PS.
Det er sikkert noen på Bergeråsen, eller noe, som skriver det her da.
Det var jo trist det da, at hun skulle ta selvmord, når hun var i slutten av 20-åra.
Det var sikkert folk som kjente hun bedre enn meg, hun Nina Monsen.
Men, de første par åra, som faren min bodde nede hos Haldis.
Før søstra mi flytta til Bergeråsen.
Da pleide jeg å være en del nede hos Christell og dem.
Og også sammen med en i klassen som het Tom-Ivar, som bodde nede i Havnehagen der han og.
Og da pleide det å være en jente, som nesten bodde hos Christell og Haldis, som Christell kalte ‘Nasse Nøff’ da, og det var hun Nina Monsen.
Så da ble jeg jo kjent med henne og, siden hun var så mye nede hos Christell, hvor jeg var ganske ofte, siden faren min bodde der.
Så sånn var det.
Men jeg vil sette et spørsmålstegn ved det selvmordet.
Uten at jeg vet så mye om det.
Men hvorfor vil en jente i slutten av 20-årene ta selvmord.
Hun hadde jo barn å ta vare på også.
Så det syntes jeg var litt rart.
Jeg har aldri skjønt det sånn, at hun hadde noe psykiske problemer, eller lignende.
Så det syntes jeg var litt rart.
Jeg var jo en del nede hos Christell og Haldis og faren min og dem, i 1980 og 1981 og sånn.
Og da var hun Nina der ofte da.
Og vi var jo sånn 8-10 år da, Christell var vel 8 år da, Nina 9 år, og jeg 10 år da.
Så vi leika jo som unger pleide ihvertfall å gjøre da, på begynnelsen av 80-tallet.
Det var ikke så mye data og sånn, så vi løp etter hverandre inne i huset, og bare prøvde å finne på noe å gjøre da.
For det var ikke så mye å finne på da, når det ikke var internett og playstation og sånn.
Men men.
Men en gang, så løp jeg etter dem, for moro skyld, og jagde dem inn på dassen til Haldis osv.
Og da åpna dem opp døra etterhvert.
Det var bare for moro skyld da, det var ikke noe at jeg skulle banke dem opp, eller noe, vi bare måtte finne på noe, for å ikke dø av kjedsomhet da.
Vi leika, som vi kalte det da.
Så sier plutselig Christell, at onkelen til Nina, hadde sagt, at Nina skulle få 100 eller 200, hvis hun sugde tissen hans.
Og da var som sagt Nina ni år, og Christell åtte år.
Så jeg sladra til faren min, og Haldis, som var på kjøkkenet, ikke langt unna dassen dems.
Og Haldis bare skreik ‘nei’.
Og faren min sa ikke noe.
Så jeg veit ikke hva dem gjorde med det her.
Og det ble litt anspent stemning da, så jeg bare dro hjem, ganske raskt etter dette.
For jeg syntes ikke det var riktig da, av onkelen til Nina, at han skulle legge press på henne, at hun skulle få penger for å suge tissen hans osv.
Så jeg lurer litt på hva som foregikk oppe der hvor Nina bodde osv., i Ulvikveien, hos onkelen sin, var det vel.
Jeg veit ikke hvorfor hun ikke bodde hos mora si, på Romsås.
Men hu flytta dit, da hu var sånn 10-11 år vel.
Så etter det så ble hu litt sånn rølpete og litt sånn vill, vil jeg si.
Når hun var sånn 13 år og sånn, så hadde hun med ei venninne, fra Oslo da, og de var jo mye villere, enn jentene på Bergeråsen var, husker jeg.
Men det kan være, at det var fordi de var på ferie, det er mulig.
Men men.
Men da hu var 17 år, i 1988, husker jeg.
Da fortalte hu meg, at hu hadde blitt voldtatt osv.
Så jeg vet ikke helt hvor bra den settingen, rundt hun Nina Monsen var.
Da jeg flytta til Oslo, i 1989, så ringte jeg Christell.
For jeg visste jo at Nina bodde i Oslo.
Og jeg kjente ingen folk i Oslo omtrent.
Bortsett fra halvbroren min Axel, men han viste jeg ikke hvor bodde da.
Og bortsett fra tremenningen min, Øystein Andersen, som bodde på Lørenskog.
Men han var litt spesiell noen ganger, så den første tida jeg bodde i Oslo, så hadde jeg ikke så mye med han å gjøre.
Han var ikke med til Brighton, sommeren 1989, for eksempel, husker jeg.
Han oppførte seg så rart, på EF-språkreiser festen, på Sjølyst, høsten 1988.
Han skulle slåss mot kursleder Paul Wilkie, en norsk-amerikaner, som var 2-3 ganger større enn Øystein.
Så det opplegget der var litt rart.
Så jeg holdt meg kanskje litt mer unna Øystein, etter det, selv om jeg jo begynte å jobbe ute i Lørenskog, i 1990, på OBS Triaden, så da begynte jeg å vanke mer sammen med han igjen.
Men da hadde Nina flytta til Lillehammer, sa Christell på telefon fra Bergeråsen vel.
På noe institusjon(?)
Hva vet jeg.
Jeg tror det kan ha vært noe sånt.
Så etter det, så møtte jeg vel henne bare en gang, mens jeg var i militæret, tror jeg det var, i 1993.
Så sånn var det.
Så jeg sier ikke at noe var galt med det selvmordet.
For jeg traff henne bare en gang på 90-tallet vel.
Men, jeg ville ikke sett helt bort fra det da, med det jeg fikk høre, om hva som foregikk på 80-tallet, så hørtes ikke det alltid helt sunt ut.
Så jeg personlig synes det hørtes litt rart ut det som skjedde der da.
Men nå er det nok som sagt folk som veit mye mer om det, siden jeg bare prata med hun Nina Monsen en gang på de siste ti årene hun levde.
Så da er nok ikke jeg den som først burde uttale meg om det.
Men jeg har vel lov å si det jeg vet da.
Så da sier jeg det.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog