EF språkreiser hadde visst ikke oppdatert nettsidene sine. Men men







Google Mail – Fraværende: Kursbevis for EF språkreiser







Google Mail



Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Fraværende: Kursbevis for EF språkreiser





Mariann Myrli

<Mariann.Myrli@ef.com>





Sat, Aug 1, 2009 at 10:22 AM





To:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



Takk for din e-mail. Jeg jobber ikke lenger for EF Internasjonale Språkskoler i Oslo. Vennligst send alle henvendelser til Lena Hansen: lena.hansen@ef.com eller ring kontoret på 22 94 12 30.

Thank you for your e-mail.

I am no no longer working for ILS in Oslo. For all matters please e-mail CPM Lena Hansen at lena.hansen@ef.com, or call the office at +47 22 94 12 30.

All the best,

MariannThis e-mail and any attachments may contain confidential and

privileged information. If you are not the intended recipient,

please notify the sender immediately by return e-mail, delete this

e-mail and destroy any copies. Any dissemination or use of this

information by a person other than the intended recipient is

unauthorized and may be illegal.












Google Mail – Kursbevis for EF språkreiser







Google Mail



Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Kursbevis for EF språkreiser





Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>





Sat, Aug 1, 2009 at 10:33 AM





To:

lena.hansen@ef.com



Hei,

hun hadde visst slutta hun Myrli, fikk jeg et automatisk svar om her, hvor det stod at jeg skulle sende
e-posten til deg.

Så lykke til med å ordne opp!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/8/1
Subject: Kursbevis for EF språkreiser
To: Mariann.Myrli@ef.com

Hei,

jeg var i Weymouth, på språkreise med EF, sommeren 1986.

Og jeg var også i Brighton, med EF, sommeren 1988.
Jeg var også med STS, til Brighton, sommeren 1985, så på kurset i 1988, som

var på Soutwick Community Center, utenfor Brighton, så fikk jeg beste resultat,
av alle elevene, på avslutningstesten.
Jeg fikk vel 94 av 100 poeng, eller noe.
Kursleder var en norsk-amerikaner ved navn Paul Wilkie.

Nå hadde det seg sånn, at selv om jeg var god i engelsk og de andre fagene,
på skolen, så gikk det ikke så bra med meg i arbeidslivet.
Jeg ble gående å tråkke, hos Rimi, i mange år, i Oslo, uten å få noen særlig

utfordringer, jeg ble mest brukt som en slags robot, som fylte opp de tyngste
kjølevarene osv.
Men men.
I 2003, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Så dro jeg til Sunderland, hvor HiO og Lånekassa, tulle med meg, så studiene
gikk i vasken.
Så dro jeg til en onkel i Larvik, hvor jeg jobba på gården til dama hans.

Så dukka det opp et team der, som skulle skyte meg, hørte jeg, så dro jeg til
Liverpool.
Men familien min, på morssida, som er innflyttere til Larvik, de nekter å sende
meg mine vitnemål og attester og kursbevis osv., over til England, enda dette

skjedde i 2005.
Så jeg må kontakte alle mulige skoler og høyskoler og universiteter, for å prøve
å få tak i duplikater da, av papirene mine.
Og jeg har også gått jobbsøkerkurs, her i England, og da sier de her, at man skal

skrive opp noen av sine prestasjoner, på CV-en.
Jeg var jo en av de beste elevene i Vestfold, det året før jeg var russ, så da fikk
de beste i Vestfold, lov å studere i Drammen, siden nordre Vestfold sogner til

Drammen.
Og jeg vant også en ganske gjev Rimi-konkurranse, kalt Rimi Gullårer, etter at jeg
etter mange år endelig fikk lov å bli butikksjef i Rimi, så fikk jeg et brev fra Stein Erik

Hagen da, som var slitt et avlangt hull i, i bretten på brevet, gjennom konvolutten.
Og jeg fikk også beste resultat på engelsk-prøven, som alle utenlandsstudentene, ved
University of Sunderland, måtte igjennom.

Så jeg tenkte, at hvis jeg hadde hatt noe dokumentasjon/kursbevis, fra da jeg fikk så
bra resultater, på språkskole i England, så hadde det vært bra å ha.
Jeg og tremenningen min, som er adopetert fra Korea, Øystein Andersen, vi dro over

sommeren 1988, til Brighton, med EF da.
Og da bodde vi først i King George Road, hos et par, som hadde ei dame liggende i ei
sykeseng, i stua, husker jeg.
Og hu våkna opp, og begynte å hoie, men da ble hu bare dopa ned igjen, av fruen i huset,

husker jeg.
Så ble vi flytta derfra, til en annen familie, i Shoreham, jeg og tremenningen min, etter et
par uker.
Men jeg lurer fortsatt noen ganger, på hu der dama som lå i en sykeseng i stua der, om

hva som foregikk, siden hu var som en pasient, i en stue, i et hus som ble brukt som
vertsbolig, for språkstudenter, og ikke på f.eks. et sykehus.
Så jeg lurer på hva slags opplegg dette egentlig var.

Det har jeg lurt på noen ganger.
Kanskje dere kan hjelpe meg med disse spørsmålene og kursbevisene, håpte jeg.
På forhånd takk for hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog