Også i andre sakstyper kan fylkesmannen innvilge fri rettshjelp. Her skal det imidlertid mer til. Det må finnes rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp. Viktige momenter ved denne vurderingen er om det aktuelle problemet har stor velferdsmessig og personlig betydning for vedkommende og hvilke utsikter vedkommende har til å vinne frem.
Her kan man se, at det er en diffus faktor inne i bildet, når det gjelder om man skal få Fri Rettshjelp, eller ikke.
I noen saker får man alltid Fri Rettshjelp, det er hvis man er militærnekter, eller andre ‘hippie-greier’.
Så hippiene får alltid Fri Rettshjelp, kan det nesten virke som.
Så Fri Rettshjelp er nok noe hippie/kommunist/feminist-greier.
Den setningen uthevet, øverst i denne bloggposten, den sier at det er mye skjønn inne i bildet.
Fylkesmannen må vurdere om dette er en sak som er viktig for vedkommende som søker om Fri Rettshjelp.
Så her skal Fylkesmannen dømme, om en søker om støtte til saker som er viktige for en, eller ikke.
Så her fungerer Fylkesmannen som en domstol, må man vel nesten si, mener jeg.
Men det er ikke Fylkesmannens jobb å dømme, så her er det noe tull i det norske samfunnet, vil jeg si.
Det skal være åpenhet og gjennomsiktighet, i demokratiske samfunn, har jeg lest.
Dette er det enighet om at det skal være, i den vestlige verden.
Untatt i Norge, hvor vi istedet for å bruke metoden gjennomsiktighet, benytter metoden grums.
Og hva er ‘grumset’, jo det er at noen ‘kommunistiske feminist-hurper’, som jeg mistenker at de er, skal sitte å dømme meg, om den saken jeg søker om Fri Rettshjelp for, er viktig for meg personlig, og sånne ting.
Og selvfølgelig er de sakene jeg søker om viktige for meg, som har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv., og klikker helt og går løs på monumenter osv., siden jeg blir torturert på den måten at ingen forteller meg hva som foregår, og alt av myndigheter nekter å gi meg rettigheter.
Fylkesmannen er ment å ha en byråkrat-rolle, men det har de ikke.
De har en domstol-rolle, de setter seg over meg, og dømmer meg, om jeg leverer viktige nok søknader.
Så de sitter som noen ‘smådommere’ da, sammen med andre lignende smådommere i det norske samfunnet, og de har som jobb å nedverdige vanlige folk, ved å sette seg over dem og dømme dem.
Og de skjønner nok det, at jeg trenger advokat.
Men, de har fått beskjed av noen kommunister eller av Stoltenberg, eller hører på noen frimurere eller noen slags ryktemakere i Norge, eller noe, og nekter å gi meg Fri Rettshjelp, når de dømmer om jeg er verdig til å få dette.
Så her er det noe grums i det norske samfunnet, som minner mer om kommunisme enn om den vestlige verden.
Og det grumset heter Fylkesmannen og Fri Rettshjelp.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå tenkte jeg at hva om jeg ble hippie, da ville jeg sikkert fått Fri Rettshjelp.
Hvis jeg begynte å røyke hasj f.eks., så ville nok Fylkesmannen forstått det at jeg hadde blitt hippie, hvis jeg skrev til dem i hasjrus, så da ville jeg nok ha fått Fri Rettshjelp.
Men så har det seg sånn, at jeg har mange hippier i familien, så jeg har prøvd hasj flere ganger.
(Bare for å teste hva det går ut på, sånn at jeg vet hva jeg diskuterer, hvis det blir diskusjon om hva som er det mest uskyldige rusmiddelet av hasj og alkohol, f.eks.
På slutten av 90-tallet, så var det mange, på irc osv., som prata om det at alkohol var mer en mye mer skadelig rus, enn hasj osv., så da blir man litt nysgjerrig da.
Og noen ganger har jeg også prøvd det, bare for å prøve å være litt sosial med alle hippiene i familien).
Men jeg er ikke så glad i den hasjen, for jeg blir så sløv av den.
Så jeg har ikke noe lyst til å begynne å røyke hasj egentlig.
Da hadde nok ikke den bloggen her blitt så bra, hvis jeg skulle gjette, kan jeg tenke meg.
Og da får jeg nok ikke noe Fri Rettshjelp heller, hvis ikke jeg skriver til Fylkesmannen i hasjrus.
Så her må man velge, vil man ha en hjerne man kan bruke til å tenke klart med, eller vil man ha støtte fra Fylksmannen til Fri Rettshjelp.
Så Norge er ikke et demokrati eller plutokrati, eller hva man skal kalle det, Norge er nok et hippiekrati, må man nok kalle det, at Hippie-bevegelsen sitter med makten og tyranniserer alle de ‘straighte’.
Så sånn er nok det.