For det var sånn på Rimi Nylænde, som jeg fortalte i den forrige posten, at distriktsjefene og regionsjefene, de bare pøste på med prosjekter, da jeg ble butikksjef der.
Det var Anne Kathrine Skodvin det, som sa til meg, at jeg var flink til å organisere prosjekter.
Så selv om det var det første året mitt som butikkksjef, så pøste de på.
Det var flytting av frukta, det var at vi skulle begynne med tipping, det var at vi skulle bytte fryserne osv., osv.
Og, jeg ble også tilbudt butikksjef-jobben, på Rimi Manglerud, en Oslos største butikker, i 1999.
Da jeg hadde vært butikksjef i ca. et halvt år.
(Jeg vet at hun assistenten, Wenche Berntsen fra Manglerud, hun overhørte dette, at Graarud hadde tilbudt meg den jobben, for hun sa det videre til noen andre, mens jeg hørte det).
Så det var tydelig at Rimi-sjefene, viste hvor flink jeg var til å lede butikker og arbeide strukturert og beholde kontrollen da.
Men jeg kunne nok ikke så mye butikk-ledelse, så på den neste butikken, så fikk jeg problemer med personalet.
Men jeg var flink til å jobbe strukturert og beholde kontrollen da.
Og dette utnyttet nok Rimi-sjefene, ved at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Så jeg jobba ganske mye for de 230.000 kronene jeg fikk i året, vil jeg si.
Men jeg hadde ikke tenkt å jobbe så lenge som butikksjef egentlig.
Jeg hadde jo ‘slava’ rundt i Rimi, i 4-5 år som assistent, hvor jeg ikke leda butikken, men hvor jeg bare jobba som en maskin, omtrent.
For jeg var i bra form etter et år i infanteriet.
Jeg løp 3000 meter, på 11 minutter vel.
Og etter infanteriet, så slutta jeg å røyke og.
Jeg løp Oslo-løpet, i 1993, med Rimi Munkelia, på ca. 15 minutter vel.
Det var 5 kilometer.
Og da slo jeg to fotballspillere, som også var med på laget vårt, husker jeg.
Så sånn var det.
Og etter militæret, så slutta jeg å røyke, så da ble nok kondisen enda bedre, ihvertfall utholdenheten når det gjaldt å fylle opp varer og rydde hyller, som var hoved-arbeidsoppgavene mine, disse årene etter militæret, før jeg ble butikksjef.
Mer da.
Jo, men jeg var litt knyttet til Rimi Nylænde.
Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe i data, på slutten av 90-tallet, for det var det mange som begynte med.
Og jeg hadde data-utdannelse, på høyskole, fra begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg søkte en datajobb, i 1998.
Men da sa jeg det til Skodvin og Kristian Kvehaugen i Rimi.
Og da tilbudte de meg også butikksjef-jobb.
Jeg syntes det hørtes artig ut, å ha det med på CV-en, at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, når jeg først hadde jobbet der så mange år.
Så jeg slo til på butikksjef-jobben.
Men jeg hadde ikke planer om å jobbe i Rimi i resten av livet akkurat.
Men så tok dot com-bølgen slutt, så da ble det litt vanskeligere å få jobb i data, men da begynte jeg heller å studere data, da jeg hadde fått nok av Rimi.
Så sånn var det.
Men jeg ville prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta.
Og i 1999, da jeg ble tilbudt Rimi Manglerud, av Jan Graarud, så var jeg ikke helt fornøyd med Rimi Nylænde.
Jeg ville gjerne prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta, siden jeg hadde jobba på Rimi Nylænde, i tre års tid, etter militæret.
Det var på Rimi Nylænde, at jeg begynte å jobbe som leder i Rimi da, så jeg hadde et spesielt forhold til den butikken, pga. dette da.
Så da ville jeg heller vente til jeg hadde blitt litt mer varm i trøya, som butikksjef, før jeg flyttet til en større butikk.
I år 2000, på høsten da, så hadde jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i to år.
Så da syntes jeg, at jeg kunne begynne i en større butikk.
Det var jo også press fra Rimi om dette, allerede i 1999.
Og jeg skjønte det, at Rimi ikke ønsket å ha folk som ‘grodde fast’ i en butikk.
Som hun som var butikksjef på Rimi Ryen, i mange år.
Og som jeg tror kanskje døde, fordi Rimi Hagen holdt minne-tale, eller noe, om henne, på et Rimi-møte på Oslo Plaza, i 1999, eller noe.
Like etter at moren min døde.
Søstra mi ringte meg, like etter at jeg ble Rimi butikksjef, og fortalte meg at mora mi hadde fått kreft.
Det var da jeg var på Rimi-seminar på Storefjell, første uka jeg var butikksjef.
Så sånn var det.
Så jeg ble nok sett på som å være dyktig til å organisere butikker og prosjekter osv., innad i Rimi.
Og dette ble nok utnyttet litt, av Rimi-sjefene og, at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Mer da.
Jo, og de ville ha meg til en stor butikk.
Men jeg ville liksom gjøre ferdig jobben min, på Rimi Nylænde, og bli litt varm i trøya, før jeg begynte i en stor butikk.
Fordi jeg hadde ingen kursing i personal-ledelse osv., fra Rimi.
Og jeg hadde ikke lært å skrive lønninger engang, fra Kristian Kvehaugen, som var sjefen min på Rimi Bjørndal.
Og ingen hadde forklart meg hva ‘LIS-brutto’, betydde, da jeg ble butikksjef.
Jeg skjønner jo hva det betyr nå, men jeg kan ikke akkurat definisjonen på rams.
For den har jeg aldri fått.
Det betyr hvilken fortjeneste-prosent butikken er beregnet å ligge på etter svinn, ifølge budsjett.
Og det hadde ingen pratet med meg om, før jeg ble butikksjef.
Sånne ting var jeg helt grønn på.
Jeg ble brukt som en slags slave, som måtte fylle opp varer, (spesielt kjølevarer, som var en ganske tung jobb), på raskt tid, hver kveld, på Rimi Bjørndal.
Jeg lørte ikke noe om sånne butikksjef-greier der.
Så sånn var det.
Bare for å ta med litt mer om hvordan det var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.
Så sånn var det.