Jeg husker fra 4. eller 5. klasse, mener jeg at det må ha vært.
Vi hadde klasserom i kjelleren i det gamle skolebygget, på Berger.
Vinduene var sånn at vi kunne se fotballbanen nesten vel, eller kanskje bare den uteplassen, på høyden over fotballbanen, det er mulig.
Vi så mot inngangen til gymsalen osv.
(Hvor faren min og onkelen min bygde scene, i gran eller furu da, som kunne slås sammen, og som stod i den ene enden av gymsalen da, som vendte mot fotballbanen, grusbanen ute.
Så sånn var det.
Og da var jeg og Tommy, sønnen til Håkon, med.
Og jeg streika litt, og faren min fikk scenen i ryggen.
Det var fordi jeg ble ubekvem av at Ole Christian Skjeldsbekk og Erland Borgen dukka opp i gymsalen.
Det som skjedde var at faren min da kjefta.
Og sa, se på Tommy, han holder jo scenen bra.
(Enda Tommy er fem år yngre enn meg vel).
Mer da.
(Det er mulig at faren min fikk noe skade i ryggen av det her, for det var en ganske tung scene).
Men men.
Mer da.
Men det her var en tidlig søndag morgen.
Og jeg hadde ikke helt våkna egentlig.
Også måtte jeg stå der, som en slave omtrent, og holde scena, som en dumming, mens Ole og Erland i klassen, gikk rundt i gymsalen.
På en søndag, så hva de gjorde der, det vet jeg ikke.
Men jeg likte ikke at de gikk rundt og snoka, i gymsalen, mens jeg måtte stå der som en dumming.
Så derfor streika jeg da.
Så fikk faren min scena i ryggen.
Men jeg var trøtt, og sur, for det var kjedelig jobbing, og jeg ble kommandert osv.
Så dukka Ole og Erland opp, på toppen av dette, og da var det nok, syntes jeg.
Selv om det kanskje ikke var så kult for faren min å få den scenen i ryggen, det skjønner jeg.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, faren min sa til Ole og Erland, at de måtte gå ut.
Så måtte de gå ut da.
(Takk og lov, jeg likte ikke Ole og Erland så bra, de var litt sånn snobbene i klassen liksom, spesielt Ole kanskje.
Men men).
Mer da.
Jo, så da sa jeg at det var sønnen til rektor da.
(Erland, på Facebook-sida mi).
Og da tror jeg faren min og onkelen min ble litt bekymra.
Det er mulig.
Det sa vel sånn, ‘var det det’, osv.
Noe sånt.
Men det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om nå.
Jeg skulle skrive om klasseforstanderen vår, i 4. til 6. klasse.
(I 3. klasse, så var det mora til Erland, fru Borgen, som var klasseforstander, og hu var alltid blid og snill, mener jeg å huske.
Så sånn var det).
Mer da.
Jo, i 4. til 6. klasse, så fikk vi Tore Allum, til klasseforstander, og han tror jeg ingen likte så særlig.
En litt streng, gammeldags lærer.
Med et litt dvaskete uttrykk, eller hva det heter, i tryne.
Men men.
Jeg var ikke så kristen, så jeg tegna sånne litt artige tegninger, i tegneboka, i kristendomstimene.
Men den beslagla Allum, den tegneboka med Jesus-vitsetegningene osv.
Og den fikk jeg aldri tilbake, så den lurer jeg på hva han gjorde med.
Men men.
Men det jeg egentlig skulle skrive, det var at en gang, så mener jeg å huske, at Allum sa, at i England, så hadde dem bestemt seg for, at de skulle ha billig mat.
Og at da ble kvaliteten deretter.
Mens i Norge da, så var prisene dyrere og maten av bedre kvalitet da visstnok.
Noe sånt.
Jeg mener han sa det, om at i England så hadde dem bestemt seg for å ha billig mat.
Men han forklarte ikke nøyaktig hva det betydde.
Altså hva nøyaktig var forskjellen på kvaliteten mellom mat i England og mat i Norge?
Nei, det sa han ikke noe om.
Så her lå det igjen et slags mysterium, kan man kanskje si, etter at Allum hadde undervist.
Så han mangle kanskje litt på å få det helt til, dette med undervisninga si.
Jeg var jo en ganske racer, i klassen.
Jeg pleide å ligge foran det vi holdt på med i timen og sånn, i matteboka, for eksempel.
Men Allum, han ga meg ikke så bra karakterer, eller vurderinger.
Han hakka på språket mitt osv.
Men egentlig så var jeg vel best i klassen, tror jeg.
Men det ble ikke gjennspeilet i vurderingsboka da.
Men men.
Så jeg tror kanskje at Allum hadde et horn i siden til meg, som det vel heter.
En kamerat av meg, som gikk i klassen, Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge vel.
Han var vel ikke noe racer i timene.
Så Allum sa en gang, husker jeg, at jeg skulle hjelpe Tom-Ivar.
Men da fikk jeg nesten sjokk.
Allum ville at jeg skulle være nesten som en slags hjelpelærer, for Tom-Ivar.
Men, nei.
Skolen, der var det om å gjøre å være best.
Så ikke noe sånn hjelping her i gården nei.
Nei, skolen det var konkurranse.
Det var jeg vant til fra skolene jeg gikk på, før jeg begynte på Berger, i Østre Halsen og på Torstrand i Larvik.
Så der var ikke jeg og Allum helt på bølgelengde gitt.
Jeg skulle bruke tida mi, på ikke å lære ting selv.
Neida, jeg skulle liksom hjelpe Tom-Ivar å lære ting.
Nei, ærlig talt.
Det hadde vært helt rart, og ikke likt noe av det jeg hadde sett på skolen.
Så da bare flytta jeg meg litt vekk og lot som jeg ikke hørte hva Allum sa, og skar en grimase tror jeg.
For de var ganske fattige og de, Tom-Ivar og dem.
Altså, dem var fire unger da, med søstra, og dem bodde i en leilighet som bare var litt større enn den jeg hadde for meg selv.
Så sånn var det.
Og de her var også noen rampeunger.
Kanskje spesielt Tore.
Men Tore var nok litt redd for meg.
Jeg så dem i hagen til Aina og dem, husker jeg.
Og da skulle Tore slåss mot meg.
Men jeg begynte å lure hvem dem var, og fikk vel jagd dem bort, tror jeg.
For sånn spetakkel, det var ikke jeg vant med å ha på Bergeråsen.
På nedre.
Jeg hadde sagt klart fra, at hvis noen tulla med fetteren min, Tommy, så fikk de meg på nakken.
Og etter det, så var det alltid stille og rolig, rundt huset mitt.
Men plutselig dukka Tore og Tom-Ivar og dem opp.
Og da tror jeg at jeg nesten slåss litt med han Tore, i hagen til Aina og dem, som var naboer da.
Han kasta stein og sånn, tror jeg, han Tore.
Noe sånt.
Og Tom-Ivar, som vel var sterkere enn meg, han sa at han skulle banke meg, hvis jeg banka Tore.
Så det var ikke så artig å få tre sånne bråkmakere, i gata, som lå mellom der jeg bodde og der faren min og Haldis og dem bodde.
Men at jeg i tillegg skulle hjelpe Tom-Ivar å skjønne skolegreiene.
Nei, det var litt i drøyeste laget, syntes jeg.
Det var jobben til Allum det.
Det trengte ikke han å blande meg opp i.
Men det ble ikke spurt noe mer om det her, såvidt jeg kan huske.
Det er mulig Allum maste en gang til.
Men jeg mener å huske at jeg skar en grimase vel, da Allum spurte om det her.
Så jeg regna med at dem skjønte poenget.
Jeg kan ikke skjønne det fremdeles, at det skulle være sånn, at jeg som 4. eller 5.klasse elev, (for i 6. klasse, så satt vi i rommet ved siden av gymsalen, av en eller annen grunn, så gjorde 6. klasse alltid det.), skulle ha ansvaret for å lære Tom-Ivar pensum.
Det var vel en tillitserklæring, eller en slags bekreftelse fra Allum kanskje.
Men jeg syntes nok at min jobb på skolen var å lære mest mulig selv.
Og det synes jeg vel kanskje enda.
Så sånn er det, får man vel si.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
