Jeg var forresten også på et ‘review’-møte, på the Jobcenter igår.
Et 26-uker arbeidsledig review-møte.
Vanligvis, så bare viser jeg et skjema, hvor jeg har skrevet opp hvilke jobber jeg har søkt.
Men, etter at man har vært arbeidsledig 3 måneder og 6 måneder, så må man på et spesielt ‘review’-møte da.
Og det hadde jeg igår med Mrs. Henderson, på Williamsons Sq. Jobcenter, her i Liverpool.
Og da fant Mrs. Henderson ut, at grunnen til at jeg nok ikke kom på jobbintervju, det var at CV-en min var på hele 4 sider.
Og det var alt for mye.
Hvis CV-ene var på mer enn 2 sider, så ville arbeidsgiver begynne å kjede seg.
Og jeg måtte også skrive mine ‘skills’, altså ferdigheter, først i CV-en.
Før utdannelse og arbeidserfaring og slikt, lærte jeg.
Så nå, så skal jeg på møte, på the Jobcenter, neste uke.
Et ekstramøte, noe som heter ‘Connect’-møte, for å få råd angående CV-en.
Jeg tror at kanskje arbeidsgivere blir redde, hvis man har jobbet mange steder og drevet med mye.
For da kan de kanskje ikke ‘pushe’ vedkommende arbeidstager rundt, og bruke vedkommende som ‘slave’, i like stor grad.
Kan det være derfor jeg ikke kommer til jobbintervju, at firmaene ikke ønsker for kompetente medarbeidere, for da kan de ikke tulles med?
Hva vet jeg.
Men nå skal jeg ihvertfall på møte, og lære og skrive om alt jeg har drevet med, på mindre enn 2 sider, sånn at ikke arbeidsgiverne skal bli redde for meg, eller kjede seg, når de leser CV-en.
Så sånn er det.
Jeg må forresten også på nytt review-møte med Mrs. Henderson, om 4 uker.
Og Mrs. Henderson, som het Shelly, tror jeg(?)
Hun var en ganske myndig dame på min alder, tror jeg.
Kanskje i slutten av 30-årene(?)
Og jeg var litt trøtt, for jeg trodde først at jeg skulle på vanlig ‘sign on’-møte, igår.
For jeg har også vært på møte på et annet jobcenter, forrige uke, som jeg var litt forsinka på, så jeg måtte dra idag istedet, på Edge Lane jobcenter.
Og jeg måtte også på ekstra møte forrige uke på Williamssons Sq. jobcenter.
Så igår gikk jeg litt i surr, må jeg innrømme.
Så jeg dukka opp kl. 11.15 for et vanlig ‘sign on’-møte.
Men så fikk jeg høre av vakta, at jeg skulle jo være der 14.20 og prate med Mrs. Henderson, om et ’26 week review’-møte.
Og da var jeg litt trøtt på det møte, så jeg trodde møte var ferdig, for det var en del som ble gått igjennom.
Og jeg er vant til å de sign on-møtene går ganske raskt.
Så jeg reiste meg opp et par-tre ganger, for jeg trodde møte med Mrs. Henderson var ferdig.
Og da ble Mrs. Henderson så sinna på meg, at hun begynte å forklare hva hun gjorde med menn som ikke gjorde hva hun sa.
Hun begynte å bli litt truende.
Hun sa ikke helt hva hun gjorde med menn, som ikke gjorde hva hun sa.
Men noe var det.
Det var kanskje fordi jeg gjorde et poeng av det var nesten sommer nå.
Og damer er vel sånn ofte, at da blir de misunnelige, hvis en mann har fri og ikke de.
Så et råd, ikke oppsøk en dame du kjenner hvis hun er på jobb, og du har fri.
Så nå må jeg tilbake i nytt møte med Mrs. Henderson, hvis jeg ikke får meg jobb, om fire uker.
Og det gruer jeg meg litt til, for Mrs. Henderson var litt truende kanskje, må man kanskje si.
Så jeg vet ikke helt hva det her gikk ut på, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kanskje ikke synes litt synd på Mr. Henderson.
Det er mulig, selv om det kanskje ikke er min business.
Men Mrs. Henderson gikk litt langt, når hun begynte å true, og begyne å prate om hva hun gjorde med menn som ikke hørte på henne.
Det vil jeg kanskje si.
Men sånn er det kanskje i vår feministiske tidsalder, eller hva man skal kalle det.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog