Altså, jeg skreiv jo om den russekroa, på et utested, ved Bragernes Torg, som jeg var på høsten 1988, var det vel.
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg følte meg så hjemme der, med at jeg satt og drakk øl sammen med den peneste dama der, og hjalp ei annen dame, fra Drammen antagelig, mot en ganske svær bølle, som skulle kvæle henne osv.
Grunnen til at jeg følte meg hjemme, var kanskje at faren min, da han var i 20-åra, så dreiv han med såpekoking, hjemme i kjellern til huset til Ågot og Øivind, på Sand.
Og han og broren hans Håkon, de var litt rabagaster.
Særlig i Drammen, tror jeg.
Så en gang, så helte faren min så mye såpe i fontena på Bragernes Torg, at hele torget omtrent ble skumlagt.
Og onkelen min, han begynte å krangle med politiet en gang, på 60-tallet sikkert, for han ville ikke fjerne noe snø som var på skiltet på bilen dems.
For det var ganske mye snø på 60-tallet, ihvertfall på 70-tallet, jeg ble født før i 1970, så jeg skal ikke prate om 60-tallet for mye.
Men men.
Mer da.
Jo, onkelen min, han, hva var det han gjorde da.
Det var sikkert noe mer pøbel-greier.
Jo, da han var i militæret, sa mora mi.
Så sultestreika onkelen min, tror jeg det var, han sa han savna maten til Ågot, så fikk han dra hjem fra militæret, og dimitere derfra, etter noen få dager.
Mens faren min, han var i ingeniørvåpenet vel, et helt år, tror jeg.
Så sånn var det.
Han sa at de alltid lurte på hvor han lille, lyse i troppen var, troppsbefalet, når de skulle finne frivillige.
Så jeg burde aldri melde meg frivillig, men prøve å gjemme meg ned litt, når de spurte etter frivillige, sa faren min.
Det var rådet jeg fikk, noen år før jeg dro i militæret.
Så, det var nok tradisjon i familien min, med at dem nok var litt rabagaster.
F.eks., så hadde de en nabo, på andre sida av Svelvikveien, på Sand, som var helt noldus.
Han hadde mørkt hår vel, og bare gikk som en robot, omtrent, fra bussen, når han kom fra jobben, på biblioteket i Drammen.
Ikke veit jeg hvem som fikk han sånn, men nå bodde jo faren min og brødrene hans, tvers over veien da.
Så, kanskje dem tulla litt med han, hvem vet.
Men men.
Men det kan være at jeg følte meg litt hjemme ved Bragernes Torg da, siden jeg hadde sett bilder fra da faren min kjørte til Drammen og helte masse såpe i fontena.
For faren min tok også bilder av det her, hvis jeg husker riktig.
Jeg mener det lå noen sånne bilder, i bilde-skuffen til faren min.
Samt bilder av 8-10 damer, eller noe, på stranda vel.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, så det er kanskje derfra jeg har de monument-ødeleggelsestendensene, som jeg har fått vist her i Liverpool.
Det er nok ikke umulig.
Så ære til faren min for at jeg arva noen sånne hærværk eller pøbeltendenser fra han, eller hva man skal kalle det.
Og faren min klagde alltid på myndighetene, og dokumentavgift og kemnern og sorenskrivern og sånn.
Så jeg har ikke vokst opp med å se opp til myndighetene kan man si.
Men da jeg bodde i Larvik, så klagde ikke mora mi om sånne ting, så jeg hørte det.
Og heller ikke stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
De holdt mer ting skjult for meg og søstra mi.
De heiv oss i seng klokka åtte, eller noe, og da snakka de sikkert om sånne ting.
Noe sånt.
Men men, da får jeg henge opp det der tøyet og, og få meg noen timer søvn før det kurset på Learn Direct.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog