Engelsk mat har ikke så bra rykte, men idag så synes jeg at maten ble ganske bra her.
Jeg lagde noe som så nesten ut som norsk mat, synes jeg.
Det er karbonadedeig fra Marks and Spencers og kokte nypoteter fra Tesco, og noe saus, som jeg steika karbonadedeigen i, som egentlig er for kylling, men som passa til karbonadedeig og, det er noe tomater og gulerøtter og sånn.
Så det ble nesten som kjøttkaker og poteter med gulerøtter.
Så det var ikke dårlig.
Jeg ble såpass fornøyd med smaken på den her maten, så jeg gikk inn på kjøkkenet og fisket opp emballasjen til maten fra søplebøtta, for å skrive om det på bloggen da.
Så det anbefales ikke, hvis man ikke har ganske rein søplebøtte selvfølgelig.
Men det har seg sånn her, at jeg må levere søpla, hos en resturant, i nabobygget.
Med uteservering.
Så det er ikke så ofte man gidder å spasere foran en fullsatt uteservering med søpplesekker.
Så oftest så leverer man søpla enten før eller etter resturantens åpningstid da.
Resturanten heter forresten ‘Lady of Mann’, som er et navn som er tatt etter en båt som gikk mellom Liverpool og Isle of Man, tror jeg.
Og den ligger i Dale St., så det er nesten som å være i Norge noen ganger.
Men men.
Bortsett fra at i Norge, så hadde nok ikke leieboerne funnet seg i å måtte ha så tungvint levering av søppel.
Men men.
Men det medfører da, at noen ganger blir søpla liggende i en uke kanskje, før man før sjangs til å hive den.
Så første sommeren jeg bodde her, så fikk jeg fluer i huset.
Så da kjøpte jeg masse anti-flue greier og ble kvitt dem.
Men, det viktigste for å bli kvitt dem, var at jeg startet å nesten, hva heter det, ikke resirkulere søpla, men kildesortere søpla.
Omtrent som vi måtte de siste årene jeg jobba på Rimi.
For der måtte vi hive organisk avfall i noen dunker, som gikk til grisemat osv.
Så stakkars de grisene.
For de dunkene lukta helt jævlig etter å ha stått i romtemperatur i en uke.
Så der var det nok mye bakterier, så helsetilsynet burde kanskje ha slått til på det.
Hvis det er noe som heter det.
Men men.
Men jeg gjorde det samme her da.
Alt organisk avfall, det bare heiv jeg i dass.
Så da ble jeg med en gang kvitt fluer og alt sånt.
Det eneste som skulle til var litt kildesortering.
Så nå kan jeg ha 4-5 søplesekker stående på kjøkkenet, uten at det blir noe lukt, eller noe, for jeg hiver bare alt av matrester i dass, uansett.
Man må tilpasse seg litt, når man har sånne kronglete regler for hiving av søppel, som dem har her.
For hvis man setter søpla utafor porten til resturanten, så er det feil det og.
Da får man brev om at det er ikke lov, for the Council klager da på det, at noen da tar søpla og hiver den ut i gata.
Noe sånt.
Men men.
Skal jeg se om jeg finner mer om den karbonadedeigen fra Marks and Spencer osv:
Det her er altså noe sånn skotsk kjøttdeig.
Og alt som er fra Skottland, det går for å være ekstra bra, iforhold til engelsk, her i Storbritannia, når det gjelder mat og sånn.
Skottland blir nesten som Norge, sett fra England, iom. at det ikke er så overbefolka der, som i England og på kontinentet, så der går sikkert kuene og beiter på fjellet eller enga, eller noe sånt, og ting er reinere og mindre overbefolka enn i England da, hvor det naturen er mye mer kultivert, enn i Skottland, hvor jeg tror det fortsatt finnes en del villmark, eller halvveis villmark.
Noe sånt.
Og det her er karbonadedeig, fra noe som heter Angus okser.
Så det er vel egen storfe-rase det da, som er kjent for å gi ekstra bra kvalitet på kjøttet da.
Og denne karbonadedeigen er visst ikke fra melkekyr, men kun fra okser, som omtrent vandrer fritt, eller noe, da sikkert.
Så det er nesten som biff eller indrefilet omtrent, av et slag storfe som skal være veldig bra da, eller ihvertfall har veldig bra rykte i England.
Og det var også veldig bra karbonadedeig.
Jeg tror ikke jeg har smakt så bra karbonadedeig eller kjøttdeig før.
Det var omtrent som å spise ytrefilet som var malt opp, eller noe.
Det var sånn at maten smelta nesten på tunga, eller hva man skal kalle det.
Og ikke noe fettrester i maten, eller slintrer, eller noe.
Så Marks and Spencers, de er veldig gode på mat egentlig.
De har masse sånn her mat, som er veldig bra.
Blant annet noen brett med kjøttpålegg, som er helt råe, med høykvalitets roastbiff og mye annet.
Så det hadde jeg kjøpt hvis jeg hadde hatt råd, men det er ikke alt på Marks and Spencers som er like billig.
Så da blir det mest til at man handler på f.eks. Tesco, som kan være bra de og.
Men det er klart at når den beste maten blir solgt på Marks and Spencers, og andre kvalitets matbutikker, så kan ikke maten i alle de andre butikkene være like bra, så det merker man nok, hvis man går på Tesco, eller Asda eller Lidl og sånn, at de nok har billige priser, men på kvalitet så vinner nok Marks and Spencers omtrent hver gang.
Men men.
Og prisen?
6 pund for 2 pakker av 450 gram karbonadedeig.
Altså 60 eller 65 eller kanskje 70 kroner, for nesten en kilo karbonadedeig.
Så det blir vel 75 eller 80 kroner kiloen.
Og det er vel nesten det samme som vanlig kjøttdeig i Norge, hvis jeg husker riktig.
Men jeg tror nok jeg ville valgt den skotske karbonadedeigen fra Marks and Spencer foran spis-kjøttdeigen på Rimi, for den smakte mye bedre faktisk, den fra Marks and Spencer, og det var ikke sånn der rusk og slintrer osv. i den.
Så sånn var det.
Skal jeg finne noen fler bilder her.
Her er nypoteter, som er ferdig kokt, fra Tesco.
De koster ca. tre kroner boksen.
Nå kan man kanskje si at jeg burde ha kokt poteter selv, men jeg har aldri fått noe vane å koke poteter i Norge.
Det har gått mest i ris og pasta-retter osv.
Men jeg får se om jeg blir flinkere til å koke poteter også.
Vi får se.
Den her stekesausen er noe jeg har kjøpt på 99-pence butikken
Der selger de varepartier da, så det er ikke sånn at de har absolutt de samme varene hver gang man handler der.
Men derfor er det også billigere, siden de satser på varepartier, gjerne sikkert restpartier, som de har fått kjøpt billig da.
Så de her som egentlig er kylling-sauser, de koster 99 pence for 2 glass.
Så det er ca. 5 kroner glasset.
De har masse rare stekesauser, som jeg ikke har sett før i Norge.
Jeg pleier å se om jeg klarer å tyde ingredienslista.
Og hvis det er noe som har et er mye tomater i, så pleier jeg å kjøpe det, for det har jeg hørt er ganske sunt, og er nyttig mat hvis man trenger å få tilbake litt overskudd og sånn da.
Det er mye jern i tomater, har jeg hørt flere ganger, iløpet av de årene jeg bodde i Norge.
Og jeg hadde mye problem med at jeg blødde neseblod, av en eller annen grunn, i oppveksten, så da fikk jeg høre det, av bestemor Ingeborg osv., at man skulle spise tomater.
Så en gang jeg var 5-6 år, så blødde jeg neseblod der.
Og da var det sånn, at bestemor hadde lagt aviser på gulvet, i hele det store huset i Nevlunghavn, neste gang jeg dro dit.
Og en annen gang så hadde hun kjøpt mange kilo tomater, som hun forklarte inneholdt jern da.
Og en tredje gang så forklarte hun at brune øyner var sånn at de var resistente mot blå øyner, eller noe.
Noe gene-greier, når jeg gikk i første klasse.
(At det etterhvert ikke ville bli noen flere igjen som hadde blå øyne, var det hun ville ha meg til å si.
Vi hadde forøvrig lært noe lignende på skolen, på Østre Halsen skole, allerede samme året, altså i første klasse, husker jeg.
For dette her med at den ene øye-fargen dominerte, ovenfor den andre, var ikke noe nyhet for meg, da bestemor foklarte meg om dette, husker jeg).
Så hun er litt rar hun bestemor Ingeborg.
Så jeg lurer på om det var noe mafia/illuminati-mobbing, det her med å legge aviser på gulvet i alle gangene i det store huset i Nevlunghavn, på skrått ovenfor bedehuset der, på 70-tallet.
Hva bestefar Johannes sin rolle var, i det her, det vet jeg ikke.
Så jeg skal vel være forsiktig med å legge all skylden på bestemor Ingeborg.
Men om hun kan være noe Illuminati-greier eventuellt, det er mulig.
Jeg får tenke meg på det.
Vi får se.
Her er klementiner, 2 nett for 2 pund, det er ganske billig, og noen av dem hadde veldig bra kvalitet osv., så det var bra, selv om det andre nettet måtte jeg hive, det var noe sånn mellomting av klementiner og appelsiner som var overmodne.
Så sånn var det.
Jeg kjøpte en firepakning øl, før jul.
På Home Bargains.
Det koster vel litt mindre enn tre pund.
Så kanskje 25-30 kroner da, for den firepakningen.
Og ølene er da nesten en halv liter.
Og den her ølen er ekstra sterk da.
Iforhold til vanlig pils da.
Og er brygget i Blackburn, står det.
Home Bargains er omtrent som 99-pence butikken, iom. at de har mye varepartier, som de kjøper billig og selger billig da.
Så der kan man gjøre noen røverkjøp, på vanlige matvarer osv., som ‘bargains’ jo betyr.
Men men.
De har også et godt øl som er brygget i Liverpool, synes jeg forresten.
Det er øl som heter Cains, eller noe.
Det drakk jeg ute på byen en helg, for noen måneder siden.
Og det var ikke noe sånt tamt, kjedelig øl, som f.eks., tja hva skal jeg si, Budweiser?
Neida, det synes jeg ikke det var.
Det var det litt smak på osv, mens det samtidig smakte godt.
Men det er mulig det er jeg som var i bra humør.
Jeg har ikke klart å finne det ølet i bokser eller i flasker i butikkene, men det er mulig det bare selges fra fat.
Det er mulig.
Det kan jeg prøve å sjekke opp.
Men det ølet her hadde kanskje solgt bra i Norge, blant alle junkiene i Karl Johan osv., at man blir full og stein på en gang, det er vel ikke dårlig.
Men men.
Bare en dårlig vits på slutten her.
Skal jeg se om jeg finner det bilde da:
Nå får det være nok om mat for en stund, så får jeg se om jeg klarer å finne noe annet å skrive om.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog