    Men noe er det nok.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er forresten også født i Drammen.

    Det glemte jeg i farta.

    For jeg er fra Berger, som er tre mil syd for Drammen, eller noe, så Drammen er den nærmeste byen, med ordentlig sykehus osv.

    Men men.

    Men, da jeg bodde i Oslo, så husker jeg at det var sånn, at det var nesten flaut å være fra Drammen.

    Eller, å være født i Drammen.

    Alle skal være så kule og sånn, i Oslo.

    Og amerikanske, eller amerikansk-aktige, kanskje?

    Noe er det i hvertfall.

    At dem skal være så sofistikerte osv.

    Og høyt på strå og kule og høye på pæra da.

    Så da blir man kanskje sett litt ned på, i Oslo, hvis man er født i, eller er fra, Drammen.

    Det er mulig.

    Men at det skal være så ille, med Drammen, bare fordi det er en mindre by.

    Det er jo flust av mindre byer, rundt eller i nærheten av Oslo.

    Men de andre byene, de sogner vel kanskje mer til Oslo, enn Drammen.

    Drammen kan vel ikke sies å være en drabantby, for Oslo.

    Drammen har jo drabantbyer selv, må man vel nesten kalle dem, eller forsteder, som Svelvik og Berger og Sande og Lier og sånn da.

    Hvis jeg ikke sier noe feil nå da.

    Men jeg vet ikke helt hva det her kommer av.

    Men jeg tror det her er sånn som gjør folk forbanna, i de forskjellige byene.

    Altså, at Oslo-folk og Drammens-folk, ikke går så bra sammen alltid kanskje(?)

    Og Drammensfolk, var ikke så populære, ute i Selvik, husker jeg spesiellt.

    At der skulle dem banke opp Drammensfolk osv., hvis dem kom på besøk.

    Og det var vel sånn på Berger og vel.

    Noe sånt.

    Men men, sånn er det, det er vel kanskje bare sånn det er.

    Men hva som ligger bak alt det greiene her, det er vel litt vanskelig å si.

    For både Oslo, Drammen, Berger og Selvik osv., er jo alle steder i Norge.

    Så det er kanskje litt rart, at norske folk, skal være så fiender, som det vel virker som.

    Så her må det nok ligge noe å ulme, må man vel nesten si.

    Men akkurat hva det er, det er kanskje vanskelig å si.

    Men sånn er det kanskje i de fleste land.

    At forskjellige byer og steder osv., har motsetninger osv.

    Det er nok mulig.

    Men om det er på samme måte som i Norge, det er vanskelig å si.

    Men det er nok ikke tvil om at det nok er sånn i Norge, at det ikke hjelper alltid å være fra samme land, det er også motsetninger, imellom de forskjellige byene og stedene i Norge.

    Så får vi se om det er mulig å finne ut mer om hva det her kan komme av.

    Det blir spennende å se om er mulig.

    Vi får se.

  • Dagens idiotgreier: Filofaxkurs for arbeidsledige. (In Norwegian).

    Dagens idiotgreier: Filofaxkurs for arbeidsledige. (In Norwegian).

    Jeg var litt i tvil hva jeg skulle kalle dette kurset idag.

    Fordi, dette kurset kunne jo hatt mange navn.

    Altså, arbeidsledige, de har jo ofte hektiske dager, med mye å gjøre, for å få jobb, så da trenger man planlegge tiden sin riktig.

    Så er ikke jeg helt sikker på, hva sånn kalender kalles egentlig.

    Nå for tiden, mener jeg.

    For i gamle dager, så het det jo syvende sans.

    Men det høres så gammeldags ut nå, synes jeg, det var noe de hadde etter krigen det, spørr du meg.

    Men men.

    Og kalender, det er noe som henger på veggen, spørr du meg.

    Så sånn er det.

    Og Time-management, det høres for snobbete ut, for arbeidsledige.

    Det er noe folk i næringslivet og sånn driver med.

    Så da tror jeg vi må bruke det navnet, som vi brukte på videregående, husker jeg, på handel og kontor, på 80-tallet.

    Da het det Filofax, husker jeg.

    (Det er sikkert ingen som sier det lenger nå men).

    Men men.

    Samme det.

    Jeg klarer ikke å finne noe bedre navn egentlig.

    Så sånn time-management/kalender/syvende sans/filofax-greier.

    Det har egentlig ikke noe bra navn, spørr du meg.

    Det blir dumt uansett liksom.

    I hvertfall hvis det ikke er et smart navn da, på sånn kalender/filofax/time-manager/syvende sans.

    Kanskje det er noe smart navn, som jeg ikke har hørt?

    For jeg synes alle de navna der var ganske dumme rett og slett.

    Jeg har jo forklart om det allerede.

    Så det er vel ikke noe vits i at jeg forklarer hvorfor jeg synes navna var dumme igjen.

    Så da får jeg si meg fornøyd med å ha allerede ha forklart det en gang.

    Så da får vi bare kalle det filofaxkurs for arbeidsledige.

    Så sånn er det.

    Filofaxkurs for arbeidsledige starter

    Første regel i filofaxkurs for arbeidsledige, det er: IKKE KJØP FILOFAX! (NB)!!

    Arbeidsledige har nemlig lite penger.

    Så det er masse andre ting, som mat og sånn, som man trenger pengene til.

    Så det er bare tull, å bruke opp alle pengene, på Filofax.

    Så det er egentlig hovedpoenget, i dette kurset, for arbeisledige.

    Skriv på alt mulig, hva som helst, vanlige ark, eller alt mulig, men ikke sløs over 150 kroner, på Filofax, det er bare tull.

    Da er det mye annet man kan kjøpe for de pengene.

    For kan ikke spise Filofax.

    Det skjønner alle.

    Så sånn er det.

    Så da kan man bare ta et vanlig ark, så sparer man 200-300 kroner, eller hva det er Filofax koster.

    Også skriver man opp dagene på et ark da.

    Og hva man har på agendaen. (Se eksempel over).

    Men et problem, kan jo være, at man som arbeidsledig, ikke har så mye variasjon, i det som skal gjøres.

    Eller, at det tar for mye tid, å skrive sånn skjema, hver uke.

    Da kan man bare putte det i kopimaskin, eller printer da, med kopimaskin.

    Så har man Filofax, neste uke og, man trenger bare å endre uke-tallet.

    Jeg kan forklare mer her:

    Eksempel på gjenbruk av Filofax

    Så da tror jeg det får være nok idiotgreier for idag.

    Da har jeg egentlig fått forklart det jeg ville, med dette kurset.

    For da sparer man miljøet for bruk av papir og Filofax, og man sparer også penger som man kan kjøpe andre ting, som man trenger for.

    For det har man egentlig ikke råd til, (og ofte ikke tid til), som arbeidsledig.

    Så sånn er det.

    Så da får jeg eventuellt heller komme tilbake med enda mer idiotkurs og filfaxkurs osv., for både arbeidsledige, og eventuellt ikke arbeidsledige, ved en senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Purring på svar fra Nærings- og handelsdepartementet. (In Norwegian).







    Google Mail – Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Dec 1, 2008 at 11:12 PM





    To:

    postmottak@nhd.dep.no



    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg prøver å sende den på nytt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/11/20

    Subject: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT

    To: postmottak@nhd.dep.no

    Hei,

    jeg har tidligere kontaktet dere, angående at Solvit ikke svarte på e-post.

    Nå sendte jeg en ny klage, på Solvit, for to dager siden.

    Om at Solvit Norway, var tafatte, og lot seg overkjøre, av Solvit UK.

    (Jeg skal også sende de aktuelle klagene, som dette var i forbindelse med).

    Jeg sendte som sagt en klage på dette, til Solvit Norway, men jeg tenkte, at det

    kanskje var feil, at jeg burde sende dette til Nærings og handelsdep.

    Så derfor sender jeg dette nå.

    Fordi, det er kanskje ikke så nøye for Solvit Norway, om de lar seg overkjøre,

    hva vet jeg.

    Men mine rettigheter, som EØS-borger, går vel litt i dunken da.

    Og det synes jeg er alvorlig, for hva skal man rettigheter hvis de

    ikke er noe verdt,

    for å si det sånn.

    Så derfor ville jeg gjerne klage på dette.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/11/18

    Subject: Re: Henvendelse til SOLVIT

    To: Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>

    Hei,

    hvis dere var enige i det, hvorfor sendte dere det til Solvit UK i det

    hele tatt da?

    Jeg har fått bekreftet av EFTA, at jeg har samme rettigheter som

    britiske statsborgere,

    til å få hjelp fra politiet, og IPCC og the Home Office.

    Du nevner ikke IPCC, i e-posten din, enda jeg også klagde på de.

    Jeg dette vil jeg nok klage på ja, dere må ikke la dere overkjøre på

    denne måten, som

    det virker som for meg at dere blir nå, synes jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/11/18 Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>:

    > Hei,

    >

    > Det vises til tidligere korrespondanse.

    >

    > SOLVIT Norge har vært i kontakt med SOLVIT UK om din henvendelse.

    >

    > Henvendelsen gjelder korrespondanse med Home Office i UK og politiet i

    > Liverpool. Det er i henvendelsen ikke vist til et konkret vedtak fra

    > britiske myndigheter. Det er heller ikke brakt på det rene at du ved

    > henvendelser til Home Office eller politiet er blitt behandlet annerledes

    > enn britiske statsborgere. Videre er det slik at politiets virksomhet faller

    > inn under SOLVITs virkeområde kun dersom den aktuelle saken gjelder en

    > søknad basert på en konkret rettighet etter EF-traktaten eller EØS-avtalen.

    > Dette er ikke tilfelle for din henvendelse. Politets generelle virksomhet

    > faller ikke under SOLVITs virkeområde.

    >

    > På denne bakgrunn mener SOLVIT UK at de ikke kan behandle din sak. SOLVIT

    > Norge er enig i denne vurderingen. Det er derfor dessverre ikke noe SOLVIT

    > kan gjøre i saken.

    >

    > SOLVIT Norge anser med dette at saken er avsluttet herfra.

    >

    > Med hilsen

    >

    > Jostein Røynesdal

    >

    > SOLVIT Norge

    >

    >




  • Julekalender – luke 1. (In Norwegian).

    Julekalender – luke 1. (In Norwegian).

    Dagens tullebukk er generalsekretær Per Edgar Kokkvoll, i Pressens Faglige Utvalg, som ikke svarer på e-post.

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/12/e-post-purring-p-manglende-svar-til-per.html

    Dagens julepurke er Team-leader Marianne fra Bertelsmann Arvato/Microsoft, (og Grimstad), som ikke gidder å hjelpe meg med å svare på et par spørsmål i forbindelse med jobb osv., selv om hun var sjefen min der.

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/10/arvato-fikk-tekstmelding-fra-team.html

    PS 2.

    Det passer litt med purke for henne, for hun dreiv med sånn griseprating der, på Arvato, husker jeg.

    Så jeg får heller komme tilbake med mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg kom på den her grisepratinga, fra hun her Marianne, for jeg så en film som het Fatso her igår, som jeg hadde lastet ned fra Piratebay.

    Men men.

    Men hun Marianne, i 2006, må det vel ha vært, om våren tror jeg.

    Hun prata, høyt, med en kollega.

    De satt kanskje 4-5 meter, fra der jeg satt.

    Og da prata Marianne høyt da, om boka ‘Fatso’, av Lars Ramslie, og at den handla om en som het Rhino da.

    Eller om hun sa navnet, det gjorde hun kanskje ikke.

    Men hun skreik nesten ut at han satt bare hjemme å ronka.

    Så hele Arvato kunne høre det omtrent.

    Men det var jo mest britiske folk som jobba der.

    Men alikevel da.

    Hun liksom fine jenta fra Grimstad osv., sitter der og roper ut om ronking nærmest, på Arvato.

    Nei, da er hun ikke så fin, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Ja, litt seinere på våren, samme året, i 2006.

    Da så jeg hun, da hun kom på jobb, at hun trippa med sånne museskritt nesten.

    At hun ikke klarte å gå ordentlig, men bare trippa med sånne musesmå skritt, eller hva det heter.

    Det ble kanskje litt rart det.

    Så det var derfor jeg mistenkte at hun kunne ha blitt voldtatt av de britiske Arvato-sjefene der.

    I møterommet i 2nd floor, f.eks.

    For i desember 2005, var det vel, så grein hun Marianne, etter et møte med Senior Team-leader Aidan Tippins.

    For selv om Marianne, var en veldig dyktig Team-leader, og veldig flink til å lære bort, og virka som at hun la litt stolthet, i jobben sin.

    Når hun var der, så måtte alle oppføre seg ordentlig, for hun hadde litt respekt og sånn da.

    Men, alikevel, så fikk hun ikke lov å være Team-leader, mer enn i tre måneder.

    Høsten 2005.

    Hun hadde møte med STL Aidan Tippins, som hun kom tilbake gråtende fra.

    For Arvato hadde ikke råd til å ha hun dyktige og oppegående dama jobbende som Team-leader, (med et tillegg på kanskje hundre pund i måneden, altså ca. tusen kroner, i måneden).

    Men jeg tror at sånn det var, var at Arvato brukte Team-leader stillingene, for å få kontroll på damene.

    At det var derfor de ville ha Marianne som Team-leader.

    (Og kanskje også hun Emelie, fra Sverige, som det virka som at skulle bli Team-leader, før hun forvant fra jobben, i oktober, var det vel, i 2006).

    Så om disse smartingene, bruker Team-leader stilling, som lokkemat, for å lure pene damer, i noe felle, og så tulle med de, tre måneder senere, når prøvetiden var utløpt.

    Og si at firma ikke hadde råd, å betale de ca. 1000 kroner ekstra, i måneden, for all den ekstra innsatsen dems på jobben.

    Og så si at hvis de horer litt, eller noe, så er det greit, så får de lov å være Team-leader, i et halvt år til, eller hva det er, til de skal tilbake til Norge.

    For jeg, med ti års erfaring, som butikkleder, og også butikksjef, i Norge.

    Jeg fikk ikke lov å bli Team-leader.

    Men hun svenske Emelie, som kanskje var 20 år, eller noe.

    (Jeg spurte aldri hvor gammel hun var.)

    Men hun, hun skulle bli Team-leader, virka det som.

    (Hun satt på Team-leader plassen, siste dagen hun jobba der.

    Så spurte jeg om hun skulle bli Team-leader.

    Men da svarte hun ikke.

    Og etter det, så forsvant hun fra Arvato.

    ‘Home sick’, ble vi fortalt).

    Så om de da prøvde å få henne inn i samme fella, som Marianne.

    For dette, som kanskje også hun Emelie søkte på.

    Det var også et tre måneders vikariat.

    Det samme som hun Marianne ble gitt da.

    Så ville de kanskje begynt å tulle med hun Emelie da, tre måneder seinere.

    Den stillingen ble også utlyst, i juli 2006.

    Enda, da var jo Line Slettvold og også Vivian Steinsland Team-leadere, på heltid, begge to.

    Så da trengte vi vel egentlig ikke noen tredje Team-leader, såvidt jeg kan forstå.

    Vi pleide bare å ha to.

    Så, dette med Team-ledere, kunne nok være for å lokke de pene damene.

    (Både hun Marianne, (som man kan se på bildet), og hun Emelie, var jo veldig pene).

    Men jeg var jo ikke så pen da.

    Jeg var litt tjukk og, for jeg trente mye, og trøstespiste, for jeg ble plaga av hun Vivian Steinsland osv., på jobben.

    Så jeg fikk ikke bli Team-leader, enda jeg hadde jobbet som leder, i Rimi, i 10 år, i Norge.

    Og har masse kurs, i praktisk ledelse, og jus på arbeidsplassen, osv., og etter å ha jobbet som butikksjef, i fire år, med personalansvar, for opp til 25 personer osv., og etter å ha jobbet som butikksjef i tre butikker.

    Og etter å ha studert data, i fire år, på universitetsnivå. (Dette var jo Microsoft-kampanjen, så det var bra å kunne data).

    Og jeg hadde til og med som hobby, i Oslo og Sunderland, å bygge PC-er selv.

    De PC-ene jeg kjøpte selv, de kjøpte jeg delene til, og bygde selv da.

    Og masse sånne ting, som gjorde at jeg kunne gjort det bra som Team-leader da.

    Jeg kunne jo norsk, og hadde lært meg litt dansk og svensk.

    Og jeg har jo vært fem somre, i England, på språkreise, og på ferie, hos en engelsk familie, som var vertsfamilie, i Brighton, på språkreise, da jeg og tremenningen min, Øystein var der nede, på 80 og 90-tallet.

    Og jeg hadde jo studert i Sunderland.

    Og jobbet på Arvato, for Randstad, siden august 2005, så jeg var nesten den som hadde jobbet der lengst.

    Men, på tross av alt dette, så fikk jeg ikke engang komme til jobbintervju, som Team-leader.

    Så det var nok tydelig, at det var hun Emelie, som de ville ha i en sånn ‘Team-leader felle’.

    På samme måte som den ‘fella’, som nok hun Marianne fallt i, gjetter jeg på, med tanke på den måten hun trippa inn på Arvato der, i the Cunard Building, ved dagens start, en del ganger, på våren 2006.

    Og hun begynte å gå med sånn strikk i håret sitt og.

    Noe som så rimelig dumt ut, siden hun hadde ganske kort hår.

    Så gikk hun med sånn strikk som jenter bruker vel, sånn rød strikk, og en liten lokke med hår, i den strikken da.

    I det korte, (eller halvlange var det vel), håret sitt, som hun alltid hadde likt omtrent vel, untatt de siste månedene da, når hun hadde sånn enkel, rød strikk i håret da.

    Sånn museflette-strikk, eller hva det kan være.

    Bak i håret.

    Så det her virka rart, syntes jeg.

    Og hun Marianna, hun var jo sånn, i desember 2005, at hun ringte til og med meg, og vekte meg, da de trengte folk.

    Enda typen hennes, Kjell, (som hun uttalte ‘Shell’, enda hun uttalte de andre orda riktig), var på jobb.

    Så det var ikke sånn at hun ikke stolte på meg, eller noe, tror jeg, siden hun til og med ringte å vekte meg, og sånn.

    Så da dro jeg på jobb, tidligere da, for å hjelpe kampanjen, siden noen var syke da.

    For det var snakk om å flytte kampanjen til Tyskland osv., så det gjaldt å stille opp, for å prøve å beholde Microsoft-kampanjen i Liverpool.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så da hun var i Liverpool, da kunne hun til og med ringe og vekke meg, fra jobben.

    Hun Marianne.

    Og, når hun har vært sjefen min, så er det jo greit å prate om jobb, og problemer som var der.

    For vi gikk jo ganske greit sammen, stort sett, på Arvato.

    (Untatt når hun Marianne dreiv med den her grisepratinga si osv. da).

    Men, nå, så vil hun ikke prate om noe med jobben, eller noen ting.

    Så jeg lurer på om noe kan være galt.

    For en gang jeg ringte, så var det en mann, som svarte vel.

    Jeg skulle spørre om noe om Arvato og sånn da.

    Og da ble det bare lagt på.

    Dem sa ikke hvem dem var, eller noe.

    Så jeg skriver det her mye, for jeg mistenker at noe kan være galt litt, at hun kan være under noe kontroll, i Oslo, som hun bor nå.

    For hun har forrandra seg litt.

    Og se på Facebook-bildet.

    (Som jeg limte inn på hu julepurka, øverst i denne posten).

    Er det vanlig å ha et sånt bilde, i helfigur, på Facebook?

    Heter det Facebook, eller heter det Bodybook liksom?

    Jeg bare spørr.

    Jeg syntes det virka litt rart jeg da.

    At hun Marinne ikke gidder å hjelpe meg, med den her Arvato-saken, for vi gikk vel ganske greit sammen, og klarte å sammarbeide bra, synes jeg da, om jobb osv., her i Liverpool, på Microsoft-kampanjen til Arvato.

    Så jeg lurer litt på da, om alt er i orden osv., med henne i Oslo.

    Men hun skriver tekstmelding, at hun ikke vil at jeg skal kontakte henne mer.

    Så da kan jeg nesten ikke gjøre det.

    Men kanskje andre som kjenner hun, kan ha det her jeg skriver her, i bakhodet, eller hvor dem vil i hue, og eventuellt reflektere over om noe kan være galt, eller noe.

    Ikke vet jeg.

    Men jeg synes den trippinga hennes, på jobb, her i Liverpool, var så rar.

    Så jeg tenkte det var best jeg skreiv om det her.

    Så sånn var det.

  • Neste filmer. (In Norwegian).

    Igår så skrev jeg jo om de neste film-prosjektene jeg hadde på gang her.

    (Jeg har jo laget Illuminati-film, Bertelsmann/Microsoft-film (del 1 og 2), og også Gerd-Liv Valla-film).

    Men jeg var litt trøtt, da jeg skrev om dette igår, så jeg har tenkt litt mer på det nå.

    Og tenkte jeg at noen av de neste prosjektene kunne kanskje bli:

    – Jens Stoltenberg-film.

    – Grandiosa-film.

    – Stein Erik Hagen-film.

    – Mette-Marit film. (Denne må jeg nok kanskje prøve å finne et annet navn på).

    – Rimi-film.

    – Osv.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post fra ICA i Sverige, angående at administrerende direktør der, Kenneth Bengtsson, ikke svarer på e-post. (In Norwegian).







    Google Mail – Til VD Kenneth Bengtsson







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til VD Kenneth Bengtsson





    ica@ica.se

    <ica@ica.se>





    Mon, Dec 1, 2008 at 12:31 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hej!

    Jag har nu skickat detta 3 gånger till

    VD:n.

    Mitt tips är att du ringer honom.

    Med vänliga hälsningar

    Redaktionen ICA.se

    "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    2008-09-23 10:05

           

            To:

           ica@ica.se

            cc:

           

            Subject:

           Fwd: Til VD Kenneth Bengtsson

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg forsøker å sende den igjen.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ---------- Forwarded message ----------

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/9/14

    Subject: Til VD Kenneth Bengtsson

    To: ica@ica.se

    Hei,

    jeg sender denne til VD, fordi det angår ganske alvorlige problemer,

    som har foregått i Rimi i Norge, på 90-tallet, og frem til 2004,

    da jeg sluttet i Rimi, for å dra til utlandet.

    Det jeg snakker om, er alvorlige problemer, med mafia-lignende

    aktiviteter, i butikkene.

    Fra ledere og medarbeidere i Rimi.

    Og jeg har blitt utsatt for disse tingene, som butikksjef, og

    låseansvarlig mm., i Rimi.

    Jeg har forsøkt å ta opp problemene med Driftsdirektør og Regionsjef,

    i Rimi. (For butikken Rimi Kalbakken, Oslo, våren 2001).

    Og jeg har også forsøkt å ta opp problemene med distriktsjef Anne

    Kathrine Skodvin, uten å lykkes.

    Så jeg har ikke klart, å komme noen vei, innen Rimi i Norge, med å ta

    opp disse problemene.

    Siden ingen i ledelsen, som jeg har tatt det opp med, har villet prate

    om dette.

    Men det er klart for meg, at det er mye 'set-ups' osv., som foregår i

    butikkene i Oslo.

    Og jeg har også overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg er forfulgt av noe

    mafia, og da har det virket som at folk som jobber i butikken,

    ei dame som heter Songül Özgyr, har vært involvert.

    Jeg har også forsøkt å ta opp disse problemene med politiet i Norge,

    (Kripos m.fl), men de er ikke interessert.

    Men dette er problemer, som det nok hadde vært mest fornuftig, også

    for firmaet, å få løst, så jeg sender denne e-posten.

    Jeg selv, har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, da jeg dro

    til utlandet for å studere.

    Jeg begynte som ekstrahjelp, ved siden av militæret.

    For å forklare, så var jeg i infanteriet, under førstegangstjenesten.

    Og det var før infanteriet i Norge ble mobilt, så det var mye gåing,

    på ski, truger og til fots.

    Så jeg ble i veldig god form, det var vel kanskje en av de tøffeste

    førstegangstjenestene man kunne havne i, vil jeg tippe.

    Så jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv.

    Og da jeg begynte å jobbe i Rimi, etter militæret, så jobbet jeg like

    hardt i Rimi, som jeg var vant med, fra infanteriet.

    Så jeg jobbet veldig hardt og effektivt, og hadde aldri et rolig

    øyeblikk på jobb, men stod alltid på, og gjorde mitt beste.

    Jeg var syk en dag, på de første ti årene.

    Så jeg var nok en av Rimis mest lojale medarbeidere, på 90-tallet osv.

    Jeg hørte som sagt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av

    noe 'mafia'.

    Jeg vet ikke mer om hva dette er, enn man kan lese i avisene, og der

    står det ingenting.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg overhørte hele tiden i Oslo, at det

    var noe alvorlig som foregikk.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg ville ha kontroll, og planla å

    kontakte politiet osv., fra utlandet.

    Men jeg stolte ikke helt på politiet i Norge, siden det var noe

    mafia-greier, som foregikk, som politiet ikke hadde sagt fra om.

    Så derfor ville jeg kontakte politiet fra utlandet.

    Etterhvert, så havnet jeg noen måneder, etter å ha vært i utlandet en

    stund, så havnet jeg noen måneder, hos

    en onkel av meg, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i Norge.

    Jeg hadde leid leilighet av Rimi i Oslo, men den leiligheten hadde jeg

    ikke lenger da, i 2005, så jeg dro til han onkelen min,

    som hadde en gård.

    Jeg kjenner ikke han så godt, og visste ikke at han hadde kriminelle

    kamerater osv.

    Så nå, så vil ikke han sende meg papirene mine, fra Rimi osv.

    Nå som jeg bor i utlandet, etter å ha blitt forsøkt drept, på den

    bondegården, til onkelen min, i juli 2005.

    (Jeg skriver litt om hva som har foregått etter Rimi, for å forklare

    sammenhengen).

    Så jeg har ringt Ica Norge, for å høre om de kan sende papirene, siden

    onkelen min nekter.

    Men Ica Norge, de sier, at etter 12 år, som jeg har jobbet i Rimi,

    hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef.

    Så finner de ikke et eneste papir.

    Jeg kan ikke skjønne annet, enn at dette må være løgn.

    Eller at de roter veldig mye i Rimi og Ica, i Norge.

    Og jeg har jobbet hardt, og stått på, i alle år, for å få butikken

    best mulig, og har aldri gjort noe tull.

    Da tror jeg ikke jeg hadde beholdt jobben i Rimi, i 12 år, hvis det

    hadde vært noe tull med meg.

    Men alikevel, så nekter Rimi, eller ICA, å sende meg noen papirer.

    De sier at de ikke har noen papirer på meg, etter å ha jobbet 12 år i

    Rimi, og 10 år som leder, og vært med

    på mange kurs osv.

    Og da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000, så var det

    et set-up, fra distriktsjefene osv.

    Han ene distriktsjefen, Per Øivind Fjellhøy, han sa at jeg skulle

    drive Rimi Kalbakken, som jeg drev Rimi

    Nylænde.

    Mens hun nye distriktsjefen, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun

    klagde, etter ca. to-tre måneder, at jeg

    var dårlig på å nullstille meg.

    Så her tror jeg det har vært en slags felle, som ble lagt ut for meg.

    Og hverken driftsdirektøren i Rimi (våren 2001), regionsjefen for Rimi

    Kalbakken (våren 2001), eller Anne Kathrine

    Skodvin, ville prate med meg om dette.

    (Det var også mange andre alvorlige problemer der.

    Han som senere ble butikksjef der, Kjetil Prestegarden, pleide blant

    annet, har jeg forstått i ettertid, å sitte på

    kontoret, å tilfredsstille seg selv, seksuellt, mens han skrudde av

    lyset og glante på en pen, ung dame, som

    heter Cecilie, som jobbet der.

    Jeg vet ikke hva mer av slikt de kan ha gjort der, etter at jeg sluttet.

    Men jeg vil ikke se bort fra, at hun og andre der, kan ha blitt utsatt

    for andre typer overgrep, som dette.

    Jeg tror ikke det ble bedre der, etter at jeg sluttet, hvis jeg skulle

    gjette).

    Og det synes jeg er uakseptabelt.

    Både problemene som har foregått, og hvordan de ble håndtert av

    driftsdirektøren og de andre i høyere ledelse,

    i ettertid, i Rimi/ICA.

    Og også hvordan jeg blir behandlet, av Ica Norge, når jeg kontakter de

    nå.

    Så jeg ville gjerne si fra om disse problemene i ICA Norge.

    Fordi jeg synes at jeg har blitt begått urett mot, i firmaet, og det

    synes jeg ikke er riktig.

    Og jeg synes også at dette er såpass alvorlige problemer, så det angår

    ikke bare firmaet, Ica Norge, og Ica AB.

    Det angår også byen Oslo, og landet Norge.

    Og kundene som handler i butikkene, og selvfølgelig først og fremst

    medarbeiderne, som må jobbe, under slike forhold,

    og med slike ledere, i butikkene, og behandlet som dyr, vil jeg si, at

    jeg ble behandlet som.

    Så dette synes jeg det først og fremst er viktigst å få løst, så det

    er derfor jeg skriver denne e-posten.

    Fordi dette er noe som noen burde gjøre noe med.

    Det viktigste er vel at det blir løst, vil jeg si.

    Så hvis dere kan gjøre noe, for å se på disse problemene, så ville

    dette vært veldig bra.

    Og hvis dere ikke gjør det, så synes jeg det er veldig uansvarlig.

    Så jeg håper dere kontakter meg tilbake, sånn at jeg kan si fra hva

    jeg vet, om det som har foregått, sånn at dette kan

    bli ryddet opp i.

    Det er mitt forslag i hvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ATTENTION:

    This e-mail may contain confidential information that is intended solely

    for the addressee. If you are not the intended recipient, you should delete

    this message and are hereby notified that any disclosure, copying, or distribution

    of this message, or the taking of any action based on it, is strictly prohibited.