Nå kom jeg på da jeg var hos tannlegen, på onsdag.
I Liverpool, så er det to buss-selskap, som kjører de samme rutene ca.
Stagecoach og Avida, eller noe.
Jeg tror da at Stagecoach er for de ‘nordiske’ (lyshårede) britene.
Og at Avida er for de ‘sydlandske’ (mørkhårede) britene.
(Siden dette siste navnet, er på latin).
Ikke offisielt da selvfølgelig, men kanskje i koder?
Jeg var dum nok til å kjøpe dagskort på Avida, men det kunne man ikke bruke på Stagecoach.
Så sånn var det.
På vei tilbake fra tannlegen fant jeg ut det.
Jeg måtte kjøpe ny billett hos Stagecoach.
Og da satt det to lyshårede britiske husmødre, på setet bak meg.
Og de pratet høyt, sånn at jeg hørte det, at den ene hadde en i familien fra Hellas, og den andre en fra Italia.
Og barna var lyse, men en var også lys, men hun var det noe med.
Så her ser jeg litt konturene av en krig nord/sør i Europa, som kanskje ikke de i nord skjønner så mye av(?)
Fra det de konene prata høyt om.
(Koner prater vanligvis mer diskret, kanskje, så denne pratingen var nok rettet mot meg, når de så at jeg var fra nord, og hadde kontroll, siden jeg kjøpte en vanlig billett, i tillegg da, uten å klage).
Og oppførte meg ordentlig.
De bussene er så trange.
Jeg satt meg ikke bak ei jente på setet foran, men på settet ved midtgangen, eller så blir det nesten sånn at hu jenta foran sitter på fanget ditt, på de her trange bussene, det lukter ihvertfall sånn i nesa di.
Så sånn er det.
Så man må nesten ha kurs for å ta de bussene her i byen.
Men men.
Men jeg bodde jo nesten et år i Walton, så jeg burde egentlig skjønne de.
De er ofte overfylte de bussene, så det var derfor jeg tok taxi, hvis noen husker det, fra bildene på onsdag.
Men da tenkte jeg nå, på tante Ellen Savoldelli sin sveitsiske mann Reto Savoldelli.
Kan det ha kommet noe ‘tull’, eller ‘krig mot de nordiske’, inn i Ribsskog-familien på den måten da.
Jeg husker en sommerdag i Nevlunghavn, på 70-tallet, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.
Min mors foreldre.
Så dukket Reto, tante Ellens eksmann, opp med et følge på to damer vel.
Og da trylla han med en mynt, som jeg og Pia vel fikk.
At vi fikk en mynt hver, tror jeg.
Som han fant bak øret, eller noe.
Så om dette er noe mafiategn, for at han er en mektig mann (trollmann), og at man får jo to mynter, til å ha på øynene.
Hvis man skal dø, i noen kulturer.
Var dette et tegn på at nå hadde vi fått en mynt?
Hvem vet.
Eller var det bare uskyldig moro.
Hvem vet.
Noe var det nok ihvertfall.
Jeg og Pia var i Sveits, sommeren 87, på besøk hos Ellen.
Og Ellen har forsatt hans etternavn, selv om de er skilt.
Og da ble vi med Rahel, kusina vår, dit hvor Reto bodde.
Så kjørte Reto oss tilbake til Ellen i Aesch, _før_ middag.
Så vi ikke fikk ikke et måltid der en gang.
Var det fordi vi var for nordiske og de ikke likte det?
I bilen så satt også en transvestitt, med lyst hår, som Reto skulle kjøre til Basel.
Var dette noe ‘mafia’-tullings med meg, som var en 17 år gammel lyshåret gutt fra Norge, som vel hadde ganske lang pannelugg?
Så kanskje sveitsiske, (eller om han er italiensk), Reto Savoldelli, synes at lyshårede gutter ser ut som jenter, og tok noe ‘mafiatullings’ humor på meg, og satt en som skulle ‘herme’ etter meg, i forsetet?
Jeg har lest at Basel er et område hvor Illuminati står sterkt.
Er Reto og Ellen med i Illuminati?
Jeg møtte to damer fra Østerrike, i parken ved St. George’s Hall, her i Liverpool, igår.
Og de smilte da de hørte at jeg var fra ‘Norwegen’.
Men da jeg sa at jeg hadde plukket opp litt ‘ferie-tysk’ i Basel i Sveits, da ble de litt stumme.
Men de smilte litt, tror jeg, da de hørte at jeg hadde hatt tyske ‘flat-mates’, og lært språk av de, da jeg studerte ved University of Sunderland.
Så her kan det være noe, at de jentene skjønte mer enn meg, om det her.
Det er mulig.
Hvem vet.
De virka fine ihvertfall de jentene fra Østerrike.
Selv om de hadde brunt hår osv.
Så det er nok ikke alle som er med på det her.
Det er nok bare noen familier i noen land osv., vil jeg tippe på.
Så sånn er nok kanskje det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog