http://www.google.com/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rimi%20nylænde&btnG=Google-søk&lr=
PS.
Jeg har skrevet e-post til administrerende direktør, Kenneth Bengtsson, eller VD da, som det heter på svensk, i ICA AB.
For å prøve å ta opp de problemene som var, da jeg jobbet på Rimi Kalbakken blant annet.
Hvor det ble satt opp en felle for meg, virket det som, av sjefer oppover i Rimi-systemet, at de ga meg motstridende ordrer osv., som lagde veldig mye problemer, for meg, som butikksjef der, og det virket også som at det var noe Illuminati/mafia, i butikken.
Dette har jeg forsøkt å ta opp med driftsdirektør i Rimi, 17. mai-helgen, 2001.
Og høsten samme år, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, i Rimi.
Men, ingen av de, ville prate om problemene.
Så jeg sendte en e-post til Kenneth Bengtsson da, som er VD i ICA AB da.
ICA AB, kjøpte jo Rimi, fra Stein Erik Hagen, for noen år siden, mener jeg å huske, at de nå har alle aksjene.
De eier Rimi da, for å si det sånn.
Og jeg vet jo ikke egentlig hvem han Kenneth Bengtsson er.
Men jeg tenkte, å vise at jeg ønsket å samarbeide, om å rydde opp i disse problemene da.
For jeg har egentlig blitt tulla med veldig mye i Rimi, så jeg synes ikke det er riktig, at det skal være sånn, i et sivilisert land som Norge, at hvis du jobber i de store matvarekjedene, så skal folk begynne tulle med deg på jobb, og kanskje også etter jobb.
Så her vil jeg gjerne stå opp for mine rettigheter.
Det er egentlig min forpliktelse, som jeg ser det.
For da står jeg også opp for andre folks rettigheter.
Hvis ingen folk står opp for sine rettigheter, mot maktmisbruk, fra myndigheter og firmaer da, sånn som ICA/Rimi.
Så vil de rettighetene bli mindre og mindre verdt, for f.eks. politiet og konserner da, sånn som Rimi/ICA.
De blir da vant til, at de kan ture fram, omtrent som de vil, uten noe respekt for folks rettigheter.
For hvis de bli ‘ferska’, at de ‘tuller’ med folk, så kan de bare tilby dem en sånn, hva heter det, bestikkelse nærmest, for at de skal holde kjeft.
Eller om de bruker mer drastiske metoder, hva vet jeg.
Så derfor, som jeg har lest på internett, så har folk generelt et ansvar, for å stå opp for sine rettigheter, sånn at disse rettighetene skal forbli faktiske rettigheter, og ikke bare være på papiret.
Så derfor har jeg skjønt det sånn, at jeg har en forpliktelse, til å stå for mine rettigheter, i forbindelse med det som har skjedd, av problemer, i Rimi, hos Bertelsmann/Microsoft, og også i forbindelse med at jeg har blitt ‘tullet med’, av politiet, og brukt som noe ‘target guy’, eller noe, ved hjelp av såkallt, hva heter det da, ‘mind control’, som de bruker ved overvåking, og så prøve å ‘fucke deg opp’, ved å si ting bak ryggen din osv., som de tror du vil reagere på da.
Så sånn er det.
Men jeg har ihvertfall prøvd, tre ganger nå, å ta opp de problemene med Rimi.
Men driftsdirektøren og Skodvin, i 2001, og jeg sendte e-post til VD i ICA AB, ifjor.
Så at ICA AB nå driver å søker i timesvis på bloggen min, det synes jeg er rart.
De kunne jo for eksempel bare ha svart på e-post ifjor da, eller driftsdirektøren kunne ha latt meg hatt et møte, eller noe, og fått forklart om problemene, i 2001 da.
Men begge de tingene var visst vanskelig.
Så det er enklere å bare søke i timevis på folks blogger, skjønner jeg.
Så sånn er det.
Skal jeg se om jeg finner en link til de e-postene jeg sendte han VD-en i ICA AB da, Kenneth Bengtsson.
Det skriver jeg i et PS.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er linken til de e-postene, hvor jeg foreslo for VD i ICA AB, Kenneth Bengtsson, å ta opp de problemene som har vært, med noe mafia, eller lignende, da jeg jobbet i Rimi fra 1992 til 2004, og spesielt da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001:
PS 3.
Nå har jeg jo anmeldt mye av problemene i Rimi, til politiet, mener jeg ihvertfall å huske.
Det er litt mange saker jeg driver med, for det var tull på Microsoft-aktiveringa, drevet av Bertelsmann, i Liverpool og.
Og jeg har også problemer med å få rettighetene mine, av myndighetene.
Men nå må man vel si, at det toget har gått, om å ta det med ICA/Rimi.
Nå må det bli gjennom domstolene og politiet og sånt eventuelt, selv om jeg tviler på integriteten til politiet og myndighetene nå, som jeg har forklart ellers på bloggen.
Så sånn er det.
Og jeg har jo ikke så mye dokumentasjon, på problemene i Rimi, som jeg har på problemene i Bertelsmann/Microsoft-saken.
Så derfor fokuserer jeg mest på Bertelsmann/Microsoft-saken, når det gjelder å få dette gjennom rettssystemet osv.
Problemene på Rimi, de har jeg mest skrevet om, i et forsøk, på å få skrive om på bloggen, om problemene i Norge.
For jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene.
Så da har jeg prøvd å også skrive om problemene i Rimi, i et forsøk på å sette lys på min situasjon generelt, iom. at jeg blir tullet med av politiet og andre myndigheter.
I tilfelle det er noe i forbindelse med Rimi, som gjør at jeg ikke får rettighetene mine, f.eks.
Selv om jeg alltid har hatt det i bakhodet, de 12 årene jeg jobbet i Rimi, at jeg ikke har så mye familie, og jeg viste det, fra da jeg søkte om sosial-støtte, noen få måneder, det første året jeg bodde i Oslo, for det hadde jeg lest at man hadde rett til å få, selv om det nok var i Gateavisa, hos en av frikevenninnene til søstra mi, eller ei som gikk på Sande VGS, Lill Gustavsen, heter hun vel, som bodde på Grønland, et år vel, første året jeg bodde i Oslo.
Og der står det, at man hadde rett til det da, hvis man hadde dårlig økonomi osv.
Men da begynte de å skulle nekte meg dette osv.
Så, etter det, så har jeg ikke stolt helt på myndighetene heller.
Og fra før av, så stolte jeg ikke helt på familien min heller.
Så jeg har i alle år, i Rimi, siden jeg begynte der, i 1992, hatt det i bakhodet, at jeg måtte overholde reglene i firmaet osv.
Og ikke finne på noe tull.
(Ikke at jeg ville gjort det vanligvis heller).
Men jeg har vært nødt til å ta jobben min rimelig alvorlig da.
Siden jeg ikke har hatt noe back-up, fra familie f.eks., og jeg har også hatt dårlige erfaring med myndighetene og velferdssystemet.
At velferdssystemet er ikke så bra, som de vil ha det til.
Det skrev også Gateavisa, husker jeg, at de på sosialkontoret, de kan finne på å nekte folk rettighetene sine, ettersom de får forskjellige innfall f.eks.
Så da har man egentlig ikke så bra sikkerhetsnett, i samfunnet, så lenge disse på sosialkontorene, og også på arbeidsledighetskontorene,
(hvor jeg ble tulla med, av en medarbeider, like etter at jeg var ferdig med militæret. En som kalte meg ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, (‘fersk’ er et mobbe-uttrykk, fra militæret, på ferske rekrutter, og han mobba meg, fordi jeg var fersk fra militæret da. Enda jeg hadde jobbet i fire jobber allerede da, blant annet et år heltid, på OBS Triaden, så jeg var vel ikke akkurat ‘fersk’ på arbeidsmarkedet. Og han satt meg også opp, i Arbeidsformidlingens datasystem, som ‘ADB-kyndig’ og ikke ‘EDB-kyndig’, som det het da, i 1993).
Så lenge sosialkontorer og arbeidsformidlingen tuller med folk, på den måten, som jeg og vel også andre har blitt tullet med, så har man egentlig ikke så fint sikkerhetsnett, i samfunnet, synes jeg.
Og jeg har heller ingen av familie eller venner, som jeg f.eks. kunne kontaktet, og flyttet inn hos, f.eks. i et barndomshjem, i et par måneder, mens jeg fikk meg ny jobb f.eks.
Det har jeg ikke syntes at jeg har hatt.
Så, derfor, så har jeg stått på, i alle år, på Rimi.
Og tatt jobben alvorlig.
For jeg har ikke hatt noe back-up liksom.
Så derfor har jeg strevd og tatt jobben rimelig seriøst, i alle år på Rimi.
Så derfor har jeg ikke heller gjort noe galt de årene jeg jobbet på Rimi.
Jeg har alltid gjort pliktene mine, osv.
Og ikke drevet med noe tull, som å stjele og sånt tull, som folk får sparken for.
(Ikke det at jeg ville ha gjort det uansett
Men jeg har nok tatt jobben seriøst enn en gjennomsnitts-person da, siden jeg ikke har hatt noe back-up løsning, i tilfelle jeg mistet jobben.
Så sånn er det.
Og det sier seg vel også selv.
Hvis jeg hadde drevet med noe tull på Rimi, så hadde jeg vel ikke fått blitt værende i firmaet, i 12 år?
Da ville jeg vel har forsvunnet etter et år, eller to år, må man vel regne med.
Så sånn er det).
Men da jeg begynte på Bertelsmann sin Microsoft-aktivering, så mistenkte jeg at noe kunne være galt der, helt fra starten.
Fordi jeg ble spionert på her i byen osv.
Og jeg ble spionert på, i et ‘shared house’, som jeg bodde i, i Walton.
Og jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003.
Så jeg ville ikke kaste dokumenter, fra jobben, med navnet på kolleger osv.
I tilfelle noen gikk gjennom søpla mi, i Liverpool, siden jeg jo hørte noen av mine ‘house-mates’, prate om at de spionerte for meg, Melissa og Janine, for hver sin slags gruppering, skjønte jeg, av det jeg overhørte.
Og pga. det ‘mafian’-greiene i Oslo, i tilfelle det også var i Liverpool.
Så derfor ville jeg ikke kaste, f.eks. ark, hvor de damene, som de fleste var, på Microsoft-aktiveringa, hadde skrevet på.
Eller f.eks. sånne skift-planer.
I tilfelle noen gikk gjennom søpla mi, så kunne sånne dokumenter lede noe sånn ‘mafian’, eller ‘mob’, eller hva nå de kan ha vært, som de jentene spionerte på osv.
I tilfelle de papirene kunne ha ledet noen kriminelle e.l., til mine kolleger på jobben da.
Det ønsket jeg jo ikke, at noen skulle finne navnene på mine kolleger på Microsoft-aktiveringen, f.eks., ved å gå gjennom søpla mi.
Så derfor kasta jeg ikke noen papirer, fra Microsoft-aktiveringa.
Jeg bare lot de ligge, i en bag, som jeg hadde papirer og sånt i da, som jeg dro med meg, fram og tilbake til jobb.
En adidas-sportsbag, som jeg kjøpte på flyplassen i Schipol.
For politiet der, som jeg pratet med, (om at jeg var bekymret for familien min osv, pga. det her ‘mafian’-greiene’).
De sa jeg burde kjøpe noen nye klær, for de klærna jeg hadde fra gården i Kvelde, det var olabukse osv., som jeg hadde jobbet i, på gården, og gravd grøfter osv.
Men, folka så så rart på meg, i Amsterdam osv.
(Hadde jeg blitt brukt som target-guy, og politiet hadde sagt løgner om meg? Og at dette var spredd blant folk der? Var det derfor alle stirra på meg osv?).
Så jeg orka ikke å dra ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.
Og på flyplassen, så var det ikke så bra utvalg.
Men jeg fant en adidas-bag der, ihvertfall, som jeg hadde med meg, da jeg dro til Liverpool, på kvelden samme dag, var det vel.
(Dette var før Adidas ble Liverpool-sponsor da, for å ta med det).
Men men.
Så den bagen, den hadde jeg noen lapper i.
For det var så mange passord, for å logge seg på Microsoft aktiveringssystemet.
Så jeg måtte ha noen ark og sånn, som hadde skrevet de passordene og sånn på da.
Så da bare dro jeg på den bagen, jeg hadde sikkert noe andre greier der og, som jeg ikke ville at folk i det ‘shared house’-et, skulle se da.
Etterhvert, så kjøpte jeg, på dagen, på nyttårsaften, i 2005, var det vel, den laptop-en, som jeg skriver på nå.
Og da hadde jeg også den i den adidas-bagen da.
Men, da jeg flytta hit, hvor jeg bor nå.
Sommeren 2006.
Da gadd jeg ikke å dra på den bagen lenger.
Så da lot jeg den bagen, og laptopen, stå igjen her hjemme, mens jeg var på jobb osv.
Så sånn var det.
Så fant jeg fram den bagen igjen da, og scannet de papirene, som lå oppi bagen.
Som da er fra høsten 2005 til sommeren 2006:
Og jeg tok også vare på en del dokumenter, fra Arvato, fra høsten 2006.
For da begynte det å bli så mye problemer der, at jeg fant ut at jeg var nødt til å ta opp problemene der i møter osv.
For vi ble pålesset strengere og strengere regler.
Og mer og mer arbeidspress.
Spesielt jeg som var den enste heltidsansatte norske, og derfor måtte ta telefoner på tre språk.
Og det var spesielt mangel på danske arbeidere, så jeg måtte ta mest danske samtaler, gjerne i tillegg til mange norske og svenske, og noen ganger også finske til og med, hvis det var få folk.
Og jeg fikk oversendt samtaler fra mor og datter Morris, som svarte nordiske samtaler på engelsk.
Så de som ikke skjønte engelsk, de samtalene sendte særlig mor Morris, Viviann Morris, til meg da.
Så sånn var det.
Og det var en ting, at det ble mye å gjøre der.
Men, mobbing fra ledere, kom på toppen av dette.
Jeg hadde bare den jobben, for å holde meg i livet, så og si, med penger til mat og sånn, mens jeg prøvde å få hjelp av politiet, til det problemet, med at jeg hadde hørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.
Og jeg var litt redd for hva den ‘mafian’, hvem nå de var, kunne gjøre mot folk i familien osv.
(Hvis de ikke er med i den ‘mafian’ fra før da, som jeg mistenker litt nå, at de nok er med med, mange av dem, i noen sånne greier).
Så sålenge det var greit å ta telefonene der, og sjefene ikke mobba, så var det helt greit å jobbe der, mens jeg prøvde å få hjelp av Kripos da, og politiet i England, med de nevnte problemene.
Men, da det begynte å bli så mye problemer på jobben, med mobbing og slave-drift, må man vel kalle det.
Så, så måtte jeg begynne å ta opp problemene, i møter osv., ellers, så hadde jeg ikke orka å jobba der lengre.
Så hadde jeg stått på bar bakke da.
Så det var en livnødvendighet, mer eller mindre, vil jeg si, at jeg begynte på den saken mot Bertelsmann/Microsoft.
For jeg måtte nesten prøve å få kontroll, hvis jeg skulle orke å jobbe der lengre.
Så sånn er det.
Men angående problemen i Rimi.
Da var det jo ikke sånn, at jeg hadde så mye papirer heller.
For i en butikk, så er det ikke alltid like mye dokumenter, som på et kontor.
Så jeg har omtrent bare det jeg har i hue, å støtte meg til, angående problemene i Rimi.
Men jeg har alikevel tatt opp de problemene, i et forsøk på å varsle da, om hva som foregikk der, de årene jeg jobbet der.
Nå som jeg alikevel skriver en blogg, om hva som er galt i Norge osv.
Siden jeg ikke får rettighetene mine der.
Så sånn har det seg at jeg har skrevet om problemene i Rimi, på bloggen.
Men jeg har ikke tenkt like mye på det, på hvordan jeg skal gå frem, for å ta opp disse problemene i Rimi, formelt, som jeg har tenkt på Bertelsmann/Microsoft-saken.
Så jeg får prøve å tenke litt mer på den Rimi arbeidssaken, på hvordan jeg skal gå fram i forbindelse med den fremover.
Om jeg skal prøve å ta det opp mer formelt osv.
Jeg har jo sendt e-poster til Stein Erik Hagen osv.
Og jeg mener å huske at jeg har sent om det her til politiet også.
Så jeg får heller gå gjennom det jeg har sendt til politiet.
For det er en del nå, siden det er mye rart som har foregått.
Og sjekke om hva jeg har sendt angående problemene i Rimi.
Og så får jeg tenke mer på hvordan jeg bør gå frem, angående disse problemene.
Vi får se om jeg klarer å få ordnet det.
Vi får se.