Måned: april 2009
-
Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)
Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.
På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.
Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.
Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.
Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.
Noe sånt.
Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.
Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.
Som det nok var noe med.
Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.
(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.
Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.
Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.
Så sånn var det.
For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de ‘ekte’ kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.
Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.
Det vil jeg nok si.
Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.
Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.
Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.
Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.
For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.
Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.
Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra ‘vanlige’ matbutikker.
Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.
Men man kan vel ikke forstå alt.
Så sånn var det.)
Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.
Så sånn var det.
En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.
Så sånn var det.
Så det må nok ha vært noe med mora mi.
Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.
Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.
Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.
Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.
Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.
At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.
Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.
Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.
Hm.
Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.
Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.
Noe sånt.
Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.
Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.
Om sommeren vel.
Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.
Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).
Om faren min kunne bli der en natt.
Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.
Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.
Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.
Så sånn var det.
Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.
Vi får se.
Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.
Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.
Så sånn er det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.
Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.
Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.
Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.
Så sånn var det.
Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.
Så sånn var det.
Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.
Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en ‘bytting’.
Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.
Men men.
Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.
Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.
En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.
Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.
Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.
Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, ‘nei, det er rotter’.
Og hva gjorde mora mi da?
Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.
Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.
Men da lo hu bare da.
Så sånn var det.
Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.
Hm.
I februar 1978 da.
Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.
Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.
Kanskje fem måneder på vei med Axel da.
Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.
Noe sånt.
Det kunne kanskje ha vært på våren og.
Hvem vet.
Men da kanskje faren min veit det, om Axel er ‘bytting’ da.
Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.
Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.
Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.
For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.
Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.
Noe sånt.
Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.
For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.
Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?
Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.
Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?
Nei, det hadde jeg vel huska.
Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.
Så det er mye rart.
Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags ‘bytting’, eller noe.
Noe rart var det vel kanskje.
Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.
Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.
Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.
Det må ha vært vinteren 1978/79.
For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.
Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.
Og katta vår, Pusi, var med.
Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.
Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.
Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.
Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.
Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.
Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.
Det var en veldig fin og rolig katt da.
Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.
Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.
Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.
Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.
Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.
Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.
Eller om det var Fredrikstad?
Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.
Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.
Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.
Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.
Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.
Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.
Så sånn er det.
Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.
Som ble litt brydd vel.
Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.
Det er mulig.
Så det var litt rart.
Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.
Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.
Så sånn var nok det.
Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.
Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.
Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.
Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.
Så sånn var det.
PS 2.
Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.
Før Axel ble født.
Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.
For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).
Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.
Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.
Og jeg tror ikke hu var gravid da.
Så jeg tror denne teorien, om at Axel er ‘bytting’, nok står ganske sterkt.
Det vil jeg si.
Så sånn er det.
Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.
Så sånn er det.
PS 3.
For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.
Og, jeg sa det likevel.
Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.
Så sånn var det.
Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.
Det bare glapp ut av meg.
Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.
Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.
Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.
Og hva skjedde to dager etter det omtrent?
Joda, mora mi skulle ha unge likevel.
Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.
Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.
Neida, til Tønsberg Sykehus(!)
Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.
Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.
Så sånn var det.
Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.
For vi hadde nesten ingen penger.
For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.
For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.
Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.
Arne Thormod var jo i Oslo.
Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.
Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.
Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.
Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.
Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.
Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.
For mora mi hadde gitt meg noen mynter.
Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.
For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.
For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.
Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.
Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.
Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.
At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.
Så sånn var det.
Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.
Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.
To dager etter, var det nok.
For jeg fikk kjeft dagen etter.
Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.
(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).
Så jeg fikk kjeft.
Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.
Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.
Men det var jo bare tull.
Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg pleide ikke å rote med sånt.
Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.
Så Ingeborg rota.
Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.
Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.
I Tønsberg.
Noe sånt.
Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.
I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.
For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.
Så vi hadde penger til Nybrott.
For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.
Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.
Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.
Så sånn var det.
Men hvem satt inn annonse i Nybrott?
Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.
Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.
Så jeg lurer på det her.
Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags ‘bytting’, vil jeg si.
Så sånn er det.
-
Gåten Lena mot ErikR: Er det Linda Moen som er Lena mot ErikR? (In Norwegian)
Nå har jeg prøvd å tenke på, hvem Lena mot Erik R., kan være.
Og hvis jeg tenker tilbake i livet mitt, så må vel den av damer/jenter, som jeg har vært mest uvenn med kanskje, det må vel være Linda Moen, vil jeg si.
Og det var også litt rart, for hun var også tre- eller fire-menningen min, husker jeg faren min sa, en gang som Linda Moen, var borte på snekkerverkstedet til familien min, på Sand, for å hente sagflis, til kaninen sin, i silo’n.
Så sånn var det.
Men jeg gikk ikke akkurat ut av huset til farmora mi, selv om Linda Moen var der.
Nei, hvis det var noen jeg ikke ville gå ut for å si hei til, så var nok det Linda Moen, vil jeg si.
For hun var så ufordragelig, på skolen, vil jeg si.
Linda Moen gikk nemlig i klassen min da, på barne- og ungdomsskolen på Berger og i Svelvik, og også et år eller to, på videregående, i Sande.
Og hun var så tøff, og hadde en forferdelig latter da.
Jeg tror ikke Linda Moen visste at hun var tre- eller fire-menningen min, ihvertfall prata vi aldri om det.
Vi prata vel egentlig aldri.
Så sånn var det.
Men Linda Moen, hun var så ufordragelig, syntes jeg, så hun var vel nesten mer som en gutt, eller mann, vil jeg si.
Hun hadde til og med dame, (Lene Andersen).
Og de var de eneste jentene som gikk på fotball, så de spilte på laget til oss gutta i klassen da, og årskullet over eller under oss, i et par år vel.
For faren til Linda Moen, Leiv Moen da.
Han var vel sikkert tremenningen til faren min da, eller noe.
Og det var han som kjørte Linda Moen bort til snekkerverkstedet vårt da, for å hente sagflis da.
Og Leiv Moen, var også trener på fotballlaget på Berger, som vi i klassen gikk på, før faren til Ole Christian Skjellsbekk tok over etterhvert.
Jeg hadde jo vokst opp i Larvik, så jeg dukka opp på Berger, et stykke inn i tredje klasse.
Og da var jo kanskje ikke det så lett for meg, for det var ikke så mange som flytta fra eller til stedet, kanskje en elev i året.
Så det var nok enklere for de som hadde bodd på Berger, siden skolen startet.
Så sånn var det.
Men i 2. klasse, så gikk jeg jo på Torstrand skole, i Larvik.
For jeg bodde hos mora mi.
Og da spurte jeg noen i klassen, og da blei jeg med å spilte en kamp, for Fram, 3. laget, mot Nanset 1. laget, som var litt eldre enn oss.
Noe sånt.
Så jeg fikk et skudd, ihvertfall, selv om det ikke var i nærheten av målet en gang.
Men de Nanset-folka var mye eldre enn vårs, så vi sleit litt.
Så sånn var det.
Så jeg hadde spilt på Fram og da, og mora mi, hu maste om at jeg måtte begynne å spille fotball, en gang hu var på besøk på Sand.
Enda jeg forsatt var litt sjokka, etter å bodd sammen med hu i Larvik.
For mora mi hakka alltid på meg, og prøvde å psyke meg ned å sånn, så hun var litt slem, kan man nok si.
Så det var sånn, at jeg hadde egentlig mest lyst til å slappe av, da jeg flytta til Berger.
Og så gikk det kanskje et halvt år da, så kom mora mi på besøk, og sa at jeg måtte begynne å spille fotball osv.
Og da hørte faren min på det.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, en gang så tok Linda Moen og Lene Andersen og Trine Lise Ødegård vel, og dytta meg ned bakken ned til fotballbanen, om vinteren.
Der ungene på Berger skole, pleide å skli ned da.
Men de var litt slemme egentlig, Linda Moen og de.
De samarbeida, om å dytte meg ned.
Men jeg var ikke noe nerd akkurat, fra Larvik.
Jeg var vant til å være ute om vinteren, fra barnehage og alt mulig.
Og jeg spilte mye fotball i Larvik, på fritida osv., med kamerater da.
Så jeg var ikke akkurat noe nerd.
Så jeg gikk opp igjen da, for å prøve å finne ut hva de mente med den her dyttinga.
Men da turte ikke de tre jentene, å begynne å tulle noe mer.
Men hvis det ikke var for at dem ikke sa noe da, så kunne jeg trodd at dem prøvde å banke meg, eller noe.
Men jeg var vant til å leikeslåss og sånt, fra da jeg bodde i Larvik, så jeg hadde nesten ikke varma opp engang, selv om det var litt slitsomt, å slåss omtrent mot tre jenter i klassen, samtidig.
Jeg var egentlig litt for voksen, til å skli i den bakken, så jeg skjønte ikke helt poenget med det.
Så jeg var vel ikke så engasjert da.
Så kom Linda Moen og dem da, i et slags bakholdsangrep, og dytta meg ned bakken, etter en del slåssing da.
Men dem turte ikke å si et ord, når jeg gikk opp igjen, så jeg vet ikke helt hvorfor dem gjorde det her.
En annen gang, i 6. klasse kanskje.
Da skulle vi gå natursti, eller noe, på skolen da, på Berger.
Og da gikk jeg og Tom-Ivar og Ulf kanskje, eller Carl.
Vi gikk ikke så langt unna de her tre jentene da, fra Berger, som alltid hang sammen omtrent, Linda, Lene og Trine-Lise.
Så begynte de jentene og plutselig skulle tulle med meg da.
Ved en gård, oppe på Berger.
Vi gikk med noe kart osv.
Og da så begynte de jentene å gjøre seg til, for tre gutter, som jeg gikk sammen med da.
Og flørta og skulle nesten kline da, med de tre andre i klassen min.
Så dette var nok noe psykisk krigføring, mot meg.
For da var jeg den eneste som ikke hadde en jente som flørta da.
Så det var nok noe Linda Moen-plott, vil jeg si.
Så det var ikke så artig egentlig, og jeg ble litt mobba av Tom-Ivar osv. etter det her.
For jeg var vant til å være på høyden i det meste, så jeg likte ikke sånn her boikott-tullling, eller hva man skal kalle det.
Det var ikke så artig, husker jeg.
Så sånn var det.
Men jeg burde kanskje egentlig ikke tatt det så tungt.
For jeg hadde nesten tre jenter selv, på Nedre, ihvertfall nesten og innimellom.
Og det var Christell og Nina Monsen og Gry Stenberg i klassen da.
Så jeg var egentlig litt bortskjemt med oppmerksomhet fra jenter.
For de her tre jentene de dukka opp i leiligheten, som jeg bodde aleine i, ganske ofte, ihvertfall innimellom, spesielt da jeg gikk på barneskolen men også de første årene på ungdomsskolen vel, mener jeg å huske, selv om dem kanskje ikke var der så ofte da.
Noe sånt.
Og siste året jeg gikk på ungdomsskolen, altså i niende da.
Da gikk Christell i syvende da, må det ha vært.
Og da dukka hun opp i leiligheten til faren min, som jeg bodde aleine i, og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert fitte-håra sine, sa vel Christell, som et hjerte.
Dette var det året Linda Moen fylte 15 eller 16 da, og Christell fylte 13 eller 14.
Så de var tidlig på’n de jentene, som de vel sier.
Noe sånt.
Men da måtte jeg innrømme, at det ante jeg ikke, om det var sant at Linda Moen hadde barbert fittehåra sine som form av et hjerte.
Det var egentlig den siste jenta jeg lurte på sånne private ting om, og jeg ble egentlig litt sånn halvkvalm, bare av å tenke på fittehåra til Linda Moen.
Så sånn var det.
Så Christell så vel det på meg da, at jenter som Linda Moen, (vulgære og ufordragelige osv.), det var de siste jentene jeg brydde meg om hva gjorde med fittehåra sine.
Jeg hadde forresten aldri hørt om det, på den her tida, rundt 1985 eller 86 vel, at noen dreiv å barberte seg sånn.
Nei, barbering, det var i trynet for menn, og under arma for damene, på 80-tallet, vil jeg si.
Ihvertfall det jeg fikk med meg.
Untatt det her med Linda Moen da.
Så sånn var det.
Så det jeg lurer på nå da, er om Linda Moen, har blitt så irritert på meg, siden jeg har laget en egen label for kaninen hennes osv.
(Altså den som hun henta sagflis til, og ikke den ‘kaninen’ som hun kanskje, eller kanskje ikke, barberte til form til, som et hjerte, ifølge Christell).
Også har Linda Moen begynt å skrive Lena mot ErikR-blogg?
Det driver jeg å lurer på nå.
Så det kan man lure på.
Så sånn er det.
Men jeg lurer litt på også, hvordan kan Linda Moen ha blitt så ufordragelig, med den fæle latteren osv., allerede i 3. og 4. klasse?
Ble hun misbrukt, f.eks., av faren sin, Leiv Moen?
Linda Moen, hun må nok ha hatt noen følelser hun også, kanskje(?), jeg mener for kaninen sin ihvertfall, som hun ganske flittig var og henta sagflis til, ettersom jeg skjønte.
De brukte litt tid på den her sagflishentinga.
Og Leiv og Linda var vel nede på verkstedet da, sammen med faren og onkelen min osv.
Så om Linda Moen ble misbrukt, lurer jeg på nå, siden hun hadde såpass sterk og ufordragelig personlighet.
Ihvertfall etter det inntrykket jeg fikk.
Eller hvorfor hun oppførte seg så jævlig mot meg.
Noe var det nok.
Men man kan ikke skjønne alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen søker på ‘+menneskekjøtt +grandiosa’, på Google. (In Norwegian)
PS.
Nå er det en stund siden jeg har skrevet om det her Grandiosa-greiene nå, så jeg husker ikke akkurat helt nøyaktig, hvordan det her var.
Men det var noe med at det var noe tull med bindemiddelet, i kjøttet, eller ‘kjøttet’ på Grandiosaen.
For det ‘Grandiosa-kjøttet’, det besto vel ikke av halvparten kjøtt engang.
Men mel og sånn også, var det vel.
Og da, så trenger man å bruke noe greier, såkalt bindemiddel, som man kan lime melet og kjøttet, sammen til noe ‘pizzakjøtt’ med da.
Først, så brukte dem soyaprotein, for å lime sammen melet og kjøttet.
Og så kom på Dagbladet på besøk, i 1997, var det vel, og da sa at de brukte gelatin til å lime.
Men, nå så står det at de bruker soyaprotein igjen.
Samtidig oppførte pizza-sjefene seg veldig rart der oppe, og skulle ha med Dagblad-journalisten, en dame, i dusjen, før hun fikk se topping-avdelingen på Grandiosa-fabrikken, hvor denne sammenlimte kjøttblandingen ble spredd ut over pizzaene da.
Så journalisten fikk lov til å eventuelt bli med i dusjen, men hun fikk ikke lov å se topping-avdelingen da.
Så sånn var det.
Samtidig, så har Pizza Grandiosa blitt sluttet solgt i Sverige, samtidig med at Orkla Prokordia gikk ut med en pressemelding, om at alt kjøtt i deres produkter var fra Sverige eller Finland, var det vel.
Så jeg lurer på om svenskene fant noe tull i kjøttet på Grandiosane (menneskekjøtt??), og derfor nektet Orkla å selge de norske Grandiosaene i Sverige.
Noe sånt var det jeg har skrevet om tidligere.
Jeg skal se om jeg finner linken til den Dagbladet-artikkelen.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er en link til den Dagbladet-artikkelen om Grandiosa, fra 1997. (Forretningshemmeliget til 25.90):
http://www.dagbladet.no/nyheter/1997/12/28/48643.html (Link til Dagbladet.no)
PS 2.
Noen ganger så lurer jeg på om sånne Zombie-filmer og sånne Science-Fiction filmer osv., blir laget, for å fortelle folk om hva som egentlig foregår, eventuelt for å le av vanlige folk som ikke forstår hva som foregår. Noe sånt:
PS 3.
Nå er det lenge siden vi har hatt noe finsk pizzareklame på bloggen, synes jeg:
-
Stoltenberg, Wallenberg, Bilderberg, you are all the same. (In Norwegian)
Jeg skrev jo om, på bloggen igår, at Stoltenberg og Wallenberg (gjennom familiens firma Investor AB), (som begge er i Bilderberg), har gjennomført et slags New World Order- (kanskje AKA sionist)-angrep, på Røkke og Aker.
Iom. at de kjøpte aksjer i Aker, for et par år siden, og nå vel begynner å skikkelig lage problemer for Røkke, kan det virke som.
Det kan vel kanskje være en tolkning av hva som foregår.
Men da tenkte jeg på en vits.
For noen ganger så tørr man ikke å skrive rett ut hva man lurer på, om foregår.
Så da kan jeg kanskje skrive en (ganske kjent, tror jeg) vits, tenkte jeg, for det er vel lov, får man håpe:
A Chinese man and his Jewish friend were walking along one day when the Jewish man whirled and slugged the Chinese man and knocked him down.
“What was that for?” the Chinese man asked.
“That was for Pearl Harbor!” the Jewish man said.
“Pearl Harbor? That was the Japanese. I’m Chinese.”
“Chinese, Japanese, you are all the same!”
“Oh!”
They continued walking and after a while the Chinese man whirled and knocked the Jewish man to the ground.
“What was that for?” the Jewish man asked.
“That was for the Titanic!”
“The Titanic? That was an iceberg.”
“Iceberg, Goldberg, you are all the same.”
-
Flashback til 80- og 90-tallet. (In Norwegian)
Nå tenkte jeg på det, at tanta mi, som bodde i Sveits på 80-tallet, Ellen, hu ville ikke ha TV.
Og mora mi, på 90-tallet, i Drøbak, hu likte ikke å se på TV.
Og tremenningen min, på farssiden riktignok, Øystein Andersen, han kalte M-TV for ‘Brainwash Channel’.
Så jeg lurer på om det er noe hjernevask med TV, akkurat nå.
Og om de her familiemedlemmene mine er/var i noe slags eventuelt forskjellige versjoner av underverden, eller noe.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Norge A/S. (In Norwegian)
Nå skriver jeg jo om alt mulig på bloggen, så da tenkte jeg at jeg skulle skrive om Aker-saken også.
Staten har jo kjøpt aksjer av Røkke, og nå for tiden, så driver Statsministeren & Co., og bruker tiden sin, på hva som foregår i aksjeselskapet Aker.
Så de driver å skal styre Aker nærmest.
Men hva med Norge?
Hva er viktigst å bruke tid på å styre, Norge eller Aker, for regjeringen?
Nei, det sier seg selv, håper jeg.
Norge er jo som et firma, kan man vel nesten si, med over 4.5 millioner ansatte/insatte. (Stryk det som ikke passer).
Hva er viktigst 4.5 millioner folk i Norge, eller de 10.000 som jobber i Aker?
Regjeringen skjønner tydeligvis ikke dette, at de ikke egentlig skal drive å styre bedrifter, i arbeidstiden, da skal de lede Norge, men de synes ikke dette er viktig nok, så de må lede og styre litt i Aker og.
Så, jeg vil si at han Thormod Hermansen, eller hva han heter, den pensjonerte Telenor-sjefen.
At han hadde rett, da han sa, her om dagen, at staten burde hatt et eget organ, for å drive med ledelse av industribedriftene, som staten kjøper opp aksjer i.
Nå ringer jo dette med at staten kjøper aksjer, det ringer jo noen bjeller.
Hva minner dette litt om?
Det minner litt om oljefondet, synes jeg.
Så regjeringen har laget et eget oljefond, nummer 2, som de har brukt til å kjøpe aksjer av Røkke.
Hva med å ha dette samlet, i hva skal vi kalle det.
Hm.
Oljefondet(?)
Ja, det var et godt navn, synes jeg, kanskje jeg får betalt for å funnet på det.
Vi får se.
Kanskje de heller kunne hatt oljefondet innland og oljefondet utland da.
Istedet for sånn som det er i dag, at vi har oljefondet utland, og oljefondet innland/regjeringen.
For da kunne regjeringen brukt tiden på å lede landet, mener jeg.
Men sånn er det.
Noen skal drive å ordne med alt mulig selv, og detaljstyre, så blir alt bare surr, det er velkjent fra organisasjonsteori, at dette er en vanlig feil, må man vel kalle det.
Så Norge A/S blir detaljstyrt av regjeringen, vil jeg si.
Så sånn er det.
En annen ting, som var litt rar, synes jeg.
Det var, at da staten gikk inn i Aker, så fulgte New World Order med på kjøpet, vil jeg si.
Svenske Wallenberg, kjøpte 10 prosent og staten kjøpte 90%.
Så her er det klart, vil jeg driste meg til å si ihvertfall, at Staten (Stoltenberg & Co) og svenske Wallenberg, her begge representerer New World Order.
Dette er nok ihvertfall noe som kan ha blitt tenkt ut hos Bilderberger & Co., når man tenker på at både Stoltenberg og Wallenberg er Bilderbergere.
Det mener jeg at det skal finnes linker til, hos Wikipedia.
Så et varsko på grunn av dette.
Røkke vet jeg ikke helt hvor jeg skal plassere, så jeg tror jeg hopper over han nå.
Men litt rart er det kanskje, at man blir milliardær, fra scratch, men jeg skal ikke si noe mer, for jeg tror ikke Røkke er Bilderberger-typen heller, så om eller hva det er med han, det skal jeg ikke prøve å uttale meg om, for det skal jeg ikke påstå at jeg skjønner.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her står det om at Stoltenberg er Bilderberger:
http://no.wikipedia.org/wiki/Bilderberg-gruppen (Link til norsk Wikipedia)
PS 2.
Her står det om at Wallenberg er Bilderberger:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Bilderberggruppen (Link til svensk Wikipedia)
-
E-post og redegjørelse til Arbeidstilsynet. (In Norwegian)
Google Mail – SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Apr 17, 2009 at 12:23 PM
To:
"Ellefsen, Anders" <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>
Hei,nå er jeg arbeidsledig nå, så jeg fikk skrevet den redegjørelsen med en gang.
Jeg håper dere har muligheten til å se på dette, for det var sånn, at
den rovdriften, jeg ble utsatt for på Arvato,
den plagde meg i den neste jobben jeg hadde, som selvstendig
næringsdrivende, en jobb jeg gikk gjennom
den britiske arbeidsformidlingen, med å ta telefoner til Norden, for
et britisk firma.
Og da orka jeg ikke å ta så mange telefoner, før jeg ble sliten, pga.
rovdriften hos Arvato, så jeg mistet også
den jobben for Packaging Europe, for noen måneder siden.
Og jeg vil tro det, at selv om den skandinaviske
Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå, så er det nok
mye av de samme problemene, for de nordiske og andre folka, som jobber
for Bertelsmann Arvato Tyskland,
som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil jeg tro.
Og jeg har prøvd å få mange advokatfirma og ARCA osv., til å se på
dette i England, men jeg klarer ikke å
komme noen vei her, det er vel ikke så lett for utlendinger i England,
virker det som.
Så jeg håper dere har muligheten til å se på dette!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
2009/4/17 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>: [Quoted text hidden]
2 attachments img203.jpg
535K
redegjørelse.rtf
27K
PS.
Her er vedleggene, (redegjørelse og skjema man skulle underskrive):
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
17/4/09Arbeidstilsynet
REDEGJØRELSE
1. Arbeidsgivers /
foretakets navn og adresse.Arvato Services Ltd.
Microsoft Scandinavian
Product Activation1st Floor
Cunard Building
Water St.
Liverpool
GB-L3 1QX
Storbritannia
2. Daglig leders navn.
Ian Carrel, Managing
Director3. Nærmeste leders
navn.Line Slettvold,
Team-Leader
4. Navn på
verneombudet og bedriftshelsetjeneste, hvis slikt finnes.(Har ikke verneombud i
England, fikk jeg vite, da jeg spurte ledere. Hadde heller ikke
bedriftshelsetjeneste, så vidt jeg vet).5. Navnet på den
eller de som du mener er årsak til det dårlige
psykososiale problemet.Det må bli Managing
Director Ian Carrel, når det gjelder det tok kontakt om, bruken
av forsterkning, for å lede produktaktiveringen.Ellers er det først
og fremst Team-Leader Vivian Steinsland, som stod bak mobbingen, av
meg personlig, i firmaet, men også andre.Jeg skrev et notat på
engelsk, om hvem som mobbet osv. i firma, jeg skal kopiere fra det
notatet:PROBLEMS DETAILED:
1. Problem with company
being infiltrated/taken over by a criminal organisation.2. Harassment Chris
Baines. 4 episodes. Encl. 4.3. Lying by Senior
teamleader Aidan Tippins. Encl. 64. Covering up by
Rushby and Tippins. Encl. 35. Harassment by Vivian
Stensland:– Wrap up, dont care
about what was agreed in meetings. Hl: Wrap up meeting, Encl. 7.– giving orders while
on phone. Hl: Other stressing factors.– product-key danish
calls.
– not having main goal.
customers important.– 26/10. Hl:
harassment? x2.– 05/11 x2.
– Summary of problems
with Vivian.– 20/10.
– A few days before
26/10. Hl. similar episode.– Hl. episode with
break-form.– Encl. 10, 11, 12, 13.
6. Harassment by
Michael O.
– Encl. 14 (+ episode
the day before).– Note from 26/10.
– Note from 29/10.
– Note from 6/11.
(+ new notes).
7. Problem with telling
Ian Carrel in email + in meeting about Rushby being involved in the
covering up of
harassment by Baines. And Carrel then still let Rushby be in charge
of theinvestigation. (Encl. 1
+ letter allowance).8. Problem with me
telling the man. director that the company is infiltrated by a crim.
org.,and the case is still
treated unprofessional (get short time to prepare for meeting etc)Harassment from the
company. (Encl. 1).9. Problem with threats
on buzz-meeting (Encl. 7).10. Being asked to take
the Danish calls in the same time as tanking Norwegian calls, andhaving to ask for the
product key on the Danish calls. and that nothing was done about the
disparity in calls,
even if this had been adressed in the employee forum meeting
23/5/06.(Encl. 17).
11. Contract not being
permanent. Although line-manager said that it would be. I explainedsituation with
apartment etc. Then I got the answer that it was only for the first
three months,and then it would be
permanent. Then three months passed, and still only got three month
contract.
12. Problems with the
shift-plans:– not getting RD the
first month.– getting the RDs late
one month when I needed to work extra to pay rent.– Strange shifts (9-17)
++.13. Problems with
team-leaders being trained to use negative reinforcement to lead the
campaign. (Harassment).
14. Problem with having
to take almost only Danish calls. This being very tireing.
Much to heavy workload.
This didnt change even after it was adressed in the Employee
forum meeting. (See
point. 10)15. Problem with the
wrap up time being reduced from 30 to 5 seconds. Not enough
time to calm down and
log calls between the calls.16. Problem with poster
quoting the Bertelsmann Essentials being on the walls, but theEssentials not being
implemented in the organisation.17. Problem with not
getting feedback on team-leader application.18. Problem with the
rules changing about the breaks, with Senior teamleader claiming
that old
agreements/usual arangements dont apply. Its up to each teamleader.19. Problem with
managers changing times put on the sign in form by employees.20. Problem with
line-manager lying (notes).21. Problems with the
managers saying the employees having to reduce the call-time
managements way, or
having to quit/getting fired. And line-manager saying in ASDPmeeting (in a
patronizing way) that there are two things one shouldnt care about in
this job
call time and how many
calls there are waiting.22. Episode with
polo/snickers. And episode with Snickers/toothbrush.
Notes 12/7/06 +
16/7/06. Sermony. Vivian talked very load. Whole campaign heard.23. Problem with Aidan
stealing my sear.(Vedlegg A, i de
dokumentene jeg har i denne arbeidssaken.
Det er mange hundre
dokumenter, for jeg begynte på en arbeidssak, i firmaet, (og
jeg har jobbet som butikkleder i Rimi i Oslo, i ti år, så
jeg har lært på kurs, at det er viktig å ha
dokumenter i en slik sak) så jeg har publisert de på et
dokumentpubliseringssted, på nettet, som heter Scribd:http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation).
6. Er du eller har du vært
sykemeldt på grunn av det psykososiale arbeidsmiljøet på
denne arbeidsplassen?Nei, jeg ble permitert med
lønn, i noen uker, mens jeg ventet på at Arvato skulle
ringe, men de ringte aldri.Jeg fikk kun et brev, som
var så håpløst, og som en jeg hadde rapportert til
Managing Director, for trakassering, hadde skrevet.
Så jeg så
på dette brevet som fortsettelse av trakasseringen, og tok opp
dette med politiet, noen uker senere, da jeg hadde fått skrevet
alt av referater osv., for å anmelde firmaet, for gjenntatt
trakassering, som jeg har blitt fortalt er ulovlig, og mulig å
anmelde, i Storbritannia.
(Men politiet nektet å
ta imot en slik anmeldelse, og sendte meg til CAB, som bare har
tulla, for å si det sånn).7. Er du fortsatt i jobb.
Har du eller din arbeidsgiver sagt opp ditt arbeidsforhold? Hvordan
dette er fulgt opp av deg og/eller arbeidsgiver.Nei, jeg har prøvd
å ta dette med Citizens Advice Bureau (en veldedig
organisasjon), fri rettshjelp ordningen i Storbritannia, politiet
(som løy til meg og sa at CAB var en del av myndighetene, mens
de var en veldedig organisasjon), og Law Society og the Legal
Services Ombudsman, mm., i Storbritannia.
Men jeg må si at
jeg bare blir tullet med, og sendt rundt som en slags kasteball.
Så denne
prosessen har pågått rimelig mange måneder nå,
men som de sier her borte, hos noe som heter ARCA, tror jeg det var,
så kan man ikke være ignorant.
Men jeg har ikke vært
ignorant, jeg gikk til politiet allerede før jeg ble
konstruktivt oppsagt, i desember 2006, og har holdt på med
denne saken, og kontaktet advokatbyråer og myndigheter osv.,
regelmessig helt siden desember 2006, så jeg har ikke vært
ignorant, som de sier her borte.8. Har du søkt
bistand fra andre, eksempelvis lege, psykolog, advokat eller andre?
Hvem har du eventuelt søkt bistand fra?(Se svar over, at jeg har
kontaktet diverse myndigheter og advokatkontorer i England. Pluss
‘Core Care’ hos Arvato, før jeg ble konstruktivt oppsagt der,
kaller jeg det).9. Hva er det som gjør
at det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves dårlig. Vær
konkret i din beskrivelse.De skriker gjennom rommet:
‘Erik, you’re on wrap-up’,
hvis man venter lenger enn et visst antall sekunder, mellom
samtalene.Dette er en nedverdigende
praksis mener jeg, iom. at man blir utskjelt, må jeg vel si,
foran alle de andre som jobber der, i et stort kontorlandskap, hvor
det også er andre avdelinger, og kanskje 200 personer som
jobber, i den store bygningen, the Cunard Building, i Liverpool.Jeg avtalte f.eks. med
team-leader Steinsland, at jeg trengte noen dager, for å få
ned ventetiden mellom samtalene.
Og dagen etter, så
begynner Steinsland å mase om det samme.
Så tar jeg opp
dette, og så sier hun at det er ‘reinforcement’, som hun har
lært på team-leader opplæringen hos Arvato, og da
mener hun at vår avtale ikke gjelder, siden hun må drive
med denne‘reinforcment’/forsterkning-bruken,
som oppleves som masing, av meg.Hun drev også med
veldig mye annen hakking og mobbing.
Hun pratet til deg,
mens du logget samtaler, på en aggresiv måte.Og hun forlangte at man
skulle ta de danske samtalene, som nordmann, like raskt og like nøye
og med like bra kvalitet, som dansker.
De hadde en tavle,
hvor de skrev opp gjennomsnittstiden, hver ‘agent’ (som de kalte
medarbeiderne), hadde, dagen før.Og gjennomsnitt ventetid,
på å logge, mellom samtalene.
Så dette var
veldig stressende, synes jeg, og det var også urettferdig, for
jeg, som ble satt til å ta flest danske samtaler, høsten
2006, siden de hadde få dansker der.
Jeg ble stressa, for
mine tider ble da sammenlignet med finner som tok færre
samtaler på finsk, de tok kanskje 30-40 samtaler på
finsk.
Mens jeg tok kanskje
80-100 samtaler på norsk, dansk og svenskt.Og så ble mine
gjennomsnitt sammenlignet med finnene og danskenes gjennomsnitt.
Dette var veldig
stressende og urettferdig, syntes jeg.
Og dette fikk vi også
e-post om hver dag.Mens vi ble terrorisert av
lederne, og fikk kun 5 sekunder å logge samtaler på, (ned
fra 30 sekunder, som det var før sommeren 2006).Senior Team-Leader, Aidan
Tippins, han truet meg.Jeg hadde noen dager
ferie, og da tok han plassen min.
Men vi hadde ikke
faste plasser.
Så kom jeg
tilbake, og da truet han meg, og sa at hvis jeg ikke flyttet meg,
innen ti minutter, så ville det og det skje.Så jeg måtte
flytte meg fra plassen min, som ble stjålet, da jeg hadde noen
dager ferie, og ble da truet av en av firmaets høyere
driftsledere.Så Senior
Team-Ledere, de oppførte seg som gatebøller omtrent.
Også andre
britiske Team-Leadere, som ikke jobbet på Microsoft-kampanjen,
de kunne komme og true deg.
De gikk ikke gjennom
Team-Leaderen for Microsoft.
Neida, de tok bare å
begynte å aggressivt, på en truende måte, spørre
hvorfor jeg tok av et headset, fra telefonen, (på min vanlige
plass), hvor to finske jenter hadde hatt opplæring. (På
plassen lengst vekk fra Steinsland, som mobbet, så jeg satt
helst lengst vekk fra henne).
Så ble jeg
angrepet av team-leader Baines, på Bon-Prix kampanjen, helt
uten videre.
Som en gate-bølle
han også, som Senior Team-Leader Tippins.
Så jeg tror det
kan ha vært noe ‘mob’ i firmaet.
Unge nordiske jenter,
de forsvant i ukesvis, uten å kommet tilbake, enda de var unge
og friske, og jeg vet ikke hva som skjedde, i dette tilfellet, for
jeg ble konstruktivt oppsagt, i desember 2006.Jeg fikk e-poster med
bilde av rumper, av Steinsland, og trakasserende vitser og e-poster
fra Nina Jamma, men mest fra Steinsland.Team-leader, og min
linje-leder, Slettvoll løy hele tiden.Jeg jobbet i ferien, og
fikk ikke lønn for dette, som avtalt, men jeg fikk istedet
feriedager til gode.Så det var jo helt
tåpelig.
Men da sa Slettvold at
hun hadde ikke ventet å fått annet enn fridager til gode,
hvis hun hadde jobbet i ferien selv.
Enda vi hadde avtalt
at jeg skulle få vanlig lønn.Og hun løy også
om andre ting.
Så det var helt
håpløst å jobbe der, og ingen man kunne stole på.Dette var bare noe av det
som skjedde der.
Det var mye mer og,
men jeg får referere til de dokumentene jeg tok vare på,
og har publisert på Scribd.
For jeg tok vare på
alle dokumentene, fra jeg begynte der, i august 2005, for jeg syntes
det virka litt som at noe var galt allerede fra starten, som
skandinav, som ble man omtrent overvåket, vil jeg si, av unge
briter, som jobbet for Arvato, for mobilselskapet ‘3’ osv., som satt
i det samme kontorlandskapet, som den skandinaviske
Microsoft-aktiveringen, hvor de fleste medarbeiderne, kunne man vel
bemerke, bestod for det meste av unge og attraktive nordiske jenter
da. Så det var nesten som om firmaet samlet på pene
nordiske jenter, så mange pene nordiske jenter, var det som
jobbet der, i en jobb man kan kanskje ville tenkt på nesten som
en ‘nerde’-jobb, på vegne av Microsoft. Så jeg lurte på,
nesten fra dag en, om noe var galt, pga. dette og annet, så jeg
tok vare på alle dokumentene, og har publisert disse på
Scribd osv. da.10. Hvor lenge har de
forholdene som du tar opp pågått? Pågår de
fortsatt?Det ble verre og verre,
fra sommeren 2006, men noen av problemene, som med den skrikingen om
at man var på ‘wrap-up’ og tulling med at man fikk for lite
lønn osv., som jeg fikk for julehelgen 2005, disse problemene
var der hele tiden/startet tidligere.Jeg ble som sagt
konstruktivt oppsagt, (med det brevet som var en forsettelse av
trakasseringen, enda Arvatos Managing Director Ian Carrel sa de
skulle ringe), så jeg vet ikke hva som skjer der nå.
Men de har visst
flyttet avdelingen til Tyskland, men jeg vet ikke om de bruker de
samme metodene der, men jeg kan vel mistenke det ihvertfall.11. Hva har din leder
eller arbeidsgiver konkret forsøkt gjort overfor deg eller
andre for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Legg
gjerne ved kopi av skriftlig meldinger som du eller andre ha sendt
til ledelsen eller referater fra møter som har vært
avholdt.Jeg hadde møter med
Slettvold, hvor jeg tok opp alle disse problemene i firmaet, eller de
fleste av dem.
Men vi kom ikke så
langt, at vi ble ferdig med dette, før jeg ble konstruktivt
oppsagt da, i desember 2006.12. Hvem har vært
aktivt med i forsøkene på å forbedre din situasjonJeg hadde møtte med
Team-leader Slettvold.
Team-leader, Bon Prix,
Chris Baines, han fulgte etter meg hjem fra jobben, så da tok
jeg opp dette med Slettvold.
Senior Team-leader
Tippins ble involvert og jeg hadde et møte med Tippins, Baines
og Sarah Rusby fra HR.
(Men Slettvold ville
ikke være med, kanskje merkelig nok).Dette endte med at jeg
kontaktet politiet, siden jeg lurte på om disse i møte
var noe ‘mob’, etter møtet.Og politiet anbefalte at
jeg tok det med Managing Director Carrel.Og han sendte meg hjem,
med lønn, for han kunne ikke garantere min sikkerhet i firma,
sa han.
De skulle ringe meg,
men de sendte bare et brev, hvor de kalte meg inn, dagen etter.
Og jeg kunne ta med en
fagforeningsrepresentant, stod det.
Og brevet ble ikke
sendt i posten, neida, noen hadde bare lagt det under døra til
bygget jeg bor i, om kvelden.Og man hadde jo ikke
mulighet til å ta med en fagforeningsrepresentant, på
noen timers varsel.
Og, de spanderte ikke
engang et frimerke.
Og, den som skrev
brevet, var Sarah Rushby, som jeg hadde rapportert, til Managing
Director, siden hun var med på å dekke over for
trakasseringen fra Baines, i det møte jeg nevnte, og jeg
mistenkte at hun kunne være del av noe ‘mob’, i firma, som jeg
tok opp med Managing Director.
Så min klage til
Managing Director, ble ikke tatt seriøst, siden han lot en jeg
klagde på, (Rushby), være ansvarlig for å undersøke
klagen.
Så jeg tok dette
til politiet, da jeg hadde fått skrevet ferdig alle sakens
dokumenter, som møtereferater osv., som jeg hadde kladd på,
men jeg måtte skrive på engelsk og sånn.
Og jeg var også
veldig overarbeidet, i desember 2006, og hadde juleferie, så
jeg skrev det her, i juleferien da.Og kontaktet politiet litt
uti januar 2007.Jeg ville anmelde det som
gjenntatt trakassering.
Men politiet sa at
dette var bare noe jobb-greier, så jeg måtte gå til
CAB.
Jeg spurte om CAB var
noe myndighetene hadde, (for jeg hadde ikke hørt om Citizens
Advice Bureux).
Så sa politiet
at myndighetene, (Government), drev CAB.
Men så fant jeg
ut senere, at politiet løy, CAB er en veldedig organisasjon.
Og den samme
holdningen har jeg møtt, overalt, må jeg nesten si, i
Storbritannia, hvor jeg prøver å ta opp om disse
problemene.
At jeg blir bare møtt
med løgn og mer trakassering.
Så derfor har
jeg prøvd å finne ut hvem jeg kan kontakte, som er
objektive, så håper jeg dere hos Arbeidstilsynet er det.13. Har du et forslag til
hva som bør gjøres innenfor arbeidsplassen for å
løse det konkrete problemet, angi kort hva slags tiltak dette
kan være.Altså, nå har
jeg jo blitt konstruktivt oppsagt, som jeg bruker som betegnelse, for
å forklare det med det brevet osv., så jeg jobber ikke i
firmaet mer.
Men, de burde kanskje
slutte med å rope til folk, som en straff, gjennom rommet.Og la folk logge samtalene
i fred.Og, de burde kanskje ikke
la nordmenn ta samtaler på tre nordiske språk, og
svensker på to språk, og dansker og finner på et
språk.
Og så får
alle samme lønn, det blir litt urettferdig, synes jeg.Mer da.
Jo, de burde sjekke folka
de ansetter bedre, noen av de team-leaderne og senior team-leaderne
der var helt håpløse, som gatebøller.De burde ikke ha så
mye fokus på gjennomsnittstider, av hvor lang tid samtalen tar.
De burde ha mer fokus
på kundebehandlingen og sånn, og ikke bare på hvor
lang tid samtalen tar.
Det var veldig
stressende for meg, som har jobbet med kundeservice, som butikksjef
mm., i mange år, i Norge, at det bare ble lagt vekt på
tiden samtalen tok, og ikke servicen.
Og at jeg måtte
ta danske samtaler, (med de språkproblemene det var med de.
Unge dansker skjønner ofte ikke norsk, så jeg måtte
prøve å snakke dansk etterhvert, siden jeg jo prøvde
å yte bra service, som jeg er vant til fra å jobbe med
kundeservice i Norge.Så de burde ikke la
nordmenn få ta mest danske samtaler, synes jeg, det virka som
at ingen brydde seg om at jeg ble mer og mer sliten, og satt halvdød
nesten til slutt.
Jeg klarte ikke å
snakke annet enn på en treig måte, på slutten, så
jeg fikk nok noe problem med lungene, eller noe, tror jeg.
Så i den neste
jobben jeg hadde, så orka jeg nesten ikke å ringe, men
jeg søkte opp informasjonen på nettet.For jeg ble så fort
sliten av å ta telefoner.
Men lederne, på
Microsoft-kampanjen, de bare satt der, opp og ned, og hørte på
at jeg ble mer og mer sliten, og overarbeidet og halv-død
nesten.
Men de bare pøste
på med mer og mer danske samtaler, og mer press på
samtaletidene, og kun 5 sekunder på å logge.
Og jeg måtte ta
samtaler på norsk, dansk og svensk, men fikk de samme kravene
som finner som måtte ta kun en brøkdel av mitt antall av
samtaler.
Uten at sjefene tok
noe hensyn til ting som dette.
Man ble behandlet som
en maskin.
Så det var helt
forfærdelig, vil jeg si.
Man ble behandlet som
en maskin, i en rutine-jobb, som en telefonsvarer, kunne gjort.
Vi hadde ikke noe
overordnet mål, for jobben vår.
Jeg lurer på om
det egentlige poenget, med å ha en slik produktaktivering, er
at næringslivsfolk etc., i samme geografiske område, skal
ha tilgang på unge damer, som de kan tulle med?Jeg lurer ihvertfall på
dette, på bakgrunn av ting jeg hørte bli sagt bak ryggen
min osv.
At det egentlig ikke
er noen holdbar grunn for å produkt-aktivering.
Men at det er et
skalkesjul, for noen frimurere etc., for å få tilgang til
unge damer, under ‘New World Order’?
Dette har jeg lurt på.Fordi vi hadde ikke noe
overordnet mål.
Folk som ringte inn,
fortalte meg, at det var ingen hensikt med produktaktivering.
Vi satt der hele
dagen, men vi kunne ikke se, hvor mange maskiner kunden hadde Windows
på.
Neida, vi bare sa noen
rutine-spørsmål, og de som svarte at de hadde Windows på
to maskiner, de nektet vi å aktivere.
Ting som en
telefonsvarer kunne ha gjort egentlig.
Så det var
rimelig meningsløst, å bruke tiden sin på dette.
Og vi visste ikke hva
Arvato og Microsoft, ønsket at vi skulle legge mest vekt på.
Var det viktigste at
vi skulle yte best mulig kundeservice?
Var det viktigste at
vi skulle stoppe flest mulige aktiveringer?
Var det viktigste at
vi skulle bruke kortest mulig tid, på samtalene?Vi hadde ikke noe
overordnet mål.
Som da jeg jobbet på
Rimi.Vi hadde som mål, å
få flere og mer fornøyde kunder.
Ok, kundetilfredshet
var det viktigste, på Rimi.
Men på Arvatos
Microsoft-aktivering, der fikk vi ikke vite hva som var viktigst.
Så noen av
jentene de sa at de bare lot alle aktiveringene slippe gjennom.
Det var liksom så
useriøst.Og det ble meningsløst,
siden man bare satt der, og ikke visste hva jobbens ens egentlig var.
Det var nok kanskje
bare noe skalkeskjul, hele greiene, pga. de pene damene, som ble
sendt dit fra forskjellige vikarbyråer, kan man mistenke.
At de forskjellige
vikarbyråene hadde som jobb å skaffe pene nordiske damer
til Arvato og the Cunard Building.
Men ingen brydde seg
noe særlig om samtalene.Og siden vi ikke hadde noe
overordnet mål, så kunne man bare bli tullet rundt med,
av sjefer, som Steinsland, som sa en dag at kundeservice var
viktigst, f.eks., og så at tiden man ventet mellom telefonene
var viktigst
Så det var jo
helt håpløst, for man kunne ikke argumentere skikkelig
tilbake, siden vi ikke hadde noe definert hovedmål.
Så man var et
lett bytte for sjefer som ønsket å mobbe en, som
Steinsland gjorde ovenfor meg.Så det her er det
værste jeg har vært med på, i min tid i
arbeidslivet, siden 80-tallet.Og jeg har jobba mange år
i mange butikker i Norge, og også med telefonsalg, for Norsk
Idrettshjelp, i Oslo, som ekstrajobb, og der satt sjefene på et
eget kontor, og lot folk gjøre jobben ifred, istedet for å
henge over dem hele tida, og mase mens man satt på telefon osv.Hos Norsk Idrettshjelp, så
ble man tatt inn, på et kontor, hvis sjefen ville prate med en.
Så dette ble
ikke tatt mellom samtalene, som var veldig stressende, men ble tatt
på en sivilisert og ordentlig måte, som ikke gjorde en så
stresset, som på Arvato, hvor man hadde en sånn
‘plageånd’, som hørte på alt man sa, og hvor
team-leadere, som svenske Jill, kilte en, mens man satt der, andre
kjefta på en.
Man var liksom
ubeskyttet mot slikt, siden sjefen tulla med deg, mens du gjorde
jobben din på telefonen.
Så dette var
nedverdigende, synes jeg.Så hvis de hadde
hatt et klart definert hovedmål, og behandlet folk med respekt,
da ville det nok hjulpet en del, vil jeg si.Og de måtte nok hatt
ny ledelse der og, for han Managing Director, og alle de andre, må
jeg vel si, virka veldig ignorante og inkompetente.
Det var nok noe mob,
vil jeg tro, som styrte der.
Men jeg er ikke sikker
på at det er bedre, f.eks. på Bertelsmann Arvato, i
Tyskland, det virka som om disse metodene, forsterkning osv., var
ganske inarbeidet i firma.
Så jeg tok med
alt om hvordan det her virka for meg nå.
At jeg sier det som
det var.Og jeg har ikke dokumenter
som viser at det var for å ha pene nordiske damer der, som
britene kunne tulle med, at Arvatos Microsoft Scandinavian Product
Activation eksisterte.
Men jeg har dokumenter
som viser mye av den, man må vel nesten si ‘sinnsyke’ driften
der, med det veldig fokuset på samtaletid osv., og mangende
overordnet mål, og mobbing og trakassering mm.Jeg var i en vanskelig
situasjon, i 2005.
Familieforhold og
annet, som jeg ikke hadde noe skyld i, må jeg si, gjorde at jeg
måtte dra fra Norge.
Så jeg var i en
situasjon, hvor jeg trengte en jobb.Og jeg ble utnyttet, vil
jeg si, med at de ga meg alt for danske samtaler osv., de siste
månedene der, og prøvde å få meg til å
jobbe meg ihjel, virka det som, mens sjefene der bare satt der og
virka fornøyde med at jeg nesten ikke klarte å snakke på
det værste osv.
Så her er det
kynisk utnyttelse av folk som er i en situasjon hvor de er avhengige
av å ha en inntekt, og folk blir behandla nedverdigene og
forventet å fungere som maskiner, og det kan nesten virke som
at de ønske å bli kvitt meg derfra (en mob som
Steinsland var meg i f.eks.?), (pga. dette med å utnytte
jentene der kanskje), og derfor la på så mye arbeid som
mulig, og med kortere logg-tider og pauser, og med slitsomme danske
samtaler, på meg, for å få meg til å slutte,
når jeg trengte jobben, for å betale regninger osv.
Så det her var
veldig ille, synes jeg, så jeg håper dere kan se på
dette.Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg tror ikke Bertelsmann hadde fått lov til å holde på som de gjør, i Norge, for å si det sånn. Kan det virke som ihvertfall. Vi får se. (N)
Google Mail – SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
Ellefsen, Anders
<anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>
Fri, Apr 17, 2009 at 8:04 AM
To:
eribsskog@gmail.com
Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!
Gjeldende regler med kommentarer
I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiveren et generelt ansvar for at arbeidet er organisert slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger.
Arbeidsmiljøloven § 4-3 omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet. Denne bestemmelsen sier at integritet og verdighet skal ivaretas, det skal gis mulighet for kontakt og kommunikasjon, ingen skal utsettes for trakassering, utilbørlig opptreden, vold eller trusler. Disse kravene som § 4-3 stiller opp gjelder uansett om det er arbeidsgiver, kolleger eller kunder/klienter som utfører handlingen.
Arbeidstilsynets rolle
Arbeidstilsynet er en tilsynsmyndighet som informerer og veileder om arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi fører også kontroll med at kravene i arbeidsmiljøloven ivaretas. Vi undersøker om arbeidsgiver har etterkommet de kravene som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsmiljøet, herunder om virksomheten jobber systematisk for å ivareta lovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.
Vi går ikke inn i eksempelvis personalkonflikter, mobbesaker og/eller trakasseringssaker som meglere eller med personlig veiledning direkte overfor de personer/parter som er involvert. I noen saker undersøker vi likevel om det er ansatte som synes å lide under ulovlig belastende oppførsel eller krenkende handlinger, og om arbeidsgiver gjør det som er nødvendig for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav til et godt psykososialt arbeidsmiljø,
Arbeidstilsynet kan gi pålegg dersom vi mener at det foreligger brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Typiske eksempler er pålegg om at arbeidsgiver skal iverksette tiltak slik at det psykososiale arbeidsmiljøet blir bedre, pålegg om at arbeidsgiver skal sørge for å innhente sakkyndig bistand (arbeidspsykolog, bedriftshelsetjeneste, konfliktråd eller liknende konfliktløsere) for å få løst konflikten eller pålegg om at arbeidsgiver skal forbedre sine generelle rutiner for avdekking og håndtering av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Som eksemplene viser vil vår reaksjonsform som hovedregel alltid være fremtidsrettet. I dette ligger at vi ikke behøver å ta stilling til noen moralsk skyldfordeling i et hendelsesforløp i en personkonflikt som går bakover i tid.
Arbeidstilsynet tar heller ikke stilling til eventuelle erstatningskrav på grunn av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Hvis den som opplever dårlig psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen ikke kommer til enighet med arbeidsgiveren om erstatning, kan saken bringes inn for domstolene til avgjørelse.
Dersom saken handler om ulovlig diskriminering i forhold til kjønn, nasjonal bakgrunn, hudfarge eller homofili, er det mulig å søke bistand hos Diskrimineringsombudet.
Forutsetninger for at Arbeidstilsynet skal behandle din sak
Dersom Arbeidstilsynet skal behandle din henvendelse som tilsynssak, må
· du må fortsatt være ansatt i den virksomheten hvor du har opplevd eller opplever det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet. Videre må du være interessert i å fortsette som ansatt i samme bedrift. Arbeidstilsynet vil ikke gå inn i saken dersom ansettelsesforholdet vil opphøre i nærmeste framtid. I slike tilfeller vil likevel en henvendelse kunne føre til at temaet psykososialt arbeidsmiljø tas opp med arbeidsgiver som generelt problem i forbindelse med et tilsynsbesøk. I så fall er det aktuelt å kontrollere om arbeidsgiver har rutiner for å håndtere denne type saker.
· du må først ha forsøkt de mulighetene for problemløsning som er tilgjengelige for ansatte i bedriften. Det innebærer at du så langt det er mulig må ha forsøkt å ta opp problemene med en leder, alternativt med tillitsvalgte, verneombudet eller bedriftshelsetjenesten.
du må være villig til å stå frem og gi oss fullmakt til å ta opp saken med personer i virksomheten som eksempelvis personalmedarbeidere, din nærmeste leder, verneombud eller andre ansatte som er direkte involvert. Ifølge arbeidsmiljøloven § 18-2 har Arbeidstilsynet taushetsplikt i forhold til henvendelser vi mottar om ulovlige forhold i virksomheter. Samtidig er det ofte svært vanskelig for oss å ta opp en sak om påstått dårlig psykososialt arbeidsmiljø
· med arbeidsgiver, uten samtidig å tilkjennegi hvem som har henvendt seg til oss om forholdet.
I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av forvaltningslovens bestemmelser. Du kan selv markere overfor oss, skriftlig eller muntlig, dersom du mener du har opplysninger som er vesentlig for at Arbeidstilsynet skal kunne forstå saken, men som du mener ikke bør formidles videre til arbeidsgiveren eller andre berørte. Vi må uansett ha ditt skriftlige samtykke til at opplysninger fra deg om det psykososiale arbeidsmiljøet videreformidles til ansvarlig leder i virksomheten, dersom vi skal kunne utføre tilsyn tilknyttet ditt arbeidsmiljøproblem.
· du må følge veiledningen nedenfor om hvilke opplysninger Arbeidstilsynet trenger fra deg. Du kan sende oss beskrivelsen av din situasjon på arbeidsplassen ifølge veiledningen, sammen med et eget ark med strengt personlige opplysninger om din helsesituasjon eller annet som du mener bare Arbeidstilsynet bør vite om. Vi viser til forvaltningslovens § 19 om helseopplysninger og andre opplysninger som av særlige grunner kan kreves unntatt fra andre parters innsyn i saken.
- du må sende oss en beskrivelse av:
- Arbeidsgivers / foretakets navn og adresse.
- Daglig leders navn.
- Nærmeste leders navn.
- Navn på verneombudet og bedriftshelsetjeneste, hvis slikt finnes.
- Navnet på den eller de som du mener er årsak til det dårlige psykososiale problemet.
- Er du eller har du vært sykemeldt på grunn av det psykososiale arbeidsmiljøet på denne arbeidsplassen?
- Er du fortsatt i jobb. Har du eller din arbeidsgiver sagt opp ditt arbeidsforhold? Hvordan dette er fulgt opp av deg og/eller arbeidsgiver.
- Har du søkt bistand fra andre, eksempelvis lege, psykolog, advokat eller andre? Hvem har du eventuelt søkt bistand fra?
- Hva er det som gjør at det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves dårlig. Vær konkret i din beskrivelse.
- Hvor lenge har de forholdene som du tar opp pågått? Pågår de fortsatt?
- Hva har din leder eller arbeidsgiver konkret forsøkt gjort overfor deg eller andre for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Legg gjerne ved kopi av skriftlig meldinger som du eller andre ha sendt til ledelsen eller referater fra møter som har vært avholdt.
- Hvem har vært aktivt med i forsøkene på å forbedre din situasjon
- Har du et forslag til hva som bør gjøres innenfor arbeidsplassen for å løse det konkrete problemet, angi kort hva slags tiltak dette kan være.
Veien videre
Dersom du ønsker at Arbeidstilsynet skal undersøke din sak nærmere, ber vi om at du sender inn ovennevnte skriftlige redegjørelse og samtidig signerer og returnerer en samtykkeerklæring (se eget vedlegg).
Med hilsen
for Arbeidstilsynet
Vedlegg: Erklæring om ditt samtykke til å ta opp saken
KLIPP HER—————————
—————————— —————————— ————————- Jeg gir med dette Arbeidstilsynet fullmakt til å ta opp min henvendelse om det psykososiale arbeidsmiljøet på min arbeidsplass med arbeidsgiver, nærmeste, ledelser, vernetjenesten og tillitsvalgte og eventuelt andre kolleger som er involvert i saken
Jeg er oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett til innsyn i sakens dokumenter.
Underskrift:
Dato: …………………………
………………………… ……. Håper dette var til noe hjelp.
Med vennlig hilsen
Anders Ellefsen
Rådgiver
Svartjenesten: 815 48 222
Internett: www.arbeidstilsynet.no
E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.
no ——————————
—————————— ———————— Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.
Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 16. april 2009 09:00
Til: Svartjenesten
Emne: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
Hei,
jeg er involvert i en arbeidssak i utlandet, og jeg prøver å lære mer
og få generelle råd, jeg lurte på
hva dere synes om at en bedrift, (Bertelsmann), bruker psykologiske
metoder, forsterkning, for
å kontrollere medarbeiderne?
(Link:
Håper dere har muligheten til å svare meg, for jeg har litt problemer
med å finne ut hvordan dette egentlig
er ment å henge sammen!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
- du må sende oss en beskrivelse av:
-
StatCounter: Her er polti vøtt. Skjønte ikke at det med den nederlandske spam-mailen var tull. Hjernedøde, må man vel nesten si. (In Norwegian)
PS.
Hvis de folka, som driver å skriver sånne idiot-meldinger på Google, for at jeg skal få dem opp på tracking-cookie programmet på bloggen.
Hvis det er politiet, eller noe.
Da vil jeg si at de folka er farlige for meg.
For de er så dumme, at de skjønner ikke når jeg tuller og når jeg er oppriktig.
Så de folka her er for dumme, til at dem burde jobbe med noe som har med andre menneskers rettigheter å gjøre, vil jeg si.
De burde nok ikke ha jobber med noe særlig mye ansvar, de folka her.
Ihvertfall ikke noe som har med mennesker å gjøre, for jeg tror de mangler litt sosiale ferdigheter og omløp i hue osv.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
