Det virker kanskje rart, at jeg som har jobba mange år på Rimi i Oslo osv., driver å skriver seriøse e-poster, til UD osv., sånn som i den forrige bloggposten.
Men da jeg gikk på skolen, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig.
Og på ungdomsskolen, så gikk jeg med et sånt klistremerke på ranselen:
‘Nei til overformynderne’, eller noe sånt, ‘Stopp overformynderne nå’.
Noe sånt.
Fra en organisasjon som het Libertas, eller noe, som jeg så annonserte i Aftenposten, eller noe.
Så sendte jeg inn en kupong da, så fikk jeg klistremerker i posten da.
Så jeg var engasjert i politikk, da jeg var ungdom, på ikke-sosialistisk side.
Jeg lå vel et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet, tror jeg.
Faren min stemte Fremskrittspartiet.
Men jeg syntes det kanskje var litt for langt til Høyre, så jeg holdt meg mest til Høyre da.
Som jeg oftest har stemt på ved valg.
Men på Berger, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig da, blant folk som kjente meg fra klassen osv.
Så da Fremskrittspartiet startet eget lag i Svelvik, så dukket Ulf Havmo fra klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen opp på døra mi, i Leirfaret, på Bergeråsen, og spurte om jeg skulle være med.
Enda jeg ikke visste at dem skulle starte Fremskrittsparti-lag, engang.
Jeg var egentlig uvenner med Ulf, på den her tida, for Ulf hadde 300 kroner av meg, som han ikke hadde betalt tilbake, et par år før.
Og da hadde han også drivi og begynt å slåss med meg, i gangen der.
I den gangen som han seinere banka på utgangsdøra til, og spurte om jeg skulle være med dem i Fremskrittspartiet i Svelvik.
Da begynte han å slåss mot meg der, da vi var sånn 15-16 kanskje.
Og skikkelig moste beina inn i magan min osv., mens han hadde ryggen mot veggen i gangen da.
Men, jeg var litt sånn at jeg var ikke tjukk.
Men jeg var så glad i potetgull og cola, og hadde ikke så mange venner.
Så jeg satt ofte å leste VG og Dagbladet, etter skolen, og spiste snacks og drakk cola.
Så jeg hadde litt mage da.
Så det mageflesket tror jeg beskytta de indre organene mine litt, når han Ulf begynte å skikkelig mose beina hardt oppi magan min, mens han hadde ryggen støtta mot veggen da.
Og jeg lå mot den andre veggen i gangen.
For den gangen var ikke så brei.
Så det var ganske flaks egentlig da, tror jeg, at jeg var litt tjukk da.
Så jeg ble ikke med i Fremskrittspartiet i Svelvik, rundt 1986/87, var det vel.
Av to grunner.
Det var Ulf som spurte og han hadde lånt 300 kroner av meg, uten og betale tilbake og samtidig nesten drept meg, i gangen i leiligheten jeg bodde på Bergeråsen der.
Uten at han noen gang forklarte hva det gikk ut på.
Og den andre grunnen var at jeg nok allerede da så på Fremskrittspartiet som litt rølpete og ikke helt stuereint da.
Så jeg var nok mer Høyre enn Fremskrittspartiet.
For jeg er vel ikke noe sånn ekstremist, eller noe, så jeg tror Høyre passer bedre for meg, enn Fremskrittspartiet, siden jeg ikke har pleid å ha så ekstreme meningen akkurat.
Men det varierer jo fra sak til sak det da.
Så det er vel ikke så lett å finne et parti, som man er enig med i alt.
Men jeg tror for øyeblikket, så ville jeg nok stemt Høyre igjen.
Selv om de kanskje ikke er det mest spennende partiet, for øyeblikket.
Men, jeg tror det er de jeg er mest enig i politikken til.
Og jeg vet at hun Siv Jensen, i Fremskrittspartiet, er på Bilderberger-møter osv.
Og det liker jeg ikke helt, når jeg tenker på hva jeg har lært, eller lest, om det ‘New World Order’-aktige greiene som foregår i verden for tiden.
Erna Solberg, hun tror jeg ikke er med der.
Og hun har jeg lest et par fornuftige ting om, som hun sa på Høyres landsmøte, ifjor, var det vel.
Om at myndighetene burde ha respekt for folks universale rettigheter osv.
Og da ble jeg litt imponert, for det tror er noe som er av det mest alvorlige i det norske samfunnet for tiden.
Som jeg har opplevd selv også, at myndighetene bare blåser i folks rettigheter.
Men men.
Men jeg er ikke noe sånn superfan av Høyre eller Erna Solberg.
Det er ikke sånn at jeg har meldt meg på Facebook-sida, til Erna Solberg eller Høyre, eller noe.
Men for øyeblikket, så synes jeg at de er det partiet som har den mest fornuftige politikken da.
Hvis jeg skal flagge om det.
Men ikke dermed sagt at jeg er enig med de i absolutt alt de sier.
Min mening varierer nok fra sak til sak, avhengig av hvilket tema det er, så varierer det nok, hvilket parti jeg er mest enig i.
Så sånn er det.
Så spørsmålet er om det parlamentariske systemet er så veldig bra.
Da må det ihvertfall være åpenhet i samfunnet, og partiene må si klart fra om hva man stemmer på.
Men vi får se hva som skjer, om det er mulig å bli noe klokere på det her fremover.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog