johncons

Måned: juli 2009

  • Jobbsøking i England: Man kan bruke sitt norske førerkort, i England, til man blir 70 år, virker det som. Så det var gode nyheter! (In Norwegian)







    Google Mail – Driving Licence/Fwd: Email DVLA – Drivers Form 31 (KMM142215I15977L0KM)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Driving Licence/Fwd: Email DVLA – Drivers Form 31 (KMM142215I15977L0KM)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jul 21, 2009 at 4:48 PM





    To:

    "Kershaw, Danielle" <Danielle.Kershaw@workinglinks.co.uk>



    Hi Danielle,

    the DVLA says that I can use my Norwegian drivers-licence, as a full UK drivers-licence,

    since Norway are in the EEA, European Economic Area, which is an agreement, between

    the EU and EFTA, (Norway are in EFTA).

     

    So that's good news!

    I'll send you a new update, if I hear something from Liverpool Community College.

    Best Regards,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: DVLA Email <donotreply.contactcentre@dvla.gsi.gov.uk>

    Date: Jul 21, 2009 12:23 PM
    Subject: Re: Email DVLA – Drivers Form 31  (KMM142215I15977L0KM)
    To: eribsskog@gmail.com

     

    Dear Mr Ribsskog

     

    Thank you for your email received on 20/7/09. Your email reference number is 54158.

     

    I  am not able to send a copy of the letter sent in 2007 but I trust the following will be helpful.

     

    As of 01/1/97, you are no longer required to exchange a valid EC/EEA licence for a GB licence, providing you have passed a test in an EC/EEA country.

     

    You are entitled to drive here on the strength of your valid EC/EEA driving licence as long as the licence remains valid up until the day preceding your 70th birthday or for 3 years after becoming resident here which ever is the longer period.

     

    However, if you wish to exchange your licence, please ask at your main Post Office for a D1 application form and return the form to DVLA with your licence and the relevant enclosures. A fee of £50.00 is required with your application.

     

    The EC/EEA licence will be returned to the Licensing Authorities from where it was issued.

     

    Important Note: If your EC/EEA licence was issued in exchange for one from another country, this may be valid for driving in GB for only 12 months and you may not be able to exchange it for the GB equivalent.

     

    Holders of community licences with vocational entitlements who live in GB must, by law register their details within DVLA.

     

    Drivers of small vehicles may register also, if they wish. Drivers who register will receive their licence back together with a UK counterpart licence. This would enable them to take advantage of the fixed penalty system for road traffic offences instead of having to go to court.

     

    Please see D100 information leaflet available from any main Post Office for further information.

     

     

    Do not reply to this email. If you wish to contact us again about this response then please use our Reply Form or copy and paste the following URL in to your browser:

     

    https://emaildvla.direct.gov.uk/emaildvla/cegemail/directgov/en/reply_form_drivers.html

     

    When filling in the form the email reference number 54158 will be required.

     

    Regards

     

    L Hodgetts

    Customer Enquiries Group

    DVLA

     

    Original Message Excluded: ————————-

    The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.
     







  • Jeg sendte en e-post til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående mulighet til å få advokathjelp, i forbindelse med arven etter bestemor Ingeborg







    Google Mail – Søknad om støtte til advokathjelp for arveoppgjør, i familie med mye innbyrdes motsetninger, som ikke er på talefot







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Søknad om støtte til advokathjelp for arveoppgjør, i familie med mye innbyrdes motsetninger, som ikke er på talefot





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jul 20, 2009 at 7:56 PM





    To:

    postmottak@fmoa.no



    Hei,

    jeg bor i England, og er ikke på talefot, med familien min i Norge.
    For noen uker siden, så døde min mormor, Ingeborg Ribsskog, i Norge.
    Og, min mor, døde, i 1999, så jeg og min søster og bror, skal da dele min

    mors del av arven, leste jeg på arvehjelpen.no.
    Det stod også, på arvehjelpen.no, at i familier, hvor det er store inbyrdes

    motsetninger, som i vår familie, hvor jeg ikke er å talefot med resten, så burde
    det opprettes en upartisk bobestyrer.
    Jeg har ikke hørt noe fra en slik upartisk bobestyrer, og nå er det flere uker

    siden, at bestemor Ingeborg døde.
    Jeg husker at min søster har sagt, at noen malerier, som bestemor hadde,
    skal være verdt mye penger, og jeg fikk også noen dokumenter, etter mine
    tippoldeforeldre, som var fra Danmark, siden bestemor var derfra, og disse var

    en øverstkommanderende general, i Danmark, som var nesten som en preusisk
    general, for han hadde så mye makt, og en viktig dommer var grandonkelen til
    bestemor Ingeborg, en som skulle ha dømt, i Haag, i striden mellom Danmark

    og Norge, om Grønland, men han døde noen dager før den rettsaken kom opp,
    så han ble byttet ut med en annen danske.
    Og han karen, Didrik Gjedde Nyholm, han var fan av Ibsen, har jeg lest på nettet,

    så han hadde kanskje dømt i favør Norge, om Grønland?
    Eller Eirik Raudes Land, het vel den delen av Grønland.
    Noe sånt.
    Så han kan ha blitt myrdet, i Danmark, for å beholde hele Grønland dansk?

    Hva vet jeg.
    Men jeg fikk masse papirer etter han mektige generalen og den kjente dommeren,
    som også hadde dømt i en internasjonal domstol, i Egypt, da britene styrte Egypt.

    Plutselig så skulle bestemor ha tilbake alle disse papirene, som var nesten som
    memoarer, for spesielt han dommeren da.
    Og jeg ville egentlig ikke gi de tilbake da, selvfølgelig, men bestemor maste så mye,

    så jeg ga meg vel tilslutt da.
    Eller jeg hadde ikke noe valg, jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt, skjønte jeg,
    for de lå hos min farmor, og da bare fikk hun de levert til seg, disse dokumentene,

    min mormor.
    Men jeg mener, at da burde jeg få de dokumentene nå, som min mormor er død.
    Og det kan være viktige dokumenter, hvor det står mer om Egypt da, og kanskje
    også om Grønland, hvem vet.

    Jeg må innrømme at sånn kronglete, dansk, 1800-talls løkkeskrift, ikke var det
    enkleste jeg har prøvd å lese.
    Og da var sånn 18-20 år, så satt jeg sjelden hjemme om kveldene, man var ute på

    byen og hadde ekstrajobber og tok kjøretimer og alt mulig sånt da, så det var ikke
    sånn, at jeg rakk å se gjennom disse dokumentene, før bestemor Ingeborg skulle
    ha de tilbake, dessverre.

    Så sånn var det.

    Og bestemor Ingeborg, hadde også en stor samlig, av gamle og sikkert verdifulle
    bøker, og hun hadde antikke møbler, og sikkert mye familiesølv, siden hun var
    fra en adelsslekt, som het Gjedde, som egentlig var fra Skåne, på morssiden,

    og som bl.a. er etter en som het Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar,
    for Danmark-Norge.
    Så sånn var det.
    Og også de maleriene da, som min søster vel sa, at var så verdifulle.

    Jeg vet at min grandonkel, har malerier som er verdt millioner, har min far sagt,
    etter Kittelsen.
    Så tenkte jeg det, at disse maleriene, etter bestemor Ingeborg, kanskje de også

    var verdt millioner, de har hengt på et dansk slott, som het Højris.
    Ihvertfall, så har jeg ikke hørt noe, fra noe bobestyrer, etter at bestemor Ingeborg
    døde, for noen uker siden, så det ville ikke forrundret meg, om at familien min,

    i Norge, prøver å lure meg for min del av arven, siden jeg er arbeidsledig, og fattig,
    i England, og ikke kommer meg hverken hit eller dit.
    Så derfor søker jeg, med dette, om advokathjelp, for å sørge for at jeg får min

    rettmessige del av denne arven.
    Med hilsen (siden dere hos Fylkesmannen ikke pleier å skrive 'Med vennlig hilsen', på brevene deres, til meg, men kun 'Med hilsen')


    Erik Ribsskog






  • Arv etter besteforeldre. (In Norwegian)

    Noen skrev en kommentar, om arven etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, under en annen bloggpost:

    https://johncons-blogg.net/2009/07/idag-var-jeg-i-chester-hvor-jeg-tok.html

    Og da søkte jeg litt på nettet, så fant jeg dette:

    ARV ETTER BESTEFORELDRE

    Hva gjør jeg?

    Som oftest, ingen ting. For at bortgangen skal få betydning for deg må det mangle et par ledd i arverekken.

    Dette er lettest å forklare med et eksempel:

    Arven fra for eksempel din farmor, vil i første omgang normalt gå til hennnes ektefelle (antagelig din farfar) som uskifte eller minimumsaarv. Dette gjør at arvefallet ikke får noen aktualitet for din far, langt mindre for deg.

    Hvis imidlertid også din farfar er død, slik at din farmor var lengst levende, så går arven til din far og de søsken han eventuelt måtte ha (dine onkler/tanter) med like stor part på hver grein (forutsatt at de alle er helsøsken).

    Siden arven først går til din far, vil ikke du komme inn i bildet i det hele tatt, med mindre din far også er gått bort. Først da vil du og dine eventuelle søsken tre inn i hans plass, slik at dere deler den arven han ellers ville ha fått.

    I mitt tilfelle mangler de 2 leddene beskrevet ovenfor, slik at jeg er arving direkte etter min besteforelder. Trenger jeg advokatbistand?

    Hvis du er enebarn, uten andre arveberettigede og formues-situasjon etter avdøde er oversiktlig, så er det sjelden nødvendig å benytte advokat. Siden det hverken vil være andre arvinger som har konkurerende interesser, eller tvil om hva boet omfatter, så er dette noe du fint kan greie på egen hånd.

    Hvis dere er flere søsken (og/eller onkeler/tanter/fettere/kusiner) som har et innbyrdes godt forhold og samarbeider godt, så er det også liten grunn til å benytte eksterne resurser på bo-oppgjøret. Da blir dere greit enige om framgangsmåte og endelig fordeling av verdiene.

    Husk at arven fordeles med en like stor part på hver gren.

    Uansett, pass på:

    At du ikke underskriver “erklæring om privat skifte av dødsbo” uten at du er 100 % sikker på at verdiene i boet er større enn gjelden, Hvis du er i tvil om boets stilling så rykk inn preklusivt proklama først. Først når proklamafristen er ute vil du kunne vite sikkert. Vær imidlertid oppmerksom på at pantegjeld og skattekrav ikke rammes av proklama.
    At dere, innen 6 måneder etter dødfallet, får fyllt ut og sendt inn skjema ”melding om arv” til skattefogden.
    Forutsatt imidlertid at boet er i pluss og at dere derfor vil overta boet, så må dere, for å komme til arven skaffe dere en skifteattest. Dette er et helt nødvendig dokument som viser at dere i fellesskap er berettiget til å ta hånd om boet. Ofte er det hensiktsmessig at en av dere får en fullmakt av de andre slektningene til å ordne opp i forhold til banker, myndigheter, etc.

    Dere trenger bare å fylle ut skjemaet “Erklæring om privat skifte av dødsbo” som dere antagelig allerede har fått fra begravelsesbyrået. Dette kan dere også få ved henvendelse til tingretten.

    Når du har innlevert det aktuelle skjemaet til tingretten så vil du etter kort tid få tilsendt en skifteattest. Denne attesten er ditt fysiske bevis og et helt nødvendig legitimasjonsdokument i forhold til de banker, forsikringsselskaper, offentlige instanser etc. når du skal ordne opp i sakene etter dine avdøde foreldre.

    Hvis du og dine øvrige arveberettigede slektninger, dere imellom, har et anstrengt forhold, så vær forsiktig. Konflikter og uvennskap kan svært lett oppstå. Husk at følelser og misforståelser ofte kan spille en stor, men ikke alltid like synlig, rolle i slike arveoppgjør. Erfaring viser at arveoppgjørene blandt slektninger hvor det fra før er indre motsetninger, dessverre lett fører til dyptgripende, hatpregede og uløselige konflikter. I disse tilfellene vil det være mest fornuftig å overlate booppgjøret til en nøytral bobehandler.

    http://www.arvehjelpen.no/index.php?option=com_content&task=view&id=18&Itemid=42

    PS.

    Her står det, at når det er ‘indre motsetninger’, i en familie, som det er i Ribsskog-familien, siden jeg ikke er på talefot, med resten, så ‘vil det være mest fornuftig å overlate booppgjøret til en nøytral bobehandler’.

    Det syntes jeg hørtes fornuftig ut.

    Nå er det noen uker siden bestemor Ingeborg døde, og jeg har ikke hørt noe, fra noe nøytral bobehandler.

    Og jeg vet at bestemor Ingeborg, hun hadde blant annet noen viktige dokumenter, fra sin morfar, bl.a., som var en viktig, øverstkommanderende general, i Danmark, som var nesten som disse preusiske generalene var, så mye makt, hadde han.

    Og broren hans var også dommer i folkedomstolen i Haag, (hvor striden om Øst-Grønland, mellom Norge og Danmark ble dømt, og han var ment å dømme der, men døde noen dager før), og han var også dommer, i Egypt, da de var under britene.

    Og disse dokumentene, fikk jeg til min 18-års dag, kan det kanskje ha vært.

    Iallefall var det på slutten av 80-tallet.

    Men så skulle plutselig min mormor ha de tilbake, uten noen forklaring.

    Så de ser jeg egentlig på som mine, siden jeg har eiet de, i flere år, og jeg hadde egentlig ikke lyst å gi de tilbake.

    Og jeg hadde også gitt noen fotoer, som lå sammen med de dokumentene, til min halvbror Axel, som også har samme mor som meg.

    Det var foto av danskekongen, og tippoldefaren vår, Anders Gjedde Nyholm, som inspiserte noen tropper osv.

    Så sånn var det.

    Så de dokumentene ser jeg egentlig litt på som mine da, siden bestemor bare skulle ha de tilbake, uten noen forklaring, og jeg bare ga de tilbake, for hun virka litt rar noen ganger, og jeg orka ikke maset.

    Men hvordan hun fikk de tilbake, det husker jeg ikke, jeg tror ikke jeg leverte de selv, så noen har kanskje henta de.

    De dokumentene lå i huset til Ågot, husker jeg.

    Men men.

    Min mor er altså død, så da tilfaller min mors del av arven, den tilfaller meg og søstra og broren min, og skal deles likt mellom oss tre da.

    Står det i teksten ovenfor.

    Og de bildene, som er på bloggen over, de maleriene, de skal visst være veldig verdifulle, kanskje verdt millioner?

    Jeg vet at min grandonkel visstnok har malerier, som er verdt millioner, så kanskje disse fra dette danske slottet Højris, også er verdt millioner da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bestemor hadde også mange fine, gamle, og sikkert sjeldne, bøker og, og mange fine gamle antikviteter og møbler og sikkert masse familiesølv og sånn da.

    Så det at jeg ikke har hørt noe, fra en upartisk bobestyrer, det tar jeg som et tegn på, at hu sleipe tanta mi, Ellen, og søstra mi, og dem, at dem prøver å lure meg, for min del av arven, etter bestemor Ingeborg da.

    Så sånn er det.

    Så jeg får sende e-post til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, om dette, så kanskje det blir noe advokathjelp å få, med dette.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Når man er fattig flyktning, som ikke får rettighetene sine, i Norge, så blir man alikevel ofte kontaktet av inkassobyråer, som tar av ork og tid. (N)







    Google Mail – Sak nr: 15202125/Fwd: Saksnr 15887079







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sak nr: 15202125/Fwd: Saksnr 15887079





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jul 20, 2009 at 6:13 PM





    To:

    kundesenter@lindorff.com



    Hei,

    som dere kan se, så har jeg også vært i kontakt med deres internasjonale
    avdeling, og jeg får nesten si det samme til dere, som jeg sier til de,
    at jeg er arbeidsledig i England, og at jeg er i kontakt med Larvik kommune,

    om en gjelds-tilbakebetalingsordning, men at jeg først må ha fast inntekt,
    før en sånn ordning, kan igangsettes.
    Derfor prøver jeg å få meg en ganske bra betalt jobb, siden jeg har bra utdannelse,

    og har jobbet som butikksjef osv., så jeg burde klare å få meg en rimelig bra betalt
    lederjobb f.eks., etterhvert.
    I mellomtiden, så går jeg på engelsk arbeidsledighetstrygd, og det er ikke så

    mye penger, så da må jeg nesten si til alle kreditorer, at jeg må nesten vente,
    til jeg har fått meg en jobb, og da skal jeg sette igang en gjeldstilbakebetalings-
    ordning, i samarbeid med gjeldsrådgiver hos Larvik kommune, som jeg er i

    løpende kontakt med, om dette.
    Så håper jeg at dette er i orden, og beklager forsinkelsen!

    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/6/29
    Subject: Re: Saksnr 15887079

    To: international@lindorff.com

    Hei,

    jeg viser til brev fra dere angående gjeld til City Self-Storage, som jeg mottok idag.

    Min situasjon er fortsatt sånn, at jeg er arbeidsledig, og ikke har råd til å betale noen

    avdrag, for øyeblikket.
    Jeg behandler all gjeld samlet, gjennom gjeldsrådgivning, i Larvik kommune, som jeg
    skal kontakte igjen, når jeg har fått meg fast jobb.
    Håper dette er iorden, og beklager forsinkelsen!

    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    2009/5/11 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    jeg har dessverre ikke råd til å betale dette nå, ettersom jeg er arbeidsledig og lever på budsjett, og

    ikke har midler til slikt.
    Dere må nok smøre dere tålmodighet og vente til at jeg har fått en jobb her dessverre.

    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    2009/5/11 international@lindorff.com <international@lindorff.com>

    Vennligst finn dokumentet 15887079_FD66_2009051112284633318.pdf vedlagt.

    Benytt gjerne saksnr: 15887079 i emnefeltet ved epost kontakt med oss.

    Kontakt opplysninger finnes også i vedlegget.

    Tina Martinsen

    Tlf nr: +47 2321 1552

    Åpningstid:

    Fax nr: +47 2321 1411

    Epost: international@lindorff.com

    For å lese vedlegget benyttes Adobe Acrobat Reader.

    http://www.adobe.com/

    Med vennlig hilsen

    LINDORFF AS






  • Jobbsøking i England: Gyldig britisk førerkort, er viktig å ha i orden, når man søker jobb i England, siden mange typer av jobber, krever dette







    Google Mail – DVLA







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    DVLA





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jul 20, 2009 at 5:14 PM





    To:

    "Kershaw, Danielle" <Danielle.Kershaw@workinglinks.co.uk>



    Hi Danielle,

    you told me that you wanted me to send you copies, when I contacted the DVLA and
    also the Liverpool Community College.
    I haven't heard anything from the College yet, but I send an e-mail to the DVLA, today.

    I hope you have a nice day and also week, if I don't hear anything more, from the DVLA
    and the Liverpool Community College, until next week.
    Best Regards,
    Erik Ribsskog

    PS.
    Here is the e-mail, which I sent to the DVLA:


    DVLA Email Us

    Confirmation Page – Your email enquiry has been sent

     
    
    Thank you for your Email enquiry an acknowledgement/reply email will be sent to you shortly. The enquiry you have sent is shown below.

     
    
    DVLA will not include this information in your reply Email.


    You selected:

    • Holder of a non GB driving licence
    • Any other enquiry about driving in GB with a non GB driving licence not listed

    Email address:

    Confirm email address:


    Title:
     
    
    Mr

    Surname:
     
    
    Ribsskog

    First Name:
     
    
    Erik

    House Number/Name:
     
    
    5

    Address:
     
    
    Flat 3

    :
     
    
    5 Leather Lane

    Post Town:
     
    
    Liverpool

    Postcode:
     
    
    L2 2AE

    In what country was your driving licence issued?:

     
    
    Norway

    In what country did you take your driving test?:
     
    
    Norway

    Details:
     
    
    Hi,
    in 2007, I sent you a photocopy, of my Norwegian drivers-license.
    But, I was told, that I had to send you the original driving-license, and not the photo-copy.
    I didn't really have a car or anything, at that time, so I didn't want to send my drivers-licence, in the post, in case it got lost.
    So, I've waited, with geting back to you, until now, when I've been at Working Links, here in Liverpool, to do with, that I am now seeking new employment, in the computing-sector.
    And then, it's an advantage, to have a UK drivers-licence.
    So I was wondering, how I should go forward now, to uptain a UK drivers-licence.
    You sent me a letter, a couple of years ago, so I was wondering if you could please send me a new copy, of this letter, since I've unfortunatly didn't have the time, to respond properly to your letter, in 2007, since I got a new job, as self-employed, working as a Company Researcher, from home, and then I didn't really need a drivers-licence, since I also live in the city center, so I didn't get to sort this then, since I was very preoccupied, with my new job as self-employed then.
    So I was hoping that you could please send me a new copy of your letter, from 2007, since I couldn't find this now.
    So that I can go on, with this, to uptain a UK drivers-licence.
    Hope this is alright, and sorry about the delay!
    Yours sincerely,
    Erik Ribsskog

     
    
    It is advisable to check any Junk mail or Spam filters which may be installed on your system, prior to any further contact. Our reply may have been erroneously blocked by such software.

     
    
    Your enquiry has been submitted. Click here to return to the home screen

     
    
    We recommend that in the interests of protecting your personal data you close your browser when you have finished.






  • Er det noe ‘mafian’, som angriper bedrifter i Skandinavia, og som det ikke står om i nyhetene, eller? (In Norwegian)







    Google Mail – Google-annonser for Netthandelen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Google-annonser for Netthandelen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jul 20, 2009 at 2:08 PM





    To:

    Netthandelen Norge AS <post@netthandelen.no>



    Hei,

    takk for svar!

    Jeg har forresten jobbet, som 'Company Researcher', her i England, så jeg er vant til å kikke på nettsteder,
    for firmaer osv., for det var liksom jobben min, (den eneste jobben jeg klarte å finne, i 2007, etter at jeg

    ble utsatt for en konstruert oppsigelse, fra Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, drevet av
    Bertelsmann).
    Så jeg er vant til å kikke på nettsteder, for jeg skulle finne informasjon, for Packaging Europe i Norwich,

    om skandinaviske bedrifter, i embalasjesektoren, for noe som ble kalt Packaging Database da.
    Så sånn var det.
    Men, jeg la merke til, forskjeller, fra land til land, på firma-nettstedene.

    I Danmark, for eksempel, så skrev de sjelden navn på medarbeiderne, på nettet.
    Mens i Norge, så ble dette gjort oftere, for nøkkelpersoner, mens på Island, så skrev de ofte fult navn

    og adresse, omtrent, på alle som jobba i firma.
    Hva kan dette komme av, at danskene, ikke ville oppgi navn på medarbeiderne, online?
    Jeg ser, at dere hos Netthandelen, dere bruker bare fornavn, og på bildene, på nettstedet deres,

    så har alle hendene foran ansiktet.
    Er det noe dere er redde for, som gjør at dere ikke vil oppgi fult navn, og vise ansiktene deres
    online?

    Blir firmaer i skandinavia, angrepet av noe 'mafian', som det ikke står om i nyhetene?

    Jeg bare lurte, dette er bare noe jeg har hatt i bakhodet, etter at jeg kikket litt på webstedet deres,
    tilfeldigvis, på slutten av forrige uke.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    2009/7/20 Netthandelen Norge AS <post@netthandelen.no>

    Heisann,

    Netthandelen har kjøpt flere tusen

    ord for annonsering på google. Noen av disse vil da treffe på etternavn, men av

    ren tilfeldighet.

    mvh


    Martin
    Kundekonsulent

    Telefon: (+47) 38 00 07 77

    Denne informasjonen er kun ment for personen eller

    enheten den er adressert til og kan inneholde konfidensielt og/eller

    taushetsbelagt materiale. All gjennomgang, videresending, spredning eller

    annen bruk av eller inngripen i denne informasjonen av personer eller

    enheter andre enn tiltenkt mottaker er forbudt. Vennligst kontakt

    avsenderen og slett materialet fra enhver datamaskin hvis du har mottatt

    informasjonen ved en

    feiltakelse.


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 17. juli 2009 13:11
    Til: Netthandelen Norge

    AS
    Emne: Google-annonser for Netthandelen

    Hei,

    dette er ikke om produkt, men jeg bare lurte på, hvorfor det var sånn, at

    når man søker

    på mitt etternavn, Ribsskog, på Google, så får man opp en annonse for

    Netthandelen.no.

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    3 attachments

    nhsig_01_2.jpg
    9K
    nhsig_03_2.jpg
    7K
    nhsig_02_2.jpg
    6K




  • Hun her var en av sjefene mine, da jeg jobba på Rimi Munkelia, i Oslo, annenhver lørdag, mens jeg var i militæret, i Elverum, i 1992/93. (N)

    ihne vagmo

    http://www.kjendis.no/2009/07/20/kjendis/reality/reality-tv/tv_og_medier/robinsonekspedisjonen/7274483/

    PS.

    Hun her var med på Osloløpet og Manpower-stafetten, med Rimi Munkelia, i 1993, som jeg også var med på, siden jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, fordi han som var butikksjef der, det var en kar som het Magne Winnem, som gikk i klassen min, på Handel og kontor, på Gjerdes videregående, i Drammen, sisteåret der.

    Han lurer jeg på om nok kan være noe ‘mafian’?

    Fordi, da vi gikk i russetoget, så fikk vi gå hvor vi ville, husker jeg.

    Så Magne og jeg og Raymond(?), vi flytta plass i toget, hele tida, så folk som så toget, var uenige, om hvor vi hadde gått.

    Men men.

    Mer da.

    Hun som var assistenten til Magne, Liv, på Rimi Karlsrud, hun klagde på Winnem, på Storefjell, på Rimi-seminar der, for butikksjefer, til meg, høsten 1998.

    Og på bussen ned, så klagde Kristian Kvehaugen på Winnem.

    Så det er nok noe med Winnem.

    Han hadde også noen kamerater, som var veldig tøffe, fra ute i Røyken der, var dem vel fra.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, hun Ihne, var også assistenten til Winnem.

    Mer da.

    Jo, jeg husker at jeg så at hun Ihne, ‘gura’, to ganger.

    Første gangen, det var da hun jobba som assistent, på Rimi Munkelia, i 1993.

    Det kan også ha vært i 1994, for jeg husker det, at da Lillehammer OL var, da åpningssermonien var.

    Det var kanskje en lørdag, den dagen, så jobba jeg på Rimi Munkelia, og vi hadde en liten TV, ved pantebordet, som jeg såvidt fikk lov å gløtte litt på, før assistent Leif Jørgensen, begynte å mase om noe.

    Jeg dimma jo fra militæret, en fredag, sommeren 1993.

    Og dagen etter, så skulle jeg jobbe.

    Og da var jeg enda full, da jeg dukka opp på jobben, en time eller to forsinka.

    (Jeg hadde sovet noen timer da, men var likevel litt full, tror jeg).

    Så da tror jeg en kunde må ha ringt og klaget.

    Jeg hadde vel dusja og sånn, men var ør i hue da.

    Jeg satt i kassa, som jeg oftest gjorde.

    Og da, så hørte jeg det, at hu Ihne, som var sjef den lørdagen, hun overhørte meg på callinga, for å høre hvordan jeg prata til kundene.

    For den callinga, den lagde en lyd da, hvis noen gikk inn og skulle lytte på hva som ble sagt.

    Men men.

    Mer da.

    Og jeg syntes jeg hørte hu si, gjennom callinga, i telefon, e.l., at det virka som at jeg prata ordentlig da.

    For jeg konsentrerte meg, alt jeg kunne, på å prate ordentlig da.

    Enda jeg var veldig fyllesyk, og ør i hue.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg jobba også på Rimi Munkelia, dagen etter at jeg hadde gått 3-mila, i militæret.

    Det er ikke bare å gå tre mil, du må også gå med tung sekk.

    Så det er litt slitsomt.

    Men men.

    Og den gangen jeg hørte hu Ihne gura, i 94 vel, eller høsten 93, det var da hu eksploderte nesten og fikk et utbrudd, at hu ikke hadde lyst til å jobbe på Rimi Munkelia, eller Rimi, hele livet, som en slags fange av butikken der.

    Det sa hu på jobb da, og begynte nesten å grine.

    Hu sa det til Winnem, eller noe, vel, men jeg overhørte det da.

    Så fikk hu jobb i Stabburet, var det vel, hvor hun vel jobba, og fikk sparken fra, da hu var i Robinson-ekspedisjone, leste jeg om, i år 2000.

    Jeg pleide ikke å se på Robinson, for jeg var butikksjef, i år 2000, og jeg dreiv også mye med data, og hadde masse venner og bekjente, som jeg prata med på irc og icq, og det som var, og var også en del på byen, og jeg spilte bedriftsfotball, og dro på dater med damer jeg traff på nettet osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men i 1998, da hadde jeg begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde, som også var på Lambertseter.

    Det samme stedet som Rimi Munkelia var.

    Det var kanskje 5-10 minutter å gå, fra Rimi Nylænde, til Rimi Munkelia.

    Munkelia hadde egen T-banestasjon, mens Nylænde lå i Lambertseterveien, veien som går fra Lambertseter og ned til Abildsø.

    Så sånn var det.

    På Lambertseter lå det også en tredje Rimi, Rimi Karlsrud, hvor Winnem ble butikksjef, i 1994 vel, etter å ha vært butikksjef på Rimi Munkelia.

    Så i 1995, eller noe vel, så slutta Winnem i Rimi, og begynte å studere på BI.

    Jeg ble butikksjef først i 1998, for jeg måtte ‘slave’, som assistent osv., i en del fler år før jeg ble butikksjef, enn Winnem.

    Winnem hadde jobba flere år i Rimi, riktignok, mens han gikk på skole i Drammen, så jobba han på Rimi i Asker, blant annet.

    Hvor han en gang, husker jeg han sa, så ei død kone, som lå i ei grøft, en gang han jobba og skulle hente handlevognene.

    (Det pleide jeg alltid å gjøre, på CC Storkjøp, i Drammen, å hente handlevognene, som kunne være ganske mange, på parkeringsplassen der).

    Men men.

    Så hadde Winnem ringt politiet, om hu døde kona.

    Så gjorde ikke politiet noen ting.

    Så Winnem måtte ringe dagen etter også, eller hva det var.

    Det var ei kone som hadde fått slag, etter å ha vært å handla på Rimi Asker, da sikkert.

    Så politiet i Norge, de er på lavmål, virker det som.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, i 1998, så var jeg endelig butikksjef da.

    Og hun Ihne, fra Rimi Munkelia, og seinere Robinson, virker det som, hun jobba da som kjent i Stabburet.

    Også bodde hun sikkert på Lambertseter da.

    Så hun handla noen ganger, på Rimi Nylænde, hvor jeg var blitt butikksjef da.

    Hun hadde jo vært sjefen min, noen år tidligere, og Winnem sa at både Leif og Ihne, var dyktige, eller resurssterke ledere, husker jeg, til meg.

    Så Rimi Munkelia, gikk så det suste, da både Winnem og Ihne og Leif Jørgensen, jobba i samme butikk.

    Jeg jobba jo også der, men ikke så ofte.

    Terje Sjølie, han nazisten, som er dømt for drapt, han jobba også der, men vi visste ikke at han var nazist.

    Ingen fortalte meg dette, ihvertfall.

    Og en som het Terje Olsen, jobba der, som seinere ble butikksjef, på den kiosken, som er ved nedgangen til t-banestasjonen, ved Oslo City der.

    Han hadde en onkel som var fyllik, og som alltid hilste på meg, og som også noen ganger, pleide å dukke opp på Rimi Nylænde, og også sa hei til meg der, og huska meg da fra Rimi Munkelia, husker jeg.

    Anna Lena, eller Anne Lene, Næss, jobba også der da, som gikk butikkfag på videregående vel, da, og var vel leder, tror jeg, og som seinere ble butikksjef på Bogerud Tekstil, husker jeg hun sa, i 1993 vel, da jeg jobba noen vakter på Rimi Skullerud, og hun var innom der.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, det var ei jente, som var ganske hyggelig vel, som jobba der, som sa, på personalmøte, at hun pleide å henge nede i Nylænde der, da hun vokste opp, og hun sa Nylænde, med ‘æ’, istedet for med ‘e’, som andre pleide å si.

    Hun ville at vi skulle ha personalfest, men ingen andre ville det, så jeg gadd ikke å si noe, jeg heller.

    Jeg ble bedt om å slutte på Rimi Munkelia, etter at jeg hadde begynt på Rimi Nylænde, enda jeg bare jobba tre dager i uka, på Nylænde, var det vel.

    Så det forstod jeg egentlig ikke noe av, det var vel Leif Jørgensen, som var butikksjef der da, og som sa jeg ikke kunne ha den vakta, hver 14. dag, på Munkelia lengre.

    Forstå det den som kan.

    Men jeg jobba en del vakter, på Rimi Karlsrud, hvor Winnem da var sjef, ved siden av jobbing på Rimi Nylænde.

    Dette var kassavakter, for det meste, jeg begynte ikke med ledervakter, i Rimi, før sommeren 1994.

    Men men.

    Men hun Ihne da, hun dukka opp, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, høsten 1998.

    Og da, så skulle jeg bare si hei da, for hun var jo sjefen min, på Rimi Munkelia, fem år før.

    Så jeg kjente henne igjen da, når hun dukka opp i butikken, naturlig nok.

    Så begynte hun plutselig å ‘gure’ da, og sa, at hun var innom så mange butikker, så hun ville ikke prate butikk med meg.

    Hun ville bare være ifred, når hun handla på Rimi Nylænde.

    Men jeg, jeg kjente jo ikke så mange, i bransjen, som jeg stolte så mye på, f.eks., så jeg syntes jo det hadde vært artig å veksla noen ord, med den tidligere sjefen min, fra Rimi Munkelia, om forskjellige butikk-greier da.

    Men det ville hun ikke.

    Så da bare lot jeg henne være i fred, men jeg fikk jo halvveis sjokk da, pga. måten hun oppførte seg på.

    Jeg hadde ikke regna med å få en skyllebøtte, fordi jeg drista meg til å si ‘hei’, når hun dukka opp, i den butikken, som jeg jobba som butikksjef i, for å si det sånn.

    Så da syntes jeg at hun var litt uhøflig.

    Men jeg kjente vel bare henne, fra Osloløpet og Manpower-stafetten, annet enn som sjef, på noen vakter, jeg jobba, på Rimi Munkelia.

    Så jeg kjente ikke hun Ihne, så særlig bra akkurat, må jeg innrømme.

    Så derfor, så syntes jeg ikke det var så farlig, at hu ‘gura’, på den måten.

    Det her var en person, som jeg så kanskje maks, en gang i året, og ikke det engang.

    Så jeg så vel bare litt rart på henne, og sa ikke noe mer, og det var kanskje like før jeg rista litt på hue.

    Men jeg sa ikke noe mer da, siden hun ville være i fred.

    Så det var tydelig, at hu var stressa, pga. noe med butikkjobbinga da, i 1998, må vel det her ha vært.

    Så sånn var det.

    Men etter det her, så dukka hu vel ikke opp så mange ganger mer, på Rimi Nylænde, selv om hun nok kanskje bodde i nærheten.

    Hun ble kanskje flau over oppførselen sin, i ettertid, det hadde jeg blitt ihvertfall.

    Og jeg hadde nok sett rart på henne, hvis hun hadde dukka opp, som kunde, på Rimi Nylænde, igjen.

    Så det hadde kanskje blitt flaut for henne, så hvis jeg var henne, så hadde jeg ikke gått tilbake til den butikken igjen da, etter å hatt en sånn ‘utblåsning’, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg tror ikke hun dukka opp så mange fler ganger, på Rimi Nylænde, da jeg jobba der, etter dette.

    Ikke som jeg kan huske, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Den St. Olavskirken i Chester, det var ikke den originale kirken. Men det var en stenkirke som var blitt bygget, hvor det før stod en tre/stav-kirke







    Google Mail – St. Olave's Church in Chester







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    St. Olave’s Church in Chester





    Steve Harding

    <Steve.Harding@nottingham.ac.uk>





    Mon, Jul 20, 2009 at 9:31 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Dear Erik

    Many thanks for your

    email. I will write a more detailed reply later but I thought I'd better

    point out that the present St. Olave's building is of course not the original

    but is probably on the site of an original building which may have been

    wooden – we don't know. It is in the southern part the city

    which we believe to be the Scandinavian part of Chester in the 10th

    Century (and includes the discovery site of a viking treasure hoard at Castle

    Esplanade and some timber constructions similar to those in Dublin). The

    main area of Norse settlement in the area was in Wirral where there is extensive

    place name, archaeological and historical evidence, including 2 hogback

    tombstones.

    If you get a chance have

    a look at my website

    and its links, but I will

    write back to you more when I have some more time,

    Beste

    sommerhilsener

    Steve

    Harding

    http://www.nottingham.ac.uk/sczsteve
    steve.harding@nottingham.ac.uk
    Tel: +44(0) 115 951 6148 (fax

    6142)
    Mob: +44(0) 78110 90635


    From: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sent: 19 July 2009 19:25
    To:

    Steve.Harding@nottingham.ac.uk
    Subject: St. Olave's Church in

    Chester


    Hi,

    I'm from Norway, but I live in Liverpool, and the other day, I was in

    Chester, and I coinsidentily

    stubled upon, the St. Olave's Church, since I thought I had to see a bit

    of the other towns and

    cities, in the North-West, and not only Liverpool.

    I took some pictures of the church, and posted on my blog.

    From the 'sign' there, it could seem like the church was from the

    18th century, so much was

    my surprice, when I searched on the internet, and found, that the chuch

    was almost a thousand

    years old, built by Norwegian Vikings who were refugees from Dublin,

    since they lost control there,

    it seems to me, after reading on the internet about this.

    I read on a blog called 'Ainscough Family History', which I found throug

    Google, about the 'Viking

    march', between the Wirral and Chester.

    So I wrote a comment on that blog, with questions about the St. Olave's

    Church, and was adviced

    to contact you.

    I was just wondering if the church is listed, since I don't think we

    have that old viking stone-

    buildings in Norway.

    We have 'stav'-churches, in three, but I don't think we have any

    stone-buildings, that are this old.

    So, I was just curious about this.

    I also wondered if there had been conflicts between the St. Olave's

    Parish and the St. Michaels

    Parish, since on one building, 'Nine Houses', the borded between the

    parishes, was written on

    the buildings facade.

    And, I was also wondering, why it isn't a plaque there, explaining about,

    that the church is almost

    a thousand years old, built by Vikings from Ireland, because the plaque

    that's there now, makes

    it almost seem, that the building was built much later, or, it only least

    the year the church was

    conserved, in the 18th century, I think it was.

    As I understand, all the part of Chester, from the main street, and down

    to river, used to be

    a Viking-district.

    I was wondering, on some of the half timbered houses, I saw some symbols

    that looked a bit

    like what we call 'firkløver', that's four-cleaver, I think, in English,

    could these symbols have

    been from Norway, or are they English, since I heard that these black and

    white half-timbered

    houses are 'Tudor-style', so I guess that the Vikings, in Chester, would

    have other types of

    buildings, that was there, before the Tudor-style buildings,contemporary

    with the St. Olave's

    Church?

    Sorry that I'm asking a lot of questions, I understand if you haven't got

    the time to answer any

    of these questions.

    I just coincidentaly notices this church, when I was in Chester, and

    thought it was fun, to see

    place-names, and buildings, named after a Norwegian king, that we learned

    about at school,

    in Norway.

    And at school, in Norway, we, as far as I remember, only learned

    about that York, or 'Jorvik',

    like the Vikings called the town or city, was a Norwegian Viking-town or

    city.

    But we didn't learn about, that there were viking setlements, in

    Cheshire and Merseyside.

    So I wasn't aware of, that there was Viking-buildings, in Chester,

    when I went there, so I was

    a bit surprised to see the church, and read about it on the internet, so

    that was very fun.

    I thought that maybe this church, could be one of the few buildings etc,.

    that remained,

    after the Vikings, that had to leave Ireland.

    In Norway, we learn at school, that Vikings founded Dublin etc., but

    we don't learn that

    they went to England, after they lost control in Ireland, so this was fun

    to learn.

    So sorry again that I'm asking a lot of questions, and thanks in

    advance, if you have the

    time to explain about any of the questions which I've ask!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog


    This message has been checked for viruses but the contents of an attachment

    may still contain software viruses, which could damage your computer system:

    you are advised to perform your own checks. Email communications with the

    University of Nottingham may be monitored as permitted by UK legislation.