johncons

Måned: januar 2009

  • Demonstrasjonene i Oslo i helgen. (In Norwegian).

    Det har vært mye demonstrasjoner mot Israels krigføring i Gaza, hvor vold og hærverk har blitt brukt mot politiet og McDonalds-resturanter osv. i Oslo Sentrum.

    Man bør kanskje ikke bruke vold og hærverk i demokratiske samfunn.

    Men, jeg merker hvor lite folks rettigheter blir respektert, av myndighetene, i et såkallt demokratisk land som Norge.

    Mine rettigheter blir bare tullet med av politiet og de andre myndighetene i Norge.

    Norge er nå lite mer enn en bananrepublikk for USA og Israel i mine øyne.

    Så folks rettigheter er ikke verdt noe nå.

    CIA er det vel som bestemmer.

    Og jeg vil vel tro at dette gjelder fler enn meg, i Norge.

    Så jeg vil si at det er legitimt å bruke ihvertfall hærverk osv., så lenge folks demokratiske rettigheter blir tullet med i Norge.

    Det er min mening.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jens Christian Hauge – spion for USA. (In Norwegian).

    De som så filmen Max Manus, de la kanskje merke til en litt streng figur som holdt til på Grønland, og andre steder i Oslo, og som var med i motstandsbevegelsen mot tyskerne under krigen.

    Og som hadde kringle som kodeord.

    Jens Christian Hauge jobbet for forløperen til CIA under krigen, han fikk hæren under politisk styring, han solgte tungtvann til Israel, han var Bilderberger, han var først sekretær i en Hjemmefront-regjering som ikke ble noe av, så i en Gerhardsen-regjering, med nytt medlemskap i Arbeiderpartiet.

    Det var vel litt rart, at statsministerens sekretær ble arvet fra en regjering til den neste?

    Var det Hauge som var USAs og Israels mann i regjeringen, (og i hjemmefronten)?

    Var det derfor han ble arvet?

    Jeg lurer på hvorfor vi i Norge skal ha så sterke bånd til USA, (vi er nesten som den 51. staten), og Israel.

    Disse landene er på helt andre steder på jordkloden, enn der Norge er.

    Jeg mener dette er merkelig.

    Hvordan skjedde dette, jo jeg mener Hauge har mye av æren for dette.

    Og under krigen gikk han opp i gradene ettersom Gestapo arresterte andre i motstandsbevegelsen.

    Kan Gestapo også ha vært ha vært med på lag med de samme kreftene i USA og Israel som Hauge jobbet for?

    At Hauge fikk hjelp av Gestapo til å rykke opp i Hjemmefronten og dermed havnet han i en maktposisjon etter krigen, og fikk dyttet Norge inn i USAs interessesfære?

    Jeg mener det kan se slik ut.

    Men jeg skal finne linken til Wikipedia, så kan man dømme selv.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den linken:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Christian_Hauge

  • Tull med Facebook. (In Norwegian).

    Tull med Facebook. (In Norwegian).

    Hva gjør man når folk du ikke kjenner legger deg til som Facebook-venn, midt på natta, natt til søndag?

    Slik som det skjedde meg nå idag:







    Google Mail – Lars Petter Løkken added you as a friend on Facebook…







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Lars Petter Løkken added you as a friend on Facebook…





    Facebook

    <confirm+ay44a_96@facebookmail.com>





    Sun, Jan 11, 2009 at 1:01 AM





    Reply-To:

    noreply <noreply@facebookmail.com>


    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Lars added you as a friend on Facebook.  We need to confirm that you know Lars in order for you to be friends on Facebook.

    To confirm this friend request, follow the link below:

    http://www.facebook.com/n/?reqs.php

    Thanks,

    The Facebook Team

    ___

    Want to control which emails you receive from Facebook? Go to:

    http://www.facebook.com/editaccount.php?notifications&md=ZnJpZW5kO2Zyb209NjM5MjA3MzIzO3RvPTEwNTkzMzgwODA=






    Lignende ting har skjedd såpass mange ganger nå, så jeg tenkte jeg fikk prøve å finne ut hva som foregikk.

    Som man kan se her, så var det ikke så enkelt å finne vedkommende, ved å søke i telefonkatalogen online.

    Man kan se at det er flere som har samme navn:

    Men det stod på Facebook-sida til fyren, at han bodde sammen med ei dame, eller skulle flytte sammen med ei dame, som het Siri, eller noe.

    Og hun tenkte jeg etterhvert på å søke på, på Telefonkatalogen online da.

    Og hun var hjemme, midt på natta.

    Eller hun svarte på mobilen, var det vel som jeg ringte.

    Skal jeg sjekke.

    Jo, det var mobil hun svarte på.

    Og da spurte jeg om jeg kunne få prate med han Lars Petter Løkken, siden det stod på Facebook-sida hans, at dem bodde sammen, eller skulle flytte sammen.

    Og jeg forklarte at det var noe problem med Facebook da, at det var derfor jeg ringte.

    Og da fikk jeg prate med han Lars Petter Løkken da.

    Så spurte jeg hvem han kunne være, siden han la meg til på Facebook.

    Nei, det måtte ha skjedd en feil, sa han.

    Så han la meg til feil på Facebook, midt på natta, natt til søndag.

    Og han hørtes edru ut.

    Så han var kanskje ikke helt våken, det er mulig.

    Så det man kan lære av det her, det er vel at man bør være våken når man legger til folk som venner på Facebook.

    Det er nok mulig.

    Men han er ikke aleine om å rote på den her måten.

    Jeg er ikke så vant med Facebook, det er jo et ganske nytt fenomen fortsatt, vil jeg si.

    Så man må jo nesten prøve seg litt fram, når det gjelder hvordan man skal forholde seg til sånn feil-registrering av venner osv.

    Men jeg har ihvertfall fått min del av det.

    For det er ikke første gangen det her har skjedd, for da hadde jeg nok ikke blitt så irritert at jeg hadde begynt å ringe rundt osv., midt på natta omtrent.

    Neida, da hadde jeg nok ikke gjort det.

    Men men.

    Det er nesten så jeg begyner å lure om hva som foregår.

    Er det noen som driver å har det morsomt på min bekostning, og driver å tuller litt med meg hjemme i Norge eller?

    Så mange feilregistreringer av venner synes jeg det har vært.

    Men det er vel bare folk som registerer venner når dem er trøtt, får man gå ut fra.

    Men det er jo et litt interessant fenomen.

    Iom. at Facebook fortsatt er ganske nytt, som sosialt fenomen, i forhold til f.eks. telefonen da, for å ta noe man kan sammenligne med.

    Så jeg får fortsette å oppdatere hvis det blir noe mer kronglete hendelser i forbindelse med Facebook.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20er%20tater&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, jeg er nok norsk og ikke tater.

    Men jeg hadde en morfar, som het bestefar Johannes.

    Og som bodde ute i Nevlunghavn, fra ca. midten av 70-tallet.

    Og da, da vi var på besøk der, når jeg var sånn 4-5 år, så kunne han si sånn, for morro skyld da, som ‘du din røver’ og ‘du din tater’, til meg.

    Men det var nok fordi at bestefar Johannes vokste opp 1920-tallet, og da var det nok mer vanlig å si sånne ting, som å kalle noen tater, enn det er nå.

    Så sånn er det.

    Bestefar Johannes skrev også en bok, som het ‘Mannen i skogen’.

    Og bestefar Johannes døde i Spania, i 1984, eller noe, tror jeg det var.

    Han og bestemor Ingeborg bodde i Spania om vinteren, noen år på 80-tallet.

    Men men.

    Men da jeg var sånn 16-17 år, i 1986 ca., var det kanskje.

    Da gikk jeg på handel og kontor på videregående.

    Og da måtte vi ha skrivemaskin hjemme.

    Så da kjøpte jeg en ganske nerdete Casio skrivemaskin, med innebygd minne, på Lauritzen bokhandel i Drammen, da jeg fikk stipend fra lånekassa, til å dekke skolemateriell osv.

    For det var med innebygd minne osv., på den skrivemaskinen, så man kunne faktisk skrive ut den samme stilen flere ganger, for eksempel.

    Og det syntes jeg var litt artig på 80-tallet da, for det her var før PC ble vanlig, for eksempel.

    Men men.

    Men da fikk jeg i oppdrag, av bestemor Ingeborg, å skrive bestefar Johannes’ bok, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin da.

    For bestefar Johannes hadde skrevet den boka med håndskrift da, i noen sånne hefter da.

    Så da satt jeg om kveldene, etter skolen, og skreiv kanskje noen sider hver dag da, i noen måneder, da jeg var sånn 16-17 år.

    Så jeg ikke noen vanlig ungdom som hadde moped f.eks.

    Men men.

    Men jeg pleide å kjøre en del båt om sommeren da, det syntes jeg var artig.

    Jeg likte bedre å kjøre båt enn bil og ihvertfall bedre enn å kjøre moped, for jeg syntes fjorden var så digg om sommeren.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da ble den boken refusert av forlagene, fordi bestefar Johannes, hadde skrevet om en som het ‘Sorte mand’, i boka.

    Altså en neger.

    Men det er vel ikke lov å si.

    Så en afrikaner da, fra sør for Sahara.

    Men men.

    Så da ble boken refusert fra forlagene, som bestemor Ingeborg sendte dem til, for det var ikke lov å ha folk i boka som het ‘Sorte Mand’.

    Men men

    Og den boka, den leste bestefar Johannes opp for meg og søstra mi, da vi var sånn 4-5 år.

    Så det var veldig artig husker jeg.

    Det var på samme tida at han kallte meg masse rare ting som ‘røver’ og ‘tater’ da.

    Så jeg husker jeg syntes bestefar Johannes var ganske artig.

    Noen ganger så løp han etter meg i hagen i Nevlunghavn, som om vi lekte sisten nesten.

    Bestemor Ingeborg, hun var mer alvorlig, men hun kunne kanskje lese ‘Den grimme ælling’, eller hva den boka heter på dansk, ‘den stygge andungen’, av H.C. Andersen, siden hun var dansk.

    Men det var nok det lengste hun kunne gå.

    Så jeg må si jeg ble ganske trist da jeg tilfeldigvis møtte Pia og Christell, en gang jeg skulle til skolen.

    Og da sa søstra mi at bestefar Johannes var død.

    Så det var på Bergeråsen på 80-tallet.

    Da hadde dem ikke giddi å gå opp til meg i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, kvelden før, for å fortelle det her, men neida, de fortalte det på veien til skolen, så det var jo artig.

    Det hadde vært bedre å vite sånt om kvelden, så hadde man noen timer før man måtte på skolen, men det gikk altså ikke.

    Så sånn var det.

    Moren min skulle også ha meg til å skrive inn en bok, på PC, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, på 90-tallet.

    Og Christell skulle en gang ha meg til å skrive inn særoppgaven hennes om Australia, da hun gikk i 9. klasse vel, på 80-tallet.

    Da tror jeg til og med Haldis var en tur oppe i leiligheten hvor jeg bodde, for hun passet nok på at Christell fikk orden på skolearbeidet da.

    Men jeg prøvde meg ikke noe på Christell, for jeg visste ikke hvordan slekta ville reagert, hvis jeg hadde gjort det, siden moren hennes var sammen med faren min.

    Og jeg tror ikke jeg krevde noe betaling engang for å føre inn den særoppgaven.

    Det er mulig.

    Jeg mener Christell fikk M, eller M-, på særoppgaven om Australia, det er mulig.

    Noe sånt.

    På 90-tallet, så var Christell på jorden rundt reise, sammen med en venninne.

    Og da hadde hun visst jobbet på strippebar, i Australia.

    Men bare med å servere, mener jeg hun sa.

    Men hun virka så blasert, eller hva det heter.

    Litt sånn at hun hadde fått en overdose av inntrykk osv.

    Noe sånt.

    Den gangen jeg prata med henne, etter at hun hadde vært på jorden rundt-reise.

    Hun fortalte at det var ikke noe fint i New York, det var skuffende, det var omtrent som i Europa.

    Hun fortalte at da de hadde sittet på kameler, gjennom ørkenen, eller hva det var.

    Da hadde de brukt venstrehånda, som toaletthånd.

    Og det hadde Christell fortsatt med, selv etter at de bodde på hotell i Østen.

    Så hun ble så vant til det systemet fra ørkenen.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke hvor smart det er å sende damer aleine på sånne turer.

    Hun hadde også sittet på med en bil som var i videoen til den svenske fotball-VM sangen.

    Til fotball-VM i USA, i 1994.

    Og bodd sammen med de svenske folka som eide den bilen, i California, under fotball-VM, mener jeg det var.

    Så det var i 1994 det her, da Christell var sånn 21-22 år.

    Men men.

    Og hun hadde sitti i en bar, fortalte hun, da Norge spillte 0-0 mot Irland, og røk ut av VM.

    Og hun var så flau over å være norsk da, for Norge spillte så kjedelig.

    Jeg var vel ikke helt enig i det da.

    Men jeg gadd ikke å krangle.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig.

    Men, jeg syntes det var bra av Norge, med Drillo som trener, å komme seg til VM.

    Som et lite land, langt mot nord, med bare fire millioner innbyggere.

    Så var det en prestasjon i seg selv, mente jeg.

    For Norge hadde ikke vært i fotball-VM, på veldig mange år.

    Hvis de hadde vært i fotball-VM i det hele tatt, før 1994.

    Så jeg syntes ikke det var noe å skamme seg over, å være norsk.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig mot Irland.

    Så det kunne man kanskje skamme seg over.

    Men, man burde egentlig, totalt sett, ikke skamme seg over å være norsk, pga. av fotballlaget, i 94.

    For det var egentlig veldig bra av Norge, med fire millioner, ganske langt nord i Europa, å komme til Fotball-VM i det hele tatt.

    Det er vel omtrent som om et land fra Afrika hadde kommet med blant de beste i stafetten i Ski-VM.

    Noe sånt.

    Og så hadde afrikanerne begynt å skamme seg, fordi de ikke vant?

    Nei, det er bare dumt.

    Så da syntes jeg Christell var litt dum.

    Men jeg sa ikke noe, for jeg orka ikke å krangle, og jeg tenkte på alt det andre greiene hun hadde sagt fra den reisen.

    Så sånn var det.

    Så det var nok anderledes i gamle dager, i Norge, som på f.eks. 1910 og 1920-tallet, da bestefar Johannes vokste opp.

    Da kunne folk si både ‘sorte mand’ og ‘tater’ uten at dem fikk kjeft av noen sosialister.

    Og jeg skjønner egentlig ikke det så bra selv.

    Hvis man har lært at det heter ‘neger’, f.eks, på norsk.

    Da må man vel få lov å si det.

    Men jeg husker søstra mi, på 90-tallet, da vi bodde på Ellingsrudåsen.

    Hun er sosialist.

    Og hun sa plutselig en dag, at det ikke var lov å si neger.

    ‘For det liker de ikke å bli kallt’.

    Men hvem skal bestemme hvilke ord vi har i Norge da?

    Jeg husker jeg fikk bakoversveis, av å høre, at det ikke lenger var lov å si neger.

    Hva skulle man si da liksom?

    Det er helt håpløst mener jeg.

    Altså hvis man lærer på 1970-tallet, at det heter ‘neger’.

    Også får man høre på 1990-tallet, at det ikke er lov å si neger.

    Også sier ikke sosialistene hva det er lov å si istedet.

    Nei, det er helt håpløst.

    Altså, folk i Norge, som lærer at i Norge, så heter det neger, de burde få lov å si neger og, i resten av livet sitt.

    Uten at noen sosialister skal få lov å sette seg over oss vanlige folk, og fortelle oss vanlige folka, hvilke ord det er lov å bruke.

    Det er helt teit.

    Altså, jeg hadde skjønt det hvis det var negerne som sa, ‘vi liker ikke å bli kallt negre’.

    Men neida, det er ikke negerne som sier det.

    Neida.

    Det er sosialistene som sier at ‘de (negerne) liker ikke å bli kallt negre’.

    Det er helt bakvendt, spørr du meg.

    Hvor blander sosialistene seg inn i det?

    Folk blir jo nervøse, hvis de må tenke seg om, før hvert ord de sier, i tilfelle det skal komme en sosialist med rød penn, og rette orda man sier.

    Nei, det er et overgrep fra sosialistene, vil jeg si.

    Jeg mener det er på høy tid, å ta livet sitt tilbake fra sosialistene, og be de pelle seg visst sted, hvis de begynner å sette seg over deg, og begynner å rette på hva du sier.

    Det har dem ingen rett til, å leke gud, å sette seg over deg.

    Så da kan sosialistene pelle seg tilbake til Kreml, eller hvor dem kom fra, og holde kjeften sin.

    Det er min mening.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog,slott og skriv om fam og venner.’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog,slott og skriv om fam og venner.’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.com/search?hl=en&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=erik%20ribsskog,slott%20og%20skriv%20om%20fam%20og%20venner.&spell=1

    Ja, nå er det sånn, at jeg ikke får rettighetene mine i Norge, og at jeg prøver å finne ut hva det kan komme av.

    Og jeg har tenkt tilbake på hva som har foregått i Norge siden 70-tallet.

    Og jeg har funnet ut at jeg har bare blitt kødda med av familie og kjente siden jeg ble satt til å bo aleine på Bergeråsen, som niåring, i 1980, og også før det.

    Så det er tydelig at noe er galt.

    Og det er ikke sånn at de i familien min er som en vanlig familie, som gir støtte f.eks.

    Neida, de er mer som bekjente som har latt meg bo aleine siden jeg var ni år som sagt, og har aldri vært som noen ordentlig familie for meg.

    Og sånn er det med venner og, de har alltid drivi å kødda.

    Så her er det tydelig at noe ikke er riktig i Norge.

    Det her er noe Illuminati/mafia-greier, vil jeg si.

    Og man har også lov å skrive om det som har skjedd en.

    Hvis det er noen som mener det jeg skriver ikke er riktig, så kan dem si fra om det selv.

    (Untatt de som jeg har kutta helt ut da, men de får heller ta det gjennom andre eventuellt).

    Og ikke drive med sånne anonyme advarsler eller oppfordringer som du/dere driver med.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Klage på forvaltningen generelt til Sivilombudsmannen. (In Norwegian).







    Google Mail – Klage på forvaltningen generellt.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på forvaltningen generellt.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jan 10, 2009 at 9:44 AM





    To:

    post@sivilombudsmannen.no



    Hei,

    jeg viser til deres brev av 30.12, hvor dere gjør det klart at dere

    ikke har noe særlig lyst til å undersøke

    enkeltklager som jeg har sendt dere tidligere, på nytt.

    Nei, det er vel greit det, må jeg vel si. Det er vel ikke noe vits i å

    krangle med dere om hver enkelt detalj.

    Men det jeg har sendt dere nå, av klager, er på følgene instanser:

    – Justisdepartementet (og Kripos og politidirektoratet).

    – Utenriksdepartementet (og den norske ambassaden i London).

    – Fornyings- og administrasjonsdepartementet (og Norge.no).

    og

    – Nærings- og handelsdepartemenet (og Solvit Norway). (Sendt tidligere idag).

    Så jeg tenkte her, at istedet for å undersøke hver enkelt detalj, av

    denne tullingen fra myndighetene, så kunne

    kanskje Ombudsmannen undersøke hvorfor nettopp jeg ser ut til å bli

    utsatt for en ‘tulle-kampanje’, fra myndighetene.

    Dette høres logiskt ut for meg å undersøke, i slike tilfeller.

    Høres dette fornuftig ut for dere hos Ombudsmannen?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Sendte klage til Sivilombudsmannen på at Nærings- og Handelsdepartementet ikke svarer på e-post. (In Norwegian).







    Google Mail – Klage på Nærings og Handelsdep./Fwd: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Nærings og Handelsdep./Fwd: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jan 10, 2009 at 3:56 AM





    To:

    post@sivilombudsmannen.no



    Hei,

    dette er en klage på at Nærings- og Handelsdepartementet ikke svarer på e-post.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/12/1

    Subject: Fwd: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT

    To: postmottak@nhd.dep.no

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg prøver å sende den på nytt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/11/20

    Subject: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT

    To: postmottak@nhd.dep.no

    Hei,

    jeg har tidligere kontaktet dere, angående at Solvit ikke svarte på e-post.

    Nå sendte jeg en ny klage, på Solvit, for to dager siden.

    Om at Solvit Norway, var tafatte, og lot seg overkjøre, av Solvit UK.

    (Jeg skal også sende de aktuelle klagene, som dette var i forbindelse med).

    Jeg sendte som sagt en klage på dette, til Solvit Norway, men jeg tenkte, at det

    kanskje var feil, at jeg burde sende dette til Nærings og handelsdep.

    Så derfor sender jeg dette nå.

    Fordi, det er kanskje ikke så nøye for Solvit Norway, om de lar seg overkjøre,

    hva vet jeg.

    Men mine rettigheter, som EØS-borger, går vel litt i dunken da.

    Og det synes jeg er alvorlig, for hva skal man rettigheter hvis de

    ikke er noe verdt,

    for å si det sånn.

    Så derfor ville jeg gjerne klage på dette.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/11/18

    Subject: Re: Henvendelse til SOLVIT

    To: Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>

    Hei,

    hvis dere var enige i det, hvorfor sendte dere det til Solvit UK i det

    hele tatt da?

    Jeg har fått bekreftet av EFTA, at jeg har samme rettigheter som

    britiske statsborgere,

    til å få hjelp fra politiet, og IPCC og the Home Office.

    Du nevner ikke IPCC, i e-posten din, enda jeg også klagde på de.

    Jeg dette vil jeg nok klage på ja, dere må ikke la dere overkjøre på

    denne måten, som

    det virker som for meg at dere blir nå, synes jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/11/18 Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>:

    > Hei,

    >

    > Det vises til tidligere korrespondanse.

    >

    > SOLVIT Norge har vært i kontakt med SOLVIT UK om din henvendelse.

    >

    > Henvendelsen gjelder korrespondanse med Home Office i UK og politiet i

    > Liverpool. Det er i henvendelsen ikke vist til et konkret vedtak fra

    > britiske myndigheter. Det er heller ikke brakt på det rene at du ved

    > henvendelser til Home Office eller politiet er blitt behandlet annerledes

    > enn britiske statsborgere. Videre er det slik at politiets virksomhet faller

    > inn under SOLVITs virkeområde kun dersom den aktuelle saken gjelder en

    > søknad basert på en konkret rettighet etter EF-traktaten eller EØS-avtalen.

    > Dette er ikke tilfelle for din henvendelse. Politets generelle virksomhet

    > faller ikke under SOLVITs virkeområde.

    >

    > På denne bakgrunn mener SOLVIT UK at de ikke kan behandle din sak. SOLVIT

    > Norge er enig i denne vurderingen. Det er derfor dessverre ikke noe SOLVIT

    > kan gjøre i saken.

    >

    > SOLVIT Norge anser med dette at saken er avsluttet herfra.

    >

    > Med hilsen

    >

    > Jostein Røynesdal

    >

    > SOLVIT Norge

    >

    >







  • Reminder sent the Home Office.







    Google Mail – To Mr. Kevin Allen, reference: T23047/8







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    To Mr. Kevin Allen, reference: T23047/8





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Jan 9, 2009 at 8:49 AM





    To:

    public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk



    Hi,

    I can’t see that I’ve recieved an answer to this e-mail yet, so I’m

    trying to send it again.

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Tue, Dec 9, 2008 at 6:24 PM

    Subject: To Mr. Kevin Allen, reference: T23047/8

    To: public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk

    Hi,

    I’m refering to your e-letter of 24. November, with the reference:

    T23047/8, which I recieved today.

    You write that ‘Having been in contact with IPCC officials, I am

    informed that the IPCC is working to a slight backlog’.

    But, the problem that I’m contacting you about isn’t to do with

    backlog, unfortunatly.

    The problem is that the IPCC aren’t answering e-mails and returing

    phone-calls, that are from more than half a year ago.

    (From the month of March, this year).

    So they aren’t answering me back at all.

    So this is a problem that I think the Home Office has to sort out,

    since the IPCC are administratively sorting under the

    Home Office, as I’ve understood it.

    Yours sincerley,

    Erik Ribsskog







  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.com/search?hl=en&q=Erik%20Ribsskog%20var%20ikke%20bra%20for%20Nina%20Monsen&btnG=Google%20Search&aq=f&oq=

    Vel, nå hadde ikke jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Jeg kan fortelle hvordan det startet.

    Jeg flytta til faren min, i 1979, og ble boende hos han i Hellinga, på Bergeråsen.

    Et halvt år etter, våren 1980, var det kanskje, så traff faren min Haldis.

    Hvordan jeg merka det?

    Jo, en kveld så kom plutselig ikke faren min hjem

    Da jeg var ni år.

    Så jeg satt oppe seinere og seinere, og plutselig måtte jeg slå av Kveldsnytt, og gå å legge meg.

    Det hadde aldri skjedd før.

    Alltid var det noen som sa at jeg måtte legge meg, for å komme meg opp på skolen.

    Jeg var vel en ganske voksen ni-åring fra før, men fra den første kvelden faren min ble over hos Haldis, som også bodde på Bergeråsen, uten å si fra, fra da ble jeg vel kanskje voksen vil jeg si.

    Men det var kanskje litt tidlig å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Jeg husker jeg ble sånn såret, eller hva man skal kalle det, fordi jeg ble liksom forlatt da, uten at jeg visste hva som skjedde.

    Jeg var jo vant til å bo med mange folk i Larvik.

    Så jeg følte meg veldig rar, den første kvelden jeg måtte gå å legge meg aleine, i Hellinga.

    Altså uten folk i huset.

    Det var sånn at jeg ble litt rar og utafor.

    Så de neste dagene, så maste faren min, om at jeg skulle bli med ned til Haldis.

    Da var jeg fortsatt utafor og trist.

    Omtrent som hvis noen hadde dødd.

    Noe sånt følte jeg det.

    Så sånn var det.

    Så faren min maste, og skulle ha meg med.

    Så sa han at det var to jenter der, som var nesten på min alder.

    Så da ble jeg med ned til Haldis da, nokså motvillig, men jeg syntes det hørtes spennende ut med to jenter, så jeg ble med da.

    Så sånn var det.

    Det var Christell og Nina Monsen da.

    Jeg var fortsatt veldig trist og utafor, så jeg bare satt i sofaen der, hos Haldis, og sa nesten ikke et ord, og spiste noe godteri hun hadde kjøpt på CC.

    Jeg var fortsatt sur fordi faren min ikke hadde kommet hjem noen dager før, og neste dag osv.

    Og at han ikke hadde sagt fra.

    Jeg var sånn utafor og såret da.

    Men det tror jeg ikke Haldis og faren min og Christell og dem skjønte.

    Nina bodde omtrent der nede.

    Men hun gikk hjem til onkelen sin den dagen tror jeg.

    Haldis og faren min gikk inn på rommet til Haldis, og hadde sikkert sex eller noe da.

    Og jeg var jo ikke sur på Christell.

    Jeg kjente jo ikke henne fra før.

    Så jeg begynte å jage henne litt rundt i stua der, for å markere at jeg var gutt og eldst og sånn da.

    Men det tærte litt på meg, å bo aleine i Hellinga og Leirfaret, så jeg var nok ofte ganske nedfor, i de årene jeg bodde på Bergeråsen.

    Mens Christell f.eks., hadde to brødre, Jan og Viggo, og moren sin Haldis og faren min, og venninner da, som hun dominerte, Nina Monsen og Gry Stenberg.

    Så jeg syntes det var litt stusselig å bo i Hellinga aleine.

    Det var sånn apartheid-tendenser i familien, som jeg har skrevet om tidligere her.

    Men men.

    Jeg og Haldis og Christell og faren min dro på ferie, med slekta mi, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Jeg tror Christell, som fyllte åtte år det året, ble voldtatt der nede, hvis jeg skjønner det riktig, i ettertid.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og da vi kom hjem, så leika jeg mer med Christell og Nina, i huset til Haldis.

    Og da fortalte Nina og Christell meg, at onkelen til Nina, hadde tilbudt henne hundre kroner, for å suge tissen hans.

    I fylla, eller noe.

    Og det fortalte jeg til faren min og Haldis, men jeg vet ikke om de gjorde noe med det.

    Så det var nok ikke så sunne tilstander der oppe hvor Nina bodde.

    I Ulvikveien, og vel heller ikke nede hos Haldis.

    Det som skjedde var at Nina flytta til mora si på Romsås, da hu var sånn 11 år, eller noe.

    Jeg rota en gang med både Nina og Christell, da jeg bodde i Hellinga.

    Jeg gikk i fjerde klasse, og de i andre klasse vel.

    Nina var vel et år yngre enn meg og Christell to år yngre, tror jeg.

    Men men.

    Så spilte jeg blokkfløyte for dem, Grieg/Morgenstemning.

    Også klinte jeg med begge to.

    Men sikkert med Nina først, siden hun var mest glad i gutter av dem, tror jeg.

    Hvertfall mest glad i meg.

    Så jeg klinte mest med Nina, men også litt med Christell.

    Så hun Nina Monsen var den første jenta jeg klinte med.

    Men men.

    Og vi var en gjeng nesten, i noen år, jeg og Christell og Nina og Tom-Ivar og Gry Stenberg osv.

    Så jeg rota vel med hun Nina et par andre ganger og, i oppveksten.

    Men men.

    Men da hun kom tilbake på ferie, da hun var sånn 13-14 år, og bodde på Romsås.

    Ja da var hu skikkelig harry.

    Mye mer harry en jentene på Bergeråsen.

    Hun skulle ta meg på pikken og alt sånn, og var skikkelig kåt.

    Og hadde med ei venninne som også var like rølpete.

    Så de var helt uten kontroll.

    Men men.

    Og en gang, da jeg gikk på skole i Drammen, så kom Christell plutselig ned til meg, i Leirfaret, og dro meg med opp til Nina.

    Hun var da 17 år vel, og jeg 18 da.

    Og hun var på besøk hos onkelen sin.

    Så dro Christell og Pia hjem, for å sove da.

    Så ble Nina med meg hjem, til Leirfaret.

    Så satt hun på en musikkvideo, ‘Sandra, Everlasting Love’.

    Som hun så på mange ganger, mens jeg begynte å klå nede i buksa hennes osv.

    Jeg syntes det var så flaut, å være seint i puberteten, som jeg ikke var i før året før det her.

    Så jeg prøvde ikke å sjekke opp noen jenter mens jeg gikk på ungdomsskolen og de to første årene på videregående.

    For jeg ville ikke hatt sex uansett da, for jeg ville ikke at dem skulle se at jeg ikke hadde hår på tissen da.

    Det syntes jeg var flaut.

    Men da, tredje året på videregående, så hadde jo også jeg klart å få hår på tissen osv., så da prøvde jeg å sjekke opp hun Nina da.

    Og vi hadde etterhvert sex i stolen foran TV-en og på stuegulvet, og i senga på det gamle rommet mitt.

    Og holdt vel på et par timer kanskje.

    Så dro hun tilbake til Oslo, og jeg fortsatte på skole i Drammen.

    Men jeg ringte henne, og tok henne med ut på kino, en uke seinere, eller noe.

    Roger Rabbit på Eldorado.

    Så sånn var det.

    Hun Nina fortalte meg, mens jeg rota nede i underbuksa hennes, at ‘fitta hennes var ikke som andre fitter’, som hun sa.

    Så spurte jeg hva hun mente med det.

    Så svarte hun at hun hadde blitt voldtatt osv.

    Så sa jeg at fitta hennes var vel ikke noe anderledes pga. det.

    Og da bare lo hu.

    For jeg dreit ærlig talt i det da, for da var jeg ganske klar for å ha noe sex, for det hadde jeg ikke hatt før.

    Og hun Nina var et greit bytte, eller hva man skal kalle det, for hun hadde jeg rota med en del i oppveksten, og hun var nesten som dama mi i perioder da.

    Noe sånt.

    Så jeg dreit ærlig talt i om hun hadde blitt voldtatt, eller ikke, da.

    Men jeg prøvde å få henne til å glemme det osv., da.

    Prøvde å gi henne litt selvtillit osv., så jeg tenkte ikke bare på meg selv.

    Men men.

    Så flytta søstra mi opp til meg, noen uker seinere, fra Haldis og dem.

    Og jeg fikk et julekort, fra Nina, med bilde av hun og bikkja.

    Men jeg var så opptatt i Drammen, med russetid og skole og jobb og kjøretimer osv., så jeg hadde ikke så mye tid til overs, så jeg tok ikke kontakt med henne igjen.

    Og jeg syntes egentlig hun var litt vel rølpete og harry, hun var grei å ha sex med liksom, men jeg var ikke sikker på om hun var så fin da, etter å ha bodd mange år på Romsås, og blitt voldtatt osv., så jeg prøvde egentlig ikke å bli sammen med henne.

    Jeg tenkte at nå som jeg endelig hadde begynt å ha sex, så ville jeg prøve å ha sex med mange forskjellige damer.

    Da som jeg endelig turte å vise tissen min til damene, etter mange år med problemer med å være sent i puberteten.

    Da gadd jeg ikke å bli sammen med Nina da liksom.

    Da ville jeg ha det litt morsomt.

    Så sånn var det.

    Og jeg jugde litt for hun Nina da, og sa at jeg hadde hatt sex før, med noen damer fra Sande osv.

    Men det var fordi det var så flaut å innrømme ovenfor hun Nina, at jeg ikke hadde hatt sex før, så derfor jugde jeg om det.

    Så sånn var det.

    Jeg tror hun Nina må ha vært noe hore, inne i Romsås, kanskje for pakistanerne der, eller noe.

    For det var jo sånne gjenger, som dominerte der, på 80-tallet, med Young Guns osv., de var vel fra Romsås de, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og hun ble kanskje misbrukt av onkelen sin og, det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg flytta jo til Oslo selv, noen måneder seinere, høsten 1989.

    Da bodde jeg først noen uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

    (Som jeg tror de må ha leid til noen horer før og etter den tida.).

    Men men.

    Og da kjente jeg ingen folk i Oslo.

    Men året før, så hadde jeg kjent mange folk i Drammen.

    For i Drammen kom jeg lett i kontakt med folk.

    Gjennom skolen og gjennom venner og kjente fra Berger og Svelvik da.

    Så det var trist i Oslo, for jeg kjente ikke en sjel i Oslo.

    Hvis jeg var på skolen i Drammen en dag, og jobb da, så traff jeg masse folk jeg kjente.

    Mens i Oslo kjente jeg ingen.

    Så jeg bare gikk og subba der, og så i butikkene osv.

    Så det var ikke så artig.

    Jeg ringte Christell da, som fortsatt bodde på Bergeråsen.

    Og så spurte jeg om hun hadde telefonnummeret til Nina.

    Men da sa Christell at Nina hadde flytta til Lillehammer.

    Og etter det, så så jeg bare hun Nina en gang.

    Og det var i 1993, en helg jeg hadde fri både fra militæret og Rimi.

    Da var jeg på Stovner senteret, for å kjøpe meg barbermaskin, eller hva det var jeg så etter.

    Og da var hun Nina der, og en type hun var sammen med.

    Jeg og han typen diskuterte EU, i en time nesten, i kjelleren på Stovner senteret der, i en kafeteria som vi satt i da.

    Ganske høyrøstet diskusjon.

    Jeg var for EU da, og han karen var mot.

    Så jeg har vel kanskje forrandra litt mening selv nå da.

    Men vi var så steile, så ingen hørte på hva den andre personen sa.

    Så det ble ikke noe ordentlig diskusjon, det ble mest krangling.

    Men men.

    Så skulle vi egentlig gå ut på byen, neste dag, var det vel.

    Men da ringte jeg Nina, og da hadde dem blitt enige om å bli droppe det.

    Så det ble ikke noe av.

    Så det var siste gangen jeg så hun Nina.

    Og da Jan og Hege Snoghøj skulle gifte seg, sommeren år 2000, var det vel.

    Da sa søstra mi, mens jeg kjørte sierraen min opp til Geilo.

    At Nina Monsen hadde tatt selvmord.

    Like før vi var ved Vassfaret, tror jeg.

    Men men.

    Så ble jeg litt sjokka da, for da hadde mora mi nettopp dødd og også farmora mi.

    Og hun Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og også den første jenta jeg hadde sex med.

    Så det var jo litt kjipt da, at hun hadde tatt selvmord.

    Så sa søstra mi, hadde du noe særlig med henne å gjøre da.

    Men søstra mi var litt som en nerd på Bergeråsen.

    For jeg var ganske mye sammen med Nina og Christell, det første året som faren min og Haldis var sammen.

    De var nesten som damene mine noen ganger da.

    Men det visste ikke søstra mi.

    For hun bodde i Larvik da.

    Og hun sa det på en sånn nedlatende måte, at hadde jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Så da gadd ikke jeg å fortelle søstra mi, at Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og den første jenta jeg hadde sex med.

    For søstra mi hadde en så uvennlig og spydig og ekkel tone.

    Så jeg likte ikke å prate med søstra mi om sånt.

    For hun var litt motbydelig i tonen, vil jeg si.

    Så hun er så ekkel når det gjelder sånne ting, så hun liker jeg ikke å prate om sånne personlige ting med.

    For hun prøver også å psyke meg ned, hvis hun får sjangsen.

    Det husker jeg fra andre ganger jeg har snakket med henne om jenter.

    Så det er ikke sånn, at søstra mi hjalp meg.

    For eksempel så hadde hun en pen venninne fra da hun var på språkreise i Bournemouth, sommeren 1988.

    Som jeg møtte på EF-fest, høsten etter, på Sjølyst, i Oslo.

    Og hun hadde en tante på Bergeråsen, Sylvia, som hun ba hilse meg.

    Hun var veldig lekker hun lyse jenta fra Oslo, som hadde vært med søstra mi og Christell i Bournemouth da.

    Da nevnte jeg det for søstra mi, at Sylvia hadde hilst meg fra hun pene jenta da.

    Men da var det ikke sånn at søstra mi tilbydde seg å hilse tilbake, eller gi meg telefonnummeret, eller noe.

    Neida, hun klagde på henne, og sa at hun var litt sånn at hun lå med alle.

    Og ga meg ikke noe telefonnummer, eller noe.

    Og jeg var litt nedfor, av å ha bodd på Bergeråsen aleine, siden jeg var ni år.

    Så jeg har også slitt med mindreverdighetskomplekser, under oppveksten og i årene etter, pga. den her omsorgssvikten, som jeg var utsatt for, under oppveksten da.

    Og jeg var som sagt seint i puberteten, og ble mye mobba på skolen.

    Så selvtilliten ovenfor jenter var ikke så høy.

    Så det hjalp ikke noe, at søstra mi heller ikke gadd å hjelpe meg noe med damer.

    En gang var en pen jente fra Svelvik på besøk hos meg, med søstra mi, Monika Nebel.

    Og spurte jeg søstra mi, om hvorfor Monika Nebel ville besøke meg, (eller oss da, siden søstra mi hadde bodd der noen uker da).

    Men da svarte ikke engang søstra mi.

    Så hvis man har en sånn søster, som Pia, som er et og et halv år yngre enn deg.

    Og som gnager på selvtilliten din, må jeg vel si at hun gjør.

    Så er det ikke sånn at man ønsker å prate om alt mulig personlige ting med henne.

    For hun er litt ekkel.

    Hun har en litt sånn spydig og ekkel og nedlatende og motbydelig tone.

    Så jeg tror ikke at jeg hadde hatt så mye med henne å gjøre, hvis hun ikke hadde vært søsteren min.

    Men jeg har nok vært litt blind for hvordan hun egentlig er, ettersom jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg flyttet til faren min, noen år før søstra mi, sånn at hun måtte bo hos moren min, i Larvik, aleine der med henne omtrent da, i 3-4 år, før hun flytta til Bergeråsen hun og.

    Så det har nok gjort meg litt blind for hvordan søsteren min egentlig er som person.

    Så derfor har jeg nok godtatt mer fra henne, enn jeg ville ha gjort ellers.

    Men de siste årene, så har jeg jo bodd her i England, og fått tid til å tenke igjennom hvordan det egentlig har vært, under disse årene i Norge.

    Og nå skjønner jeg jo det at søstra mi har kødda maks med meg, i alle år, etter at hun flytta til Bergeråsen hun og, i 1982, eller noe.

    Så sånn er det.

    Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med hun Nina å gjøre.

    Jeg hadde sex med henne en gang.

    Og da tok jeg med henne ut på kino, i Oslo, som tak for at hun gadd å la meg få ha sex med henne osv.

    Og bortsett fra det, så har jeg nesten ikke hatt noe med henne gjøre, siden 1980 og 1981 deromkring, hvor vi hang sammen, siden hun var venninna, eller nesten som en slavinne, for stesøstra mi Christell.

    Og jeg har alltid prøvd å behandle hun Nina bra.

    Det har aldri vært sånn at jeg har tvunget henne til å kline med meg, eller noe.

    Det har alltid vært sånn at jeg har roa henne ned, og begge har hatt lyst til å rote osv., da vi vokste opp.

    Så jeg må si at jeg behandla henne bra.

    Men hun ble nok brukt som noe hore av enten onkelen sin, eller noen av noen folk i Oslo, for hun ble så vulgær og horete etterhvert.

    Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke, men det er det kanskje noen andre som veit.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Demonstrasjon i Oslo idag. (In Norwegian).

    Demonstrasjon i Oslo idag. (In Norwegian).

    Kommentar til bilde: Det står ‘Fjern sionister fra makta’. Det er vel lite tvil om hvilken side politiet er på. Jeg synes norske folk, eller i det minste folka som bor i Norge, burde hatt makta i Norge. Men nei, det er nok sionister, først og fremst i USA, som har makta i Norge, støttet av Bilderberger-Siv Jensen og Bilderberger-Jens Stoltenberg og VG og Aftenposten osv. Og jeg tror de sionistene har en krig mot norrøne folk. Så at vi skal ha sionister ved makta i Norge, og med kontroll over politiet, det er helt på trynet, mener jeg. Så sånn er det.

    Det står på debattfora, at de som demonstrerer i Oslo idag er dumme osv., på nettavisenes debattfora som sagt.

    Men jeg synes det er bra at folk bruker yttringsfriheten.

    Jeg ser at de bli jaga av politiet, så politiet synes tydeligvis ikke dette.

    Politiet sa at noen hadde kasta stein, så da svarte politiet med å spraye tåregass på alle demonstrantene.

    Men hva med de tusenvis av folka som demonstrerte men ikke hadde kasta stein da?

    Ja, jeg kommer vel ikke noe lenger med det her.

    Men da jeg var i Paris, våren 2005, så var det en dag de hadde streik og protest der.

    Og da var alle t-banestasjonene stengt, og man måtte ta drosje for å komme ned i sentrum ved Seinen der da.

    Og da hadde de protesttog, med jeg tror det må ha vært bortimot hundretusen folk, som gikk i protesttog i Paris da.

    Og politiet dukket opp, med hundrevis av biler, som så ut som om de kunne vært med i tegneserien Viggo, der de kjørte etter hverandre på en artig måte.

    Men men.

    Så der kunne de virkelig dette med å protestere.

    Men de hadde ikke motdemonstranter da.

    Jeg tenkte at jeg kanskje skulle være motdemonstrant, men det var litt mange demonstranter vel, 100.000 franskmenn mot en nordmann, ble litt vel mye overvekt kanskje.

    Og jeg skjønte ikke helt hva demonstrasjonen var om.

    Men men.

    Men hvem var det som hadde fakkeltog i Oslo idag?

    Var det demonstrantene eller var det motdemonstrantene, det lurer jeg på.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog