johncons

Måned: august 2009

  • Jeg sendte e-post til Buskerud Fylkeskommune, angående at noen har tullet med vitnemålet mitt, som de sendte meg







    Google Mail – Tulling med vitnemål/Fwd: Vitnemål fra Gjerdes videregående skole







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Tulling med vitnemål/Fwd: Vitnemål fra Gjerdes videregående skole





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Aug 4, 2009 at 12:43 AM





    To:

    Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no


    Cc:

    knut.hovde@bfk.no



    Hei,

    det er noen som har tulla med vitnemålet mitt, som dere sendte meg.
    Jeg fikk karakter fem i pascal-programmering, både i standpunktkarakter, og til eksamen.

    Mens på vitnemålet, så står det at jeg fikk karakteren fire, både i standpunkt og til eksamen,
    og det står Cobol istedet for Pascal.
    Så her må dere undersøke hva som har skjedd!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/31
    Subject: Re: Vitnemål fra Gjerdes videregående skole
    To: Kari Langdahl Andresen <Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no>

    Hei,

    ok, da er jeg med.
    For da jeg gikk på Sande VGS., i 1987/88, så var det sånn, at det bare var ti stykker, i Vestfold,
    som fikk lov å gå på videregående i Buskerud.
    Men jeg hadde så gode karakterer, så jeg kom inn på Gjerde.
    Mens ei som hadde gått i klassen min, Monika Ødegård, som var datter av ei lærerinne,
    fra Nordland, på Svelvik Ungdomsskole, husker jeg, for hu hadde vi i data valgfag.

    Hu bytta adresse til ei tante av seg, i Drammen, for å komme inn på Gjerde, for
    hu hadde ikke så bra karakterer.
    Men jeg husker at hu bodde i Svelvik alikevel, for jeg fikk noen ganger haik til

    Svelvik, og da tok jeg bussen som gikk fra Svelvik, klokka 7.30, og da pleide
    hu å ta den bussen, husker jeg.
    Så i gamle dager, så var det sånn, at bare de ti beste fra Vestfold, fikk lov å gå på skole

    i Buskerud.
    Og da måtte vi få noen sånne spesielle busskort, husker jeg, som var rosa, mener jeg,
    eller lyserøde.
    Men hu Monica Ødegård da, fra Svelvik, hu måtte da kjøpe månedskort, mens jeg slapp

    dette da, siden jeg hadde så bra karakterer, så fikk jeg månedskort, av enten Buskerud
    eller Vestfold fylke da.
    Men på 80-tallet, så jobba kanskje ikke du i Buskerud Fylkeskommune?

    Men dere burde vel ha arkiv på hvem det er som kommer inn på sånne ordninger?
    Jeg skjønner at reglene ikke skal oppbevares i 20 år kanskje, men det er vel en slags
    samarbeidskomite, mellom Vestfold og Buskerud, som har tatt disse avgjørelsene,

    om hvordan Vestfold og Buskerud, skal samarbeide om dette.
    På inter-fylkeskommunalt nivå, som det vel da kanskje heter.
    Hvem er det som har med slikt å gjøre, jeg kan kanskje kontakte Sande eller Svelvik

    kommune, eller Vestfold fylkesadministrasjon, som sikkert ligger i Tønsberg.
    Vi får se.
    Nå kom ikke det vitnemålet med posten idag, men jeg regner med at det dukker opp,

    i begynnelsen av neste uke.
    (Hvis ikke så vet jeg ihvertfall hvor jeg skal sende e-post da).
    Igjen takk for hjelpen med dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/7/31 Kari Langdahl Andresen <Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no>

    Hei igjen

    Inntaksordningen som gjelder i dag, er at elever fra

    Vestfold som bor i grenseområder til Buskerud, kan søke til videregående skoler

    i Buskerud på lik linje med elever fra Buskerud. Det er ikke satt noen øvre

    grense på hvor mange fra Vestfold som blir tatt inn, det avhenger av

    karaktergrunnlaget de søker på. At elever fra Vestfold blir tatt inn til skoler

    i Buskerud behøver derfor ikke nødvendigvis bety at de har spesielt gode

    karakterer. Det kan også bety at karaktergrunnlaget for søkere fra Buskerud er

    lavt.

    Arkivloven har ingen bestemmelser om at inntaksreglement

    skal oppbevares i 20 år. Derfor har vi ingen dokumentasjon på hvordan

    inntaksordningen var for skoleåret 1988/1989.


    Med vennlig

    hilsen

    Kari Langdahl

    Andresen

    Eksamenskontoret i Buskerud
    Tlf.: 32 80 87 69

    E-post:

    Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 31. juli 2009 09:23
    Til: Kari Langdahl

    Andresen
    Emne: Re: Vitnemål fra Gjerdes videregående

    skole

    Hei,

    takk for at dere endelig sender vitnemålet, jeg skal betale så fort som

    mulig!

    Denne ordningen, med at de ti beste fra Sande VGS., kunne studere i

    Drammen, den

    ordningen, den er det jo dere, i skoleseksjonen, som administrerer, og

    ikke Gjerdes VGS.

    Dette fortalte du jo meg, da jeg ringte i våres, at denne ordningen

    fortsatt er oppe

    å kjøre, en samarbeidsordning, mellom Sande VGS og Buskerud

    Fylkeskommune,

    er vel dette snakk om, såvidt jeg husker, fra hva du sa.

    Så det var ikke snakk om en ordning mellom Sande VGS. og Gjerdes

    VGS.,

    så nå synes jeg at du gjør deg litt vanskelig.

    Dere må da ha slikt arkivert.

    Men jeg skjønner det at det tar for mye tid, for vanlige folk, som meg,

    å ta opp ting

    som dette med byråkratiet.

    Og jeg stoler heller ikke så mye på det du skriver, fordi at du lovte

    meg nemlig to ganger,

    å sende vitnemålet, samme uka, når jeg ringte i april og juni og pratet med

    deg, Kari,

    står det på en huskelapp jeg har her.

    Så dette henger ikke på greip, men jeg får være fornøyd, så lenge dere har

    sendt

    vitnemålet da, og jeg får det endelig i posten.

    Så regner jeg med at det dukker opp i begynnelsen av neste uke, eller

    noe.

    Så igjen takk for hjelpen med dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/7/31 Kari Langdahl Andresen <Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no>

    Hei

    Jeg beklager at du ennå ikke har mottatt duplikat

    av vitnemål fra VKII ved Gjerdes videregående skole. Vitnemålet ble gjort

    klart etter at du tok kontakt med oss i juni.

    Rutinene hos oss er at duplikat av vitnemål blir

    sendt ut når det foreligger kvittering for innbetalt gebyr. På grunn av en

    misforståelse internt hos oss, ble vitnemålet liggende her i påvente av

    innbetaling. Jeg har vært på ferie og ble derfor ikke klar over dette før jeg

    kom tilbake i går.

    Vitnemålet ble sendt herfra pr. post i går.

    Jeg har vært i kontakt med Inntakskontoret for de

    videregående skolene i Buskerud angående din forespørsel om å få en

    bekreftelse på at du var en av 10 fra Sande videregående skole som ble tatt

    inn til VKII ved Gjerdes videregående skole. Det foreligger ikke dokumentasjon

    på inntaksrutinene til Gjerdes videregående skole for skoleåret 1988/1989.

    Derfor kan vi ikke innfri ditt ønske om en slik bekreftelse.

    Jeg ønsker deg lykke til med videre studier og

    jobbsøknader.

    Med vennlig hilsen

    Kari Langdahl Andresen

    Eksamenskontoret i Buskerud

    Tlf.: 32 80 87 69
    E-post: Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no






  • Buskerud Fylkeskommune har tulla litt med vitnemålet da. Det var felles eksamen i datafagene, så man fikk samme karakter, og dette var i Pascal

    img014

    PS.

    Jeg fikk fem i programmering, (som var i Pascal), både i standpunkt-karakter, og på eksamen.

    Jeg var den i klassen, som vel kanskje var best i programmering.

    Og på eksamen, så var det min jobb å programere i Pascal, mens Tim og Fred, på gruppa, de lagde brukerveiledninger og annet papirarbeid.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det at jeg fikk 2 i matte, det var veldig rart.

    For på ungdomsskolen, så fikk jeg enten M eller S.

    Og på Sande Videregående, så fikk jeg enten 5 eller 6.

    Men han mattelæreren, på Gjerdes VGS., han var så ustrukturert, og han sensurerte mine prøver strengt, synes jeg.

    Også på HiO, så fikk jeg karakter A, i faget diskret mattematikk.

    Men på Gjerdes, så var han læreren så spesiell, så det var egentlig nesten bare de som hadde hatt han i matte, året før, som skjønte noe særlig av han dreiv med.

    Så vi som var fra Røyken og Berger osv., vi skjønte ikke så mye av hva han dreiv med i mattetimene, for han var så ustrukturert og spesiell.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Jeg jobba også tre dager i uka, på CC Storkjøp, det skoleåret her.

    Pluss at jeg hadde lang skolevei, for jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold, og dette var i Drammen, i Buskerud, 3-4 mil lenger nord.

    Og jeg tok også kjøretimer, og var russ, og jeg var med på alle russekroene, for Tim og Magne i klassen, de dro meg med på russefeiring hele tida da.

    Pluss at søstra mi og Cecilie Hyde, de flytta opp til meg, i Leirfaret, ved juletider, det skoleåret her.

    Så det var nesten ikke noe tid til skolearbeid og sånn, men hvis jeg hadde prøve, i 2. time da, så skulka jeg kanskje 1. time, og satt å leste på Cafe Risto da, i gågata i Drammen, før prøven begynte.

    Sånne ting, for det var vel ikke så mye skolearbeid jeg fikk gjort, når Pia og Cecilie var der, uten at jeg husker dette nøyaktig, men de flytta dit midt i skoleåret da, så de første månedene, så hadde jeg jo hele leiligheten selv da.

    Cecilie flytta egentlig ikke dit, men hu var der nesten hele tida, for hu var bestevenninne til søstra mi da.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Og det at jeg fikk karakteren tre, i sos.øk., det var også litt rart kanskje.

    For jeg syntes at jeg skjønte meg på sånne økonomifag osv.

    Men jeg leste kanskje ikke nok til prøver osv.

    Men jeg trodde at jeg skulle få en 4-er.

    Men i sos.øk., så hadde vi en lærer, som het Herbjørnsen.

    Og han ble kallt ‘Herbie’.

    Og han ville at vi skulle lage en sånn ‘scrap-book’, med nyheter fra næringslivet.

    Han var rett fra næringslivet han Herbjørnsen, hvor han kanskje hadde fått sparken, også var vel dette første året hans som lærer da.

    Og jeg kjøpte jo disse avisene, Dagens Næringsliv osv., som vel ble rosa det året, tror jeg.

    Men de avisene var jo så kjedelige.

    Jeg jobba jo så mye på CC osv.

    Så de avisene ble bare liggende i en bunke, ved peisen, tror jeg, på Bergeråsen.

    Også på våren, dagen før vi skulle levere den her boka da, så satt jeg oppe hele natta, og klipte i aviser og skreiv noe tull da, i den her lime-boka.

    Så rakk jeg ikke å bli ferdig, selv om jeg satt hele natta.

    Så jeg kom for seint på skolen, men jeg fikk gitt boka til Herbjørnsen da, på slutten av dagen.

    Så jeg bare dro til Drammen med boka, og så hjem igjen.

    Jeg var litt yngre da, så da tålte man våkenetter og sånn bedre.

    Men men.

    Hva mer skjedde da.

    Jo, Herbjørnsen, han sa en gang, at jeg ikke kom til å få karakter i Sos. øk., fordi jeg hadde vært borte fem timer, var det vel.

    (Det var lov å ha 10% fravær, på denne skolen, Gjerdes VGS).

    Men da måtte jeg gå til klasseforstander Karlsen, og be han prate med Herbjørnsen, for det var visst man hadde _mer enn_ 5 timer fravær, så fikk man ikke karakter.

    Og da forklarte Karlsen det her til Herbjørnsen da.

    Så jeg måtte passe på, de siste månedene, på Gjerdes VGS., at jeg ikke forsov meg, på de dagene som vi hadde Sos.øk.

    Og det klarte jeg, for jeg var veldig trøtt, på den her tida, for det var lang skolevei, og jeg hadde så mye interesser, som å høre på musikk på nærradioene og drive med programmering og se filmer, som en tremenning av meg, Øystein Andersen fikk tak i, osv., så jeg var ofte veldig trøtt.

    Men jeg klarte akkurat å unngå, å ikke få karakter i Sos.øk., grunnet fravær da.

    Men han Herbjørnsen var kanskje litt i tottene på meg.

    Og jeg husker enda hva komparative fordeler er, så jeg burde nok kanskje ha fått en 4-er i det faget.

    Det er mulig.

    Men men, så nøye var vel ikke det, det var vel værre med 2-er i matte.

    Men på Sande Videregående, så fikk jeg aldri 3-er eller 2-er, i noen fag., da var det enten 4-ere, 5-ere eller 6-ere.

    Så det var kanskje trynefaktoren, som spilte inn også, at læreren ikke likte trynet ditt, og rettet din prøve strengere da, det er mulig.

    Hvem vet.

    Noe var det vel ihvertfall.

    PS 5.

    Jeg kunne vel egentlig tatt med om alle lærerne der.

    Jeg får ta om engelsklærerinna.

    Det var ei gammel frue, i 60-åra, må man vel si.

    Og hun gikk med gjennomsiktige bluser, som man så puppa gjennom.

    Ei jente fra Svelvik, som gikk i 2. klasse, på Gjerde, Monika Nebell, hun klagde så fælt på hu engelsk-frøkna.

    Og jeg burde vel egentlig hatt 5 i engelsk muntlig, for jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, sommeren før, og fikk best av alle, på prøven.

    Og jeg var også på språkreise, i Weymouth, i 1986 og i Brighton, med STS, sommeren 1985.

    Men hun engelsklærerinna, hun skjønte nok ikke det, at jeg hadde vært tre somre i England, det tror jeg ikke hun merka noe til.

    Hun var ganske nedlatende, mener jeg såvidt å huske, når jeg skulle prate i engelsktimen, så hun merka nok ikke det, at jeg egentlig var ganske god i engelsk, siden jeg hadde vært så mange ganger i England, om sommerne.

    Så jeg syntes at jeg kanskje burde ha fått en 5-er, i engelsk muntlig.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg burde kanskje ha fått en 5-er i gym og.

    Men jeg hadde begynt å røyke, i Brighton, sommeren før det skoleåret her da.

    Tremenningen min, Øystein Andersen, og jeg, var i Brighton, sommeren før det her skoleåret da.

    Og det var søstra mi, som først fikk meg til å begynne å røyke.

    Og det var året før det her igjen, sommeren 1987, da vi var å besøkte tante Ellen, i Aesch, i Sveits.

    Da tok jeg og søstra mi fly til København og så Zurich og så til Basel.

    Det var faren vår som hadde bestilt de billettene.

    Og da vi sjekka inn, på Fornebu, var det vel, så ville Pia sitte på røyking da.

    Så da vi kom ned til Sveits, så ville jeg prøve å røyke og.

    For jeg var jo 17 år, og søstra mi var 15 og et halvt, så jeg likte ikke det, at hu liksom skulle være mer voksen, og få et slags overtak på meg da.

    Søstra mi bodde jo nede hos Haldis, så jeg visste vel ikke det at hu røyka.

    Men men.

    Jeg hadde ikke så god kondis, som Ole Skistad, og noen andre folk i klassen.

    Vi måtte løpe, helt oppi noen åser, bak Drammenshallen, og jeg fant ikke veien helt på toppen der, så jeg bare snudde, like etter at de andre dukka opp, på vei ned igjen.

    Men men.

    Så en firer i gym, var kanskje rettferdig.

    Noen i klassen, eller parallellklassen, de sa at hu gymlærerinna, som var ei ganske sprek dame, i 20-åra vel, hu var sånn, at når skoleklassene dro på dansketur, så var hu sånn, at hu hadde seg i senga, med videregående-elevene, på danskebåten.

    Og jeg mener at jeg husker at hu klappa meg på rumpa en gang og.

    Men det turte ikke jeg, for da hadde vi nok fått høre det, hvis vi hadde gjort noe sånt, mot f.eks. damene i klassen, på Sande VGS.

    Nei, sånt var det ingen som gjorde der.

    Men i Drammen, så var folk kanskje ikke så veloppdragne da, det er mulig.

    Ihvertfall ikke gymlærerinna.

    Så sånn var det.

    PS 7.

    Jeg får ta om Arne Karlsen og, klasseforstanderen.

    Han hadde problem med kona si, og ble vel skilt eller separert, det her skoleåret.

    Jeg fikk kjeft av noen jenter i klassen, fordi jeg kalte han Karlsen.

    De sa at jeg måtte kalle han Arne.

    For ellers ble han såra da, eller noe.

    Men jeg hadde ikke lagt merke til det selv, at jeg visstnok var den eneste som kalte han Karlsen.

    Så dette her var nok noe ‘forelska i læreren’-greier, fra noen av jentene i klassen.

    Noe sånt.

    Faren min het Arne, så jeg syntes ikke tanken på å kalle læreren for Arne, var så fristende, så jeg fortsatte å kalle han Karlsen.

    Det var vel en sak mellom meg og læreren, hvis han ble såra av det, så måtte han si fra selv, syntes jeg.

    Men men.

    Karlsen, han var nesten aldri i datasalen osv., under timene.

    Han satt på klasseværelset, eller noe, istedet.

    Og det var egentlig greit, for jeg likte at vi hadde det ganske fritt.

    Jeg var vant med Basic-programmering, siden jeg hadde hatt VIC-20 datamaskin osv.

    Og jeg var vant til å lage enkle spill i Basic.

    Så jeg lærte Pascal ganske fort, og hadde da litt tid til overs, etter oppgavene.

    Og da lagde jeg et hestespill, hvor man skulle vedde på at den og den hesten vant.

    Det var noe lignende av et pengespill jeg hadde sett, i spillehallene i Brighton.

    Og det spillet, virka bra.

    Men så kom Karlsen inn i datasalen, mens vi spilte det spillet, som jeg hadde laget da.

    Og da brølte Karlsen, at det ikke var lov å spille.

    Og så konfiskerte han disketten min da.

    Men, jeg vet ikke om han visste det, at det var jeg som hadde laget det spillet?

    Jeg gadd ikke å begynne å argumentere, for Karlsen, han var så brå, og skreik høyt, så det var liksom sånn at man fikk bakoversveis.

    Det måtte være lov å lage spill selv, når man var ferdig med oppgavene, og så teste de spillene, og vise de fram senere.

    Jeg skjønte ikke hva som var så ille med det.

    Da fikk vi jo mer interesse for programmering, og det ble ikke så kjedelig.

    Så at det skulle være så ille, at vi testa det spillet jeg hadde laget, det skjønner jeg ikke.

    Og Fred i klassen, han hadde laget noe musikkgreier da.

    Så fikk jeg låne det av han da, så var det mitt hestespill, med musikk av Fred Bing da, het vel han.

    Så det var vel litt artig.

    Men men.

    Men jeg vet ikke om Karlsen skjønte det, at det var Fred og jeg, som hadde laget det spillet.

    Kanskje Karlsen trodde at det var et spill, som noen andre hadde laget f.eks.?

    Ikke vet jeg.

    Men han var litt streng da, han sa at det ikke var lov å spille spill.

    Men mente han at det ikke var lov å lage spill heller da?

    Mente han at det ikke var lov å spille spill man laget selv?

    Dette vet jeg ikke, men jeg mistenker at Karlsen ikke skjønte, at det var et spill jeg hadde laget, men trodde at det var et spill, som vi hadde kopiert da.

    Så den skrikinga hans, den syntes jeg ikke noe særlig om, for det sperrer litt for kommunikasjonen, når folk skriker på den måten der, sånn at man får bakoversveis.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    Men jeg tror at Karlsen ble litt bedre, på slutten av skoleåret.

    Da skolen slutta, så dro jeg en uke til Brighton, på ferie, og Andre Willasen, han sendte meg vitnemålet i posten.

    Han satt ved siden av meg på skolen, selv om han hadde veldig dårlig ånde, på den tida.

    Men men.

    Han sendte vitnemålet i posten, til faren min sin butikk, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg dro en uke, til Brighton, og søstra mi og Cecilie, de dro til Amsterdam, for å jobbe, med bussen.

    (Gudene vet hva de skulle jobbe med).

    Så dro de til Spania, etter Amsterdam.

    Men men.

    Det må ha vært før det her, at Karlsen var innom på CC.

    Jeg ble satt av Freia, til å selge sjokolade, i hallen, utafor CC Storkjøp.

    For jeg solgte så mye sjokolade, en gang jeg stod der.

    (Vanligvis satt jeg i kassa, men Freia var der en gang i blant da, og da måtte noen stå i hallen, og selge sjokolade, på kveldsvakta, etter at Freia-dama hadde gått hjem).

    Så sånn var det.

    Og da dukka Karlsen opp, og fortalte meg, at jeg hadde fått en 4-er, på engelsk eksamen.

    (Vi hadde to eksamener, det året, en i engelsk og en i data.

    Jeg var så sterk i begge de fagene, så det var ikke så mye å lese på akkurat).

    Men men.

    Karlsen fortalte også, at en i klassen hadde stryki, på engelsk-eksamenen.

    Og jeg fortalte det til Magne Winnem, at Karlsen hadde fortalt det her, seinere.

    Og enda seinere, så fortalte Magne Winnem meg, at det var han som hadde stryki, på engelsk eksamen.

    Så å få 1, på engelsk skriflig eksamen, det er ganske dårlig.

    Og jeg husker at Winnem og jeg, var på byen, i Oslo, året etter, var det vel.

    Og da prata vi med noen som vi prata med på engelsk.

    Og da var det en kar, som sa, at Magne, prata som Thor Heyerdahl.

    (Men at jeg prata bra engelsk, noe som egentlig bare skulle mangle, for jeg hadde vært så mye i England).

    Så hvordan Magne kunne være så dårlig i engelsk, det veit jeg ikke.

    Men kanskje han og familien hans er spioner fra Sovjet, som måtte bruke alt de hadde av språkevner, på å lære seg norsk?

    Hm.

    Nei, kanskje ikke.

    Kanskje Winnem er litt som en nerd, som ikke er god i språk?

    Hvem vet.

    Noe er det vel ihvertfall.

    Men Winnem tok den eksamenen om igjen, året etter, eller noe, og da fikk han vel en 2-er, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    PS 9.

    Og nå tenker jeg det, at det kan ha vært Viggo Snoghøj, (også kalt Viggo Snowhill), bodybuilderen, som tuller med meg.

    Og hans venner.

    For da jeg kom hjem fra Brighton, sommeren 1989, så var jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis.

    Og da var det vitnemålet, ovenfor, det var der, husker jeg.

    Så jeg tror han Andre Willassen, sendte det til vannsengbutikken.

    Noe sånt.

    Og da, så var jeg så skuffa over meg selv da, for jeg hadde så mye fravær.

    Også kjeda jeg meg fælt i Drammen, den sommerferien.

    For Pia og Cecilie, var i Amsterdam og Spania, og alle klassekameratene mine, var hjemme da.

    Mens jeg jobba på CC Storkjøp da.

    I vannsengbutikken, så hadde dem kopimaskin.

    Og jeg skulle jo gå på NHI, i Oslo, og de fikk vel vitnemålet, fra Gjerde, fra samordna opptak, eller noe.

    Så jeg skulle ikke bruke det her vitnemålet, til noe.

    Så kjeda jeg meg da.

    Så dreiv jeg og tygde på noe tyggegummi.

    Så tenkte jeg, at jeg kunne tulle litt med vitnemålet, siden jeg kjeda meg, og siden jeg ikke skulle bruke det til å søke jobb, eller noe, uansett.

    Så tok jeg tyggegummi, over der, hvor det stod 21 timer fravær da, eller noe.

    Også kopierte jeg det på kopimaskinen.

    Men jeg skreiv ikke på det med skrivemaskinen, eller noe.

    Jeg bare skulle sjekke, hvor lett det ville ha vært, å forfalske det.

    Siden jeg kjeda meg litt da.

    Så kom Viggo Snoghøj/Snowhill inn i vannsengbutikken på Strømsø da, og begynte å drite meg ut da.

    Men jeg gjorde det jo bare for moro skyld.

    Men han visste nok ikke, at jeg skulle studere på NHI.

    Så han trodde nok at jeg tulla med vitnemålet, for å få bedre karakterer, når jeg søkte på jobber.

    Men jeg skulle ikke søke jobber, for det var jo bestemt at jeg skulle studere.

    Og han Viggo, han var så breial og selvgod, så jeg prøvde ikke engang å forklare han, hvordan det egentlig hang sammen.

    Han hadde en sånn litt dansk-aktig norsk aksent, eller hva det var.

    Han og Jan Snoghøj og Christell Humblen, som er halvsøsteren deres.

    De var jo vokst opp på Madagaskar, med ihvertfall Haldis, såvidt jeg har forstått, så det er kanskje derfra den rare uttalen, til spesielt Viggo men også til Jan og også litt til Christell, kommer fra.

    Det er mulig.

    Så jeg lot bare Viggo plapre i vei med den rare uttalen sin, jeg brydde meg ikke så mye om det han sa, for han visste jo ikke engang at det hadde vært bestemt lenge, at jeg skulle flytte til Oslo, og studere, etter videregående.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg sendte en ny e-post til generalsekretæren i ANSA







    Google Mail – klage til ANSA







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    klage til ANSA





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Aug 3, 2009 at 9:06 PM





    To:

    tore.berg@ansa.no



    Hei,

    mange takk for svar!
    Hva synes du at jeg burde gjøre med problemene med Lånekassa, at de tuller med meg,
    og at HiO tullet med studiene mine i Sunderland, søknaden dit, godkjenning av fagene,

    og tre Erasmus stipend søknader, og også søknaden om studielån.
    Jeg vil gå så langt som til å si at HiO saboterte studiene mine i Sunderland, og de
    ødela karriæren min, for studiene gikk i vasken pga. dette, og jeg mistet også

    kontrollen over gjeld i Norge, mens jeg var i England.
    Og nå tuller Lånekassa på samme måten.
    Jeg burde kanskje være medlem i ANSA, for å spørre om dette, men jeg har studert i utlandet,

    men jeg har ikke helt fått med meg hva ANSA er, hva er hovedpoenget med ANSA, vil du si,
    hvis det er lov å spørre om dette?
    Igjen takk for svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/8/3 <tore.berg@ansa.no>

    Hei Erik Ribsskog,

    Jeg har mottatt klagen din. Jeg beklager at du har mottatt

    to svar fra ANSAs rådgivere. Det var en feil i administrasjonen av e-poster og

    ikke med hensikt.

    Med vennlig hilsen

    Tore C. Berg

    Generalsekretær Tlf:

    +47 22 47 76 02

    ANSA – Association of Norwegian

    Students Abroad

    Storgata 19, 0184

    Oslo Tlf:

    04544






  • Det kan være Ancona-familien som tuller

    Altså, jeg flytta til faren min, fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Og kanskje tre år seinere.

    Det kan kanskje ha vært sommeren 1982, så flytta søstra mi til Haldis og faren min, (jeg bodde aleine i Leirfaret), og broren vår, Axel, flytta til sin far i Oslo.

    Axel var født i 1978, så han var bare tre år, eller noe, da det her skjedde.

    Og faren hans i Oslo, Arne Thormod Thomassen, han var da sammen med Mette Holter.

    Eller, han ble sammen med henne, når han fikk Axel, mener jeg det var at Mette sa.

    Han hadde visst raska tak i henne, på den tida.

    Det var visst sånn, når de to var ute på byen, så kunne Arne Thormod, spandere opp damer, også sa han sånn, også en drink til hu der og, (altså Mette Holter).

    De gifta seg ikke, Arne og Mette.

    Men Mette hadde nok vært gift i USA, noen år tidligere, med en i Ancona mafia-familien.

    Ihvertfall så var en Ancona, far til hennes tre barn Bjørn, Kirsten og Erik.

    Så på slutten av 80-tallet, så kalte Axel, Erik Holter, for Erik Ancona.

    Så sånn var det.

    Jeg og søstra mi var jo på besøk et par ganger, hos Axel og Arne og Mette, inne i først Parkveien, og senere på Vestre Haugen.

    På Vestre Haugen, så var vi, da vi var sånn 13-14 år kanskje.

    Og Erik Ancona Holter, han var da i slutten av tenårene kanskje.

    Og han var en sånn litt rabagast, husker jeg.

    Jeg husker han fortalte til mora si, at han hadde gått på feil t-bane, Lambertseterbanen, istedet for Furusetbanen, og at det var derfor han kom så seint hjem.

    Så han er nok en tøffing, han Erik Ancona Holter da.

    Og på slutten av 90-tallet, når Axel begynte å bli sånn opp i 18-20 åra, så pleide Axel og jeg og gå ut på byen, og ta en øl, noen ganger.

    Og en gang, så så vi Erik Ancona Holter, på Burger King, nederst i Karl Johan, og da ble Axel litt engstelig, husker jeg.

    Axel var litt rett for Erik Ancona Holter.

    Og hun Kirsten, hun var sammen med Lars, som var sønn av en sjef på Slottet, og Lars var også med i Karihaugens Krigere, sa Axel.

    Karihaugens Krigere var en beryktet gjeng da.

    Som kanskje har forsvunnet litt i det siste, men de var kanskje mer kjente før det her med Young Guns og B-gjengen osv. dukket opp, det er mulig.

    Kirsten jobba med å kaste ut folk, fra leilighetene deres, som skyldte for mye i husleie.

    En jobb innen Oslo kommune, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Bjørn, han var sammen med ei, som Mette, mora hans, mistenkte var ei hore, ei med lyst hår.

    Hu avslørte seg, ved at hu visste hvordan vær det hadde vært, ut mot Fornebu der, mens hun ikke hadde hatt noen grunn, til å dra dit.

    Så hun hadde nok jobba på strøket da, mistenkte Mette husker jeg.

    Jeg leide jo et rom hos Arne og Mette og Axel, det andre året jeg bodde i Oslo, så jeg kjenner litt til de her Ancona Holter-barna også.

    Han Bjørn, tror jeg det må ha vært, var innom Rimi Kalbakken, da det blåste som værst der, (jeg hadde omtrent alle der mot meg, inkludert distriktsjefen, virka det som for meg, da jeg jobba som butikksjef der, i et drøyt halvt år, i år 2000 og 2001).

    Jeg sa til han Bjørn, åja du kjente igjen meg ja.

    (For jeg så så overarbeida og jævlig ut, på den tida).

    Så svarte han Bjørn, at han kjente meg igjen på holdningen.

    Så jeg så nok ganske overarbeida ut, for folk som jeg visste hvem var, i 1990 og 1991, de kjente meg bare igjen på holdningen, ti år seinere.

    Så jeg la igjen ganske mye arbeid og slit, i Rimi, vil jeg si.

    Så det kan være at det er Ancona-familien, som tuller med meg, av en eller annen anledning.

    Hun Mette Holter, hun ble jo litt bitter på meg, siden at hun tenkte på seg selv, som Axels mor, etter at Arne Thormad Thomassen, visstnok hadde bare grepet tak i henne, og fått henne til å ta seg av Axel.

    Så, når jeg dukket opp i Oslo, som student i 1989, så syntes jeg nesten, at jeg måtte dra å besøke broren min, Axel, som da var 11 år, eller noe, og bodde hos Arne og Mette på Furuset da, eller i Høybråtenveien, på grensa mellom Furuset og Høybråten.

    Og da, så sa Mette Holter til meg, at når jeg og søstra mi begynte å besøke dem der, så var dette tøft for henne, for da var hun liksom ikke mamma’n til Axel lengre.

    Så hun fikk en slags krise, kan man kanskje si, da jeg flytta til Oslo, og besøkte dem noen ganger, i Høybråtenveien da.

    Så det kan være, at hun Mette Holter vel eks. Ancona, bærer på noe følelsesmessig nag, mot meg, og at hun har fått med ungene sine, som kanskje er i Ancona mafia-familien(?), til å tulle med meg da, muligens.

    Så når jeg overhører, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg er forfulgt av ‘mafian’, så kan det være, at det er Bjørn Ancona Holter, og Kirsten Ancona Holter og Erik Ancona Holter.

    Det er nok ikke umulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og Axel, han ble helt rabagast, av å vokse opp i den her Holter-familien.

    Så da han var 5-6 år, og jeg og søstra mi og Axel da, besøkte mora vår, på Tagtvedt, i Larvik.

    Da skulle Axel sitte i barnevogna!

    Som 5-6 åring!

    Og da gjorde bare Pia og mora mi, som Axel sa, og trilla rundt på Axel, som 5-6 åring, i barnevogna da, som var for mye mindre unger, vil jeg vel tro.

    Jeg selv satt vel ikke i barnevogn, etter at jeg var 1-2 år, som jeg kan huske.

    Så det var som i et galehus, med mora mi og søstra mi og Axel.

    Så da lengta jeg tilbake til Berger, og vekk fra mora mi og søstra mi og broren min, som var forstyrra da, dessverre.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Og Axel, så nok ikke på mora vår, som mora si.

    Han så nok på Mette Holter, som mora si.

    Siden han flytta jo til henne, som treåring, eller noe.

    Moren vår døde i 1999.

    Og en gang i året, så pleide jeg og søstra mi, og bestemor Ingeborg, (som døde i år), og onkel Martin.

    Vi pleide å ta en minnestund, i Drøbak, for Karen, hvor vi gikk til graven hennes da.

    Og bestemor Ingeborg kjøpte mat og kaffe til alle, untatt meg, som måtte betale selv.

    En gang, så var til og med Martins datter, Liv Kristin, med på den minnestunden.

    Det var i 2004, og da møttes vi tidligere, av en eller annen grunn.

    For mora vår døde vel ut på høsten, og ikke i august, mener jeg å huske.

    Eller det kan kanskje være at hun døde i begynnelsen av september, da, og at det var riktig dato, for minnestunden?

    Det burde jeg ha huska, men jeg var ikke så nærme mora mi jeg heller, siden jeg flytta til faren min, som niåring.

    Men Axel, han flytta altså til faren sin som treåring, så han var ikke nærme mora mi, i det hele tatt.

    Søstra mi, hu flytta til faren vår, som 12-åring, kanskje, så hun var nok nærmere mora vår og bestemor Ingeborg, og onkel Martin og dem, enn meg selv.

    Men Axel han var aldri med på den her minnestunden, som vi vel hadde hvert år vel.

    Jeg kan ihvertfall huske, at jeg kjørte ut dit, til Drøbak, to-tre ganger, for å ha minnestund, og i år 2004, så tok jeg kanskje bussen, siden jeg da var student igjen, og det ble litt dyrt å ha den bilen.

    Men Axel, han var aldri med til Drøbak, på noen av minnestundene, selv om han var med i begravelsen eller kremasjonen, til mora vår da.

    Så sånn var det.

    Så Axel han ser nok fortsatt på Mette Holter, som mora si.

    Det var nok bestemor Ingeborg, som arrangerte disse minnestundene, og så spurte søstra mi meg om jeg skulle være med da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg meldte meg på tegneseriekonkurransen til Dagbladet

    Jeg meldte meg på tegneseriekonkurransen til Dagbladet







    Google Mail – Kvælærn







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Kvælærn





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Aug 1, 2009 at 7:46 PM





    To:

    seriekonkurranse@gmail.com



    Hei,
    jeg har laget en tegneserie på blogg, men jeg er ikke så flink til å tegne, men
    jeg tenkte jeg kunne prøve å sende den inn
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    PS.
    Her er mer om dette:
    Kvælær'n:


    Tjøllingveien:

    Fru Landhjem:
    [larvik+1.JPG]

    [larvik+2.JPG]
    [larvik+3.JPG]

    [larvik+4.JPG]
    [larvik+5.JPG]

    [larvik+6.JPG]
    [larvik+8.JPG]

    [larvik+9.JPG]
    Tante Ellen:

    Fru Næss:

    Christell og Pia:
    [christell+og+pia.JPG]

    Bestemor Ingeborg:
    Øystein og Glenn:
    Politiet i Oslo:
    [tyver.JPG]

    Kristiansand:
    Tullebukkene:
    Hva jeg blir fristet til å gjøre når jeg ser de Tullebukkene:

    (Fra julekalenderen på johncons-blogg 2008:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Julekalender)



    Trykk her