Jeg sendte en ny anmeldelse til Oslo-politiet. (In Norwegian).







Google Mail – Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring







Google Mail



Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring





Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>





Fri, Jan 16, 2009 at 7:36 AM





To:

post.oslo@politiet.no



Hei,

jeg fikk en Facebook-melding fra fetteren min igår.

Og da kom jeg på en forbrytelse, som jeg nå tenker på at muligens kan

være i forbindelse med

andre ting som har skjedd, av rare ting i Rimi og ellers, at jeg har

overhørt, i 2003, på Rimi Bjørndal,

at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

Her er linken til samtalen på Facebook, med fetteren min Ove Christian Olsen:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/idiot-greier-fra-fetteren-min.html

Jeg skal forklare bakgrunnen til anmeldelsen:

Jeg flyttet til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i 1996, da jeg

jobbet som assisterende butikksjef,

på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Jeg dro ned dit fra Ungbo på Ellingsrudåsen, og hadde fått beskjed om

å kontakte Sophia, som da

jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi, i W. Thr. gt. 5.

Jeg visste fra før, at det var uvanlig, at folk som jobbet i den

butikken, fikk bo i Rimi-leilighetene i

samme bygg.

Det hadde en kamerat fra videregående i Drammen, som fikk meg inn i

Rimi, i 1992, da jeg var i

infanteriet, under førstegangstjenesten, fortalt meg da han selv

jobbet på den Rimi-en og bodde

i de leilighetene, rundt 1990.

Så sånn var det.

Jeg fikk leilighet 303.

Og Sophia bodde i leilighet 304.

Jeg tror den leiligheten som Sophia hadde, at den var en

dobbel-leilighet, iforhold til de små

leilighetene, som jeg og de andre bodde i der.

Det var hybelleiligheter.

Og butikksjef Kvehaugen fra Rimi Bjørndal, han kallte bygget

‘rugekassa’, eller noe sånt, i 1997, husker jeg,

og skjønte ikke hvordan jeg klarte å bo på så liten plass.

Men men, jeg var glad for å komme ut av Ungbo, og få noe eget, som til

og med var sentralt i Oslo.

Men men.

Dette kan ha vært rundt 1998, vil jeg tippe.

Så hører jeg en lyd, på balkongen.

Jeg hadde noen gardiner som jeg ofte hadde trukket for, for det var en

stygg bygning, som man hadde utsikt

til, i W. Thr. gt. 3, før den ble revet.

Men jeg pleide å ha verandadøra litt på gløtt, for det var eneste

luftemuligheten, og strømmen var gratis, så jeg

pleide å sove med den døra på gløtt, for å få frisk luft.

Men men.

Så kikka jeg ut døra såvidt.

Og der stod det en mannsperson, helt stille, hvor man stod i flere

minutter, på samme flekken uten å si noe.

Ca. 35-40 år, kraftig, kortklipt tror jeg, typisk norsk utseende,

mener jeg å huske.

Og med østlandsdialekt.

Han var tøff, og jeg var litt i sjokk.

Jeg var i HV, så jeg fikk en tanke om jeg skulle hente AG-en fra HV,

for den har en kolbe, som er fin å slå

ned folk med.

Men, jeg skjønte jo at han kom fra naboen i Rimi, Sophia, som da jobba

som butikksjef på Rimi Skullerud.

Så jeg ville ikke ødelegge naboskapet, og forholdet til en

Rimi-kollega, som jeg tror nok hadde fler kjente

i Rimi-systemet enn meg.

Siden hun jo hadde jobba på den butikken i samme bygget, så kjente hun

nok alle som bodde i bygget, og

sikkert også mange i Rimi-systemet, tenkte jeg, så jeg lagde ikke noe

sirkus av dette da, for jeg tenkte

at jeg ville ikke komme på kant med Sophia.

Det som skjedde var at fetteren min, Ove Christian Olsen, han var på

besøk, et år seinere kanskje.

Og han er litt villstyrlig.

Så før jeg visste ordet av det, så hadde han hoppet over på balkongen

til Sophia og dem.

Han var på et relativt sjeldent besøk hos meg, for å ta et par øl.

(Han var noen gang tom for drikkevarer, så han fikk en gang noe

Rimi-vin, som jeg hadde stående, som var

julegave fra Rimi, til alle Rimi-medarbeidere, julen 1996 eller 97 kanskje.

For jeg drakk vanligvis øl, så Rimi-vinen ble bare stående.

Men men).

Så Ove hadde med 4-5 flasker hjemmelaget vin, på noen rare

‘sylteflasker’ som ble stående i barskapet en

stund, som tak for Rimi-vinen.

Den hjemmelagde vinen, den tok jeg med til Nevlunghavn, på tante Ellen

fra Sveits sin 50-årsdag, som kanskje

var sommeren 2001, eller noe.

Men den drakk halvbroren min, Axel Thomassen, som er kokk på resturant

Oskar Bråten på Thorshov opp.

Så jeg drakk øl som vanlig.

Men da hadde kusina mi, dattra til Ellen, som var skuespillerinne i

Berlin, hun hadde noen tyske venner, som

bodde i telt i hagen til bestemora mi i Nevlunghavn.

Så de bare gikk bort til meg og spurte om de kunne få øl.

Så da måtte jeg nesten si ok, siden de kjente kusina mi.

Men da fikk jeg en flaske Martini av hu, tilbake seinere, siden dem

tigde øl kanskje.

Samme det.

Men men.

Fetteren min, Ove, han ble hos Sophia og dem, i en halvtime kanskje.

Så hoppa han over balkongen igjen, eller om han ringte på døra.

Han virka litt oppskaket.

Han prøvde å lokke meg til å gjøre det samme.

‘Det sitter en dritfin negerdame der inne’, sa han.

Man kan si mye rart om Sophia.

Og hun er slett ikke stygg.

Men ‘dritfin’ er kanskje å ta i litt.

Så jeg tror det her kan ha vært noe lure-lokking, fra fetter Ove, for

å lure meg i stry da.

Men jeg ville ikke gå inn der, hos Sophia og han ‘balkong-hopperen’,

som tippa var der.

Men jeg tok opp dette, med butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud.

Jeg tror det var enten på Rimi julebordet, på Månefisken, heter det

vel, ved Akerselva,

julen 1999.

Ellers så var det på Rimi-butikksjeftur, med distriktet til Per Øyvind

Fjellhøy, (som gikk

under kallenavnet PØF, som han ble kallt av alle i Rimi omtrent, og

som sikkerhetssjef

Boye sa hadde en frynsete bakgrunn i Rimi, en gang jeg stod ved siden

av de to da

prata sammen).

Men men.

Jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da, høsten 2000,

og den butikken

var i samme distrikt, som Rimi Skullerud, hvor Sophia var butikksjef.

Så jeg og Sophia var naboer, vegg i vegg, og kolleger i samme distriktet.

Men jeg likte ikke å ha Rimi på fritida.

Da ville jeg ha litt fri fra Rimi.

Så jeg hadde ingen kjente i Rimi-bygget, som jeg kjente privat.

Nei, det ble for nærme.

Så jeg hadde det som en hovedregel, at jeg holdt meg litt for meg selv

der, sånn at jeg

fikk ihvertfall beholde litt pause fra Rimi på fritida.

Så jeg var aldri på besøk hos hun Sophia, f.eks., selv om hun var

naboen min der,

i 4 år, eller noe, kanskje.

Og jeg var aldri på besøk hos noen andre i bygget heller, faktisk,

selv om jeg bodde der

fra 1996 til 2004.

Så jeg forsøkte å beholde litt privatliv fra Rimi da, så derfor var

jeg litt ‘usosial’ ovenfor

naboene mine der.

Så sånn var det.

Men Ove ødela litt av det systemet, da han tok den balkong-hoppinga

si, i 1999, eller

når det kan ha vært.

Jeg tror det var på rafting-turen med PØF, til Dagali, eller hva det

het, vi kjørte buss opp

Numedalen.

Da prata jeg med Sophia, og spurte henne hva typen hennes gjorde, da

han hoppa over på

min balkong, og fortalte at det var nesten sånn at jeg henta fram

AG-en fra HV, i bestyrtelsen,

eller hva man skal kalle det.

Da ble Sophia bekymret, og sa at (et navn) ble gæern, eller noe, hvis

han så våpen, så det

måtte jeg ikke gjøre.

Så jeg lurte på hvor tøff han karen var, siden den som hadde

maskingevær måtte være forsiktig.

Var han noe slags mafia-kriminell, eller noe, jeg husker at jeg lurte

på det her, om han var noe

slags gangster.

At han måtte ha vært noe sånt.

Men han var også veldig norsk, eller fra Østlandet, vil jeg si.

Så han var ikke sånn typisk gjengmedlem fra Oslo, som ofte var utlendinger vel.

Og jeg syntes at Sophia oppførte seg mer norsk, enn som en utenlandsk dame.

Jeg tror ikke hun Sophia var muslim, f.eks., hun var vel norsk, virka

det som for meg, selv om

hun var mørk da.

Det var gratis øl og sprit og røyk på den rafting-turen til PØF.

Han hadde leid hytte til oss butikksjefene, med boblebad og badstu osv.

Så jeg hadde det artig og festa og drakk og spiste god mat og drakk øl

i boblebadet sammen

med butikksjef Renate fra Rimi Ryen, og noen andre Rimi butikksjefer da.

Så det var artig tur.

Raftingen var artig og, det var sånn at man våkna opp litt.

Selv om butikksjef Irene, som var med, uten at jeg husker hvor hun jobba da.

Hun gikk i sjokk, og turte ikke å sitte på med rafting-flåta.

Så hun var litt spesiell da, husker jeg.

Så hun bare vassa i land på en rar måte.

Men men.

PØF, Fjellhøy, han kommanderte Sophia og ei annen dame, ei som var

butikksjef på Rimi Oppsal,

tror jeg det var, til å bli med han i boblebadet.

Og det reagerte jeg på.

Men jeg hadde ingen jeg stolte på oppover i Rimi-systemet, så jeg har

ikke tatt det opp.

Men jeg har kontaktet ICA AB og sånn nå, for å prøve å ta opp

problemene, men han svenske

Adm. Dir-en i ICA AB, han har ikke kontaktet meg tilbake etter at jeg

har sendt e-poster og

purringer.

Så det var et sex-press overtramp, vil jeg si, sånn det virka for meg,

at Fjellhøy kommanderte

Sophia og hun fra Oppsal opp i boblebadet sammen med han selv.

Mens vi andre drakk, lørdag kveld, var det vel.

Hun fra Oppsal var skjelven etter raftingen, husker jeg, og ville ha

røyk av meg, husker jeg da,

men vi gikk jo i våtdrakt, så det hadde jeg ikke.

Men men.

Altså, han Fjellhøy, han sa Boye at hadde en frynsete Rimi-bakgrunn.

Likevel var han distriksjef.

Han ble kallt PØF.

Så han var det kanskje noe spesielt med, siden han ikke ble kallt Fjellhøy.

Han var jo sjefen min, så jeg husker at han hadde ustelte negler, som

var gule og uklipte.

Det reagerte jeg på, fra en leder høyt oppe i Rimi systemet i Oslo, husker jeg.

Men men.

Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en måned eller to

etter rafting-turen.

Da sa PØF, at jeg skulle drive Rimi Kalbakken som Rimi Nylænde.

Det hadde ‘vi’ (distriktsjefene og regionsjefene trodde jeg) ønske om, sa PØF.

Men, det viste seg, etter at jeg hadde slitt på Kalbakken, i kanskje

tre måneder.

Da viste det seg, etter mye problemer, siden jeg drev Kalbakken på

samme måte som Nylænde,

slik PØF hadde sagt.

Da viste det seg, at distriktsjefen på Kalbakken, Anne Neteland, hun

visste ikke om det som PØF

hadde sagt.

Hun klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

Og det var jo det motsatte av hva PØF hadde bedt meg gjøre.

PØF sa driv Kalbakken som Nylænde, flere ganger, og at det var viktig.

Men Neteland klagde på det samme, i møte, 2-3 måneder seinere.

Hun sa at jeg var dårlig på å nullstille meg, siden jeg da drev

Kalbakken på samme måte som Nylænde da.

Jeg hadde jo ikke engang prøvd å nullstille meg.

Jeg trodde Neteland visste det, at PØF hadde bedt meg drive Kalbakken

på samme måte som Rimi Nylænde.

Men det kom som et sjokk på meg, at det visste ikke Neteland, tydeligvis.

Så der og da bestemte jeg meg for å slutte i Rimi, det var for mye

råttenhet oppover i systemet.

Men men.

Det skar seg fra omtrent dag 1, mellom meg og Neteland, siden hun ikke

hadde møte med meg om lønnen,

siden jeg begynte i en dobbelt så stor butikk, så ville hun ha meg på

260.000 i lønn, enda Kenneth, han jeg

tok over etter, på Kalbakken, han hadde hatt 300.000, etter færre år i

firma og han var også yngre enn meg,

og jeg hadde glimrende resultater fra Nylænde, i år 2000.

Så sånn var det.

Så jeg ville ut av hennes distrikt, for hun gikk jeg dårlig med pga.

dette og annet.

Men jeg prøvde å ta opp problemene, med at PØF fikk meg inn i en

felle, sånn som jeg så det, med at jeg

fikk beskjed om å drive Kalbakken som Nylænde, fra PØF, uten at han

hadde klarert det med Neteland,

som ikke hadde noe møte med meg, om lønn og slikt, før jeg begynte på

Kalbakken, så hun ga ingen

instrukser.

Så derfor forholdt jeg meg til PØF sine instrukser.

Men men.

Jeg prøvde å ta dette opp med Rimi driftsdirektør, som var innom Rimi

Kalbakken, før 17. mai helgen,

år 2001, men han ville ikke høre om problemene.

Han sa at jeg hadde jo fått en ny butikk, Rimi Langhus, så jeg burde

være fornøyd med det.

Anne Katrine Skodvin, distriksjef Rimi Langhus, ville heller ikke

snakke om de problemene, med den

fellen og det, som jeg så det, på Rimi Kalbakken, da jeg ville prate

med henne om det, høsten 2001.

Så jeg ble litt oppgitt over Rimi, og jeg bestemte meg for å slutte,

og begynte å studere heltid, fra

høsten 2002.

Bachelor informasjonteknologi, ved HiO, i Oslo.

Men, leien for Rimi leiligheten, den lå under markedstakst.

Og jeg var sliten etter problemer fra Rimi Kalbakken, og mye jobbing

på Langhus og, så jeg ville ha

et sted for meg selv.

Jeg var litt nede, så jeg ville ikke bo i bofelleskap, for jeg trengte

noe tid for meg selv, for å komme

meg igjen, for det ble som en krig, mellom meg og de andre på Rimi

Kalbakken, i over et halvt år

vel, pga. det at jeg prøvde å drive Kalbakken som Rimi Nylænde ble

drevet, som PØF la stor vekt

på at ‘de’ ville jeg skulle gjøre, mens distriksjefen der, Neteland,

ikke var med på det.

Så jeg fikk problemer med assistentene og de ansatte, på Kalbakken,

som ikke likte det at jeg

skulle drive Kalbakken på en ny måte.

Og Neteland, støttet meg ikke, for hun visste ikke om det som PØF

hadde beordret meg, må jeg

vel kalle det, virket det som for meg.

Så sånn var det.

Men jeg fortsatte som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av

studier på HiO ingeniørutdanningen.

For å beholde leiligheten min, i W. Thr. gt., før jeg fikk meg en

bedre jobb, etter endt utdannelse.

I desember 2003, så overhørte jeg, på jobb, på Rimi Bjørndal, som

låseansvarlig, at jeg var forfulgt

av noe ‘mafian’.

Så jeg sluttet på Bjørndal da, for jeg trodde det var noe med noen

muslimske kolleger antagelig,

på Bjørndal.

Men jeg fortsatte å jobbe som låseansvarlig, en dag i uka, på Rimi

Langhus, som jeg hadde startet

med, året før, for å betale husleia da.

Men høsten 2004, så dro jeg for å studere på University of Sunderland,

siden jeg ville bort fra det

her ‘mafian’-greiene, som jeg ikke skjønte noe av hva var, eller hvem

var, eller hvorfor jeg hadde

fått etter meg.

Men der fikk jeg problemer med studielånet og lånekassa.

Så jeg endte etterhvert opp på gården til hun som var sammen med

onkelen min, Martin Ribsskog,

da, våren og sommeren 2005.

Men derfra ble jeg jaget, av noen jeg hørte sa skulle skyte meg, på

bursdagen min 25. juli 2005.

Så dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.

Her, så har jeg jobbet for Microsoft sin skandinaviske

produkt-aktivering, hvor det også har virket

å være noe ‘mafian’ eller ‘mob’, i firmaet, Bertelsmann Arvato, og jeg

har en arbeidssak mot dem:

http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

Jeg vet ikke hva det ‘mafian’-greiene er.

Men, kan det være noe rundt hun Sophia?

Han typen hennes, eller hva han var, som stod som en skygge på

balkongen min, i 1998, eller når det var.

Han var så tøff, så han kan godt ha vært noe ‘mafian’.

Det samme med PØF, han var det så mye lureri og felle-laging rundt, og

kommandering av butikksjef-damer

opp i boblebadet med, så han kan også ha vært noe ‘mafian’, ville jeg

tro, uten at det virker for usannsynlig.

Så har fetteren min, på en eller annen måte, kanskje gjennom familien,

havnet i klørna på denne ‘mafian’.

Derfor tuller han med meg på Facebook nå.

Og faren min driver med telefonsjikane.

Og fetteren min prøvde jo å lokke meg over til Sophia og dem, ved å

kalle henne en ‘dritfin negerdame’.

Hun er helt fin og sånn.

Men hun er litt sånn mutt kanskje, noen ganger, hun er ikke helt sånn

kjempelivat og full av impulsive

handlinger.

Så hun kan godt forsåvidt være under noe ‘mafian’-kontroll, for alt hva jeg vet.

Kan det være dette nettverket som er denne ‘mafian’, som jeg har

overhørt at jeg er forfulgt av?

Og at dette også kan være forbundet med Rimi-Hagen eventuellt, som

sendte meg et brev med hull i,

og en Rimi metallkulepenn, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi

Langhus, i 2001, da vi vant en konkurranse

for Rimi-butikker, som het Rimi Gullårer.

Jeg lurer ihvertfall på om det kan være noe sånt som foregår.

Så dere får se på dette hvis dere har sjangsen, for det kan jo være at

folk i familien min og andre,

blir holdt under kontroll av de her ‘mafian’-folka, selv om jeg ikke

er så nære familien min, etter å

vokst opp mye alene, for de plasserte meg i en leilighet for meg selv,

da jeg var ni år.

Uansett, så blir jo jeg etterfulgt av noe ‘mafian’, ettersom jeg

skjønner, jeg ble jo forsøkt drept,

på gården til Grethe Ingebrigtsen, som nå er eksdama til Martin

Ribsskog, onkeln min, men

de var samboere da, våren og sommeren 2005.

Så her kan dere kanskje etterforske, hvis det er mulig.

Så får jeg håpe at dere har muligheten til å gjøre det, og beklager

hvis jeg har vært i overkant

krass, ved tidligere kontakt med dere, men jeg har vært under litt

press her, må jeg vel si,

men jeg beklager det uansett!

Så håper jeg dere har muligheten til å se på dette.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog