johncons

Måned: mars 2009

  • Fler StatCounter-spørsmål fra personen med Mac på Fornebu. (In Norwegian)

    Fler StatCounter-spørsmål fra personen med Mac på Fornebu. (In Norwegian)


    PS.

    Det var Kjetil Prestegarden, som absolutt ville ha tilbud på så mye farse.

    Og vanligvis så skal ikke Rimi ha tilbud.

    Men regionsjefen, Bekkevoll, hadde gitt vår butikk noen unntak fra Rimis egentlige faste regler.

    Vi var ment å ha mye svinn, sa han, ifølge Kjetil Prestegarden, selv om å ha svinn i seg selv vel neppe kan sies å være noe mål, mener nå jeg da.

    Det andre unntaket, var at vi var ment å ha tilbud på grilla kylling, noen helger innimellom.

    Kanskje en gang i måneden, eller en gang annenhver måned.

    Noe sånt.

    Ferskvareansvarlige, hun hadde ikke blitt opplært til å bestille kylling, så det måtte jeg ringe å gjøre, husker jeg.

    Men men.

    Og da tinte dem kyllingen på noe slags vis.

    Gjerne 10-12 kasser vel.

    Så det ble over 100 kyllinger, ihvertfall.

    Og da hadde dem ekstra bemanning da, i ferskvaren, de helgene som det var tilbud på grilla kylling.

    Så det var litt prosjekt å organisere egentlig.

    For det her måtte planlegges da.

    Man måtte ringe Prior f.eks., og få dem til å sende ekstra kylling, noe som kunne være kronglete, siden det var da min jobb, som butikksjef, og ikke ferskvare-ansvarlige, som man kanskje skulle tro, siden dette var en ferskvarebestilling.

    Men det var ikke så nøye det.

    Jeg mener Prior, tror jeg det var, var ofte greie, og sendte ekstraleveringer, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Eller om vi bestilte en taxi, som kunne hente kylling, fra lageret dems, hvis noen hadde glemt å bestille.

    Noe sånt.

    Så de prosjektene gitt oftest greit.

    Men det måtte planlegging til da.

    Vi måtte:

    – Bestille ekstra mye kylling.

    – Disse måte man huske å tine også, natt til fredag eller lørdag vel.

    – Man trengte ekstra bemanning i ferskvaren.

    – Man måtte skrive plakater og huske å henge opp disse.

    – Det er mulig vi måtte ha ekstra bemanning i kassa og, det husker jeg ikke.

    Men det ble mer omsetning, når vi hadde tilbud på grilla kylling, til 29.90 eller om det var 24.90, eller noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men Kjetil Prestegarden, han hadde fortalt meg det her da, at regionsjefen han ønsket at vi skulle ha sånne tilbud der, for å banke butikken ved siden av, som var en meny.

    Så sånn var det.

    Så han ville ha tilbud på farse en gang, og ikke kylling.

    Og både Prestegarden og spis-konsultenten, var visst kjempe-enige om at dette kom til å selge mye.

    Jeg visste jo det, at han distriktsjefen, Bekkevoll, måtte ha godtatt å ha tilbud på kylling.

    For alle sa det, og jeg kunne se at folka i butikken var drilla på de her kylling-tilbudene, så de tilbudene der, de gikk ofte på skinner, virka det som.

    Alle sa det hadde gått bra og sånn, husker jeg.

    Og jeg hadde jo ikke jobba i en Rimi, med ferskvaredisk, før.

    Så hvis Bekkevoll hadde godkjent at vi hadde tilbud.

    Og Prestegarden og Spis-konsultenten, mente at farse ville selge så bra, til de litt eldre folka, som handla i butikken, siden de fleste vel flytta til Kalbakken samtidig.

    Hvem vet.

    De handla vel der av gammel vane, siden det var ICA og hva det nå var igjen før det.

    Det var ved siden av der det var kino før.

    Symra kino, eller noe(?)

    Noe sånt.

    Jeg og broren min så en James Bond-film der, en romjul på 90-tallet, husker jeg forresten.

    Men da jeg ble butikksjef i butikken ved siden av kinoen, så var kinoen stengt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg hadde min tvil på farse som tilbudsvare, så jeg ville ikke blandes opp i den farsa, billedlig talt.

    Så jeg sa til Prestegarden, at det var greit, hvis han tok ansvaret og ordna alt som måtte ordnes med det prosjektet.

    For det var egentlig bare Prestegarden som var hypp på det, som jeg skjønte det.

    Og spis-konsultenten da, men han er ikke butikklederne ment å høre på, butikklederne er ment å bruke sitt eget hue da.

    Så Prestegarden sa det var greit da, at han tok ansvaret for det prosjektet.

    Jeg sa at det var en betingelse for at jeg godkjente det.

    Så Prestegarden skulle da ordne:

    – Plakater.

    – Eventuell ekstra bemanning.

    Var det noe mer da.

    Jo han måtte prate med de som jobba i ferskvaren den helgen, og forklare hvor farsen stod, og hvordan de skulle presentere tilbudsvaren osv., hvilken plass den skulle ha osv.

    Men ingen plakater ble hengt opp, så det ble vel bare solgt en eller to kasser, av de 8-10 som ble bestilt.

    Og den farsa hadde kun to dager holdbarhet, eller noe.

    Det var altså ikke kjøttdeig, som har lenger holdbarhet.

    Neida, det var noe sånn kjøttfarse, som ikke engang er i Rimi’s vanlige sortiment.

    Vi hadde ikke kjøttfarse, på Rimi Nylænde, ihvertfall.

    Det var ingen som spurte etter det.

    Vi hadde bare kjøttdeig og karbonadedeig.

    Så sånn var det.

    Så det var et litt rart prosjekt.

    Kjøttdeig på tilbud, det hadde jeg skjønt.

    Men kjøttfarse, det var litt rart, syntes jeg.

    Og det syntes jeg enda.

    Kjøttfarse, det klinger ikke på samme måte som grilla kylling, eller pizza grandiosa, eller f.eks., kjøttdeig på tilbud da, når det gjaldt å ‘banke’ Meny.

    Men han Kjetil var ganske spesiell, og fant på mye rare klager og innfall, så jeg lot han lære litt av sine feil og da.

    Jeg kunne ikke si at kjøttfarse selger ikke så mye.

    For da måtte jeg hatt salgsstatistikk, å slå i bordet med.

    Det hadde jeg ikke.

    Så jeg bare lot han drive med ‘tullet’ sitt.

    Og det stod vel 8 store kasser da, med kjøttfarse, som var utgått på dato, igjen da, på mandagen.

    Det var vel kjøttfarse for mange tusen kroner.

    Kanskje 8-10.000, jeg husker ikke helt.

    Det var ihvertfall en del tusen.

    Og den måtte nok Prestegarden ta på sin kappe.

    For distriktsjef Neteland, og Boye fra sikkerhet, de luska gjennom butikken, etter at Prestegarden hadde klaga på meg vel, og da begynte de å spørre om de her kassene da, som var plassert på fryselageret.

    Det var vel for at Stabburet skulle ta de med tilbake tror jeg.

    Det var så mye kjøttfarse, at det var for mye å kaste.

    Jeg sa nei til å selge det som mat.

    Så det var ikke for å brukes seinere, det var fordi at det var ikke noe mulighet å bli kvitt det der og da, skjønte jeg.

    Så den skulle kastes, det var bare det at den ble satt på frysa, i vente av at vi fant ut hvordan den skulle kastes da.

    Så det var ikke for å selge den.

    For noen spurte om det, tror jeg, og det sa jeg plent nei til, for jeg ville ikke ha noe tull sånn, for det kan skade rykte til butikken.

    Og jeg prøvde å drive butikken etter lover og regler da, så jeg gjorde aldri sånne ting som å selge gammel mat osv., det tok vi bort, og kasta.

    Pga. ryktet til butikken og lover og regler da.

    Men jeg lurer nå på, hva skulle de med 10-12 kasser kjøttfarse?

    Det var jo bare tull.

    Var det en død person i farsa, for han kvakk litt, når dem nevnte den farsa, mener jeg å huske, Prestegarden.

    Og de så så spesielle ut, spis-konsulenten og Prestegarden, da de stod i butikken og skulle pushe den her kjøtt-farse ideen på meg da.

    Så jeg lurer på om det var farmora mi, eller han døde grandonkelen min fra Holmsbu, som de hadde i farsa.

    Hvem vet.

    Jeg sier ikke det sikkert, men 10-12 kasser kjøttfarse.

    Ikke kjøttdeig, ikke kylling, men kjøttfarse.

    Som man vanligvis ikke hadde på Rimi.

    Og så kvekking, seinere når farsen blir nevnt.

    Og plakater ble ikke satt opp, enda han tok ansvaret, han Prestegarden.

    Enten var han helt evneveik nesten, til å organisere prosjekter, ellers så var noe galt.

    Så om Rimi har ‘evneveike’ butikksjefer, (for Prestegarden ble butikksjef der etter meg), eller om det var noe galt.

    Noe var det ihvertfall.

    Sånn var det.

    Runar Mogan Olsen, han var mer vellykket enn faren min, når det gjaldt utdannelse osv.

    Moren min, hun sa rundt 1976, at Runar, han kom inn på tannlegehøyskolen, ved å klage.

    For han visste at han hadde bedre karakterer, enn sønnen til rektoren på tannlegehøyskolen.

    Og sønnen til rektor kom inn.

    Så da klagde Runar, så kom Runar inn og.

    Runar hadde drosjelappen og jeg tror også småflylappen.

    Så en gang, rundt 1980, så så vi et fly som kjørte ganske lavt over huset på Sand, og så kjørte tilbake i retning Oslo.

    Og det var Runar.

    Hvis jeg husker riktig, så var det sånn.

    Runar er sosialist, husker jeg.

    Han likte ikke Fremskrittspartiet og Høyre.

    Han mente jeg og faren min var dumme hvis vi stemte det, for de partiene var mot sånne folk som oss da, som han sa.

    Så han var litt nedlatende.

    Jeg var hos han, på 90-tallet, på tannlegekontoret, og da stappa han amalgam i tenna mine, enda det stod i alle avisene at amalgam var skadelig, på den tida.

    Men men.

    Han sa han hadde dobbelt bokholderi, og hadde 20% mindre i de bøkene myndighetene fikk se.

    Dem hadde også en pub i Ås, husker jeg, som fetteren min, Ove, tok meg med på, på 90-tallet en gang.

    Og dem eide vel Åstunet, et senter, sammen med en annen kar, og leide ut der da.

    Og onkelen min har stor villa i Son, og flere biler og båt og alt mulig, så han må nok sies å være mer vellykket enn faren min.

    Han er også ganske smart, tror jeg, han Runar.

    Han går for å være det, tror jeg.

    Han får liksom sånn glimt i øya, så du må passe deg litt, i tilfelle det gnistrer til i øya, og du får noe angrep mot deg da.

    Jeg synes han holder sønnen sin, Ove, for nærme.

    En gang jeg var hos Ove, i en leilighet, som Runar har i Gamlebyen, så ringte Ove til Runar hele tida, og forklarte om hver detalj jeg hadde sagt osv.

    Så om Runar kontrollerte Ove?

    Ikke vet jeg, men noe rart var det.

    Kona til Runar, Inger, er i jehovas Vitner, uten at jeg vet om det kan være relevant.

    Men jeg hørte en gang at Runar sa til faren min, at han også begynte å få litt sansen for det Jehovas Vitner-greiene.

    Så sånn er det.

    Ellers, så har jeg ikke hatt så veldig mye med Runar og dem å gjøre, siden 80-tallet.

    Jeg har vel besøkt dem en gang siden 80-tallet, tror jeg.

    To ganger kanskje, en gang i 1990 vel, og så en del år seinere en gang.

    Men Ove har jeg festa med en del ganger, i Oslo, siden jeg noen ganger traff han i byen osv.

    Han skulle på fest med David Hjort og meg.

    Eller på byen.

    Så så han David Hjort og dama, så bare dro han igjen.

    Og jeg har skrevet mer om fetteren min på bloggen før.

    Broren min var også sånn, at han gikk ikke bra overens med David Hjort.

    Dem var omtrent fiender.

    David Hjort hadde sett broren min skyte med en pen-gun, på en nyttårsaften, før broren min ble 18 år, tror jeg, på Ryen eller noe.

    At broren min hadde skutt mot en bilforretning, på Ryen, en nyttårsaften, på begynnelsen av 90-tallet vel.

    Med en pen-gun.

    Så David Hjort ville visst ha tak i broren min for det, omtrent, skjønner jeg nå.

    Da skjønte jeg ikke så mye.

    Men broren min gadd aldri å feste med meg, når David Hjort var i nærheten.

    Så enten festa jeg med David Hjort og dem, ellers så festa jeg med broren min og kanskje sjefen eller kollegaene hans osv.

    Så der var det nok snakk om to forskjellige grupperinger.

    Broren min har sagt at han kjente noen i A-gjengen, en av lederne der.

    Så David Hjort, han er nok i en annen gruppering enn A-Gjengen da, hvis jeg skal gjette.

    Og fettern min Ove, han er kanskje i en tredje gruppering(?)

    Hva vet jeg.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • ‘Majoren’ i Nevlunghavn. (In Norwegian)

    Nå er jeg en sånn person som ofte sitter oppe å ser på TV, eller internett eller hører på radio eller leser eller programmerer, på kveldene.

    Så jeg sover som oftest lenge om morgenen også.

    En gang, et år kanskje etter at moren vår døde, så dro jeg og broren min Axel, ned til Nevlunghavn, og besøkte mormoren vår der, bestemor Ingeborg.

    Vi var der en natt da.

    Broren min ville heller besøke Martin, men jeg tenkte det hadde vært artig å besøkt bestemor og, siden det kom litt brått på da mora mi døde.

    Jeg hadde liksom ikke forestilt meg at hun skulle dø, vel bare noen og femti år gammel.

    Så jeg tenkte at vi kunne kanskje prøve å få litt kontakt med bestemor Ingeborg da i det minste, mens hun fortsatt var oppegående.

    Men men.

    Det som skjedde, var at det kom visst en far til en kamerat av Axel, fra Slemdal, tror jeg, på besøk.

    Som bare ble kalt ‘majoren’.

    Så hvem han var, det fikk jeg ikke med meg.

    For jeg var også litt overarbeida på jobben, på den tida her.

    Så jeg lå og sov ganske lenge.

    Så da jeg stod opp, så hadde han major-karen dratt igjen.

    Men jeg hørte dem prata om han majoren da.

    Så hva det var med han, det veit jeg ikke.

    Men jeg lurer på om det var noe med han.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ringte bestemor Ingeborg. (In Norwegian)

    Nå ringte jeg bestemor Ingeborg, så var det opptatt.

    Så ringte jeg en gang til, så var det tante Ellen, hørte jeg.

    Så spurte jeg om jeg kunne få prate med bestemor.

    Så sa hun at bestemor er på et sykehjem, for hun er veldig syk.

    Så sa jeg at jeg var ikke klar over det, men da fikk hun ønske god bedring da.

    Det skulle hun gjøre sa hun.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var litt rart at det var opptatt kanskje, hvis bestemor var på sykehjem.

    Hvorfor prater Ellen på den telefonen liksom, hun svarte forrige gang jeg ringte og, hvis det ikke var gangen før det.

    (Men da var bestemor der da).

    Det kan man lure på.

    Så sånn er det.

  • E-mail to Nick Ewans

     

    13
    March 2009

    16:46

     

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, fra 1991 til 1996, så fikk jeg engang et postkort, til en Ståle Ribsskog, tror jeg.

    Et julekort.

    Veldig pent skrevet, med løkkeskrift.

    Dette var da søstra mi bodde der, mener jeg å huske.

    Så det må ha vært jula 1993 eller 1994 vel.

    (Muligens 1995, men da tror jeg ikke søstra mi bodde der, så 93 eller 94 da).

    Men men.

    Så, jeg studerte jo på NHI, på Fyrstikktorget, på Helsfyr, skoleåret 1991/92.

    Og da hadde jeg konto i Kreditkassen.

    Og en gang jeg gikk dit, så begynte kassereren å granske bankkortet mitt.

    Og det var fordi at der jobba det ei dame som jeg tror het Siri Ribsskog.

    Og hun tror jeg var kona til han Ståle Ribsskog, som hadde bodd på Ellingsrudåsen, før jeg flytta dit.

    Eller hva dem het.

    Hun hadde jeg vel prata med en gang før tror jeg, da hun satt i kassa i banken, hun Siri Ribsskog, eller hva hun het igjen.

    Så sånn er det.

    Jeg så også i en nettavis, da jeg jobba for Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, at en gren av Ribsskog-familien, som bodde oppi Flatanger, eller deromkring vel.

    De fikk problemer med at huset nesten havna i en lakseelv, som gikk forbi huset.

    Pga. noe skred eller noe.

    Så det er vel kanskje en tredje gren igjen av Ribsskog-familien.

    Det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da det huset som nesten falt i elva, var på forsiden av VG nett, var det vel.

    Så sa hun Margrethe Augestad, fra Drammen, at, se der da.

    Så det var kanskje litt rart.

    Så forklarte jeg at det var en annen del av familien, som bodde oppi der.

    Så sånn var det.

    Jeg skal ikke si at det var noe i det, men hun agerte litt bemerkelsesverdig noen ganger kanskje hun Augestad, det er mulig, hun hadde også jobba på Rimis hovedkontor.

    Men men.

  • Feide innad i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

    Nå så vi jo at Rune Gerhardsen sa at foreldrene hans, Hr. og Fru Einar Gerhardsen, snakket pent om en Ribsskog.

    Det er nok Bernhof Ribsskog, som var med å bygge opp skole-systemet i Norge, etter krigen.

    Han jobbet på en skole på Sagene, i Oslo, vel før krigen, og fikk vel mer ansvar etter krigen, for å bygge opp skolesystemet i Norge.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa på 80-tallet, at det var problemer mellom den ‘kjente’ grenen av Ribsskog-familien, og min morfar, Johannes Ribsskog da, og hans gren muligens, men ihvertfall han.

    Og vi så at Rune Gerhardsen husket at foreldrene pratet pent om Ribsskog.

    Kan han Bernhof Ribsskog ha vært så inne i varmen i makteliten i Norge, at han kan ha påvirket til ‘hevnaksjoner’, mot morfaren min da, Johannes Ribsskog, siden de da visstnok ikke, ifølge min mormor, på 80-tallet, ikke gikk så bra overens.

    Her kan det kanskje være en hund begravet, eller hva de sier.

    Det kan være mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-mail to Nick Ewans

     

    13
    March 2009

    13:26