Det er egentlig ikke så lett for meg å skrive om det her, for jeg har egentlig mange artige minner fra den tida jeg bodde i Larvik.
Og Frode og dem, gikk jeg mye bedre sammen med, enn mora mi og stefaren min.
Så jeg var oppe hos Frode og dem, hele tida.
Men for å ta det som skjedde da, da jeg og Frode og faren skulle til Gurvika.
Da kjente jeg dem kanskje ikke så bra enda da, for jeg tror ikke dem visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn.
Hva vet jeg.
Men da vi var ferdig å besøke hun søstra til faren til Frode da.
Som var hjerneskada.
På Gurvika, som er et feriested for hjerneskada.
Så spurte jeg, om vi ikke kunne besøke besteforeldrene mine, Ingeborg og Johannes, som bodde rett nedi gata der, ovenfor bedehuset.
Bare et par hundre meter, fra der vi parkerte bilen, ved Gurvika der, ca.
Men da ville dem ikke være med.
Var ikke det rart da?
Var det ikke et rart tema, for søndagstur, å ta med en gutt, som de knapt kjente.
(Det her var kanskje allerede sommeren 1978, siden de ikke visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn?)
Å ta med en gutt de ikke kjente, (for vi bodde på Østre Halsen, noen kilometer unna, før det her), på besøk til den hjerneskada tanta i familien.
Det er kanskje en ting.
Men så å ikke ville bli med å besøke besteforeldra da, som bodde like nedi gata.
Blir ikke det to rare ting da?
1. Ta med en gutt fra Østre Halsen, til campingstedet for de hjerneskada.
2. Ikke ville bli med å besøke besteforeldrene til gutten, selv om de bodde like ved den samme campingen for hjerneskada.
Jeg synes det blir to ting jeg.
Og jeg synes at begge tingene kanskje virker litt rare.
Så her mener jeg at det kan være noe muffens med Kjølner/Kølner/Kölner-familien, fra Trygves gt., i Larvik.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er firmaet til Frode Kølner da, som var kameraten min, i Larvik, på 70- og 80-tallet.
Jeg mener det var kun regnskapsbyrå tidligere, og i Vestfold.
Men nå er det visst mest inkassobyrå, med base i Oslo.
Noe sånt:
PS 2.
Grunnen til at jeg ikke er sikker på etternavnet.
Det er fordi, da jeg bodde i Larvik, og besøkte Frode og dem.
Så bodde mora til faren til Frode, tror jeg, også i huset.
Hu bodde i 2. etasje.
Og hu hadde egen ringeklokke.
Men hun hadde ikke hele 2. etasje, forresten.
Neida, det var et rom i 2. etasje, som Frode og dem hadde da.
Jeg tror jeg aldri møtte hu mora til faren jeg.
Hu bodde visst bare der.
Så det var to folk det var noe rart med, i familien dems.
Det var bestemora, (som visstnok var litt rar, ihvertfall sky), og det var tanta, (som var hjerneskada, og mest bodde på Larvik Sykehus, like ved, vel).
Så sånn var det.
Men på ringeklokkene da.
Jeg mener å huske, fra 70-tallet.
At det stod Kölner, på ringeklokka til bestemora.
Også stod det Kølner, på ringeklokka til Frode og dem.
Som var rett under ringeklokka til farmora da.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Mora til Frode, var også ganske sky.
Så det var tre folk, i familien, som det var noe rart med da.
Mora og farmora og tanta.
Men faren, sa Frode, han var veldig barnslig.
Så da var vel stort sett hele familien rare, må man vel si.
Så sånn er det.
PS 4.
Så hører det med til historia, at faren til Frode, han kjenner også faren min, mener jeg å huske.
For en sommer på begynnelsen av 80-tallet.
For jeg mener å huske at faren min spurte, om jeg ikke skulle være med Frode og dem på ferie(?)
Jo, jeg mener det må ha vært sånn det var.
At faren til Frode antagelig må ha kontakta faren min da.
Noe sånt.
Eller om det gikk gjennom mora mi, som fortsatt bodde i Larvik, (og Drammen), i en del år.
Noe sånt.
1980 eller 81, kanskje, mens det var ‘Stutum’, på Reiseradioen, husker jeg.
For faren til Frode tok alltid vekking, av meg, som sov i et rom nærme radioen, på hytta dems, i Brunlandnes.
Han vekte meg alltid om morgenen, ved å skru på Stutum, på full guffe.
‘Hallå Osvold, det er Stutum her’.
Det greiene der.
Og faren til Frode kjenner også bestemor Ingeborg.
En gang jeg var hos bestemor Ingeborg, på 90-tallet, da jeg skulle på bilferie, til Danmark, tror jeg.
Da var bestemor Ingeborg på telefonen med faren til Frode, som jobber/jobba i e-verket, i Larvik.
Så sånn var det.
Mer da.
Joda, faren til Frode kjenner også søstra mi.
Fra tilbake i 1978.
Jeg pleide å ta med søstra mi overalt, i Larvik, for vi bodde i sentrum, og vi hadde nettopp flytta til Larvik.
Og det her var året søstra mi fylte syv år og jeg fylte åtte år.
Og da, så pleide alltid faren til Frode, å kalle søstra mi for ‘Pipa’.
(Og ikke Pia).
‘Det er Pipa jo’, sa han hele tida.
Så om han skremte vekk søstra mi derfra, eller hva han gjorde.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare mens jeg huska det.
Jeg synes kanskje at faren til Frode ikke skulle ha brukt et tulle-navn, på søstra mi, selv om jeg husker at jeg syntes at det hørtes artig ut, på 70-tallet.
Så sånn var det.
PS 5.
Eller om det var sånn, som jeg mistenkte tidligere.
At dem putta søstra mi i såpa, ‘Charlotte kosmetikk’.
(Søstra mi het Pia Charlotte).
For jeg spurte om å besøke søstra mi, i Drammen, en gang.
Og da dro vi først til en butikk, (faren min og onkel Runar kjørte, forbi Mjøndalen der, eller noe, fetterne mine Ove og Tommy, var også med), hvor de hadde såpe, fra Charlotte Kosmetikk, (som faren min hadde kokt, i kjelleren i huset til Ågot).
Hvor vi ble tatt med, etter at vi ble kidnappa, av faren min og onkel Runar, sommeren 1977 vel.
Så sånn var det.
For jeg mener å huske at søstra mi hadde blondt hår.
(Fra et bilde som stod hos bestemor Ågot, og som kusina mi Heidi, gjorde et poeng av, hvor jeg hadde hvitt hår, sa Heidi, som fire åring, og søstra mi hadde litt mørkere, blondt hår vel).
Noe sånt.
Mens søstra mi nå har brunt hår.
Noe sånt.
Så om det ‘pipa’-greiene, var noe med at pipa i huset der.
Hvor faren min og farmora mi, ikke likte å ringe feieren om.
For der faren min kokte såpe, i kjelleren i huset på Sand, var det også en ovn, som gikk på både ved og olje.
Som de varierte litt, hver vinter, hva de brukte av.
Så sånn var det.
Og det var min jobb å hive ved ned i kjelleren der.
Så det var kanskje noe med kjelleren der da, i huset på Sand.
Så sånn var det.
PS 6.
Det siste her er ganske marerittaktig da.
Men søstra mi gjorde aldri noe galt, som jeg kan huske, da vi bodde på Østre Halsen.
Mens i Jegersborggate, da gjorde hun mye rart.
Ødela knappene på TV-en og tok en kniv, og skar mønster i vugga til Axel, osv.
Så her kan det ha vært noe tull med Pia.
PS 7.
Så enten at Pia ble putta i såpa, sommeren 1977.
Eller at hun ble sinnsyk, eller hjernevaska, den samme sommeren.
For jeg husker det sånn, at etter 12 dager eller noe.
Etter at jeg og Pia ble kidnappa til huset på Sand, av faren vår, og onkel Runar.
Så kjørte faren min meg hjem.
Og da husker jeg det sånn, at mora mi var hysterisk.
Og spurte hvor Pia var.
Og da forklarte jeg det, som faren min hadde sagt, at hu skulle dukke opp litt seinere.
Noe sånt.
For jeg var ganske skjelven og ikke meg selv.
Fordi vi hadde blitt kidnappa, og det var sånn rar stemning, i huset på Sand.
Og jeg og faren min gikk til butikken, og da møtte vi en kar, som faren min veksla et ord med.
(Og vanligvis kjørte folk der, som var i 30-åra, på 70-tallet, så det her var rart).
Og da sa faren min, at det var polti, eller noe.
Så da ble jeg litt sånn skjelven da, av hele greiene som foregikk.
Med kidnappinga osv.
For jeg lurte også på hvordan det gikk med mora vår på Østre Halsen osv.
Så sånn var det.
PS 8.
Og det greiene der, det tror jeg bestefar Øivind kan ha vært med på og.
For han sa, til faren min, at ‘se på guttungen da’.
At faren min måtte kjøre meg tilbake til Larvik.
For jeg var skjelven, etter møtet med polti, på veien til butikken.
Så det kan ha vært Øivind som var med på tullet da.
Og ikke faren min.
Det kan det også ha vært.
Her må det tenkes litt.