 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål i forb. med likning 2004.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 18, 2009 at 10:46 AM | |
|
To: tone.wikdal@skatteetaten.no | ||
| ||
Måned: februar 2009
-
Idag så har vi med en oppdatering om noen av skattereglene i Norge. (In Norwegian)
Google Mail – Spørsmål i forb. med likning 2004.
-
Hijab-situasjonen på Rimi Kalbakken i år 2000. (In Norwegian)
Nå ser jeg at det krangles og diskuteres, om hijab skal tillates, i politiet i Norge.
Karita Bekkemellem, viser at hun har egne meninger og står opp for sine meninger, selv om de kanskje ikke er nøyaktige de samme som Stoltenberg sine.
http://www.dagbladet.no/2009/02/17/nyheter/inneriks/politikk/karita_bekkemellem/hijab/4904285/
Så hun Karita Bekkemellem, hun tror jeg ikke er noe potensielt Bilderberger- eller frimurer-medlem.
Damer har kanskje ikke lov å være med i frimuerne, det er mulig.
Da jeg jobba i Rimi, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en ganske stor Rimi, på Kalbakken da, naturlig nok, i Groruddalen.
Ikke langt unna Ammerud f.eks, eller Bjerke.
Men men.
Og heller ikke langt unna Alnabru.
Men men.
Så var det en som slutta da, hvis jeg husker riktig, en som jobba heltid antagelig.
Så trengte vi folk da.
Så dukka det opp ei muslimsk jente da, med hijab da, hvis jeg husker riktig.
Så gikk jobbintervjuet jeg hadde med henne bra.
Jeg hadde jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, før jeg begynte på Kalbakken, og som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal før det.
Og i begge butikkene, kanskje spesielt på Bjørndal, så hadde det funket bra, med samarbeidet med de muslimske medarbeiderne.
De jobbet ofte minst like bra som de norske.
Og jeg ble vel lært opp til å være en gammeldags type butikksjef, i Rimi, så jeg og mine lederkollerger, på Nylænde og på Bjørndal, vi foretrakk ansatte som gjorde som vi sa.
Selv om jeg prøvde å få arbeidet til å gå på rutiner jeg da, på mine vakter, så jeg slapp å gå rundt å sjefe hele tida.
Men men.
Men ingen av de medarbeiderne som var muslimer, på Bjørndal eller Nylænde, hadde noen gang på seg hijab, på jobben.
Jeg hadde ingen til å ha i kassa, på Rimi Nylænde, en periode, da jeg var butikksjef der.
Så jeg ansatte hun dama til David Hjort, som jeg ble kjent med da vi begge jobba på Rimi Bjørndal, Linn Korneliussen, (som er på Facebook-sida mi), til å sitte i kassa.
Og hun hadde en gang på seg skaut.
Men hun var da fra Florø, på Vestlandet, og var ikke muslim.
En gang satt hu med kåpe på seg.
Men dette var enkelttilfeller, (som vel betydde at nok noe var galt), men det skjedde bare en gang, begge delene, så jeg tok ikke opp dette.
(Hun hadde noe konsentrasjonsproblemer, eller noe, så hun hadde problemer med å telle kassa osv.
Og det var hektisk i butikken på den her tiden.
Og jeg var ny butikksjef, så jeg var ikke så flink med alt sånt med medarbeiderne og ha møter og sånn.
Som en moderne butikksjef, som de kalte det.
Det begynte jeg først med seinere, på Kalbakken og Langhus, da jeg var butikksjef i de butikkene).
Men men.
Men bortsett fra Linn, som hadde på seg skaut, en dag i kassa på Rimi Nylænde, så var det ingen av medarbeiderne, som brukte hijab.
Det var ei jente, som hadde piercing i nesa, som ville ha jobb, på Rimi Nylænde.
Men jeg syntes ikke det tok seg ut så særlig.
Dette var jo en gammel drabantby, bygget like etter krigen.
Og de folka som bodde der, hadde mye bodd der nesten siden krigen.
Så det var mye eldre folk da.
Og så skulle det liksom sitte ei 19-20 år gammel jente der, med piercing i nesa.
Nei, jeg syntes ikke det tok seg ut.
(Men jeg sa vel ikke dette til hun jenta, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle presentere det, for å ikke si noe galt).
Men hun begynte visst på Rimi Karlsrud, tror jeg, for Anne Neteland, som da var butikksjef der, hun ringte meg, og hørte om hva jeg mente om henne som hadde søkt jobb da.
Det var etter at jeg hadde vært butikksjef i noen uker bare vel.
Men men.
Men da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken da.
Så dukka det opp ei muslimsk jente, som hadde hijab på seg, på jobbintervjuet da.
Og på slutten av interjuet, som jo gikk helt bra, men så kom jeg på det her da.
For hun virka litt sånn, som den typen, som kanskje ville ha gått med hijab på jobben.
Jeg bare syntes det virka sånn.
Så jeg spurte henne da, og da svarte hun det da, at jo hun kom til å bruke hijab på jobben.
Og det hadde jeg lest om i avisa, at det hadde det vært problemer med, i noen møbelkjeder, eller noe sånt, i Oslo.
Så jeg orka ikke den debatten der.
Vi hadde vel ikke noen klare retningslinjer, innen Rimi, å forholde oss til, når det gjelder hijab og sånn, tror jeg.
Eller det stod kanskje noe i personalhåndboka.
Men jeg synes Rimi burde hatt en klargjort policy på det, før jeg satt i det møte, og fikk høre at medarbeideren ville bruke hijab på jobben, hvis hun fikk jobben.
Men det hadde ikke Rimi, det hadde ihvertfall ikke jeg hørt noe om.
Andre ting, som viste at Rimi kanskje ikke tenkte på dette.
Det var ved juletider 1997, kan det kanskje ha vært, eventuellt i 1996, da jeg jobbet som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.
Da var Rimis julegave, til medarbeiderne, en flaske Rimi-vin, som Rimi hadde kjøpt inn, for de trodde det skulle bli lov å selge vin i butikkene, etter EØS-avtalen, eller noe sånt noe.
Men det ble ikke lov, så Rimi hadde et stort lager av Rimi-vin flasker, som ble brukt som julegaver til de ansatte da.
Og da var det en muslimsk kar, på Rimi Bjørndal, som jeg ikke husker hva heter nå men.
Og han ble skikkelig fornærma, for det er jo ikke lov for muslimer å drikke vin da, ifølge religionen osv.
Så da burde vel Rimi hatt det sånn, at da kunne medarbeiderne f.eks. fått en eske konfekt eller noe sånt istedet da, hvis de ikke drakk vin, eller ikke hadde lov å drikke vin, av religiøse grunner.
Det skulle man kanskje ha trodd.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, når det er Ramadan, så husker jeg at jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003.
(Det var da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’).
Men men, det var ikke temaet for denne bloggposten da.
Men temaet fra da jeg jobbet der som låseansvarlig, det var at under Ramadan, så ville de som var muslimer, de ville ha pause samtidig, når sola hadde gått ned.
For da hadde dem ikke spist hele dagen da.
Og det gikk ann å organisere det, å få arbeidet til å flyte alikevel.
Det var kanskje best å gjøre det sånn, også sett fra butikkens side.
For da ble medarbeiderne mer fornøyde, og da jobba dem kanskje bedre, når dem hadde fått spist da.
Hva vet jeg.
Men dette burde kanskje Rimi ha hatt regler om.
Ihvertfall om hijab synes jeg.
For det er vel firmaet som burde tatt den diskusjonen.
Sånn som det er nå, så blir det mellomledere ute i butikkene, som må ta slike avgjørelser, om prinsippielle ting, som har med religion og sånn.
Og sånne ting som med piercinger osv.
Det var ihvertfall sånn, at hun Anne Neteland, hun syntes ikke det var så galt med piercing.
Så det burde kanskje vært skrevet et skriv, om sånne ting, etter at piercing og tatoveringer og sånn, ble mer vanlig.
Og etter at det ble fler innvandrere i Norge, og at andre religioner ble mer vanlige.
Men det virker som at firmaene ikke tørr å lage policier på disse områdene.
Eller kanskje de ikke har tenkt på dette.
Hva vet jeg.
På Rimi Kalbakken, så endte det ihvertfall med, at jeg ansatte ei annen jente, fra distriktet, eller noe, tror jeg, som hadde jobbet i butikk før.
Og da ringte jeg hun som skulle ha hijab på jobben, da, og fortalte henne, at det var ei annen som hadde jobba lenger i butikk, som fikk jobben.
Men hvis hun ikke hadde brukt hijab på jobben, så kunne hun for eksempel blitt ekstrahjelp, hvis noen var syke, for eksempel, som skjedde ofte.
Men, på Kalbakken, så var det jo også sånn, at det var mange eldre kunder.
Siden Kalbakken sikkert ble drabantby, noen år etter Lambertseter da.
Noe sånt.
Så hijab og piercing og sånn i butikkene, det kunne kanskje skremt bort kundene da, tenkte jeg.
Og min jobb som butikksjef, var jo å få bra resultater.
På Kalbakken der, så hadde vi også en veldig bra, tror jeg, Meny-butikk, nesten vegg i vegg.
Så vi måtte slite for å klare konkurransen, mot Meny.
Men vi tok litt innpå dem, og jeg satt ut reklamebukker.
Og hvis Rimi hadde tilbud på 1.5 liter Coca-cola, for eksempel.
Så satt jeg det på en av reklamebukkene da.
Og da var Rimi såpass mye billigere, enn Meny, så da fikk vi mange ekstra kunder da.
Det samme hvis vi hadde tilbud på grilla kylling, som vi hadde noen ganger, etter regionsjefens nærmest ordre, Bekkevoll.
(Enda Rimi egentlig ikke skulle ha tilbud).
Men vi fikk beskjed om, at Rimi Kalbakken, vi skulle ha mye svinn i ferskvareavdelingen.
Og vi skulle ha tilbud på grilla kylling, en gang i måneden, eller en gang annenhver månded, for eksempel.
Så det var ikke som en vanlig Rimi-butikk, Rimi Kalbakken, her skulle Meny knuses i senk.
Men, Meny de hadde vel dyrere priser men mye mer forseggjort butikk vel.
Og på Rimi, så var det ‘krig’, mellom meg og assistenten Kjetil Prestegarden, som fikk med seg mange mot meg da.
Så jeg var ikke så flink til å lede den butikken.
Og jeg kom litt dårlig ut, for jeg ble lurt, av min forrige sjef, distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, til å lede butikken på samme måte som Nylænde.
Det hadde ‘vi’ bestemt, sa han.
Og da trodde jeg han mente han og regionsjefen og Neteland.
Men dette var ikke godkjent av min da nye sjef, distriktsjef Neteland.
Og hun prøvde å lure meg på lønna, må jeg vel si.
Så det startet så dårlig, på Rimi Kalbakken, for meg, som butikksjef.
Så det var nesten umulig å rette opp igjen, etter de to første ukene omtrent.
Så etter det, så var det bare om å gjøre å gjøre skadene minst mulige.
Og jeg syntes den ‘luringa’ fra Fjellhøy og Neteland, var så useriøs, så da bestemte jeg meg for å prøve å finne et mer seriøst sted å jobbe.
Jeg syntes ikke det var noe vits å tilbringe resten av livet i Rimi, hvor man ikke ble tatt seriøst.
Så sånn var det.
Så en policy fra kjedene, innen matvarebransjen og andre bransjer, på sånne ting, det tror jeg hadde gjort hverdagen enklere, for butikksjefen og andre ledere, i butikkene, ihvertfall i Oslo-området da.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Fru Næss, lærerinna vår fra ungdomsskolen er død. Det var hun som fortalte i timen, at noen i USA ville at alle skulle ha lik hår-, øye- og hudfarge
Er
det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.Back
to Vi som har vært elever ved ungdomsskolen i SvelvikDisplaying
all 4 posts by 2 people.Post
11
replyYou
wroteon 18 December 2008 at 08:46Jeg
gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.Og vi
hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru
Ness, eventuellt Fru Næss.Jeg tror ikke hu hadde noe
fornavn.Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.
Ei
lita dame med mørkt hår.Hu sa en gang i
samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på
jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2.
verdenskrig.At det var politisk, men at det visst ikke skulle
bli noe av alikevel.(Men jeg lurer på om dette ble noe
av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn
nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller
noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har
Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke
lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt
Teoball).Men men.
Vi hadde en kalender i klasserommet,
hvor noen hadde skrivd bak, at ‘Ness er heks’.En gang så
leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med
masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på
noe annet å skrive om.Så alle skjønte at
det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som
spillte fotball på Berger, i klassen.Men men.
Men
da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på
tavla.Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til
side, sånn at alle begynte å le i klassen.Så
begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på
noen osv.Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu
var heks, bak kalenderen.Men sånn er det.
Jeg
lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne),
eller noe.Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?
Og hun
prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å
bli direktører og andre kom til å få lave
stillinger.Og da virka hu så rar i stemmen, at her var
det noe som lå under nesten.Bare noe jeg kom på
nå.Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så
kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at
alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som
prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for
de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.(Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams
forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og
skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at
dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett
på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan
afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av
ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i
samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de,
siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med
norrøne, altså lyshårede i Norge, med
blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig
tull).Bare sånn det kan virke noen ganger, så da
tenkte jeg det var best å skrive om det her.Så
kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som
tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?For
jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt,
etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet
på.At det var kabalistiske (jødisk mystisk
religion), som ble jaktet på.Og at de kan utføre
svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.At de vet
hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft
sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.Da ble jeg manipulert
av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med
brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass,
en lapp eller noe, på Valentines day.Så da ble
kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en
gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg
skulle gi henne.Men da var det kanskje såkallt
‘heksekunst’.At da fikk de kanskje manipulert hennes
følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende
i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia
etc.Noe Illuminati-frimurer greier da.
Så
heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.Men jeg
tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.Da sier hun
norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede,
de er hekser og ser ut som vanlige damer.Og det er nok dette
med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en
krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.Så
det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte
seg.Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel
folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig
var.De fløy til Bloksberg og hadde seg med
djevelen.Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig
talt.Det var nok at de hadde kontroll selv, pga.
kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en
mann.Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst
like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke
noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de
kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så
samfunnet har mistet kontrollen.Det er sånn det virker
for meg.Så her burde kanskje folk våkne opp
litt.Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en
sånn moderne heks hun og, vil jeg si.Og kanskje hun
Anne Grossvold, i klassen.Så det er nok hekser i
Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var
i middelalderen.De lagde nok de lokale blonde jentene til
horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i
Storgata, like ved der Cecilie bodde.At det var nok noe
lureri som foregikk.Og også hun Fru Ness, hun visste
nok en ting eller to, om den her jødiske
verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden
osv.Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at
jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha
bra karakter.Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree
prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.Så
det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.Han Aakvåg
hadde nok noen andre filer og, virka det som.Hvordan filer
var dette lurer jeg på.Men sånn er det, man kan
ikke skjønne alt.Med vennlig hilsen
Erik
RibsskogPost
2Bente
Heyerdahl
replied to your
post9
hours agoHei
Er
vel noe inhabil her kanskje, men hun hette Solveig Næss, min
mors tante bl. a. Var også min klasseforstander på
begynnelsen av 70 tallet. (begynner å bli gammel jeg). Hun døde
for noen dager siden, mange og 80 år.Post
3You
wrote8 hours agoOk,
da
får jeg si kondolerer da.Hun var jo egentlig ikke som
en heks, selv om hun leste opp min personlige stil i timen.Det
var litt over kanten.Men hun fortalte ikke noe om den teorien
hennes da, fra USA, om at alle folk skulle få samme hår
og hud-farge osv., som Næss fortalte om i
Samfunnsfagstimen?Som amerikanerne visstnok skulle ha gått
bort fra?Hun sa at det var krefter i USA, blant annet, som
ville ha det sånn, at alle folk på jorda skulle ha samme
hår og hudfarge.Så da får man si takk til
henne, at hun ihvertfall sa ting, som det ikke var om i
nyhetene.Jeg vet ikke hvor hun fikk dette fra.
Men man
får si takk uansett, selv om hun også prøvde å
roe det ned, å si at dette var noe de hadde gått bort
fra.Hvem som skrev bak kalenderen, at Næss var heks,
det vet jeg ikke.Og Solveig var kanskje et litt rart navn på
Fru Næss.Ikke at det er min business, men hun så
vel ikke så ‘norsk’ ut.Jeg mener, hun hadde vel ikke
blondt hår og blå øyne akkurat, som man kanskje
skulle forvente, hvis noen het Solveig, siden det er et såpass
norskt navn(?)Men jeg skal ikke rippe for mye opp i dette nå,
livet går jo videre.Hun var nok en kunnskapsfull og
klok lærerinne, vil jeg si.Så det vi lærte
nok mye av Fru Næss, det vil tro, som vi har tatt med oss
videre i livet.Så da må jeg si kondolerer igjen,
og et litt sent takk for det vi lærte i samfunnsfagstimene og
norsktimene med Fru Næss.Med vennlig hilsen
Erik
RibsskogPost
4You
wrote52 minutes agoJeg
kom forresten på, at i en time så fortalte fru Næss,
at faren hennes, han var en av de sjeldne som stemte mot
unionsoppløsningen med Sverige.Det var vel bare noen
hundre, eller noe, som gjorde det.Så spurte noen da,
hvorfor gjorde faren hennes noe så rart, som å stemme mot
unionsoppløsningen med Sverige.Og da sa hun bare sånn,
‘jo, fordi’, også stoppet hun.Så det er tydelig
at det har vært et eller annet som har foregått, som det
ikke har vært om i nyhetene.Og at fru Næss visste
om ting som nok ikke var i nyhetene.Hvis vi skal relatere
dette til New World Order og slikt, så er vel gravmonumentet
til Wergeland satt opp av de norske jødene, som Wergeland
hjalp å endre grunnloven for, eller hva det var, sånn at
de fikk tilgang til riket, eller hvordan man skal forklare det.Men
hva som egentlig har skjedd, det tørr jeg ikke spå
om.Men det er tydelig at det var noe, som fru Næss
mente var noe hun ikke kunne si i timen da, iforbindelse med
avstemningen om unionsoppløsningen.Så sånn
var det.Men det vet kanskje du som svarte, Fru Heyerdahl, hva
det kom av, dette som fru Næss ikke ville si, siden hun var din
grandtante, mener jeg.Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://www.facebook.com/topic.php?uid=2406850733&topic=6906&post=31801#post31801
-
Ny design på bloggen. (In Norwegian)
Siden det har vært problemer med designen på bloggen.
(Se den forrige bloggposten).
https://johncons-blogg.net/2009/02/idag-var-jeg-litt-trtt-pa-learn-direct.html
Så endrer jeg til en helt enkelt design nå.
(Ihvertfall midlertidig).
Men jeg tar backup av koden for den gamle Header-designen.
Så den paster jeg i denne bloggposten. (Funskjonen for å klikke på bildene for å komme til webstedet de linker til, er ment å virke enda):
-
Idag var jeg litt trøtt på Learn Direct, men jeg fikk ihvertfall masse kurs-sertifikater, fra kurs som jeg har bestått der tidligere. (In Norwegian)
PS.
I dag begynte jeg på et ganske enkelt matte-kurs, må man vel si.
Men da får jeg noen engelske kurssertifikat, ihvertfall, når ikke HiO og NITH i Norge, sender meg papirene mine.
Selv om det er litt enkle kurs kanskje, så har jeg papirer så jeg kan få meg en kontorjobb, eller noe, kanskje, vi får se:
PS 2.
Jeg lurer litt på hvorfor headeren på bloggen, eller hva det heter igjen, ikke er på en linje, på Learn Direct, det synes jeg var litt rart.
På laptopen min hjemme, så blir designet sånn her:
Kanskje det er noen som skjønner hva dette kan komme av?
Det her er noe datagreier som jeg ikke fikk med meg fra HiO.
Jeg fokuserte mest på Java-programmering og sånn, det halvåret som vi hadde HTML.
Det var gruppearbeid, så da hadde vi litt arbeidsdeling da, også på de obligatoriske oppgavene da.
(Vi måtte nesten ha det, for det kan være ganske mye arbeid, på datastudier på ingeniørhøyskolen osv., for det dukker gjerne opp flere obligatoriske oppgaver, som skal leveres de samme ukene, og de oppgavene er ofte ganske tidkrevende, så det er vanskelig å få vært like mye med på alle oppgavene, det blir gjerne sånn at folk samarbeider og spesialiserer seg osv.
Som i arbeidslivet da.
Så det regnes som helt greit, at man gjør det sånn, på datahøyskoler, har jeg inntrykk av, sett fra utdanningsstedets synspunkt.
For da blir det som i arbeidslivet da.
Men det er kanskje litt dumt.
Kanskje man heller skulle ha mindre gruppearbeid og mer individuelle oppgaver?
Og heller kuttet ned litt på hvor omfattende alle oppgavene behøvde å være.
Så hadde folk fått med seg mer kanskje.
Det er vel sånn det er i England fikk jeg inntrykk av.
Jeg hadde ingen gruppe-oppgaver i England, som gikk på karakteren, alt gikk på individuelle oppgaver i England.
Gruppeoppgaver det er jo sånn man forbinder med kommunismen, det forresten, uten at jeg skal legge for mye i det nå kanskje, de bruker vel som argument at da minner det mer om arbeidslivet.
Men jeg synes det er litt rart.
Det virker som at man legger opp til utnyttelse av noen studenter.
Mens andre kan flyte gjennom HiO Informasjonsteknologi Bachelor-studie, uten å lære programmering, som jeg husker at han Dag Anders Rougseth, fra Hamar egentlig, som var i bandet Autopulver, sa.
Det er kanskje ikke helt gunstig, at systemet er sånn, på HiO, at elever på Bachelor data, kan flyte igjennom uten å lære programmering.
Da er det utnyttelse, må man vel nesten si, av de som må sitte i uker og programmere da, sånn som meg.
Men men.
Så da er kanskje systemet ved universitetene i England å foretrekke(?)
Bare noe jeg kom på i farta nå, når jeg leste gjennom bloggposten her.
Så dette systemet med gruppearbeid-‘obliger’ (obligatoriske oppgaver), på HiO og NHI/NITH osv, det kan godt være noe ‘mafian’/New World Order/Illuminati-greier, forsåvidt.
Sånn at Dag-Anders Rougseth, (Kalt Dagga, Illuminati/’mafian’-kar? Med mørkt hår forresten, han bare er med i overflaten av oppgaveløsnigen og organiseringen av arbeidet, og lar sånne som meg, som hadde 8-10 års ledererfaring fra Rimi, f.eks., sitte i uker, og programmere Java semesteroppgave da, og lærer seg ikke det selv.
Så de som ikke er Illumianti/’mørk-hårede/jøder?’/’mafian’, de må jobbe med sånne strebe-oppgaver da.
Det var en albaner som vi samarbeida med og, og han måtte gjøre alt HTML-arbeidet da.
Så det var de med mørkt hår og som var lyse i huden, de sklei gjennom, uten å gjøre noe ‘ordentlig’ arbeid da.
De bare organiserte og delegerte og ledet og presenterte da.
Og også noen norske gjorde det da.
Men men.
Så noe rart var det vel der.
De som var ‘in the know’/i underverdenen, de gjorde ikke grovarbeidet, Illuminati-folka, kanskje, de slapp å lære seg programmering, men de utnyttet elever som meg da, som kunne programmering fra oppveksten.
Basic, Pascal osv., og Java på HiO da.
Så lærte jeg meg det, uten å være i timene omtrent, med ganske mye slit, vil jeg si, for det var ikke så lett å lære, uten å ha vært i timene, for jeg var overarbeidet fra Rimi, og ble mobbet på HiO, så jeg var mye hjemme, og leste og sånn der, og fikk litt overskudd tilbake osv.
Så nå for eksempel, så er jeg mye mindre utslitt, enn jeg var i 2002, da jeg begynte på HiO.
For da var jeg kjempe-utslitt, etter mange års hardt arbeid i Rimi.
Så jeg trengte litt roligere opplegg, i noen år.
Men HiO var ikke bare rolig, for det var mye programmering og annet data-arbeid som skulle gjøres.
Det er vel en ganske arbeidskrevende bachelor-grad.
Og jeg hadde to låseansvarlig-jobber på Rimi, i tillegg, så det var ikke noe hvilehjem-tilværelse, de årene jeg studerte ved HiO heller.
Så sånn var det).
Så sånn er det.
Så hvis noen har noen tips om hva det rare designet på bloggen, på PC-en hos Learn Direct, kan komme av, så skriv gjerne anonym eller signert kommentar om det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det som var litt rart idag, på Learn Direct.
Det var at jeg ba hun Veronica der, om å få ta matte-prøven, etter at jeg hadde tatt ‘the practice test’, en øvelses-prøve.
(Sånn har jeg gjort det, da jeg tok engelsk litteracy-sertifikatet, og alle de 7-8 modulene på ECDL, at jeg har pleid å ta prøven samme dag).
Men idag, så sa hun Veronica, at jeg ikke kunne ta prøven idag.
Enda klokka bare var 15.30.
Og de stenger klokka 18, tror jeg.
Jeg måtte dra tilbake imorgen, kl. 15, for å ta matte-prøven.
Men den matte-prøven er nok ganske enkel.
Så den kunne jeg nok tatt, uten å lese noe av kursmaterialet, eller gjøre øvelsesprøvene.
Men neida, jeg fikk ikke lov å ta den prøven i dag.
Jeg måtte komme tilbake i morgen.
Så det var litt raritet, må jeg si.
Men sånn er det, man kan ikke skjønne alt.
Så sånn er det.
-
Var det noe med såpa som faren min helte i fontena på Bragernes Torg? OBS: Er Therese-saken oppklart? Se PS. (In Norwegian)
Jeg tenkte litt på det her, som jeg skrev om i den forrige e-posten.Om at onkelen min ble så sur, på en purk i Drammen, som hadde bedt han om å fjerne snø fra skiltet.
Hvorfor ble han så sur?
Er onkelen min noe Illuminati-greier, og han purken, var han norsk, eller norrøn, da?
Onkelen min liker ikke Haldis, kanskje det er pga. sånne anti-norrøne Illuminati-tendenser.
Faren min var litt sur på Håkon, pga. noe har gjorde i forbindelse med en her episoden, og klagde litt på Håkon da.
Jeg lurer på om det kan ha vært noe sammenheng med det fontene-greiene.
Når jeg lå og tenkte litt her.
Den såpekokinga, den kan jo være skummel nok.
Jeg husker at farfaren min fortalte om en kar som gikk inn i butikk, så var det såpe laget av nazistene under krigen, av jøder da, som ble solgt der.
Så at farfaren min fortalte sånne ting, på samme tida som faren min ga meg masse klistremerker, for shampoo da.
Charlotte Kosmetikk, som han lagde i kjellern der.
De bestilte rensing av pipa, men var visst litt redd for feieren, faren min og farmora mi, Ågot.
Så sånn var det.
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive jeg.
Jeg tenkte på det jeg skreiv i den forrige e-posten.
Hvis man legger sammen to og to så blir det kanskje ikke et så fint svar i dette tilfeldet.
Hvorfor ville faren min helle såpe i fontena på Bragernes Torg, på 60-70 tallet?
Sersjant Johanssen fortalte foraktfullt om en type folk han ikke likte, i Norge, som kjørte Opel.
Det var nok de tradisjonelle norske det, tenker jeg.
Noe sånt.
Han var en lyshåra kar fra Vestlandet vel, som dro til Skottland, visstnok, etter å ha vært troppsbefal på Terningmoen, i bortimot et halvt år vel, i 1992/93.
Noe sånt.
Men men.
På jordet til Lersbryggen, så stod det en del knuste Cortinaer.
Men hvordan bilmerke hadde cortina, som faren min viste til meg og søstra mi, da vi var sånn 3-4 år vel.
Hm.
Cortina var visst Ford det.
Men men.
Men om han purken havna i noe ‘mafian’-felle da, og så i såpekokeriet i kjelleren i huset til Ågot på Sand, og så i fontena i Drammen.
Kan det ha vært sånn det henger sammen?
Jeg har sett det uttrykket onkelen min får i øya, når han blir forbanna.
Så hvis han er noe mafian, så kan det nok ha skjedd litt av hvert.
Og den ovnen, som kan ta både oljefyring og trefyring, i kjellern der, den kan nok ha blitt brukt som noe slags krematorium.
Og det ble servert bakt potet, til meg, grillet på en grill, på begynnelsen av 90-tallet.
Og ingen ville se på at jeg spiste vel.
Det var vel tante Tone det, som serverte, og Inger var der, og søstra mi og.
Men jeg dro ned dit aleine, med bussen da, og toget, fra Oslo.
Håkon var så opptatt av om jeg kjørte bil eller buss.
Men men.
Så det spurte han alltid om.
Men men.
Kanskje ikke den gangen, da så vel alle at jeg tok bussen.
Hvis han var der da.
Jeg måtte ihvertfall sitte å spise aleine på terrassen der.
Og jeg tok siste bussen tilbake til Drammen, det var ikke så hyggelig der da.
Men men.
Så det er mye rart.
Jeg bare sier en mulig teori på finurlighetene, som jeg kom på nå.
Men jeg skjønner jo at det også kan være mange andre muligheten.
Så et varsko for det, at det er også er mange andre mulige scenarier ute og går her.
Så det behøver slett ikke å være riktig, det jeg har skrevet nå.
Det var bare et scenarie jeg kom på nå, så da tenkte jeg at jeg kunne skrive ned det på bloggen da, før jeg glemte dette.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå søkte jeg på det her, om det var noe purk som var forsvunnet i Drammen.
Og da dukket det opp om den Therese-saken, om hun som forsvant fra Fjell, på 80-tallet.
Søstra mi og Cecilie Hyde, de jobbet nok med å spionere på meg, (Søstra mi, Pia, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1988, og hun venninna hennes, Cecilie Hyde, hun var der så mye, månedene etter, at det var nesten som at hun bodde der hun og), fra enten faren min og/eller onkelen min, Håkon.
Cecilie fortalte flere ganger, sånn at jeg hørte det, at hun kjente hun Therese.
Og onkelen min bygde et sånt elektronikk-skjul, på eiendommen i Havnehagen, på 80-tallet.
Men kameraten min, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min egentlig ikke hadde noe greie på elektronikk.
(Og veggene i den hytta/skjulet, virka litt tjukke).
Kan onkelen min ha dratt med Cecilie, som kjente Therese, for å lokke med hu jenta inn i en bil, for eksempel?
Bare noe jeg kom på nå.
For jeg husker det, at Cecilie, fortalte meg, at Håkon, han er ikke noe grei han.
Det sa hun et par-tre ganger.
Men men.
Og Pia spionerte på meg, for faren min, overhørte jeg et par år etter, i huset til Ågot, på Sand.
Jeg satt i stua, da søstra mi halv-løp ut i gangen, og sa til faren min, at ‘jeg orker ikke han der jeg’.
Noe sånt.
Så det var nok noe spionerings.
Og det var det nok når Pia og Cecilie Hyde flytta opp i leiligheten, hvor jeg bodde alene siden jeg var elleve, (jeg bodde aleine i Hellinga siden jeg var ni, og i Leirfaret fra jeg var 11, så flytta Pia og Cecilie opp dit, Pia fast, Cecilie sånn delvis, fra jeg var 18 og et halvt), også.
Så jeg sier ikke at det er sånn.
Men jeg bare tar det med, for var en tanke som slo meg, når jeg søkte om det var noe purk som har forsvunnet da.
Men da kom det bare opp om hun Therese Johanessen, eller hva det var.
Så det er tydelig en slags ‘mafian’-link da, med hun Cecilie Hyde da.
Så lurer jeg på om hun kan være involvert i den forsvinningen da.
For, det er jo rart at det skal være både spionerings-link med Cecilie Hyde, fortelle om onkelen min ling, at han ikke var grei, og at hun kjente hun Therese da.
(Jeg skrev forresten mer om onkelen min, Håkons, spesielle ‘pedo-aktige’-tendenser, på slutten av denne bloggposten:
https://johncons-blogg.net/2009/02/kommentarer-om-2-verdenskrig-pa-bloggen.html).
Jentene i klassen min, tredje året på videregående, på Gjerde, de sa, (Lise mener jeg det var som sa det), at Cecilie hadde hatt tre aborter, og da var hun vel 18 eller 19.
Så her er det nok noe å lure på.
Så jeg sikker ikke at det er sånn som dette selvfølgelig.
Men jeg lurer litt da, på om det er noe link her noe sted.
Det får kanskje andre finne ut av.
Så sånn er det.
PS 2.
Onkelen min inviterte meg, snodig nok, en gang, på 80-tallet, for å kikke på elektronikk-skjulet sitt da.
Jeg var ikke så fortrolig med onkelen min, så jeg dro med Kjetil Holshagen da, som bodde i Havnehagen, og som gikk en klasse under meg, og seinere flytta til Sande.
Onkelen min, Håkon, var da svært opptatt av å demonstrere noe som het ‘Osiloscop’, eller noe.
Uten at jeg skjønner hva han brukte det til.
Men det er kanskje noen andre som skjønner.
Da vi gikk derfra, så spurte jeg Kjetil, og han sa at onkelen min ikke hadde noe peiling på elektronikk, og Kjetil var som en slags elektronikk-nerd, så han burde jo vite det.
Men kanskje han jugde da.
Onkelen min hadde også en slags snarvei, for fotgjengere, som gikk gjennom hagen hans.
Som han ikke hadde noe imot at folk brukte.
Det var de som ikke gadd å gå S-Svingen, dem kunne ta snarveien gjennom eiendommen til Håkon da, helt langs hekken til naboen, som var nærmere S-Svingen.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
PS 3.
Den fontena på Bragernes Torg, den heter ‘St. Halvards Brønn’, oppkalt etter et historisk sted, i Lier.
St. Halvard, han prøvde å redde en jente fra noen kriminelle, eller noe, i vikingetiden, og ble drept selv, ute i Drammensfjorden eller Drammenselva, eller noe.
St. Halvard er også skyttshelgen for Oslo.
Så det var vel noe anti-nordiske Illuminati-greier som faren min gjorde da han helte ut såpe, (enten om den såpa var basert på en forsvunnet purk, eller ikke), i fontena på Bragernes Torg, ‘St. Halvards Brønn’, med motiv fra vikingetiden osv.
Så her begynner det vel å dukke fram konturene av en ‘mafian’/Illumainati-agenda, igjen (for de som er faste lesere på bloggen, og har lest om krigsminnesmerket utenfor the Cunard Building, i Liverpool, osv), vil jeg si.
Så sånn er det.
PS 4.
Jeg mener jeg satt på fontena der, og prata med en i klassen, på Gjerde, som het Skistad, som satt der med dama si en gang.
Noe sånt.
Han har også vært på bloggen.
Bare noe jeg kom på nå.
Magne Winnem og Ole Skistad gikk dårlig overens.
Skal jeg gjette.
Var Skistad typisk norsk, og Winnem Illuminati?
Ikke vet jeg, men det var en front, eller krig, eller kanskje bare krangling, mellom dem.
Noe sånt.
Skistad beskrev også søstra mi og Cecilie Hyde, og resten av ‘Depeche-gjengen’, i Drammen, som skulle på the Cure-konsert, (Disintegration-tour), da jeg var med, som ‘berme’.
Og det kringkasta han i klassen på Gjerde, en av dagene etter da, at ‘på fredag så så jeg deg på torget der, sammen en gjeng sånn berme’.
Noe sånt var det Skistad sa.
Men men.
Bare noe jeg kom på nå, når jeg så bilde av fontena.
Så sånn er det.
-
Flashback til 1988. (In Norwegian)
Nå fikk jeg Facebook-melding fra Hege Rønjom, fra Svelvik, idag, angående noe greier som jeg egentlig skreiv til henne ifjor men.
Men men.
Det var angående en russekro, på Blix i Drammen, som vi var på, i jeg tror det må ha vært 1988.
Det kan også ha vært ved siden av brannstasjonen oppi der, på Bragernes.
(Mener jeg å huske).
Selv om brannstasjonen i Drammen ligger på Strømsø nå, en sidegate til Tordenskioldsgt.
Men jeg lurer på om den gamle brannstasjonen lå på Bragernes.
Også var russekro faktisk på Bragernes, i bakkant av torget der liksom.
Sånn tror jeg faktisk det var.
Det er ihvertfall ikke umulig.
Men det var noe rart som skjedde, som jeg må forklare om, når det gjelder klær og sånn.
Men jeg driver å spiser noen brødskiver, så jeg får spise ferdig de først.
(Pause).
Faren min bodde jo nede hos Haldis, og skifta der.
Det eneste han gjorde oppe i Leirfaret, det var å barbere seg med en barbermaskin om morgenen.
Men det gjorde han i stua, og ikke på badet.
For han hadde noe speil tror jeg, ihvertfall en barbermaskin, i stua, like ved kjøkkenet.
Men jeg tror det kan ha vært sånn, at han etterhvert også begynte å barbere seg nede hos Haldis.
Men han hadde en del klær oppe hos meg.
I klesskapa der.
Jeg hadde ikke så bra system på klær.
Fordi jeg hadde tatt over rommet til faren min, og klesskapa der, de var fulle av faren min sine klær.
Så sånn var det.
Men men.
Så var det russekro hele tida da, det året jeg gikk på skole i Drammen.
Jeg satt på med en som heter Magne Winnem, på de her russekroene.
Vi hadde ikke russebil, men han hadde en sånn Volvo, som kunne minne nesten om en Golf.
Uten at jeg husker hvilken modell av Volvo den bilen var.
Men men.
Så vi kjørte til Holmestrand, Kongsberg, Hokksund, osv.
Winnem hadde også vunnet billetter til diskoteket ‘La Vita’, i Møllergata, i Oslo, på nærradio, eller noe.
Så vi var inne i Oslo noen ganger og, rundt den tida her, på vanlig diskotek da.
Men men.
Det diskoteket lå like ved siden av der hvor Møllers er nå, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var det.
Så var det noen som sa at det var russekro, i Drammen da.
Og da dukka jeg opp der.
Da jeg møtte hun Hege Rønjom da.
Jeg husker ikke hvem som ‘hypet’ den russekroa.
Men noen var det vel.
Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år.
Men da kjøpte jo mora mi klær til meg da.
Selv om hun ofte dro med meg og søstra mi, på handletur.
Så jeg husker vi på Adelsten og sånn, i Larvik, og bytta størrelse-plast-brikkene, om på alle klærna der, mens muttern leita etter klær da, da vi var sånn 4-5 år kanskje, jeg og søstra mi.
Så jeg hadde jo vært inni klesforretninger før.
Men men.
Jeg tror det stod 48 og 50 og sånn på de svarte plastsirklene da, som hang fast på kleshengerne, i butikken.
Noe sånt.
Så de fikk jeg søstra mi med på å bytte da, men det var nok ei dame som la merke til det her, men hu sa ikke noe.
Men men.
Den butikken lå i samme gata som Domus i Larvik, like ved der hvor politistasjonen lå før.
Adelsten het den, jeg vet ikke om de har det i Norge lenger.
Men det var en avsporing vel.
Skal vi se.
Jo, på Bergeråsen så var det jo ingen klesforretninger.
Det var ingen butikker på Bergeråsen.
Men det var en matbutikk på Sand, og Samvirkelaget på Berger.
Og det var det vel.
Så man måtte til Svelvik eller Drammen, for å kjøpe klær.
Men så opptatt var ikke jeg av klær da.
Så det var noen ganger, at faren min dro meg med til noe kjøpesenter, uteover mot Mjøndalen der, og sånn.
Og det var sånn, at Haldis, hun jobba i klesforretning, og hun hadde noen ganger med klær da.
Så sånn var det.
Ellers da.
Det var ikke så ofte det her.
Så jeg fant ofte noen skjorter og sånn, i skapene til faren min.
Fatterns skjorter da, regner jeg med.
Faren min må ha hatt klærna sine nede hos Haldis, vil jeg tro, for han dusja vel der nede, tror jeg.
Noe sånt.
Men da jeg skulle på russekro, så hadde jeg kjøpt ny dressbukse, i Drammen.
Og dressjakke hadde jeg, en gammel tweedjakke vel, konfirmasjonsdressen min tror jeg.
Som jeg muligens hadde fått av Ruth Furuheim, av en eller annen grunn.
Men men.
Men jeg fant en skjorte da, som var gul og hvit og lyseblå vel.
Men den hadde kneppinga på feil side.
Men jeg hadde grå dressbukse, og tweed dressjakke.
Så jeg tror ikke mange folk la merke til det.
Men hun Hege Rønjom la kanskje merke til det.
For hvis kneppinga er på feil side, så er det nemlig bluse, og ikke skjorte, skjønte jeg seinere.
For hun Hege Rønjom, hun skulle spandere en øl på meg.
Og det gjorde hun.
Så prata vi, mens vi drakk ølen da, på den russekroa, på Bragernes der da.
Hu sa at hu trodde at jeg kom til å få en fin jente.
Kanskje ikke med en gang, men seinere.
Jaja, det hadde jeg tenkt så mye på, for jeg hadde jo blitt så mye mobba, da jeg gikk på ungdomsskolen og sånn.
Så jeg var fornøyd, med at jeg hadde fått klint med et par jenter, sommeren før, på Språkreise i Brighton, i fylla.
Ei mørkhåra ei fra Oslo vel.
Også var det ei mørkhåra ei, med krøllete hår vel, fra Hammerfest, eller noe.
Som dytta bort hu Oslo-jenta.
Og jeg hadde gått fra Oslo-jenta, som var pen.
For jeg var så full så jeg måtte spy.
Og da dukka hu Hammerfest-jenta opp, og begynte å kline, etter at jeg hadde spydd.
Men hu var like full som meg vel, så hu klinte selv om jeg hadde kjeften full av spy.
Så det ble bare sånn.
Hun Oslo-jenta, hun klagde ikke noe, tror jeg.
Hun forsvant vel etterhvert.
Men jeg traff henne, en gang, året etter vel, på Klingenberg kino, da jeg var såvidt innom der, med tremenningen min Øystein Andersen.
Jeg sa bare hei da.
Men jeg husker ikke hva hun het.
Men men.
Det er mulig hun var fra Drammen og.
Eller det var kanskje noen andre.
Men samme det.
Og hun Hege Rønjom, hun gikk for å være den fineste jenta i klassen, da hun gikk i klassen vår på Berger.
Men hun flytta til Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet, må det vel ha vært.
Så jeg hadde omtrent ikke sett henne, siden hun flytta til Svelvik, og ikke prata med henne, eller engang sagt hei, tror jeg.
Men jeg kjente henne igjen da, mener jeg å huske.
Hun var jo enda penere, vil jeg si, på den russekroa.
Og hu smilte fra øre til øre, vil jeg si.
Men jeg skjønte ikke settingen helt, og det gjør jeg ikke enda.
Det skulle jo vært jeg som kjøpte øl til henne.
Og hvorfor begynte hun å bable om, flere ganger, at jeg kom til å få en pen jente, men ikke med en gang.
Nei, det greiene der skjønte jeg ikke.
Etterpå så begynte jeg å prate med en annen jente der, som ble banka opp av en fyr.
Og vakta, som var kraftig, turte ikke å hjelpe.
Han prøvde å ta kvelertak på hu.
Så jeg lurer på hva hu hadde gjort.
Men men.
Men hun ville at jeg skulle passe på henne da.
Og ei jente hu kjente gratulerte henne med ny type da, meg.
Men neida, jeg var ikke ny type jeg da, hørte jeg hu svarte.
Så da kjølna interessen min litt.
Jeg var bare en sånn tulling som hun utnytta litt, til å passe på seg, halve kvelden.
Så tilslutt så ville hun at jeg skulle gå, eller noe.
Og etter det, så kom jeg vel ikke i prat med noen flere der vel.
Men men.
Så skulle jeg overnatte hos Jan da, sønnen til Haldis og broren til Christell, på Gulskogen.
I et bygg der, som tidligere hadde vært bedehus eller Filadelfia, eller noe sånt.
Noe religiøst bygg da, nesten som en kirke, som menigheten hadde solgt da, i Rødgata, i Drammen.
Det gamle rommet, hvor det hadde vært benker og kanskje gudstjeneste, der var det da lager.
Og det stod en solseng der også, eller solarium da.
Og i andre etasjen, hvor sikkert presten hadde bodd, der bodde Jan.
Som ikke var prest akkurat, vil jeg si.
Men men.
Han var ram på å sjekke opp damer, og hadde et lager med flere hundre kondomer omtrent, under senga si, på Bergeråsen, viste Christell meg, da jeg var sånn 10 år kanskje.
Og da var vel Jan 17-18 kanskje.
Noe sånt.
Og hadde nabojenta som dame.
Og seinere ei lys dame fra Åmot, i Buskerud, tror jeg.
Noe sånt.
Og han hadde også en dame boende hos seg, i det bedehuset, som var forelska i Jan, men som han holdt litt på avstand da.
Pluss også ei lys dame, tror jeg.
Noe sånt.
Og han hadde en dildo, i et av skapene ved TV-en, viste søstra mi meg, var det vel, en gang vi var der.
Så han var nok ikke som en prest eller munk.
Det var nok der han møtte sin nåværende kone, også fra Rødgata.
Hege noe, som gikk på samme trinnet som Eva Olsen, på Gjerde, skoleåret 1989/90 vel.
For jeg heiv med en dansketur med det klassetrinnet, da jeg møtte Eva Olsen, fra Svelvik, og typen, i Oslo.
Så hun gikk da to årstrinn under meg, hun Hege da, ikke Hege Rønjom, men en annen Hege, også med lyst hår, men da to år yngre, fra Gulskogen og ikke Berger og Svelvik.
Men men.
Og Jan hadde visst møtt henne, da hun var 15 år.
Sa kameratene hans, i bryllupet dems.
Og klint med henne, i Rødgata da, i det gamle religionshuset der da.
(Jeg vet ikke hvor langt de egentlig gikk, men de rota/klinte ihvertfall, det fikk jeg med meg, fra bryllupstalene fra kameratene, eller ‘kameratene’.
Tom Bråten, fra Berger, kanskje).
Mer da.
Jo, hun Hege fra Gulskogen var jo venninna til Christell, først, mener jeg å huske, før hun traff Jan.
Altså hun Hege, var venninne med Christell, før hun ble kjent med Jan.
Christell hadde kanskje møtt Hege et sted i Rødgata, for Christell var mye hos Jan, dette året.
(1988/89).
Man kan nok nesten si, at Christell bodde hos Jan, i Rødgata, det skoleåret hun fylte 16, da hun gikk på skole i Holmestrand, hvis jeg husker riktig.
For Christell har vel aldri vært den skapeste kniven i skuffen, som man vel sier, selv om hun klarte å strebe seg litt til ok karakterer, ofte, på ungdomsskolen osv.
Men hun sleit mer, etterhvert på Almenn da.
Så Christell strøyk i noen fag, tror jeg, for hun gikk ihvertfall på privatskole, i Oslo, i kvadraturen der, husker jeg, året etter at hun skulle egentlig tatt artium.
På en skole ikke langt unna Steen og Strøm der, skoleåret 92/93.
(Da var jeg i militæret, og hadde vært i Oslo, og stått parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget.
Og Kongen så litt stygt på meg, da han kjørte tilbake til Slottet, med Kronprinsen, for jeg kjeda meg litt, etter å ha stått parade i et par timer, så jeg kikka inn i bilen dems.
Men men.
Så gikk jeg på McDonalds etter paraden, og spiste burger.
For vi fra Terningmoen, som bodde i Oslo, vi slapp å bli med tilbake til Elverum.
Det her var kanskje en fredag(?)
Så jeg ringte den skolen jeg hadde hørt at Christell gikk på, sikkert fra søstra mi.
Så venta jeg utafor skolen litt da, da den stengte.
Jeg ringte sentralbordet, og sa at søstra mi gikk der, eller noe.
Eller om jeg bare sa navnet, Christell Humblen.
Og hu resepsjonist-dama reagerte, da jeg sa navnet.
Så noe må nok ha foregått der.
At Christell hadde gjort noe gæernt der, eller noe(?)
Hvem vet.
Men jeg så ingen Christell.
Og jeg synes det var litt flaut å stå der, på andre sida av gata, i militæruniform, og kikke på de som gikk ut av skolen.
Og jeg visste ikke om Christell kanskje ikke ville likt det heller.
Hvis hun så meg utafor skolen sin.
Kanskje hun ville syntes at jeg spionerte på henne, eller noe.
så jeg stod der ikke så lenge, men jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen da, på Ungbo, hvor jeg bodde da.
Jeg tenkte det var artig å hilse på Christell, for jeg hadde ikke truffet henne på et år eller to da vel.
Og da hadde jeg rukket å gå to år på høyskole og jobbet et år heltid, før dette året.
Så Christell var nok et par år forsinka med artium da ja.
For hun skulle egentlig tatt artium, skoleåret, to år etter meg.
Jeg var russ 89, så Christell skulle ha vært russ 91.
Men det her var i skoleåret 92/93.
Så hvis Christell hadde klart privatskolen, så hadde hun blitt Russ 93.
To år forsinket.
(Men jeg vet ikke om hun noengang fikk artium).
Jeg tror søstra mi fikk artium, men jeg er ikke sikker.
Men hverken søstra mi, eller Christell, tok noen gang høyere utdanning, enn videregående.
Så hvorfor de gikk allmenn da, det kan man nok lure på.
Hva var poenget med å gå allmenn, hvis de ikke skulle utdanne seg videre?
Nei, det der var nok bare for det meste tull.
Jeg tror kanskje at Haldis og faren min, slutta å hjelpe de noe særlig, etter at de ble 18.
Som de gjorde med meg, at de slutta å hjelpe meg, etter videreågende.
Noe sånt.
Men men.
Så Christell var ikke så skarp da.
Men hun ville gjerne gå allmenn.
Så da hun ikke kom inn i Sande, så har hun stått på venteliste antagelig, og kommet inn, i Holmestrand.
Det må ha vært samme året, som Trond Gurrik, som gikk i klassen min, året før, ikke kom inn i Holmestrand, men kom inn i Sande, på handel og kontor da, siden jeg gikk i Drammen.
Så det ble litt surr i systemet, noen elever kom ikke inn i Holmestrand og gikk i Sande, og med Christell så var det omvendt, hun kom inn i Holmestrand.
Mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Men Holmestrand ligger jo også i Vestfold, så Christell fikk noe busskort til Holmestrand, fra Bergeråsen, vil jeg gjette.
Det kan være at Haldis hadde skifta adresse, til Drammen(?), til vannsengbutikken til henne og faren min på Strømsø.
Og at Christell derfor hadde busskort til Drammen(?)
Det er vanskelig å svare på.
Men samme det.
Christell var ihvertfall mye på Gulskogen, og ble kjent med hun Hege fra Rødgata da, mens begge var 15 år, første året på videregående.
Og da satt Christell og Hege, hjemme hos Christell da.
Så hadde vel Christell latt hun Hege sove over i et eller annet rom hos Jan da.
Så kom Jan hjem, og begynte å kline med Hege, som var 15 og sikkert lå og sov.
Da Jan var kanskje 25 da.
Eller 24.
Noe sånt.
Så sånn var det, i hjemmet til kinesolog og fotsoneterapaut Jan Snoghøj, på Gulskogen.
Noen tror kanskje at Jan og Hege var sammen, til de gifta seg, i år 2000, var det vel.
Men, neida.
Jan var nok sammen med masse andre damer i mellomtida da.
Så sånn var det.
Så i bryllupet deres så fikk alle gjestene høre at Jan som 24-25 åring, hadde klina med den 15 år gamle venninna av søstra si.
Jeg skal vel ikke skjule at jeg har rota meg bort på et par 17-18 år gamle damer, i min tid, da jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo.
Men 15 år, det syntes jeg var litt ungt.
Ihvertfall hvis hun er venninna til søstra di, og du selv er ti år eldre.
Men men, bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, jeg ligger over på sofaen eller et av kammersene hos Jan.
Og dagen etter, så sier Christell, at den skjorta var hennes, og var egentlig en bluse.
Og Erik Thorhaldsson, skryter, og sier at han fikk låne nøkkelen til Hege Rønjom.
Og da må jeg skryte litt og, og forklarte at jeg fikk en øl av Hege Rønjom da.
(Jeg var ikke så vant til sånn skryting).
Men jeg syntes kanskje det var litt rart at jeg fikk en øl av henne.
Men jeg må si, at hun Hege Rønjom, hun må nok ha vært, mer eller mindre, omtrent den peneste dama på den russekroa.
Pen og smilende, med kritthvite tenner, fra øre til øre, mener jeg å huske.
Og fin kjole tror jeg, og vakker, må man vel nesten si at hun var da, hun hadde rykte for å være pen og sånn da.
Men former og det hele.
Og hun tok kontrollen da, og ville prate med meg.
Så vi satt ved et sånt rundt bord da, på den kroa.
Sikkert oppå to barstoler, eller noe.
Og drakk hver vår halvliter da.
Så jeg var litt kry av det, at jeg hadde sittet og pratet med hun Hege Rønjom da, siden jeg ikke hadde hatt så mye med damer å gjøre, annet enn de jeg rota med i Brighton, og ei på danskebåten Petter Wessel vel, fra Stavern, samme året.
Men men.
Men jeg ble egentlig litt deppa, av hun Hege Rønjom.
Det var liksom som om hun tulla med meg.
Hun sa at jeg sikkert ville få en pen dame.
Sånn helt utenom sammenhengen.
(Kanskje hun så at jeg ble tulla med, pga. skjorta?).
Hvem vet.
Men jeg ble litt sur, for hun var jo en pen dame, og jeg husker det, at jeg syntes at jeg kunne jo bare fått henne da, så hadde jeg ikke klaget jeg.
Så jeg skjønte ikke det opplegget hennes, hva vitsen var med det.
Men man kan jo ikke skjønne alt.
Christell mente da, at den skjorta må faren min ha tatt med opp, til Bergeråsen, med sin vask.
Men jeg skjønner ikke hvorfor han skulle ta med klær opp til Bergeråsen.
Hvis han tok av klærna der nede, til vask.
Og så gikk opp til Leirfaret, to hundre meter opp gata, for å finne nye klær.
Det gir jo ingen mening.
For da hadde han jo ikke hatt klær å hatt på seg, opp Havnehagen og Leirfaret da.
Men men.
Så jeg tror han måtte ha hatt klærna sine nede hos Haldis da.
Så jeg kan ikke skjønne at han skulle ta med vasket tøy opp til Leirfaret.
Men man kan jo ikke skjønne alt.
Så det var nok siste gangen jeg gikk med den skjorta til Christell gitt.
Men den passa ikke så værst, egentlig, med gult og blått og hvitt, til en grå tweed-dress, og en grå dressbukse.
Men men.
Det er mulig jeg rappa skjorta til Christell på juleballet til Gjerde og.
Det skal jeg ikke si.
Men der hadde alle smoking.
Men det kleskoden, den hadde ikke jeg fått med meg.
Så jeg gikk i dress, uten slips.
For jeg klarte ikke å knyte slips.
Så jeg skilte meg litt ut.
Men det var noen få andre som ikke heller hadde smoking, så det gikk vel såvidt greit vel, vil jeg si.
Eller ihvertfall håpe på.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Line Nilsen, eller Hege Rønjom kanskje, tok meg med inn i et rom, foran og til venstre, på det utestedet, hvis du kikket i retning av Drammenselva og Strømsø og Bragernes Torg.
Der satt Erik Thorhaldsson, og noen andre Berger-folk, tror jeg.
Og Line Nilsen, og noen andre Svelvik-jenter, mener jeg å huske.
Men ingen sa noe.
Så jeg satt der bare litt for å være høflig, siden hun Svelvik-jenta, om det var Line Nilsen eller Hege Rønjom, henta meg inn dit, siden Svelvik-folka satt der, som hu sa.
Så satt jeg der i 10-15 minutter og kjeda meg da, før jeg gikk ut igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
