PS.
Det minner meg om da jeg var i Nederland, i 2005.
Jeg dro fra Sunderland til London, men der var det noe tull som foregikk, (som jeg ikke forstod så mye av), så jeg dro videre til kontinentet.
Og da dro jeg til flyplassen for å kjøpe bilett, i London, og da gikk de flyene de hadde ledige biletter for til Amsterdam og Paris, sa dem hos BA, heter vel det flyselskapet.
Og da dro jeg til Amsterdam.
Og da hadde jeg litt penger faktisk, på den tiden, så da hente det jeg gikk ut på byen og sånn, om kveldene.
Om dagene så prøvde jeg å finne leilighet og jobb og sånn, selv om det ikke var så enkelt i Nederland, som norsk statsborger som bodde på hotell.
Men men.
Men jeg traff noen nederlandske damer en kveld, utenfor et utested.
(Og de traff også igjen noen dager senere.
Men men).
Men da pleide jeg å tulle litt, med de damene jeg traff på byen osv., for i Sundeland, så bodde jeg jo sammen med mange utenlandsstudenter, og det kjente en del andre utenlandsstudenter i naboleiligheten osv.
Men jeg var en del eldre enn de fleste utenlandsstudentene, som var i 20-åra, mens jeg var i 30-åra.
Så jeg pleide å tulle og fleipe litt og sånn da, for jeg følte meg litt dum noen ganger, og jeg var vant til det, fra Rimi butikkleder-jobb, at hvis man er butikksjef f.eks, og virker for streng, så kan folk, altså kolleger, bli skremt osv.
Så derfor var jeg vant til å ha en fleipete og jovial tone, altså lederstil da, på jobb, på Rimi i Norge.
Selv om jeg tok jobben seriøst og var selvdrevet og kundefokusert, så hadde jeg en uformell lederstil da, for jeg syntes det passet bra i Rimi som hadde ofte mest unge medarbeidere i 18-20 års alderen.
Så syntes jeg det passet med en uformell lederstil, for å ikke skremme vettet av de her ungdommene da.
For da hadde dem antagelig slutta eller f.eks. blitt sykmeldt og sånne ting, for Norge er jo et ganske rikt land, og folk behøver ofte ikke en ekstrajobb på Rimi f.eks., men tar den for å få mer lommepenger og sånn da.
Så derfor la jeg meg til en rimelig uformell lederstil ofte, men jeg oppførte meg selvfølgelig ikke likt ovenfor Tove i kassa i 50-åra, som ungommene som var lagerhjelp osv., jeg prøvde å bruke hue litt da.
Men men.
Så sånn var det.
Men da fortsatte jeg sånn i Sunderland, og prøve å være litt fleipete og uformell og jovial ovenfor flat-mates osv. der.
Og jeg tulla fælt med de her nederlandske jentene.
Da sa jeg sånn, ‘don’t like people, only computer, computer much better’.
Så det tror jeg dem syntes var artig.
Jeg var litt stressa og sånn, på den her tida, og jeg var ikke helt meg selv.
Så det skjedde ofte mye rart.
Men men.
Men nå ser man jo det, at computere og dataprogrammer osv., også kan hilse god jul.
Så det er bra at man har computere da, når det er julaften osv., og når det er snakk om julehilsing osv.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog